Erna Solberg: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m →Utmerkelser: -> →Utmerkelser og hedersbevisninger: +båndstriper |
m Én sideversjon ble importert |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Beskyttet side|liten=ja}} | {{Beskyttet side|liten=ja}} | ||
{{Infoboks | {{Infoboks person med verv | ||
| verv = [[Liste over Norges statsministre|Norges 35. statsminister]] | | verv = [[Liste over Norges statsministre|Norges 35. statsminister]] | ||
| periode = 16. oktober 2013–14. oktober 2021 | | periode = 16. oktober 2013–14. oktober 2021 | ||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
| forgjenger = [[Jens Stoltenberg]] | | forgjenger = [[Jens Stoltenberg]] | ||
| etterfølger = [[Jonas Gahr Støre]] | | etterfølger = [[Jonas Gahr Støre]] | ||
| verv2 = [[Høyre|Høyres | | verv2 = [[Høyre#Partiledelse|Høyres leder]] | ||
| periode2 = 9. | | periode2 = 9. mai 2004–14. februar 2026 | ||
| forgjenger2 = [[ | | forgjenger2 = [[Jan Petersen]] | ||
| etterfølger2 = [[ | | etterfølger2 = [[Ine Eriksen Søreide]] | ||
| verv3 = [[Høyre|Høyres leder]] | | verv3 = [[Høyre#Partiledelse|Høyres parlamentariske leder]] | ||
| periode3 = 9. | | periode3 = 9. oktober 2005–30. september 2013 | ||
| forgjenger3 = [[ | | forgjenger3 = [[Oddvard Nilsen]] | ||
| etterfølger3 = [[Trond Helleland ]] | |||
| verv4 = [[Liste over Norges kommunal- og regionalministre|Norges kommunal- og regionalminister]] | | verv4 = [[Liste over Norges kommunal- og regionalministre|Norges kommunal- og regionalminister]] | ||
| periode4 = 19. oktober 2001–17. oktober 2005 | | periode4 = 19. oktober 2001–17. oktober 2005 | ||
| Linje 26: | Linje 27: | ||
| valgkrets6 = [[Hordaland]] | | valgkrets6 = [[Hordaland]] | ||
}} | }} | ||
'''Erna Solberg''' (født 1961) er en [[Norge|norsk]] [[Norges politiske system|politiker]] | '''Erna Solberg''' (født 1961) er en [[Norge|norsk]] [[Norges politiske system|politiker]] ([[Høyre|H]]) som var [[Norges statsminister]] fra 16. oktober 2013 til 14. oktober 2021. Hun var partileder i Høyre 2004–2026 og har vært [[stortingsrepresentant]] for [[Hordaland]] siden 1989. Hun gikk av som partileder ved landsmøtet 13.–14. februar 2026 da hun ble etterfulgt av [[Ine Eriksen Søreide]].<ref name=":4">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/erna-solberg-holder-sin-siste-tale-som-leder-av-hoyre-1.17768370|tittel=Erna Solberg holder sin siste tale som leder av Høyre|besøksdato=2026-02-13|dato=2026-02-13|fornavn=Henrik|etternavn=Einangshaug|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref name=":5">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/slutt-for-erna-solberg-_-overlater-roret-til-ine-eriksen-soreide-1.17769196|tittel=Slutt for Erna Solberg – overlater roret til Ine Eriksen Søreide|besøksdato=2026-02-14|dato=2026-02-14|fornavn=Henrik|etternavn=Einangshaug|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> | ||
Som [[liste over Norges kommunal- og regionalministre|kommunal- og regionalminister]] i [[Kjell Magne Bondeviks andre regjering|Bondevik-regjeringen]] fra 2001 til 2005 ønsket hun å bygge ut velferdstjenestene innenfor rammen av færre og sterkere kommuner, og regionalt samarbeid mellom fylkeskommunene. Hun reformerte innvandringspolitikken. Siden hun tiltrådte som partileder i 2004 og [[parlamentarisk leder]] i 2005, har Solberg særlig vist en sosial og verdimessig inngang til Høyres politikk. Partiet har også blitt mer utpreget pragmatisk. | Som [[liste over Norges kommunal- og regionalministre|kommunal- og regionalminister]] i [[Kjell Magne Bondeviks andre regjering|Bondevik-regjeringen]] fra 2001 til 2005 ønsket hun å bygge ut velferdstjenestene innenfor rammen av færre og sterkere kommuner, og regionalt samarbeid mellom fylkeskommunene. Hun reformerte innvandringspolitikken. Siden hun tiltrådte som partileder i 2004 og [[parlamentarisk leder]] i 2005, har Solberg særlig vist en sosial og verdimessig inngang til Høyres politikk. Partiet har også blitt mer utpreget pragmatisk. | ||
| Linje 32: | Linje 33: | ||
I de første årene som partileder var velgeroppslutningen om Høyre og Solberg som mulig statsminister nokså lav, men begynte å stige i 2009. Solberg har videreført Høyres historiske streben etter [[borgerlig]] samarbeid. Etter [[stortingsvalget 2013|stortingsvalget i 2013]] ble det mulig for Solberg å danne en mindretallsregjering av Høyre og [[Fremskrittspartiet]] med en bindende avtale med [[Venstre]] og [[Kristelig Folkeparti]], som gikk inn i [[Erna Solbergs regjering|Solberg-regjeringen]] i 2018 og 2019, mens Fremskrittspartiet gikk ut i 2020, uten å felle regjeringen. Solberg er Norges [[Liste over de lengstsittende norske statsministre|lengst sittende statsminister]] fra Høyre. | I de første årene som partileder var velgeroppslutningen om Høyre og Solberg som mulig statsminister nokså lav, men begynte å stige i 2009. Solberg har videreført Høyres historiske streben etter [[borgerlig]] samarbeid. Etter [[stortingsvalget 2013|stortingsvalget i 2013]] ble det mulig for Solberg å danne en mindretallsregjering av Høyre og [[Fremskrittspartiet]] med en bindende avtale med [[Venstre]] og [[Kristelig Folkeparti]], som gikk inn i [[Erna Solbergs regjering|Solberg-regjeringen]] i 2018 og 2019, mens Fremskrittspartiet gikk ut i 2020, uten å felle regjeringen. Solberg er Norges [[Liste over de lengstsittende norske statsministre|lengst sittende statsminister]] fra Høyre. | ||
Solbergs regjeringsperiode har gitt navn til fenomenet [[Den solbergske parlamentarisme]] – friheten et regjeringsparti har til å kritisere sin egen regjering.<ref name=":2" /><ref name=":3" /> | Solbergs regjeringsperiode har gitt navn til fenomenet [[Den solbergske parlamentarisme]] – friheten et regjeringsparti har til å kritisere sin egen regjering.<ref name=":2"/><ref name=":3"/> | ||
I september 2023 ble det kjent at hennes mann [[Sindre Finnes]] drev omfattende og hyppig handel med aksjer mens hun var statsminister, noe som medførte at Solberg var [[Inhabilitet|inhabil]] i flere saker hun behandlet som statsminister.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/video/skandaleekspert-vi-er-i-den-ligaen/J0rALUDK|tittel=Skandaleekspert: | I september 2023 ble det kjent at hennes mann [[Sindre Finnes]] drev omfattende og hyppig handel med aksjer mens hun var statsminister, noe som medførte at Solberg var [[Inhabilitet|inhabil]] i flere saker hun behandlet som statsminister.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/video/skandaleekspert-vi-er-i-den-ligaen/J0rALUDK|tittel=Skandaleekspert: – Vi er i den ligaen|besøksdato=2023-09-20|språk=no|verk=www.dagbladet.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/politikk/erna-solberg/hoyre/erna-solberg-om-sindre-finnes-aksjehandel-sindre-har-ikke-vart-arlig-mot-meg/2-1-1518714|tittel=Erna Solberg om Sindre Finnes aksjehandel: – Sindre har ikke vært ærlig mot meg|besøksdato=2023-09-18|dato=2023-09-15|fornavn=Malin|etternavn=Noem|fornavn2=Marie|etternavn2=Melgård|fornavn3=Tore|etternavn3=Gjerstad|verk=www.dn.no}}</ref> | ||
== Familie, oppvekst og utdannelse == | == Familie, oppvekst og utdannelse == | ||
Erna Solberg ble født 24. februar 1961<ref>{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representant/?perid=ES&tab=Biography|tittel=Biografi: Solberg, Erna|besøksdato=2023-05-10|dato=2021-11-09|språk=no|verk=Stortinget}}</ref> i [[Arna]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/BarQE/sjampanjen-lot-vente-paa-seg-paa-arna-stasjon|tittel=– Dette betyr mange år med rasfarlige veier. Det er en grense for hvor lenge vi kan ha flaks|verk=Bergens Tidende|dato= | Erna Solberg ble født 24. februar 1961<ref>{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representant/?perid=ES&tab=Biography|tittel=Biografi: Solberg, Erna|besøksdato=2023-05-10|dato=2021-11-09|språk=no|verk=Stortinget}}</ref> i [[Arna]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/BarQE/sjampanjen-lot-vente-paa-seg-paa-arna-stasjon|tittel=– Dette betyr mange år med rasfarlige veier. Det er en grense for hvor lenge vi kan ha flaks|verk=Bergens Tidende|dato=2017-03-01|besøksdato=2021-01-22|url-tilgang=abonnement}}</ref> (i [[Haus]] kommune, nå i [[Bergen|Bergen kommune]]) som datter av konsulent Asbjørn Solberg (1925–1989) og kontorfullmektig Inger Wenche Torgersen (1926–2016). Faren var [[disponent]] i rutebilselskapet [[Bergen Sporvei]].<ref name="nbl">{{Kilde www|url=https://nbl.snl.no/Erna_Solberg|etternavn=Hellberg|fornavn=Lars|tittel=Erna Solberg|verk=Norsk biografisk leksikon|utgiver=snl.no|besøksdato=2021-01-22}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/magasinet/minister-med-utsikt/65845148|tittel=Minister med utsikt|verk=Dagbladet Magasinet|dato=2002-10-26|etternavn=Alver|fornavn=Eirik W.|besøksdato=2021-01-22}}</ref> Erna Solberg vokste opp på [[Kalfaret]]<ref name="Fondenes">{{Kilde www|url=http://www.tv2.no/a/5308687|tittel=Partifellene syntes ikke Erna Solberg var blå nok|utgiver=TV 2|etternavn=Fondenes|fornavn=Eivind|etternavn2=Eriksrud|fornavn2=Aslak|dato=2013-02-06|besøksdato=2014-10-26}}</ref> som den mellomste av tre søstre, der [[Marit Solberg]] (født 1956) var eldst.<ref name="stjerneklart">{{Kilde www|url=http://www.nrk.no/programmer/radio/stjerneklart/1.6473179|tittel=Stjerneklart. Erna Solberg|utgiver=NRK|dato=2009-02-09|etternavn=Johansen|fornavn=Per Kristian|besøksdato=2012-09-11|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20131015153010/http://www.nrk.no/programmer/radio/stjerneklart/1.6473179|arkivdato=2013-10-15}}</ref> | ||
Hun var først elev ved [[Nygård skole (Bergen)|Nygård skole]]. Med visuelt betinget [[dysleksi]] var ikke skolegangen uten vansker,<ref name="hjemmesjef">{{Kilde www|url=http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article724604.ece|tittel=Solbergs hjemmesjef|verk=Aftenposten| | Hun var først elev ved [[Nygård skole (Bergen)|Nygård skole]]. Med visuelt betinget [[dysleksi]] var ikke skolegangen uten vansker,<ref name="hjemmesjef">{{Kilde www|url=http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article724604.ece|tittel=Solbergs hjemmesjef|verk=Aftenposten|etternavn=Solvoll|fornavn=Einar|dato=2004-02-06|besøksdato=2012-09-11}}</ref> men hun fikk først påvist diagnosen som 16-åring, og nøt godt av sterke muntlige evner.<ref>{{Kilde www|url=http://www.aftenbladet.no/nyheter/politikk/Solberg-vil-gi-dyslektikere-tilbake-fri-PC-3026552.html|tittel=Solberg vil gi dyslektikere tilbake fri PC|byrå=NTB|verk=Stavanger Aftenblad|dato=2012-09-08|besøksdato=2012-09-11|arkiv-dato=2014-04-25|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140425122301/http://www.aftenbladet.no/nyheter/politikk/Solberg-vil-gi-dyslektikere-tilbake-fri-PC-3026552.html|url-status=død}}</ref> På fritiden var hun skolemusikant og [[speider]] i [[Norges KFUK-KFUM-speidere|KFUK]], og spilte piano.<ref name="stjerneklart"/> | ||
Hun gikk allmennfag ved [[Langhaugen videregående skole]]. Solberg er utdannet [[cand.mag.]] med mellomfag i sosiologi, mellomfag i sammenlignende politikk, kurs i statistikk og hovedfagskurs i [[statsvitenskap]] fra [[Universitetet i Bergen]] fra 1986. Hun har også deleksamen fra hovedfag i sosialøkonomi fra 1988.<ref name="Stortinget">{{Stortingetbio|ES}}</ref> | Hun gikk allmennfag ved [[Langhaugen videregående skole]]. Solberg er utdannet [[cand.mag.]] med mellomfag i sosiologi, mellomfag i sammenlignende politikk, kurs i statistikk og hovedfagskurs i [[statsvitenskap]] fra [[Universitetet i Bergen]] fra 1986. Hun har også deleksamen fra hovedfag i sosialøkonomi fra 1988.<ref name="Stortinget">{{Stortingetbio|ES}}</ref> | ||
Solberg giftet seg i 1996 med [[Sindre Finnes]] (født 1964). De møttes mens de begge studerte i Bergen. De har to barn. Sindre Finnes har tidligere vært både ansatt og tillitsvalgt i Høyre.<ref name="stjerneklart" /><ref name="hjemmesjef" /><ref name="finnes">{{Kilde www|url=https://www.bt.no/nyheter/innenriks/i/58yLb/laquodet-staar-alltid-en-mann-bakraquo|tittel=Det står alltid en mann bak|verk=Bergens Tidende| | Solberg giftet seg i 1996 med [[Sindre Finnes]] (født 1964). De møttes mens de begge studerte i Bergen. De har to barn. Sindre Finnes har tidligere vært både ansatt og tillitsvalgt i Høyre.<ref name="stjerneklart"/><ref name="hjemmesjef"/><ref name="finnes">{{Kilde www|url=https://www.bt.no/nyheter/innenriks/i/58yLb/laquodet-staar-alltid-en-mann-bakraquo|tittel=Det står alltid en mann bak|verk=Bergens Tidende|etternavn=Kvalheim|fornavn=Svein|dato=2004-02-04|besøksdato=2021-01-22}}</ref> | ||
== Tidlig politisk arbeid == | == Tidlig politisk arbeid == | ||
Mens hun gikk videregående skole påtok hun seg verv som medlem av Bergens [[Unge Høyre]]s arbeidsutvalg, leder for [[Operasjon Dagsverk]] i 1979, medlem av sentralstyret i [[Norges Gymnasiastsamband]] og elevrepresentant i [[Rådet for videregående opplæring]]. Solberg var senere lønnet sekretær i Operasjon Dagsverk 1983–1985.<ref name="Stortinget" /> Hennes fremste politiske interesseområder på denne tiden var skole, likestilling og utviklingshjelp.<ref name="Fondenes" /><ref name="Moltubak">{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/a/4118539|tittel=Slik ble hun hele Norges Erna|dato=10 | Mens hun gikk videregående skole påtok hun seg verv som medlem av Bergens [[Unge Høyre]]s arbeidsutvalg, leder for [[Operasjon Dagsverk]] i 1979, medlem av sentralstyret i [[Norges Gymnasiastsamband]] og elevrepresentant i [[Rådet for videregående opplæring]]. Solberg var senere lønnet sekretær i Operasjon Dagsverk 1983–1985.<ref name="Stortinget"/> Hennes fremste politiske interesseområder på denne tiden var skole, likestilling og utviklingshjelp.<ref name="Fondenes"/><ref name="Moltubak">{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/a/4118539|tittel=Slik ble hun hele Norges Erna|dato=2013-09-10|utgiver=TV 2|etternavn=Moltubak|fornavn=Roar Dalmo|besøksdato=2021-01-22}}</ref><ref name="framtidsbyggeren">{{Kilde www|url=https://tv.nrk.no/serie/da-vi-styrte-landet/sesong/1/episode/6/avspiller|tittel=Da vi styrte landet: Framtidsbyggeren|utgiver=NRK|andre=Sendt på NRK 3. desember 2017|besøksdato=2021-01-23}}</ref> | ||
I studietiden var Solberg formann i Bergens Unge Høyre 1980–1982, viseformann i Hordaland Unge Høyre 1980–1981 og formann i [[Høyres Studenterforbund|Bergen Konservative Studenterforening]] 1985–1986. Ved kommunevalget i 1987 var hun valgkampleder for Bergen Høyre. Solberg satt i [[Bergen bystyre]] frem til hun ble stortingsrepresentant.<ref name="Stortinget" /> | I studietiden var Solberg formann i Bergens Unge Høyre 1980–1982, viseformann i Hordaland Unge Høyre 1980–1981 og formann i [[Høyres Studenterforbund|Bergen Konservative Studenterforening]] 1985–1986. Ved kommunevalget i 1987 var hun valgkampleder for Bergen Høyre. Solberg satt i [[Bergen bystyre]] frem til hun ble stortingsrepresentant.<ref name="Stortinget"/> | ||
== Stortingsrepresentant == | == Stortingsrepresentant == | ||
Foran [[stortingsvalget 1989]] ble Solberg ble nominert på tredjeplass på [[Hordaland Høyre]]s liste. Dette skjedde etter at nominasjonskomiteen og nominasjonsmøtets flertall i Hordaland Høyre kastet den sittende representanten [[Brita Borge]], som hadde tredjeplassen på listen i 1985.<ref>{{Kilde artikkel| | Foran [[stortingsvalget 1989]] ble Solberg ble nominert på tredjeplass på [[Hordaland Høyre]]s liste. Dette skjedde etter at nominasjonskomiteen og nominasjonsmøtets flertall i Hordaland Høyre kastet den sittende representanten [[Brita Borge]], som hadde tredjeplassen på listen i 1985.<ref>{{Kilde artikkel|etternavn=Myklebust|fornavn=Alf Terje|tittel=Brita Borge tapte|publikasjon=Haugesunds Avis|dato=1988-11-28}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Høyrekvinne kastet i Hordaland|publikasjon=Aftenposten|etternavn=Olsen|fornavn=Kurt Johnny|dato=1988-11-28|side=6}}</ref> Solberg hadde utdannelse, økonomi, miljøvern og helse som sine viktigste saker, og ønsket å markere forskjellene mellom Høyre og [[Fremskrittspartiet]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Unge kampkandidater på egne ben|publikasjon=Aftenposten|etternavn=Hellberg|fornavn=Lars|dato=1989-04-15|side=9}}</ref> Hun var 28 år gammel da hun ble innvalgt på Stortinget. Hun satt først i [[Stortingets finanskomité]], så i [[Stortingets forbruker- og administrasjonskomité]].<ref name="Stortinget"/> De unge representantene Solberg, [[Kristin Clemet]] og [[Thorhild Widvey]] arbeidet nært sammen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/dRnnj/hareide-og-widvey-inn-i-regjering|tittel=Hareide og Widvey inn i regjering|verk=Aftenposten|dato=2004-06-18|etternavn=Harbo|fornavn=Hilde|etternavn2=Ruud|fornavn2=Solveig|etternavn3=Spence|fornavn3=Thomas|etternavn4=Narum|fornavn4=Håvard|besøksdato=2021-01-22}}</ref> | ||
I 1993 var Solberg, Clemet, [[Jo Benkow]], [[Annelise Høegh]], [[Jan Petersen]] og [[Per-Kristian Foss]] blant Høyre-representantene som sikret flertallet for [[partnerskapsloven]], som flertallet i stortingsgruppen var imot.<ref>{{Kilde www|url=http://www.dagbladet.no/2010/08/17/nyheter/politikk/hoyre/per-kristian_foss/12998974/|tittel=Skriver om homokampen i Høyre|verk=Dagbladet| | I 1993 var Solberg, Clemet, [[Jo Benkow]], [[Annelise Høegh]], [[Jan Petersen]] og [[Per-Kristian Foss]] blant Høyre-representantene som sikret flertallet for [[partnerskapsloven]], som flertallet i stortingsgruppen var imot.<ref>{{Kilde www|url=http://www.dagbladet.no/2010/08/17/nyheter/politikk/hoyre/per-kristian_foss/12998974/|tittel=Skriver om homokampen i Høyre|verk=Dagbladet|etternavn=Karlsen|fornavn=Kirsten|dato=2010-08-18|besøksdato=2012-09-11}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Flertall for ny partnerskapslov|byrå=NTB|publikasjon=Aftenposten|dato=1992-12-18|side=15}}</ref> Senere var Solberg med på å sikre at Høyre ikke søkte omkamp om loven sammen med [[Kristelig Folkeparti]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Høyres historie 1975–2005 : opprør og moderasjon|etternavn=Notaker|fornavn=Hallvard|utgivelsesår=2012|utgivelsessted=Oslo|forlag=Cappelen Damm|isbn=82-02-39029-X|side=320–321}}</ref> Samme år støttet hun [[Gro Harlem Brundtlands tredje regjering|Brundtland-regjeringen]]s forslag om skolestart for seksåringer, tiårig grunnskole og rett til videregående opplæring, men ønsket at det tiende året i grunnskolen skulle kunne tas ut i videregående skole.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Høyre åpner for 10-årig skole|publikasjon=Bergens Tidende|etternavn=Granheim|fornavn=Eva|dato=1993-12-13|side=8}}</ref> Hun støttet forslaget om [[kontantstøtte]], som hun mente sikret fleksibilitet for familiene.<ref>{{Kilde artikkel|byrå=NTB|tittel=Sagt og hørt|publikasjon=Aftenposten|dato=1993-03-28|side=2}}</ref> | ||
Tidlig i 1990-årene tok Høyre stilling til flere spørsmål i skjæringen mellom jus, etikk og medisin, så som [[abort]] og [[bioteknologi]]. Solberg var blant de fremste tilhengerne av fortsatt rett til selvbestemt abort, men kritisk til at egenskaper ved fosteret i seg selv skulle være et grunnlag for å innvilge senabort: «Det må ikke bli slik at ettertiden vil vurdere perioden fra den andre verdenskrig til i dag som humanismens, toleransens og forståelsens mest dominerende tidsalder, men at vi ved bruk av teknologi beveger oss vekk fra dette samfunnet.»<ref>{{Kilde bok|tittel=Høyres historie | Tidlig i 1990-årene tok Høyre stilling til flere spørsmål i skjæringen mellom jus, etikk og medisin, så som [[abort]] og [[bioteknologi]]. Solberg var blant de fremste tilhengerne av fortsatt rett til selvbestemt abort, men kritisk til at egenskaper ved fosteret i seg selv skulle være et grunnlag for å innvilge senabort: «Det må ikke bli slik at ettertiden vil vurdere perioden fra den andre verdenskrig til i dag som humanismens, toleransens og forståelsens mest dominerende tidsalder, men at vi ved bruk av teknologi beveger oss vekk fra dette samfunnet.»<ref>{{Kilde bok|tittel=Høyres historie 1975–2005 : opprør og moderasjon|etternavn=Notaker|fornavn=Hallvard|utgivelsesår=2012|utgivelsessted=Oslo|forlag=Cappelen Damm|isbn=82-02-39029-X|side=313–314}}</ref> | ||
I 1993 ble hun valgt til | I 1993 ble hun valgt til leder i [[Høyrekvinners Landsforbund]] med 52 stemmer, mot 27 stemmer til Lisbeth Vikse fra Rogaland.<ref>{{Kilde artikkel|byrå=NTB|tittel=Erna Solberg ny leder for Høyrekvinnene|publikasjon=Dagbladet|dato=1993-03-08}}</ref> I 1994 la Høyrekvinnene ned sin egen organisasjon, fordi de ville å unngå å pålegge medlemmene dobbeltarbeid.<ref>{{Kilde www|url=http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/539296/|url-status=død|tittel=Høyrekvinners landsforbund legges ned|utgiver=NRK|andre=Innslag sendt på NRK Dagsrevyen 4. juni 1994|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20090913062507/http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/539296/|arkivdato=2009-09-13|besøksdato=2012-09-11}}</ref> Samme år vedtok Høyres landsmøte å opprette et kvinnepolitisk utvalg i selve partiet.<ref>{{Kilde artikkel|byrå=NTB|tittel=Høyrekvinner oppløst|publikasjon=Aftenposten|dato=1994-06-05|side=4}}</ref> Solberg var leder for utvalget frem til 1998. Som kvinnepolitisk leder var hun også selvskrevent medlem av Høyres sentralstyre og arbeidsutvalg.<ref name="nbl"/><ref name="Stortinget"/> | ||
I stortingsgruppen tok hun en stadig viktigere rolle. Hun ble medlem av Høyres gruppestyre og medlem av [[Stortingets finanskomité]] i perioden 1993–1997, så fraksjonsleder for Høyres medlemmer av [[Stortingets kommunalkomité]] i perioden 1997–2001.<ref name="Stortinget" /><ref name="potet">{{Kilde artikkel|tittel=Høyres anvendelige "potet"| | I stortingsgruppen tok hun en stadig viktigere rolle. Hun ble medlem av Høyres gruppestyre og medlem av [[Stortingets finanskomité]] i perioden 1993–1997, så fraksjonsleder for Høyres medlemmer av [[Stortingets kommunalkomité]] i perioden 1997–2001.<ref name="Stortinget"/><ref name="potet">{{Kilde artikkel|tittel=Høyres anvendelige "potet"|etternavn=Vold|fornavn=Jan Stian|etternavn2=Garvik|fornavn2=Olav|publikasjon=Bergens Tidende|dato=2011-10-19|side=8}}</ref> Solberg ble lagt merke til for arbeidet med [[delingsmodellen]], beskatningen av kraftverk og [[Statens inntektssystem for kommuner og fylkeskommuner|inntektssystemet for kommunene]].<ref name="nbl"/><ref name="potet"/><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Arbeidsmaur med skatt på hjernen|publikasjon=Bergens Tidende|etternavn=Lindebotten|fornavn=John|dato=1997-08-30|side=8}}</ref> Hun utmerket seg ikke som taler eller debattant, men ble ansett som anvendelig på de fleste saksområder.<ref name="potet"/> Hun var blant partileder Jan Petersens mest fortrolige medarbeidere, og foran [[stortingsvalget 2001|stortingsvalget i 2001]] var hun et klart statsrådsemne.<ref name="potet"/> | ||
== Kommunal- og regionalminister == | == Kommunal- og regionalminister == | ||
[[Fil:Erna Solberg, kommunal- och regionalminister och for dagen tf. samarbetsminister, svarar pa fragor under samarbetsministrarnas fragetimme under Nordiska radets session.jpg| | [[Fil:Erna Solberg, kommunal- och regionalminister och for dagen tf. samarbetsminister, svarar pa fragor under samarbetsministrarnas fragetimme under Nordiska radets session.jpg|miniatyr|Statsråd Erna Solberg under [[Nordisk råd]]s sesjon i november 2004. {{Byline|Magnus Fröderberg/norden.org}}]] | ||
Ved stortingsvalget i 2001 fikk Høyre 21,2 | Ved stortingsvalget i 2001 fikk Høyre 21,2 % av stemmene, og gikk inn i en [[mindretallsregjering]] sammen med [[Kristelig Folkeparti]] og [[Venstre]] med [[Kjell Magne Bondevik]] som statsminister. Den 19. oktober 2001 ble [[Kjell Magne Bondeviks andre regjering]], «samarbeidsregjeringen», dannet. Ikke uventet ble Solberg statsråd i [[Kommunal- og regionaldepartementet]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.kommunal-rapport.no/politikk/erna-solberg-ny-kommunalminister/81764!/|tittel=Erna Solberg ny kommunalminister|verk=Kommunal Rapport|byrå=NTB|dato=2001-10-19|besøksdato=2021-01-21}}</ref> | ||
Den røde tråden i hennes styring av kommunene var at velferdstjenestene skulle forvaltes av færre og sterkere kommuner, og gjennom regionalt samarbeid mellom fylkeskommunene.<ref name="nbl" /> Hun mente at antallet kommuner gjerne kunne reduseres med et hundretall.<ref name="æra">{{Kilde artikkel|tittel=Ernas æra| | Den røde tråden i hennes styring av kommunene var at velferdstjenestene skulle forvaltes av færre og sterkere kommuner, og gjennom regionalt samarbeid mellom fylkeskommunene.<ref name="nbl"/> Hun mente at antallet kommuner gjerne kunne reduseres med et hundretall.<ref name="æra">{{Kilde artikkel|tittel=Ernas æra|etternavn=Hegtun|fornavn=Halvor|publikasjon=Aftenposten|dato=2002-05-04|side=27}}</ref> Kommuneøkonomien tidlig på 2000-tallet var anstrengt, noe som ble en tilbakevendende kritikk mot Solberg og regjeringen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.no/nyheter/innenriks/i/noAjn/naar-erna-solberg-var-kommunalminister-var-det-ordfoeraropproer-kvart-e|tittel=Når Erna Solberg var kommunalminister, var det ordføraropprør kvart einaste år for kommuneøkonomien|verk=Bergens Tidende|dato=2013-09-04|etternavn=Lura|fornavn=Christian|besøksdato=2021-01-22}}</ref> | ||
Hovedlinjen i Solbergs innvandringspolitikk hadde Høyre i stor grad lagt sammen med Arbeiderpartiet gjennom 1990-årene for å demme opp for Fremskrittspartiet.<ref name="292-302">{{Kilde bok|tittel=Høyres historie | Hovedlinjen i Solbergs innvandringspolitikk hadde Høyre i stor grad lagt sammen med Arbeiderpartiet gjennom 1990-årene for å demme opp for Fremskrittspartiet.<ref name="292-302">{{Kilde bok|tittel=Høyres historie 1975–2005 : opprør og moderasjon|etternavn=Notaker|fornavn=Hallvard|utgivelsesår=2012|utgivelsessted=Oslo|forlag=Cappelen Damm|isbn=82-02-39029-X|side=292–302}}</ref> Politikken hadde som mål av seg å være «restriktiv, men rettferdig».<ref name="292-302"/> Hennes viktigste grep var å etablere en fungerende praksis for rask behandling av åpenbart grunnløse [[asylsøker|asylsøknader]].<ref name="nbl"/> Solberg instruerte [[Utlendingsdirektoratet]] og [[Utlendingsnemnda]] om å utvise [[mulla Krekar]], som ble vurdert som en fare for rikets sikkerhet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/dette-kom-ikke-uventet/66094692|tittel=– Dette kom ikke uventet|verk=Dagbladet|etternavn=Glendrange|fornavn=Sølvi|etternavn2=Laran|fornavn2=Eugene Brandal|dato=2005-05-12|besøksdato=2021-01-20}}</ref> Mediene gav henne tilnavnet «Jern-Erna».<ref name="nbl"/><ref name="framtidsbyggeren"/><ref>{{Kilde artikkel|etternavn=Kraugerud|fornavn=Nina|dato=2002-07-04|tittel=Jeg vet jeg er stor og rund|publikasjon=Dagbladet|side=24}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.dagsavisen.no/innenriks/article412952.ece|tittel=Savner Jern-Erna|etternavn=Halvorsen|fornavn=Irene|verk=Dagsavisen|dato=2009-04-29|besøksdato=2009-05-29|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20090502083320/http://www.dagsavisen.no/innenriks/article412952.ece|arkivdato=2009-05-02}}</ref> Asylpolitikken ble senere strammet inn ytterligere under [[Jens Stoltenbergs andre regjering|Stoltenberg-regjeringen]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.bt.no/nyheter/innenriks/faktasjekk/%26laquo%3BDet-%5Bvar%5D-altsaa-flere-asylsoekere-som-kom-til-Norge-under-den-forrige-Bondevik-regjeringen-som-Erna-var-med-i,-enn-det-har-kommet-naa-under-den-roed-groenne-regjeringen.%26raquo%3B-928308.html|verk=Bergens Tidende|dato=2009-09-13|tittel=«Det (var) altså flere asylsøkere som kom til Norge under den forrige Bondevik-regjeringen som Erna var med i, enn det har kommet nå under den rød-grønne regjeringen.»|etternavn=Svela|fornavn=Helge O.|besøksdato=2012-12-20|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20101225200143/http://www.bt.no/nyheter/innenriks/faktasjekk/%26laquo%3BDet-%5Bvar%5D-altsaa-flere-asylsoekere-som-kom-til-Norge-under-den-forrige-Bondevik-regjeringen-som-Erna-var-med-i%2C-enn-det-har-kommet-naa-under-den-roed-groenne-regjeringen.%26raquo%3B-928308.html|arkivdato=2010-12-25}}</ref> | ||
Bondevik-regjeringen gjorde opp de fleste budsjetter med Fremskrittspartiet. I statsbudsjettet for 2004 inngikk regjeringen budsjettforlik med Arbeiderpartiet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/0EE90B/historisk-budsjettforlik|tittel=Historisk budsjettforlik|dato=15 | Bondevik-regjeringen gjorde opp de fleste budsjetter med Fremskrittspartiet. I statsbudsjettet for 2004 inngikk regjeringen budsjettforlik med Arbeiderpartiet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/0EE90B/historisk-budsjettforlik|tittel=Historisk budsjettforlik|dato=2003-11-15|byrå=NTB|verk=VG|besøksdato=2021-01-22}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/A0bm3/hagen-berger-og-binder-bondevik|tittel=Hagen berger og binder Bondevik|verk=Stavanger Aftenblad|etternavn=Natland|fornavn=Jarle|dato=2004-08-18|besøksdato=2021-01-22}}</ref> Ved [[stortingsvalget 2005|stortingsvalget i 2005]] satt Høyre i regjering og kunne ikke stille med en statsministerkandidat fra eget parti, mens Fremskrittspartiet ikke ville støtte en regjering ledet av Bondevik.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/oqJ70/hagen-avviser-bondevik-hevn|tittel=Hagen avviser Bondevik-hevn|verk=VG|etternavn=Ryste|fornavn=Camilla|dato=2006-11-01|besøksdato=2021-01-22}}</ref> Arbeiderpartiet, [[Senterpartiet]] og [[Sosialistisk Venstreparti|SV]] hadde på sin side etablert et rødgrønt samarbeid, som kunne danne en flertallsregjering ledet av [[Jens Stoltenberg]]. Ved valget gikk Høyre sterkt tilbake, til 14,1 % av stemmene, og de borgerlige partiene måtte overlate regjeringsmakten til de rødgrønne.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/2005---historisk-treklover-1.6666810|tittel=2005 - Historisk trekløver|besøksdato=2026-04-04|dato=2009-06-26|fornavn=Bjørn Egil|etternavn=Stamnes|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> | ||
Våren 2008 ble det kjent at den tidligere israelske atomteknikeren [[Mordechai Vanunu]] hadde blitt nektet asyl i Norge i 2004 ved instrukser overfor Utlendingsdirektoratet.<ref>{{Kilde www|url=http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=531398 |tittel=Erna Solberg hindret Vanunu i å få asyl | | Våren 2008 ble det kjent at den tidligere israelske atomteknikeren [[Mordechai Vanunu]] hadde blitt nektet asyl i Norge i 2004 ved instrukser overfor Utlendingsdirektoratet.<ref>{{Kilde www|url=http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=531398|tittel=Erna Solberg hindret Vanunu i å få asyl|etternavn=Ravndal|fornavn=Dennis|verk=VG|dato=2008-04-09|besøksdato=2013-01-09|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20090630013226/http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=531398|arkivdato=2009-06-30}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.no/nyheter/innenriks/i/3B3Qd/overkoeyrde-udi-og-nekta-asyl-til-atomvarslar|tittel=Overkøyrde UDI og nekta asyl til atomvarslar|etternavn=Ystad|fornavn=Vidar|verk=Bergens Tidende|dato=2008-04-09|besøksdato=2021-01-23}}</ref> Kommunal- og regionaldepartementet ble beskyldt for å ha fattet avgjørelsen av utenrikspolitiske hensyn. Solberg har hele tiden forsvart sin rolle i saken som ansvarlig statsråd.<ref>{{Kilde www|url=http://www.vg.no/nyheter/utenriks/midtosten/artikkel.php?artid=531446|tittel=Vanunu: – Håper Norge angrer asyl-avslaget|etternavn=Eisenträger|fornavn=Stian|verk=Bergens Tidende|dato=2008-04-09|besøksdato=2013-01-09|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20090630013226/http://www.vg.no/nyheter/utenriks/midtosten/artikkel.php?artid=531446|arkivdato=2009-06-30 }}</ref> | ||
== Partileder i opposisjon == | == Partileder i opposisjon == | ||
[[Fil:Erna Solberg 20090913-3.JPG| | [[Fil:Erna Solberg 20090913-3.JPG|miniatyr|Solberg med en siste valgkampappell i Oslo før valget i 2009. {{Byline|Hans A. Rosbach}}]] | ||
[[Fil:31.08.2013. Erna Solberg I Bergen.jpg| | [[Fil:31.08.2013. Erna Solberg I Bergen.jpg|miniatyr|Solberg i Bergen 31. august 2013. {{Byline|Nina Aldin Thune}}]] | ||
I 2002, mens Jan Petersen | I 2002, mens Jan Petersen var partileder, ble Solberg innstilt av valgkomiteen som 1. nestleder i Høyre. [[Inge Lønning]] hadde ønsket å fortsette som nestleder, men måtte vike for Solberg. Per-Kristian Foss ble 2. nestleder, noe som betød at alle tre i partiledelsen også var medlemmer av regjeringen. Inge Lønning var blant dem som ytret sin skepsis.<ref>{{Kilde artikkel|byrå=NTB|tittel=Tre statsråder skal styre Høyre|publikasjon=Adresseavisen|dato=2002-04-18|side=4}}</ref> På dette tidspunktet ble Solberg omtalt som en av Jan Petersens mest sannsynlige etterfølgere som partileder.<ref name="æra"/><ref>{{Kilde artikkel|etternavn=Eriksrud|fornavn=Aslak M.|etternavn2=Ertzaas|fornavn2=Pål|etternavn3=Johannessen|fornavn3=Jan|dato=2002-05-05|tittel=Høyres tronarvinger står i kø|publikasjon=VG|side=4}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|etternavn=Hov|fornavn=Ragnhild|tittel=Tronfølgere i kø i Høyre|publikasjon=Bergens Tidende|dato=2002-05-02|side=9}}</ref> I 2004 ble Solberg partileder, mens [[Jan Tore Sanner]] ble ny 1. nestleder. Valgkomiteens leder omtalte det som et generasjonsskifte.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/4djv8o/erna-solberg-ny-leder-i-hoeyre|tittel=Erna Solberg ny leder i Høyre|verk=VG|byrå=NTB|dato=2004-05-09|besøksdato=2021-01-22}}</ref> | ||
Allerede i 2005, etter Høyres valgnederlag i stortingsvalget, var Solberg under press om å trekke seg som partileder.<ref name="framtidsbyggeren" /> Hun erklærte at hun ville trekke seg, dersom Høyre gikk tilbake i [[kommunestyre- og fylkestingsvalget 2007|kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2007]].<ref name="bak lukkede dører">{{Kilde www|url=https://tv.nrk.no/serie/bak-lukkede-doerer/sesong/1/episode/3/avspiller|tittel=Bak lukkede dører: Erna Solbergs vei mot toppen|utgiver=NRK|andre=Sendt på NRK 4. mars 2008|besøksdato=22 | Allerede i 2005, etter Høyres valgnederlag i stortingsvalget, var Solberg under press om å trekke seg som partileder.<ref name="framtidsbyggeren"/> Hun erklærte at hun ville trekke seg, dersom Høyre gikk tilbake i [[kommunestyre- og fylkestingsvalget 2007|kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2007]].<ref name="bak lukkede dører">{{Kilde www|url=https://tv.nrk.no/serie/bak-lukkede-doerer/sesong/1/episode/3/avspiller|tittel=Bak lukkede dører: Erna Solbergs vei mot toppen|utgiver=NRK|andre=Sendt på NRK 4. mars 2008|besøksdato=2021-01-22}}</ref> Solberg kom med sin programerklæring, «mennesker, ikke milliarder», i sin tale til Høyres landsmøte våren 2006.<ref name="framtidsbyggeren"/><ref name="pardans">{{Kilde www|etternavn=Holsen|fornavn=Sjur|tittel=Pardans på Sentrum Scene|verk=Bergens Tidende|dato=2011-10-01|besøksdato=2021-01-22|url=http://blogg.bt.no/preik/2011/09/30/pardans-pa-sentrum-scene%E2%80%A8/|arkiv-dato=2021-04-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210419161206/http://blogg.bt.no/preik/2011/09/30/pardans-pa-sentrum-scene%E2%80%A8/|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/zOG4w/i-ernas-hage|tittel=I Ernas Hage|verk=Aftenposten|etternavn=Narum|fornavn=Håvard|dato=2012-05-05|besøksdato=2021-01-22}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.hoyre.no/artikler/2006/5/erna_solbergs_landsmotetale|tittel=Erna Solbergs landsmøtetale|utgiver=Høyre|etternavn=Solberg|fornavn=Erna|år=2006|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20101022101041/http://www.hoyre.no/artikler/2006/5/erna_solbergs_landsmotetale|arkivdato=2010-10-22}}</ref> | ||
Foran valget i 2007 hadde Solberg | Foran valget i 2007 hadde Solberg 100 reisedøgn på et halvt år. Hennes rådgiver [[Julie Brodtkorb]] spilte dessuten en rolle i å friske opp partilederens fremtoning.<ref name="bak lukkede dører"/> I august ble Oslo-ordfører [[Per Ditlev-Simonsen]]s skatteunndragelser kjent. Solberg oppfordret ham til å trekke seg.<ref name="bak lukkede dører"/><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/erna-solberg-vil-ga-videre-1.3267343|tittel=Solberg vil gå videre|etternavn=Elster|fornavn=Kristian|utgiver=NRK|dato=2007-08-22|besøksdato=2021-01-22}}</ref> Den første TV-debatten mellom partilederne skapte ikke den entusiasmen om Solberg som partiet hadde håpet på, men de senere debattene ble ansett som oppløftende.<ref name="bak lukkede dører"/> Høyre steg på meningsmålingene i de siste ukene av valgkampen, og med en fremgang i valget i september ble Høyre oppfattet som en valgvinner.<ref name="bak lukkede dører"/><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/hoyre-valgets-vinner-1.3432523|tittel=Høyre valgets vinner|etternavn=Elster|fornavn=Kristian|etternavn2=Heljesen|fornavn2=Vilde|utgiver=NRK|dato=2007-09-10|besøksdato=2021-01-22}}</ref><ref>{{Kilde www|verk=Aftenposten|etternavn=Stanghelle|fornavn=Harald|utgivelsesdato=2007-09-11|tittel=Solbergs triumf – Halvorsens nederlag|url=http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/article1982428.ece|besøksdato=2007-09-23}}</ref> | ||
Diskusjonen om Solbergs lederposisjon i Høyre vedvarte frem til landsmøtet i mai 2009.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/a/1786783|tittel=Erna eller Per-Kristian?|utgiver=TV 2|dato=24 | Diskusjonen om Solbergs lederposisjon i Høyre vedvarte frem til landsmøtet i mai 2009.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/a/1786783|tittel=Erna eller Per-Kristian?|utgiver=TV 2|dato=2008-04-24|etternavn=Berg|fornavn=Morten Michelsen|besøksdato=2021-01-23}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://pub.nettavisen.no/nettavisen/innenriks/politikk/article2618475.ece|tittel=Slår jernring rundt Erna|etternavn=Waagbø|fornavn=Arild J.|etternavn2=Lilleås|fornavn2=Heidi Schei|etternavn3=Mæland|fornavn3=Kjetil|utgiver=Nettavisen|dato=2009-05-07|besøksdato=2013-01-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140102192709/http://pub.nettavisen.no/nettavisen/innenriks/politikk/article2618475.ece|arkivdato=2014-01-02|url-status=død}}</ref> Under opptakten til [[stortingsvalget 2009|stortingsvalget i 2009]] ønsket både Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet å fremstille [[Siv Jensen]] og Jens Stoltenberg som valgkampens hovedmotstandere. Strategien ble popularisert som «Jens mot Jensen».<ref name="bak lukkede dører"/><ref name="pardans"/><ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/45ze9/jens-og-siv-moetes-13-ganger-foer-valget|tittel=Jens og Siv møtes 13 ganger før valget|byrå=NTB|verk=VG|dato=2009-08-06|besøksdato=2021-01-23}}</ref> Høyre klarte å jevne dette noe ut. Den rødgrønne regjeringen fikk større velgeroppbakking under [[finanskrisen]], og selv om det ikke ble regjeringsskifte etter valget, fikk Høyre en fremgang på 3,1 prosentpoeng. Solbergs lederposisjon i Høyre ble ikke lenger utfordret.<ref name="framtidsbyggeren"/> | ||
Etter 2009 steg oppslutningen rundt Høyre som parti og Solberg som mulig statsminister på meningsmålingene.<ref name="framtidsbyggeren"/><ref>{{Kilde artikkel|etternavn=Alstadheim|fornavn=Kjetil B.|dato=2012-12-22|tittel=Solberg-og-dal-banen|publikasjon=Dagens Næringsliv|side=2}}</ref> [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011|Kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011]] ble Høyres beste siden 1979. Foran stortingsvalget i 2013 hadde hun som uttalt mål å danne en regjering av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.<ref>{{Kilde www|url=http://www.tv2.no/nyheter/politisk/slik-vil-de-borgerlige-styre-norge-3958734.html|tittel=Slik vil de borgerlige styre Norge|utgiver=TV 2|dato=2013-01-06|besøksdato=2013-01-07|etternavn=Krüger|fornavn=Robin|etternavn2=Løset|fornavn2=Kjetil}}</ref> | |||
== Statsminister == | == Statsminister == | ||
{{Utdypende|Erna Solbergs regjering}} | {{Utdypende artikkel|Erna Solbergs regjering}} | ||
Solberg etterfulgte [[Jens Stoltenberg]] som statsminister 16. oktober 2013 og var statsminister til [[Jonas Gahr Støre]] overtok som statsminister den 14. oktober 2021.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nyheter/id2006120/|tittel=Nyheter og pressemeldinger|besøksdato=2021-10-12|dato=2014-10-16|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref> Solberg er Høyres [[Liste over de lengstsittende norske statsministre|lengstsittende statsminister]] gjennom tidene med sine to sammenhengende stortingsperioder som statsminister. Erna Solbergs regjering hadde fire partisammensetninger i løpet av de åtte årene: I [[Liste over stortingsrepresentanter 2013–2017|stortingsperioden 2013–2017]] bestod regjeringen av Høyre og FrP med en samarbeidsavtale med Venstre og KrF. Tre måneder ut i [[Liste over stortingsrepresentanter 2017–2021|stortingsperioden 2017–2021]], i januar 2018, kom Venstre inn i regjeringen, ett år senere, i januar 2019, kom også KrF inn i regjeringen og det ble en [[flertallsregjering]] noe som hadde vært Solbergs mål i mange år.<ref>{{Kilde www|url=https://frifagbevegelse.no/nyheter/krf-ble-innlemmet-i-solbergs-historiske-flertallsregjering-her-er-de-nye-statsradene-6.158.607671.be5a025155|tittel=KrF ble innlemmet i Solbergs historiske flertallsregjering. Her er de nye statsrådene|besøksdato=2021-11-18|dato=2019-01-22|etternavn=NTB|språk=nb|verk=frifagbevegelse.no}}</ref> | [[File:Barack Obama and Erna Solberg in the Oval Office.jpg|thumb|I møte med [[Barack Obama]], 13. mai 2016. {{byline|Chuck Kennedy/White House}}]] | ||
Solberg etterfulgte [[Jens Stoltenberg]] som statsminister 16. oktober 2013 og var statsminister til [[Jonas Gahr Støre]] overtok som statsminister den 14. oktober 2021.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nyheter/id2006120/|tittel=Nyheter og pressemeldinger|besøksdato=2021-10-12|dato=2014-10-16|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref> Solberg er Høyres [[Liste over de lengstsittende norske statsministre|lengstsittende statsminister]] gjennom tidene med sine to sammenhengende stortingsperioder som statsminister. Erna Solbergs regjering hadde fire partisammensetninger i løpet av de åtte årene: I [[Liste over stortingsrepresentanter 2013–2017|stortingsperioden 2013–2017]] bestod regjeringen av Høyre og FrP med en samarbeidsavtale med Venstre og KrF. Tre måneder ut i [[Liste over stortingsrepresentanter 2017–2021|stortingsperioden 2017–2021]], i januar 2018, kom Venstre inn i regjeringen, ett år senere, i januar 2019, kom også KrF inn i regjeringen og det ble en [[flertallsregjering]], noe som hadde vært Solbergs mål i mange år.<ref>{{Kilde www|url=https://frifagbevegelse.no/nyheter/krf-ble-innlemmet-i-solbergs-historiske-flertallsregjering-her-er-de-nye-statsradene-6.158.607671.be5a025155|tittel=KrF ble innlemmet i Solbergs historiske flertallsregjering. Her er de nye statsrådene|besøksdato=2021-11-18|dato=2019-01-22|etternavn=NTB|språk=nb|verk=frifagbevegelse.no}}</ref> I januar 2020, gikk FrP ut av regjeringen, og det ble igjen en mindretallregjering.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/frp-gar-ut-av-regjering-1.14867637|tittel=Frp går ut av regjering|besøksdato=2026-04-04|dato=2020-01-20|fornavn=David Vojislav|etternavn=Krekling|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> | |||
Solbergs regjeringsperiode har gitt navn til fenomenet [[Den solbergske parlamentarisme]] – friheten et regjeringsparti har til å kritisere sin egen regjering.<ref name=":3">{{kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/jWeyq/den-solbergske-parlamentarisme-harald-stanghelle|tittel=Den solbergske parlamentarisme |verk=aftenposten.no|dato=2019-05-26|besøksdato=2021-08-25}}</ref><ref name=":2">{{Kilde artikkel|tittel=En gang kommer ulven|publikasjon=Stat & Styring|doi=10.18261/ISSN0809-750X-2018-01-16|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN0809-750X-2018-01-16|dato=2018-04-09|fornavn=Aslak|etternavn=Bonde|serie=1|språk=no|bind=28|sider=46–49|issn=0803-0103|besøksdato=2023-09-18|sitat=Den solbergske lære: Det er ikke nederlag hvis regjeringen taper i Stortinget, det er bare overleving.... Konsekvensen av den solbergske lære kan lett bli at den sittende regjeringen i større grad enn noen av sine forgjengere finner seg i å bli herjet med fra Stortinget.}}</ref> | Solbergs regjeringsperiode har gitt navn til fenomenet [[Den solbergske parlamentarisme]] – friheten et regjeringsparti har til å kritisere sin egen regjering.<ref name=":3">{{kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/jWeyq/den-solbergske-parlamentarisme-harald-stanghelle|tittel=Den solbergske parlamentarisme|verk=aftenposten.no|dato=2019-05-26|besøksdato=2021-08-25}}</ref><ref name=":2">{{Kilde artikkel|tittel=En gang kommer ulven|publikasjon=Stat & Styring|doi=10.18261/ISSN0809-750X-2018-01-16|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN0809-750X-2018-01-16|dato=2018-04-09|fornavn=Aslak|etternavn=Bonde|serie=1|språk=no|bind=28|sider=46–49|issn=0803-0103|besøksdato=2023-09-18|sitat=Den solbergske lære: Det er ikke nederlag hvis regjeringen taper i Stortinget, det er bare overleving.... Konsekvensen av den solbergske lære kan lett bli at den sittende regjeringen i større grad enn noen av sine forgjengere finner seg i å bli herjet med fra Stortinget.}}</ref> | ||
Solbergs regjering | Solbergs regjering sto overfor tre betydelige kriser: oljeprisfallet i 2014, [[Flyktningekrisen i Europa 2015|flyktningkrisen i 2015]] og [[Norge under koronapandemien|koronapandemien]] i 2020–2021.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/dette-har-vaert-erna-solbergs-hodepiner-1.15679422|tittel=Dette har vært Erna Solbergs hodepiner|besøksdato=2026-04-04|dato=2021-10-12|fornavn=Eva Marie|etternavn=Bulai|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> | ||
== På ny i opposisjon == | == På ny i opposisjon == | ||
[[File:EPP Summit, Brussels, 23 October 2025, 037.jpg|thumb|Solberg (t.h.) under møte i Brussel 23. oktober 2025. [[Manfred Weber]] (t.v.), [[Dubravka Šuica]] (i midten), [[Magnus Brunner]]. ]] | |||
Ved [[stortingsvalget 2021]] oppnådde den rødgrønne siden flertall, Solberg gikk av som statsminister og Jonas Gahr Støre ble statsminister i oktober 2021.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/wOnOjM/erna-solberg-har-soekt-avskjed-som-statsminister-naa-blir-gahr-stoere-bedt-om-aa-danne-regjering|tittel=Erna Solberg har søkt avskjed som statsminister. Nå blir Gahr Støre bedt om å danne regjering.|besøksdato=2026-04-04|dato=2021-10-12|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/store_-_-na-kan-vi-endelig-si_-vi-klarte-det-1.15649098|tittel=Støre: – Nå kan vi endelig si, vi klarte det|besøksdato=2026-04-04|dato=2021-09-13|fornavn=Eva Marie|etternavn=Bulai|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/qWvXxg/snart-leverer-erna-solberg-sin-avskjedssoeknad-slik-blir-norge-styrt-til-stoere-tar-over|tittel=Snart leverer Erna Solberg sin avskjedssøknad. Slik blir Norge styrt til Støre tar over.|besøksdato=2026-04-04|dato=2021-09-18|fornavn=Foto: Paal|etternavn=Audestad|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> Solberg ble gjenvalgt som partileder på landsmøtet i 2023 og bekreftet at hun ville være Høyres statsministerkandidat også ved stortingsvalget i 2025.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/2023/03/26/erna-solberg-gjenvalgt-som-hoyre-leder-ikke-noe-skrikende-behov-for-skifte/|tittel=Erna Solberg gjenvalgt som Høyre-leder: – Har ikke lyst til å være proppen på toppen|besøksdato=2023-09-17|dato=2023-03-26|språk=no|verk=Dagsavisen}}</ref> | |||
=== Valg og habilitetssaker i 2023 === | |||
===Valg og habilitetssaker i 2023=== | |||
Sommeren 2023 gikk to statsråder i regjeringen Støre av på grunn av inhabilitet. De to regjeringspartiene falt sterkt på meningsmålingene og Høyre gikk frem. Høyre var over 30 % på en del meningsmålinger.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/QynrP8/hoeyre-ser-30-tallet-paa-ny-maaling-stoere-faller-til-et-nytt-bunnivaa|tittel=Høyre ser 30-tallet på ny måling. Støre faller til et nytt bunnivå.|besøksdato=2023-09-17|dato=2022-08-17|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> | Sommeren 2023 gikk to statsråder i regjeringen Støre av på grunn av inhabilitet. De to regjeringspartiene falt sterkt på meningsmålingene og Høyre gikk frem. Høyre var over 30 % på en del meningsmålinger.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/QynrP8/hoeyre-ser-30-tallet-paa-ny-maaling-stoere-faller-til-et-nytt-bunnivaa|tittel=Høyre ser 30-tallet på ny måling. Støre faller til et nytt bunnivå.|besøksdato=2023-09-17|dato=2022-08-17|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> | ||
Ved [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023|lokalvalget 11. september 2023]] ble Høyre landets største parti, det hadde ikke skjedd siden [[Stortingsvalget 1924|valget i 1924]], og da på felleslister med [[Frisinnede Venstre]]. I alle valg imellom var Arbeiderpartiet landets største parti målt i antall stemmer. Høyre endte på 25,9 %, mens Arbeiderpartiet fikk 21,6 %. | Ved [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023|lokalvalget 11. september 2023]] ble Høyre landets største parti, det hadde ikke skjedd siden [[Stortingsvalget 1924|valget i 1924]], og da på felleslister med [[Frisinnede Venstre]]. I alle valg imellom var Arbeiderpartiet landets største parti målt i antall stemmer. Høyre endte på 25,9 %, mens Arbeiderpartiet fikk 21,6 %.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/valg/2023/resultat/|tittel=Valgresultat for Norge – Valg 2023|besøksdato=2026-04-04|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> | ||
Dagen etter presenterte ''[[E24]]'' en nyhet om at Solbergs ektemann Sindre Finnes ifølge aksjonærregisteret hadde eid aksjer i cirka 20 selskaper mens hun var statsminister.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://e24.no/i/JQArbb|tittel=Dette har skjedd i saken om Sindre Finnes’ aksjehandel|besøksdato=2023-09-17|dato=2023-09-16|språk=nb|verk=e24.no}}</ref> Den 6. september 2023 beskrev ''E24'' at Finnes hadde handlet aktivt med aksjer de fire siste månedene i Solbergs regjeringsperiode.<ref name=":0"/> Finnes kan i forbindelse med aksjehandlene ha dratt fordel av informasjon han har fått som Solbergs nærmeste.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/5-95-1334013|tittel=Kan ha tent eit sekssifra beløp på Nordic Mining-aksjar. Kjøpte like før kona opna for sjødeponi|besøksdato=2023-09-18|dato=2023-09-15|fornavn=David E.|etternavn=Antonsen|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/sindre-finnes-dumpet-aksjer-mens-kona-stengte-landet-1.16561512|tittel=Sindre Finnes dumpet aksjer mens kona stengte landet|besøksdato=2023-09-18|dato=2023-09-18|fornavn=Peter|etternavn=Svaar|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> | |||
Solberg holdt en pressekonferanse 15. september der hun fortalte at Finnes hadde handlet mye med aksjer, og at hun på grunn av dette egentlig hadde vært inhabil i flere saker mens hun var statsminister.<ref name=":1">{{Kilde artikkel|tittel=Erna Solberg holder pressekonferanse for å orientere om ektemannens aksjehandel – VGTV|url=https://tv.vg.no/video/273894/direkte-erna-solberg-holder-pressekonferanse-for-a-orientere-om-ektemannens-aksjehandel|språk=no|besøksdato=2023-09-17}}</ref> Hun nevnte spesielt at hun burde ha meldt seg inhabil i saker vedrørende [[Norsk Hydro]].<ref name=":1"/> Listen med handel som ble utsendt til pressen viste at Finnes hadde foretatt 3640 handler i [[Finansielle instrumenter|aksjer og andre verdipapirer]] mens Solberg var statsminister.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/marked/erna-solberg/sindre-finnes/her-er-finnes-liste-over-handler-skal-ha-tjent-18-millioner-mens-kona-var-statsminister/2-1-1516301|tittel=Her er Finnes' liste over handler – skal ha tjent 1,8 millioner mens kona var statsminister|besøksdato=2023-09-17|dato=2023-09-15|fornavn=Karl|etternavn=Wig|fornavn2=Kimmo|etternavn2=Risbakken|fornavn3=Simen|etternavn3=Tallaksen|fornavn4=Malin|etternavn4=Noem|fornavn5=Leila|etternavn5=Feratovic|fornavn6=Espen|etternavn6=Linderud|verk=www.dn.no}}</ref> Solberg fortalte at Finnes hadde holdt denne handelen skjult for henne, og hun kalte dette et tillitsbrudd.<ref name=":1"/> Høyres sentralstyre, som hadde møte samme dag som pressekonferansen, uttrykte sin tillit til Solberg.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/2023/09/15/hoyres-sentralstyre-har-full-tillit-til-partileder-erna-solberg/|tittel=Høyres sentralstyre har full tillit til partileder Erna Solberg|besøksdato=2023-09-17|dato=2023-09-15|språk=no|verk=Dagsavisen}}</ref> | |||
Solberg holdt en pressekonferanse 15. september der hun fortalte at Finnes hadde handlet mye med aksjer, og at hun på grunn av dette egentlig hadde vært | |||
Den påfølgende uke var den [[Politisk skandale|politiske skandalen]] med Solberg og Finnes toppsak i media i Norge, og Solberg sa at hun ikke ville ta et standpunkt om hun ville fortsette som partileder mens stormen raste.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/APVj0q|tittel=Ernas kamp|besøksdato=2023-11-17|dato=2023-10-01|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> [[Økokrim]] kunngjorde 3. november 2023 at de ikke ville [[Etterforskning|etterforske]] Finnes for [[innsidehandel]] og heller ikke Solberg for straffbare forhold.<ref>{{Kilde www|url=https://e24.no/i/KnxMjo|tittel=Økokrim vil ikke etterforske Erna Solberg og Sindre Finnes|besøksdato=2023-11-17|dato=2023-11-03|språk=nb|verk=e24.no}}</ref> Den 7. november møtte Solberg i [[åpen høring]] i [[Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité]]. Den 13. november kunngjorde Solberg at hun hadde bestemt seg for å fortsette som partileder og at hun ville stille som Høyres statsministerkandidat ved [[Stortingsvalget 2025|stortingsvalget i 2025]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/gEmVP1|tittel=Dette skjedde i kulissene da Erna Solberg bestemte seg|besøksdato=2023-11-17|dato=2023-11-16|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> | Den påfølgende uke var den [[Politisk skandale|politiske skandalen]] med Solberg og Finnes toppsak i media i Norge, og Solberg sa at hun ikke ville ta et standpunkt om hun ville fortsette som partileder mens stormen raste.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/APVj0q|tittel=Ernas kamp|besøksdato=2023-11-17|dato=2023-10-01|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> [[Økokrim]] kunngjorde 3. november 2023 at de ikke ville [[Etterforskning|etterforske]] Finnes for [[innsidehandel]] og heller ikke Solberg for straffbare forhold.<ref>{{Kilde www|url=https://e24.no/i/KnxMjo|tittel=Økokrim vil ikke etterforske Erna Solberg og Sindre Finnes|besøksdato=2023-11-17|dato=2023-11-03|språk=nb|verk=e24.no}}</ref> Den 7. november møtte Solberg i [[åpen høring]] i [[Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité]]. Den 13. november kunngjorde Solberg at hun hadde bestemt seg for å fortsette som partileder og at hun ville stille som Høyres statsministerkandidat ved [[Stortingsvalget 2025|stortingsvalget i 2025]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/gEmVP1|tittel=Dette skjedde i kulissene da Erna Solberg bestemte seg|besøksdato=2023-11-17|dato=2023-11-16|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> | ||
Etter 7 måneders gransking konkluderte kontrollkomiteen enstemmig med sterk kritikk av Solberg på bakgrunn av habilitetssakene. «Sterk kritikk» er den mest alvorlige reaksjonen fra kontrollkomiteen; overfor sittende statsminister og andre statsråder kan komiteen fremme mistillitsforslag.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/aksjesaken_-solberg-far-sterk-kritikk-1.16781592|tittel=Aksjesaken: Solberg får sterk kritikk|besøksdato=2024-02-28|dato=2024-02-28|fornavn=Ragnhild|etternavn=Vartdal|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Stortinget vedtok 5. mars 2023 enstemmig ''[[Daddelvedtak|sterk kritikk]]'' av Solberg som selv ikke var til stede under voteringen. Dette var første gang Stortinget har vedtatt slik kritikk av en tidligere statsminister.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/historisk-vedtak_-sterk-kritikk-mot-solberg-1.16790577|tittel=Historisk vedtak: Sterk kritikk mot Solberg|besøksdato=2024-03-14|dato=2024-03-05|fornavn=Mats|etternavn=Rønning|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> | Etter 7 måneders gransking konkluderte kontrollkomiteen enstemmig med sterk kritikk av Solberg på bakgrunn av habilitetssakene. «Sterk kritikk» er den mest alvorlige reaksjonen fra kontrollkomiteen; overfor sittende statsminister og andre statsråder kan komiteen fremme mistillitsforslag.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/aksjesaken_-solberg-far-sterk-kritikk-1.16781592|tittel=Aksjesaken: Solberg får sterk kritikk|besøksdato=2024-02-28|dato=2024-02-28|fornavn=Ragnhild|etternavn=Vartdal|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Stortinget vedtok 5. mars 2023 enstemmig ''[[Daddelvedtak|sterk kritikk]]'' av Solberg som selv ikke var til stede under voteringen. Dette var første gang Stortinget har vedtatt slik kritikk av en tidligere statsminister.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/historisk-vedtak_-sterk-kritikk-mot-solberg-1.16790577|tittel=Historisk vedtak: Sterk kritikk mot Solberg|besøksdato=2024-03-14|dato=2024-03-05|fornavn=Mats|etternavn=Rønning|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> | ||
=== Valg i 2025 === | |||
Solberg ble 22. mars 2025 gjenvalgt som leder av Høyre.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/wgLy5L/gjenvalgt-for-siste-gang|tittel=Gjenvalgt for siste gang?|besøksdato=2026-04-04|forfattere=Alstadheim, Harald B|dato=2025-03-22|fornavn=|etternavn=|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/erna-solberg-gjenvalgt-som-hoyre-leder-1.17351651|tittel=Erna Solberg gjenvalgt som Høyre-leder|besøksdato=2026-04-04|dato=2025-03-22|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Ved stortingsvalget 2025 ble hun valgt som representant nummer 3 fra Hordaland.<ref>{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representant/?perid=es|tittel=Biografi: Solberg, Erna|besøksdato=2026-04-04|dato=2026-03-26|språk=no|verk=Stortinget}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/valg/2025/resultat/12|tittel=Valgresultat for Hordaland 2025|besøksdato=2026-04-04|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Høyre gjorde i 2025 det dårligste valget på 20 år.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/25Qvol/erna-solberg-i-hoeyre-etter-katastrofevalget-jeg-er-utrolig-lei-meg|tittel=Her er valgets store taper: – Står med dritt opp til nakken|besøksdato=2026-04-04|dato=2025-09-08|fornavn=Foto: Olav Olsen /|etternavn=Aftenposten|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> Hun varslet sin avgang som leder noen dager etter at valgresultatet var klart.<ref>{{Kilde www|url=https://e24.no/i/GypX5J|tittel=Erna Solberg varsler sin avgang som Høyre-leder|besøksdato=2026-04-04|dato=2025-09-12|fornavn=Anja A. T.|etternavn=Brekke|fornavn2=Martha C. S.|etternavn2=Díaz|fornavn3=Anne Sofie|etternavn3=Rønnfeldt|fornavn4=Alf Bjarne|etternavn4=Johnsen|fornavn5=Oscar Strøm|etternavn5=Korsnes|fornavn6=Helge|etternavn6=Mikalsen (foto)|fornavn7=Ola|etternavn7=Haram|språk=nb|verk=E24}}</ref> Hun gikk av som partileder ved landsmøtet 13.–14. februar 2026 da hun ble etterfulgt av [[Ine Eriksen Søreide]].<ref name=":4" /><ref name=":5" /> | |||
== Utmerkelser og hedersbevisninger == | == Utmerkelser og hedersbevisninger == | ||
* [[Fil:St Olavs Orden kommandør stripe.svg|60px]] Kommandør av [[St. Olavs Orden]] (2005)<ref name="stjerneklart" /> | * [[Fil:St Olavs Orden kommandør stripe.svg|60px]] Kommandør av [[St. Olavs Orden]] (2005)<ref name="stjerneklart"/> | ||
* [[Fil:Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991-2016.png|60px]] [[Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991–2016]] (2016)<ref>[http://www.kongehuset.no/binfil/download2.php?tid=133159 ''Tildeling av Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991–2016''], Kongehuset</ref> | * [[Fil:Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991-2016.png|60px]] [[Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991–2016]] (2016)<ref>[http://www.kongehuset.no/binfil/download2.php?tid=133159 ''Tildeling av Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991–2016''] {{Wayback|url=http://www.kongehuset.no/binfil/download2.php?tid=133159 |date=20160125143313 }}, Kongehuset</ref> | ||
Hun ble i 2002 utropt til [[årets bergenser]] i en kåring i regi av [[Bergensavisen]]. | Hun ble i 2002 utropt til [[årets bergenser]] i en kåring i regi av [[Bergensavisen]]. | ||
== Stortingskomitéer == | == Stortingskomitéer == | ||
* [[ | * [[Liste over stortingsrepresentanter 2025–2029|2025–2029]] Medlem av [[Stortingets utenriks- og forsvarskomité|Utenriks- og forsvarskomiteen]] | ||
* [[ | * [[Liste over stortingsrepresentanter 2021–2025|2021–2025]] Medlem av Utenriks- og forsvarskomiteen | ||
* [[ | * [[Liste over stortingsrepresentanter 2009–2013|2009–2013]] Medlem av [[Stortingets helse- og omsorgskomité|Helse- og omsorgskomiteen]] | ||
* [[ | * [[Liste over stortingsrepresentanter 2005–2009|2005–2009]] 1. nestleder i [[Stortingets utenriks- og forsvarskomité|Utenrikskomiteen]] | ||
* [[Liste over stortingsrepresentanter 1997–2001| | * [[Liste over stortingsrepresentanter 1997–2001|1997–2001]] Sekretær i [[Stortingets kommunal- og forvaltningskomité|Kommunalkomiteen]] | ||
* | * 1993–1997 Medlem av [[Stortingets finanskomité|Finanskomiteen]] | ||
* | * 1990–1993 Medlem av [[Stortingets forbruker- og administrasjonskomité|Forbruker- og administrasjonskomiteen]] | ||
* | * 1989–1990 Medlem av [[Stortingets finanskomité|Finanskomiteen]] | ||
Solberg var kommunalminister | Solberg var kommunalminister 2001–2005 og statsminister 2013–2021. Parlamentarisk leder for Høyres stortingsgruppe 2005–2013 og igjen fra 2021. Partileder i Høyre fra 2004 til 2026. | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
<references /> | <references/> | ||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
* {{Kilde bok| forfatter=[[Frithjof Jacobsen]] | år=2013 | tittel=Prosjekt statsminister. Erna Solberg og veien til makten | utgivelsessted=Oslo | forlag=Gyldendal | isbn=978-82-05-45448-4}} | * {{Kilde bok|forfatter=[[Frithjof Jacobsen]]|år=2013|tittel=Prosjekt statsminister. Erna Solberg og veien til makten|utgivelsessted=Oslo|forlag=Gyldendal|isbn=978-82-05-45448-4}} | ||
* {{Kilde bok| forfatter=[[Renate Nedregård]] | tittel=Erna. Fra fiasko til statsminister (uautorisert biografi) | år=2014 | utgivelsessted=Oslo | forlag=Juritzen forlag | isbn=9788282057127}} | * {{Kilde bok|forfatter=[[Renate Nedregård]]|tittel=Erna. Fra fiasko til statsminister (uautorisert biografi)|år=2014|utgivelsessted=Oslo|forlag=Juritzen forlag|isbn=9788282057127}} | ||
* {{Kilde bok| forfatter=[[Hallvard Notaker]] | tittel=Høyres historie | * {{Kilde bok|forfatter=[[Hallvard Notaker]]|tittel=Høyres historie 1975–2005. Opprør og moderasjon|år=2012|utgivelsessted=Oslo|forlag=Cappelen Damm|isbn=82-02-39029-X}} | ||
* {{Kilde bok| forfatter=Erna Solberg i samarbeid med [[Odd Isungset]] | tittel=Mennesker, ikke milliarder | år=2011 | utgivelsessted=Oslo | forlag=Cappelen Damm | isbn=82-02-33780-1}} | * {{Kilde bok|forfatter=Erna Solberg i samarbeid med [[Odd Isungset]]|tittel=Mennesker, ikke milliarder|år=2011|utgivelsessted=Oslo|forlag=Cappelen Damm|isbn=82-02-33780-1}} | ||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||
| Linje 148: | Linje 151: | ||
* {{Somelenker}} | * {{Somelenker}} | ||
* {{Wikiquote}} | * {{Wikiquote}} | ||
{{god}} | |||
{{Navboks | {{Navboks | ||
|navn = Erna Solberg | |navn = Erna Solberg | ||
| Linje 164: | Linje 167: | ||
{{Stortingsrep 2005–2009}} | {{Stortingsrep 2005–2009}} | ||
{{Stortingsrep 2001–2005}} | {{Stortingsrep 2001–2005}} | ||
{{Stortingsrep | {{Stortingsrep 1997–2001}} | ||
{{Stortingsrep 1989–1993}} | {{Stortingsrep 1989–1993}} | ||
{{Høyres ledere}} | {{Høyres ledere}} | ||
| Linje 170: | Linje 173: | ||
{{Autoritetsdata}} | {{Autoritetsdata}} | ||
{{STANDARDSORTERING:Solberg, Erna}} | {{STANDARDSORTERING:Solberg, Erna}} | ||
Siste sideversjon per 3. jun. 2026 kl. 05:11
| Erna Solberg | |||
|---|---|---|---|
| Norges 35. statsminister | |||
| 16. oktober 2013–14. oktober 2021 | |||
| Regjering | Solberg | ||
| Forgjenger | Jens Stoltenberg | ||
| Etterfølger | Jonas Gahr Støre | ||
| Høyres leder | |||
| 9. mai 2004–14. februar 2026 | |||
| Forgjenger | Jan Petersen | ||
| Etterfølger | Ine Eriksen Søreide | ||
| Høyres parlamentariske leder | |||
| 9. oktober 2005–30. september 2013 | |||
| Forgjenger | Oddvard Nilsen | ||
| Etterfølger | Trond Helleland | ||
| Norges kommunal- og regionalminister | |||
| 19. oktober 2001–17. oktober 2005 | |||
| Regjering | Bondevik II | ||
| Forgjenger | Sylvia Brustad | ||
| Etterfølger | Åslaug Haga | ||
| Høyres kvinnepolitiske leder | |||
| 7. mars 1993–29. mars 1998 | |||
| Forgjenger | Siri Frost Sterri | ||
| Etterfølger | Sonja Sjøli | ||
| Stortingsrepresentant | |||
| 2. oktober 1989– | |||
| Valgkrets | Hordaland | ||
Erna Solberg (født 1961) er en norsk politiker (H) som var Norges statsminister fra 16. oktober 2013 til 14. oktober 2021. Hun var partileder i Høyre 2004–2026 og har vært stortingsrepresentant for Hordaland siden 1989. Hun gikk av som partileder ved landsmøtet 13.–14. februar 2026 da hun ble etterfulgt av Ine Eriksen Søreide.[1][2]
Som kommunal- og regionalminister i Bondevik-regjeringen fra 2001 til 2005 ønsket hun å bygge ut velferdstjenestene innenfor rammen av færre og sterkere kommuner, og regionalt samarbeid mellom fylkeskommunene. Hun reformerte innvandringspolitikken. Siden hun tiltrådte som partileder i 2004 og parlamentarisk leder i 2005, har Solberg særlig vist en sosial og verdimessig inngang til Høyres politikk. Partiet har også blitt mer utpreget pragmatisk.
I de første årene som partileder var velgeroppslutningen om Høyre og Solberg som mulig statsminister nokså lav, men begynte å stige i 2009. Solberg har videreført Høyres historiske streben etter borgerlig samarbeid. Etter stortingsvalget i 2013 ble det mulig for Solberg å danne en mindretallsregjering av Høyre og Fremskrittspartiet med en bindende avtale med Venstre og Kristelig Folkeparti, som gikk inn i Solberg-regjeringen i 2018 og 2019, mens Fremskrittspartiet gikk ut i 2020, uten å felle regjeringen. Solberg er Norges lengst sittende statsminister fra Høyre.
Solbergs regjeringsperiode har gitt navn til fenomenet Den solbergske parlamentarisme – friheten et regjeringsparti har til å kritisere sin egen regjering.[3][4]
I september 2023 ble det kjent at hennes mann Sindre Finnes drev omfattende og hyppig handel med aksjer mens hun var statsminister, noe som medførte at Solberg var inhabil i flere saker hun behandlet som statsminister.[5][6]
Familie, oppvekst og utdannelse
Erna Solberg ble født 24. februar 1961[7] i Arna[8] (i Haus kommune, nå i Bergen kommune) som datter av konsulent Asbjørn Solberg (1925–1989) og kontorfullmektig Inger Wenche Torgersen (1926–2016). Faren var disponent i rutebilselskapet Bergen Sporvei.[9][10] Erna Solberg vokste opp på Kalfaret[11] som den mellomste av tre søstre, der Marit Solberg (født 1956) var eldst.[12]
Hun var først elev ved Nygård skole. Med visuelt betinget dysleksi var ikke skolegangen uten vansker,[13] men hun fikk først påvist diagnosen som 16-åring, og nøt godt av sterke muntlige evner.[14] På fritiden var hun skolemusikant og speider i KFUK, og spilte piano.[12]
Hun gikk allmennfag ved Langhaugen videregående skole. Solberg er utdannet cand.mag. med mellomfag i sosiologi, mellomfag i sammenlignende politikk, kurs i statistikk og hovedfagskurs i statsvitenskap fra Universitetet i Bergen fra 1986. Hun har også deleksamen fra hovedfag i sosialøkonomi fra 1988.[15]
Solberg giftet seg i 1996 med Sindre Finnes (født 1964). De møttes mens de begge studerte i Bergen. De har to barn. Sindre Finnes har tidligere vært både ansatt og tillitsvalgt i Høyre.[12][13][16]
Tidlig politisk arbeid
Mens hun gikk videregående skole påtok hun seg verv som medlem av Bergens Unge Høyres arbeidsutvalg, leder for Operasjon Dagsverk i 1979, medlem av sentralstyret i Norges Gymnasiastsamband og elevrepresentant i Rådet for videregående opplæring. Solberg var senere lønnet sekretær i Operasjon Dagsverk 1983–1985.[15] Hennes fremste politiske interesseområder på denne tiden var skole, likestilling og utviklingshjelp.[11][17][18]
I studietiden var Solberg formann i Bergens Unge Høyre 1980–1982, viseformann i Hordaland Unge Høyre 1980–1981 og formann i Bergen Konservative Studenterforening 1985–1986. Ved kommunevalget i 1987 var hun valgkampleder for Bergen Høyre. Solberg satt i Bergen bystyre frem til hun ble stortingsrepresentant.[15]
Stortingsrepresentant
Foran stortingsvalget 1989 ble Solberg ble nominert på tredjeplass på Hordaland Høyres liste. Dette skjedde etter at nominasjonskomiteen og nominasjonsmøtets flertall i Hordaland Høyre kastet den sittende representanten Brita Borge, som hadde tredjeplassen på listen i 1985.[19][20] Solberg hadde utdannelse, økonomi, miljøvern og helse som sine viktigste saker, og ønsket å markere forskjellene mellom Høyre og Fremskrittspartiet.[21] Hun var 28 år gammel da hun ble innvalgt på Stortinget. Hun satt først i Stortingets finanskomité, så i Stortingets forbruker- og administrasjonskomité.[15] De unge representantene Solberg, Kristin Clemet og Thorhild Widvey arbeidet nært sammen.[22]
I 1993 var Solberg, Clemet, Jo Benkow, Annelise Høegh, Jan Petersen og Per-Kristian Foss blant Høyre-representantene som sikret flertallet for partnerskapsloven, som flertallet i stortingsgruppen var imot.[23][24] Senere var Solberg med på å sikre at Høyre ikke søkte omkamp om loven sammen med Kristelig Folkeparti.[25] Samme år støttet hun Brundtland-regjeringens forslag om skolestart for seksåringer, tiårig grunnskole og rett til videregående opplæring, men ønsket at det tiende året i grunnskolen skulle kunne tas ut i videregående skole.[26] Hun støttet forslaget om kontantstøtte, som hun mente sikret fleksibilitet for familiene.[27]
Tidlig i 1990-årene tok Høyre stilling til flere spørsmål i skjæringen mellom jus, etikk og medisin, så som abort og bioteknologi. Solberg var blant de fremste tilhengerne av fortsatt rett til selvbestemt abort, men kritisk til at egenskaper ved fosteret i seg selv skulle være et grunnlag for å innvilge senabort: «Det må ikke bli slik at ettertiden vil vurdere perioden fra den andre verdenskrig til i dag som humanismens, toleransens og forståelsens mest dominerende tidsalder, men at vi ved bruk av teknologi beveger oss vekk fra dette samfunnet.»[28]
I 1993 ble hun valgt til leder i Høyrekvinners Landsforbund med 52 stemmer, mot 27 stemmer til Lisbeth Vikse fra Rogaland.[29] I 1994 la Høyrekvinnene ned sin egen organisasjon, fordi de ville å unngå å pålegge medlemmene dobbeltarbeid.[30] Samme år vedtok Høyres landsmøte å opprette et kvinnepolitisk utvalg i selve partiet.[31] Solberg var leder for utvalget frem til 1998. Som kvinnepolitisk leder var hun også selvskrevent medlem av Høyres sentralstyre og arbeidsutvalg.[9][15]
I stortingsgruppen tok hun en stadig viktigere rolle. Hun ble medlem av Høyres gruppestyre og medlem av Stortingets finanskomité i perioden 1993–1997, så fraksjonsleder for Høyres medlemmer av Stortingets kommunalkomité i perioden 1997–2001.[15][32] Solberg ble lagt merke til for arbeidet med delingsmodellen, beskatningen av kraftverk og inntektssystemet for kommunene.[9][32][33] Hun utmerket seg ikke som taler eller debattant, men ble ansett som anvendelig på de fleste saksområder.[32] Hun var blant partileder Jan Petersens mest fortrolige medarbeidere, og foran stortingsvalget i 2001 var hun et klart statsrådsemne.[32]
Kommunal- og regionalminister
Ved stortingsvalget i 2001 fikk Høyre 21,2 % av stemmene, og gikk inn i en mindretallsregjering sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre med Kjell Magne Bondevik som statsminister. Den 19. oktober 2001 ble Kjell Magne Bondeviks andre regjering, «samarbeidsregjeringen», dannet. Ikke uventet ble Solberg statsråd i Kommunal- og regionaldepartementet.[34]
Den røde tråden i hennes styring av kommunene var at velferdstjenestene skulle forvaltes av færre og sterkere kommuner, og gjennom regionalt samarbeid mellom fylkeskommunene.[9] Hun mente at antallet kommuner gjerne kunne reduseres med et hundretall.[35] Kommuneøkonomien tidlig på 2000-tallet var anstrengt, noe som ble en tilbakevendende kritikk mot Solberg og regjeringen.[36]
Hovedlinjen i Solbergs innvandringspolitikk hadde Høyre i stor grad lagt sammen med Arbeiderpartiet gjennom 1990-årene for å demme opp for Fremskrittspartiet.[37] Politikken hadde som mål av seg å være «restriktiv, men rettferdig».[37] Hennes viktigste grep var å etablere en fungerende praksis for rask behandling av åpenbart grunnløse asylsøknader.[9] Solberg instruerte Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda om å utvise mulla Krekar, som ble vurdert som en fare for rikets sikkerhet.[38] Mediene gav henne tilnavnet «Jern-Erna».[9][18][39][40] Asylpolitikken ble senere strammet inn ytterligere under Stoltenberg-regjeringen.[41]
Bondevik-regjeringen gjorde opp de fleste budsjetter med Fremskrittspartiet. I statsbudsjettet for 2004 inngikk regjeringen budsjettforlik med Arbeiderpartiet.[42][43] Ved stortingsvalget i 2005 satt Høyre i regjering og kunne ikke stille med en statsministerkandidat fra eget parti, mens Fremskrittspartiet ikke ville støtte en regjering ledet av Bondevik.[44] Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV hadde på sin side etablert et rødgrønt samarbeid, som kunne danne en flertallsregjering ledet av Jens Stoltenberg. Ved valget gikk Høyre sterkt tilbake, til 14,1 % av stemmene, og de borgerlige partiene måtte overlate regjeringsmakten til de rødgrønne.[45]
Våren 2008 ble det kjent at den tidligere israelske atomteknikeren Mordechai Vanunu hadde blitt nektet asyl i Norge i 2004 ved instrukser overfor Utlendingsdirektoratet.[46][47] Kommunal- og regionaldepartementet ble beskyldt for å ha fattet avgjørelsen av utenrikspolitiske hensyn. Solberg har hele tiden forsvart sin rolle i saken som ansvarlig statsråd.[48]
Partileder i opposisjon
I 2002, mens Jan Petersen var partileder, ble Solberg innstilt av valgkomiteen som 1. nestleder i Høyre. Inge Lønning hadde ønsket å fortsette som nestleder, men måtte vike for Solberg. Per-Kristian Foss ble 2. nestleder, noe som betød at alle tre i partiledelsen også var medlemmer av regjeringen. Inge Lønning var blant dem som ytret sin skepsis.[49] På dette tidspunktet ble Solberg omtalt som en av Jan Petersens mest sannsynlige etterfølgere som partileder.[35][50][51] I 2004 ble Solberg partileder, mens Jan Tore Sanner ble ny 1. nestleder. Valgkomiteens leder omtalte det som et generasjonsskifte.[52]
Allerede i 2005, etter Høyres valgnederlag i stortingsvalget, var Solberg under press om å trekke seg som partileder.[18] Hun erklærte at hun ville trekke seg, dersom Høyre gikk tilbake i kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2007.[53] Solberg kom med sin programerklæring, «mennesker, ikke milliarder», i sin tale til Høyres landsmøte våren 2006.[18][54][55][56]
Foran valget i 2007 hadde Solberg 100 reisedøgn på et halvt år. Hennes rådgiver Julie Brodtkorb spilte dessuten en rolle i å friske opp partilederens fremtoning.[53] I august ble Oslo-ordfører Per Ditlev-Simonsens skatteunndragelser kjent. Solberg oppfordret ham til å trekke seg.[53][57] Den første TV-debatten mellom partilederne skapte ikke den entusiasmen om Solberg som partiet hadde håpet på, men de senere debattene ble ansett som oppløftende.[53] Høyre steg på meningsmålingene i de siste ukene av valgkampen, og med en fremgang i valget i september ble Høyre oppfattet som en valgvinner.[53][58][59]
Diskusjonen om Solbergs lederposisjon i Høyre vedvarte frem til landsmøtet i mai 2009.[60][61] Under opptakten til stortingsvalget i 2009 ønsket både Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet å fremstille Siv Jensen og Jens Stoltenberg som valgkampens hovedmotstandere. Strategien ble popularisert som «Jens mot Jensen».[53][54][62] Høyre klarte å jevne dette noe ut. Den rødgrønne regjeringen fikk større velgeroppbakking under finanskrisen, og selv om det ikke ble regjeringsskifte etter valget, fikk Høyre en fremgang på 3,1 prosentpoeng. Solbergs lederposisjon i Høyre ble ikke lenger utfordret.[18]
Etter 2009 steg oppslutningen rundt Høyre som parti og Solberg som mulig statsminister på meningsmålingene.[18][63] Kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011 ble Høyres beste siden 1979. Foran stortingsvalget i 2013 hadde hun som uttalt mål å danne en regjering av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.[64]
Statsminister
Utdypende artikkel: Erna Solbergs regjering
Solberg etterfulgte Jens Stoltenberg som statsminister 16. oktober 2013 og var statsminister til Jonas Gahr Støre overtok som statsminister den 14. oktober 2021.[65] Solberg er Høyres lengstsittende statsminister gjennom tidene med sine to sammenhengende stortingsperioder som statsminister. Erna Solbergs regjering hadde fire partisammensetninger i løpet av de åtte årene: I stortingsperioden 2013–2017 bestod regjeringen av Høyre og FrP med en samarbeidsavtale med Venstre og KrF. Tre måneder ut i stortingsperioden 2017–2021, i januar 2018, kom Venstre inn i regjeringen, ett år senere, i januar 2019, kom også KrF inn i regjeringen og det ble en flertallsregjering, noe som hadde vært Solbergs mål i mange år.[66] I januar 2020, gikk FrP ut av regjeringen, og det ble igjen en mindretallregjering.[67]
Solbergs regjeringsperiode har gitt navn til fenomenet Den solbergske parlamentarisme – friheten et regjeringsparti har til å kritisere sin egen regjering.[4][3]
Solbergs regjering sto overfor tre betydelige kriser: oljeprisfallet i 2014, flyktningkrisen i 2015 og koronapandemien i 2020–2021.[68]
På ny i opposisjon
Ved stortingsvalget 2021 oppnådde den rødgrønne siden flertall, Solberg gikk av som statsminister og Jonas Gahr Støre ble statsminister i oktober 2021.[69][70][71] Solberg ble gjenvalgt som partileder på landsmøtet i 2023 og bekreftet at hun ville være Høyres statsministerkandidat også ved stortingsvalget i 2025.[72]
Valg og habilitetssaker i 2023
Sommeren 2023 gikk to statsråder i regjeringen Støre av på grunn av inhabilitet. De to regjeringspartiene falt sterkt på meningsmålingene og Høyre gikk frem. Høyre var over 30 % på en del meningsmålinger.[73]
Ved lokalvalget 11. september 2023 ble Høyre landets største parti, det hadde ikke skjedd siden valget i 1924, og da på felleslister med Frisinnede Venstre. I alle valg imellom var Arbeiderpartiet landets største parti målt i antall stemmer. Høyre endte på 25,9 %, mens Arbeiderpartiet fikk 21,6 %.[74]
Dagen etter presenterte E24 en nyhet om at Solbergs ektemann Sindre Finnes ifølge aksjonærregisteret hadde eid aksjer i cirka 20 selskaper mens hun var statsminister.[75] Den 6. september 2023 beskrev E24 at Finnes hadde handlet aktivt med aksjer de fire siste månedene i Solbergs regjeringsperiode.[75] Finnes kan i forbindelse med aksjehandlene ha dratt fordel av informasjon han har fått som Solbergs nærmeste.[76][77]
Solberg holdt en pressekonferanse 15. september der hun fortalte at Finnes hadde handlet mye med aksjer, og at hun på grunn av dette egentlig hadde vært inhabil i flere saker mens hun var statsminister.[78] Hun nevnte spesielt at hun burde ha meldt seg inhabil i saker vedrørende Norsk Hydro.[78] Listen med handel som ble utsendt til pressen viste at Finnes hadde foretatt 3640 handler i aksjer og andre verdipapirer mens Solberg var statsminister.[79] Solberg fortalte at Finnes hadde holdt denne handelen skjult for henne, og hun kalte dette et tillitsbrudd.[78] Høyres sentralstyre, som hadde møte samme dag som pressekonferansen, uttrykte sin tillit til Solberg.[80]
Den påfølgende uke var den politiske skandalen med Solberg og Finnes toppsak i media i Norge, og Solberg sa at hun ikke ville ta et standpunkt om hun ville fortsette som partileder mens stormen raste.[81] Økokrim kunngjorde 3. november 2023 at de ikke ville etterforske Finnes for innsidehandel og heller ikke Solberg for straffbare forhold.[82] Den 7. november møtte Solberg i åpen høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Den 13. november kunngjorde Solberg at hun hadde bestemt seg for å fortsette som partileder og at hun ville stille som Høyres statsministerkandidat ved stortingsvalget i 2025.[83]
Etter 7 måneders gransking konkluderte kontrollkomiteen enstemmig med sterk kritikk av Solberg på bakgrunn av habilitetssakene. «Sterk kritikk» er den mest alvorlige reaksjonen fra kontrollkomiteen; overfor sittende statsminister og andre statsråder kan komiteen fremme mistillitsforslag.[84] Stortinget vedtok 5. mars 2023 enstemmig sterk kritikk av Solberg som selv ikke var til stede under voteringen. Dette var første gang Stortinget har vedtatt slik kritikk av en tidligere statsminister.[85]
Valg i 2025
Solberg ble 22. mars 2025 gjenvalgt som leder av Høyre.[86][87] Ved stortingsvalget 2025 ble hun valgt som representant nummer 3 fra Hordaland.[88][89] Høyre gjorde i 2025 det dårligste valget på 20 år.[90] Hun varslet sin avgang som leder noen dager etter at valgresultatet var klart.[91] Hun gikk av som partileder ved landsmøtet 13.–14. februar 2026 da hun ble etterfulgt av Ine Eriksen Søreide.[1][2]
Utmerkelser og hedersbevisninger
Kommandør av St. Olavs Orden (2005)[12]- Feil under oppretting av miniatyrbilde: Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991–2016 (2016)[92]
Hun ble i 2002 utropt til årets bergenser i en kåring i regi av Bergensavisen.
Stortingskomitéer
- 2025–2029 Medlem av Utenriks- og forsvarskomiteen
- 2021–2025 Medlem av Utenriks- og forsvarskomiteen
- 2009–2013 Medlem av Helse- og omsorgskomiteen
- 2005–2009 1. nestleder i Utenrikskomiteen
- 1997–2001 Sekretær i Kommunalkomiteen
- 1993–1997 Medlem av Finanskomiteen
- 1990–1993 Medlem av Forbruker- og administrasjonskomiteen
- 1989–1990 Medlem av Finanskomiteen
Solberg var kommunalminister 2001–2005 og statsminister 2013–2021. Parlamentarisk leder for Høyres stortingsgruppe 2005–2013 og igjen fra 2021. Partileder i Høyre fra 2004 til 2026.
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 Einangshaug, Henrik (13. februar 2026). «Erna Solberg holder sin siste tale som leder av Høyre». NRK. Besøkt 13. februar 2026.
- ↑ 2,0 2,1 Einangshaug, Henrik (14. februar 2026). «Slutt for Erna Solberg – overlater roret til Ine Eriksen Søreide». NRK. Besøkt 14. februar 2026.
- ↑ 3,0 3,1 Bonde, Aslak (9. april 2018). «En gang kommer ulven». Stat & Styring. 1 (på norsk). 28: 46–49. ISSN 0803-0103. doi:10.18261/ISSN0809-750X-2018-01-16. Besøkt 18. september 2023. «Den solbergske lære: Det er ikke nederlag hvis regjeringen taper i Stortinget, det er bare overleving.... Konsekvensen av den solbergske lære kan lett bli at den sittende regjeringen i større grad enn noen av sine forgjengere finner seg i å bli herjet med fra Stortinget.»
- ↑ 4,0 4,1 «Den solbergske parlamentarisme». aftenposten.no. 26. mai 2019. Besøkt 25. august 2021.
- ↑ «Skandaleekspert: – Vi er i den ligaen». www.dagbladet.no (på norsk). Besøkt 20. september 2023.
- ↑ Noem, Malin; Melgård, Marie; Gjerstad, Tore (15. september 2023). «Erna Solberg om Sindre Finnes aksjehandel: – Sindre har ikke vært ærlig mot meg». www.dn.no. Besøkt 18. september 2023.
- ↑ «Biografi: Solberg, Erna». Stortinget (på norsk). 9. november 2021. Besøkt 10. mai 2023.
- ↑ «– Dette betyr mange år med rasfarlige veier. Det er en grense for hvor lenge vi kan ha flaks»
. Bergens Tidende. 1. mars 2017. Besøkt 22. januar 2021.
- ↑ 9,0 9,1 9,2 9,3 9,4 9,5 Hellberg, Lars. «Erna Solberg». Norsk biografisk leksikon. snl.no. Besøkt 22. januar 2021.
- ↑ Alver, Eirik W. (26. oktober 2002). «Minister med utsikt». Dagbladet Magasinet. Besøkt 22. januar 2021.
- ↑ 11,0 11,1 Fondenes, Eivind; Eriksrud, Aslak (6. februar 2013). «Partifellene syntes ikke Erna Solberg var blå nok». TV 2. Besøkt 26. oktober 2014.
- ↑ 12,0 12,1 12,2 12,3 Johansen, Per Kristian (9. februar 2009). «Stjerneklart. Erna Solberg». NRK. Arkivert fra originalen 15. oktober 2013. Besøkt 11. september 2012.
- ↑ 13,0 13,1 Solvoll, Einar (6. februar 2004). «Solbergs hjemmesjef». Aftenposten. Besøkt 11. september 2012.
- ↑ «Solberg vil gi dyslektikere tilbake fri PC». Stavanger Aftenblad. NTB. 8. september 2012. Arkivert fra originalen 25. april 2014. Besøkt 11. september 2012.
- ↑ 15,0 15,1 15,2 15,3 15,4 15,5 «Erna Solberg». Stortinget.no.
- ↑ Kvalheim, Svein (4. februar 2004). «Det står alltid en mann bak». Bergens Tidende. Besøkt 22. januar 2021.
- ↑ Moltubak, Roar Dalmo (10. september 2013). «Slik ble hun hele Norges Erna». TV 2. Besøkt 22. januar 2021.
- ↑ 18,0 18,1 18,2 18,3 18,4 18,5 «Da vi styrte landet: Framtidsbyggeren». Sendt på NRK 3. desember 2017. NRK. Besøkt 23. januar 2021.
- ↑ Myklebust, Alf Terje (28. november 1988). «Brita Borge tapte». Haugesunds Avis.
- ↑ Olsen, Kurt Johnny (28. november 1988). «Høyrekvinne kastet i Hordaland». Aftenposten: 6.
- ↑ Hellberg, Lars (15. april 1989). «Unge kampkandidater på egne ben». Aftenposten: 9.
- ↑ Harbo, Hilde; Ruud, Solveig; Spence, Thomas; Narum, Håvard (18. juni 2004). «Hareide og Widvey inn i regjering». Aftenposten. Besøkt 22. januar 2021.
- ↑ Karlsen, Kirsten (18. august 2010). «Skriver om homokampen i Høyre». Dagbladet. Besøkt 11. september 2012.
- ↑ «Flertall for ny partnerskapslov». Aftenposten. NTB: 15. 18. desember 1992.
- ↑ Notaker, Hallvard (2012). Høyres historie 1975–2005 : opprør og moderasjon. Oslo: Cappelen Damm. s. 320–321. ISBN 82-02-39029-X.
- ↑ Granheim, Eva (13. desember 1993). «Høyre åpner for 10-årig skole». Bergens Tidende: 8.
- ↑ «Sagt og hørt». Aftenposten. NTB: 2. 28. mars 1993.
- ↑ Notaker, Hallvard (2012). Høyres historie 1975–2005 : opprør og moderasjon. Oslo: Cappelen Damm. s. 313–314. ISBN 82-02-39029-X.
- ↑ «Erna Solberg ny leder for Høyrekvinnene». Dagbladet. NTB. 8. mars 1993.
- ↑ «Høyrekvinners landsforbund legges ned». Innslag sendt på NRK Dagsrevyen 4. juni 1994. NRK. Arkivert fra originalen 13. september 2009. Besøkt 11. september 2012.
- ↑ «Høyrekvinner oppløst». Aftenposten. NTB: 4. 5. juni 1994.
- ↑ 32,0 32,1 32,2 32,3 Vold, Jan Stian; Garvik, Olav (19. oktober 2011). «Høyres anvendelige "potet"». Bergens Tidende: 8.
- ↑ Lindebotten, John (30. august 1997). «Arbeidsmaur med skatt på hjernen». Bergens Tidende: 8.
- ↑ «Erna Solberg ny kommunalminister». Kommunal Rapport. NTB. 19. oktober 2001. Besøkt 21. januar 2021.
- ↑ 35,0 35,1 Hegtun, Halvor (4. mai 2002). «Ernas æra». Aftenposten: 27.
- ↑ Lura, Christian (4. september 2013). «Når Erna Solberg var kommunalminister, var det ordføraropprør kvart einaste år for kommuneøkonomien». Bergens Tidende. Besøkt 22. januar 2021.
- ↑ 37,0 37,1 Notaker, Hallvard (2012). Høyres historie 1975–2005 : opprør og moderasjon. Oslo: Cappelen Damm. s. 292–302. ISBN 82-02-39029-X.
- ↑ Glendrange, Sølvi; Laran, Eugene Brandal (12. mai 2005). «– Dette kom ikke uventet». Dagbladet. Besøkt 20. januar 2021.
- ↑ Kraugerud, Nina (4. juli 2002). «Jeg vet jeg er stor og rund». Dagbladet: 24.
- ↑ Halvorsen, Irene (29. april 2009). «Savner Jern-Erna». Dagsavisen. Arkivert fra originalen 2. mai 2009. Besøkt 29. mai 2009.
- ↑ Svela, Helge O. (13. september 2009). ««Det (var) altså flere asylsøkere som kom til Norge under den forrige Bondevik-regjeringen som Erna var med i, enn det har kommet nå under den rød-grønne regjeringen.»». Bergens Tidende. Arkivert fra originalen 25. desember 2010. Besøkt 20. desember 2012.
- ↑ «Historisk budsjettforlik». VG. NTB. 15. november 2003. Besøkt 22. januar 2021.
- ↑ Natland, Jarle (18. august 2004). «Hagen berger og binder Bondevik». Stavanger Aftenblad. Besøkt 22. januar 2021.
- ↑ Ryste, Camilla (1. november 2006). «Hagen avviser Bondevik-hevn». VG. Besøkt 22. januar 2021.
- ↑ Stamnes, Bjørn Egil (26. juni 2009). «2005 - Historisk trekløver». NRK. Besøkt 4. april 2026.
- ↑ Ravndal, Dennis (9. april 2008). «Erna Solberg hindret Vanunu i å få asyl». VG. Arkivert fra originalen 30. juni 2009. Besøkt 9. januar 2013.
- ↑ Ystad, Vidar (9. april 2008). «Overkøyrde UDI og nekta asyl til atomvarslar». Bergens Tidende. Besøkt 23. januar 2021.
- ↑ Eisenträger, Stian (9. april 2008). «Vanunu: – Håper Norge angrer asyl-avslaget». Bergens Tidende. Arkivert fra originalen 30. juni 2009. Besøkt 9. januar 2013.
- ↑ «Tre statsråder skal styre Høyre». Adresseavisen. NTB: 4. 18. april 2002.
- ↑ Eriksrud, Aslak M.; Ertzaas, Pål; Johannessen, Jan (5. mai 2002). «Høyres tronarvinger står i kø». VG: 4.
- ↑ Hov, Ragnhild (2. mai 2002). «Tronfølgere i kø i Høyre». Bergens Tidende: 9.
- ↑ «Erna Solberg ny leder i Høyre». VG. NTB. 9. mai 2004. Besøkt 22. januar 2021.
- ↑ 53,0 53,1 53,2 53,3 53,4 53,5 «Bak lukkede dører: Erna Solbergs vei mot toppen». Sendt på NRK 4. mars 2008. NRK. Besøkt 22. januar 2021.
- ↑ 54,0 54,1 Holsen, Sjur (1. oktober 2011). «Pardans på Sentrum Scene». Bergens Tidende. Arkivert fra originalen 19. april 2021. Besøkt 22. januar 2021.
- ↑ Narum, Håvard (5. mai 2012). «I Ernas Hage». Aftenposten. Besøkt 22. januar 2021.
- ↑ Solberg, Erna (2006). «Erna Solbergs landsmøtetale». Høyre. Arkivert fra originalen 22. oktober 2010.
- ↑ Elster, Kristian (22. august 2007). «Solberg vil gå videre». NRK. Besøkt 22. januar 2021.
- ↑ Elster, Kristian; Heljesen, Vilde (10. september 2007). «Høyre valgets vinner». NRK. Besøkt 22. januar 2021.
- ↑ Stanghelle, Harald (11. september 2007). «Solbergs triumf – Halvorsens nederlag». Aftenposten. Besøkt 23. september 2007.
- ↑ Berg, Morten Michelsen (24. april 2008). «Erna eller Per-Kristian?». TV 2. Besøkt 23. januar 2021.
- ↑ Waagbø, Arild J.; Lilleås, Heidi Schei; Mæland, Kjetil (7. mai 2009). «Slår jernring rundt Erna». Nettavisen. Arkivert fra originalen 2. januar 2014. Besøkt 9. januar 2013.
- ↑ «Jens og Siv møtes 13 ganger før valget». VG. NTB. 6. august 2009. Besøkt 23. januar 2021.
- ↑ Alstadheim, Kjetil B. (22. desember 2012). «Solberg-og-dal-banen». Dagens Næringsliv: 2.
- ↑ Krüger, Robin; Løset, Kjetil (6. januar 2013). «Slik vil de borgerlige styre Norge». TV 2. Besøkt 7. januar 2013.
- ↑ «Nyheter og pressemeldinger». Regjeringen.no (på norsk). 16. oktober 2014. Besøkt 12. oktober 2021.
- ↑ NTB (22. januar 2019). «KrF ble innlemmet i Solbergs historiske flertallsregjering. Her er de nye statsrådene». frifagbevegelse.no. Besøkt 18. november 2021.
- ↑ Krekling, David Vojislav (20. januar 2020). «Frp går ut av regjering». NRK. Besøkt 4. april 2026.
- ↑ Bulai, Eva Marie (12. oktober 2021). «Dette har vært Erna Solbergs hodepiner». NRK. Besøkt 4. april 2026.
- ↑ «Erna Solberg har søkt avskjed som statsminister. Nå blir Gahr Støre bedt om å danne regjering.». www.aftenposten.no. 12. oktober 2021. Besøkt 4. april 2026.
- ↑ Bulai, Eva Marie (13. september 2021). «Støre: – Nå kan vi endelig si, vi klarte det». NRK. Besøkt 4. april 2026.
- ↑ Audestad, Foto: Paal (18. september 2021). «Snart leverer Erna Solberg sin avskjedssøknad. Slik blir Norge styrt til Støre tar over.». www.aftenposten.no. Besøkt 4. april 2026.
- ↑ «Erna Solberg gjenvalgt som Høyre-leder: – Har ikke lyst til å være proppen på toppen». Dagsavisen (på norsk). 26. mars 2023. Besøkt 17. september 2023.
- ↑ «Høyre ser 30-tallet på ny måling. Støre faller til et nytt bunnivå.». www.aftenposten.no. 17. august 2022. Besøkt 17. september 2023.
- ↑ «Valgresultat for Norge – Valg 2023». NRK. Besøkt 4. april 2026.
- ↑ 75,0 75,1 «Dette har skjedd i saken om Sindre Finnes’ aksjehandel». e24.no. 16. september 2023. Besøkt 17. september 2023.
- ↑ Antonsen, David E. (15. september 2023). «Kan ha tent eit sekssifra beløp på Nordic Mining-aksjar. Kjøpte like før kona opna for sjødeponi». Nettavisen (på norsk). Besøkt 18. september 2023.
- ↑ Svaar, Peter (18. september 2023). «Sindre Finnes dumpet aksjer mens kona stengte landet». NRK. Besøkt 18. september 2023.
- ↑ 78,0 78,1 78,2 «Erna Solberg holder pressekonferanse for å orientere om ektemannens aksjehandel – VGTV» (på norsk). Besøkt 17. september 2023.
- ↑ Wig, Karl; Risbakken, Kimmo; Tallaksen, Simen; Noem, Malin; Feratovic, Leila; Linderud, Espen (15. september 2023). «Her er Finnes' liste over handler – skal ha tjent 1,8 millioner mens kona var statsminister». www.dn.no. Besøkt 17. september 2023.
- ↑ «Høyres sentralstyre har full tillit til partileder Erna Solberg». Dagsavisen (på norsk). 15. september 2023. Besøkt 17. september 2023.
- ↑ «Ernas kamp». www.vg.no. 1. oktober 2023. Besøkt 17. november 2023.
- ↑ «Økokrim vil ikke etterforske Erna Solberg og Sindre Finnes». e24.no. 3. november 2023. Besøkt 17. november 2023.
- ↑ «Dette skjedde i kulissene da Erna Solberg bestemte seg». www.vg.no. 16. november 2023. Besøkt 17. november 2023.
- ↑ Vartdal, Ragnhild (28. februar 2024). «Aksjesaken: Solberg får sterk kritikk». NRK. Besøkt 28. februar 2024.
- ↑ Rønning, Mats (5. mars 2024). «Historisk vedtak: Sterk kritikk mot Solberg». NRK. Besøkt 14. mars 2024.
- ↑ Alstadheim, Harald B (22. mars 2025). «Gjenvalgt for siste gang?». www.aftenposten.no. Besøkt 4. april 2026.
- ↑ NRK (22. mars 2025). «Erna Solberg gjenvalgt som Høyre-leder». NRK. Besøkt 4. april 2026.
- ↑ «Biografi: Solberg, Erna». Stortinget (på norsk). 26. mars 2026. Besøkt 4. april 2026.
- ↑ «Valgresultat for Hordaland 2025». NRK. Besøkt 4. april 2026.
- ↑ Aftenposten, Foto: Olav Olsen / (8. september 2025). «Her er valgets store taper: – Står med dritt opp til nakken». www.aftenposten.no. Besøkt 4. april 2026.
- ↑ Brekke, Anja A. T.; Díaz, Martha C. S.; Rønnfeldt, Anne Sofie; Johnsen, Alf Bjarne; Korsnes, Oscar Strøm; Mikalsen (foto), Helge; Haram, Ola (12. september 2025). «Erna Solberg varsler sin avgang som Høyre-leder». E24. Besøkt 4. april 2026.
- ↑ Tildeling av Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991–2016 Arkivert 25. januar 2016 hos Wayback Machine., Kongehuset
Litteratur
- Frithjof Jacobsen (2013). Prosjekt statsminister. Erna Solberg og veien til makten. Oslo: Gyldendal. ISBN 978-82-05-45448-4.
- Renate Nedregård (2014). Erna. Fra fiasko til statsminister (uautorisert biografi). Oslo: Juritzen forlag. ISBN 9788282057127.
- Hallvard Notaker (2012). Høyres historie 1975–2005. Opprør og moderasjon. Oslo: Cappelen Damm. ISBN 82-02-39029-X.
- Erna Solberg i samarbeid med Odd Isungset (2011). Mennesker, ikke milliarder. Oslo: Cappelen Damm. ISBN 82-02-33780-1.
Eksterne lenker
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- (no) «Erna Solberg» i Store norske leksikon
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
Wikiquote: Erna Solberg – sitater
Autoritetsdata
Kategorier:
- Norske statsministre
- Norske kommunalministre
- Høyre-statsråder
- Regjeringen Solberg
- Statsråder i Regjeringen Bondevik II
- Norske statsråder etter 1945
- Høyres ledere
- Stortingsrepresentanter fra Høyre
- Stortingsrepresentanter for Hordaland
- Stortingsrepresentanter 2025–2029
- Stortingsrepresentanter 2021–2025
- Stortingsrepresentanter 2017–2021
- Stortingsrepresentanter 2013–2017
- Stortingsrepresentanter 2009–2013
- Stortingsrepresentanter 2005–2009
- Stortingsrepresentanter 2001–2005
- Stortingsrepresentanter 1997–2001
- Stortingsrepresentanter 1993–1997
- Stortingsrepresentanter 1989–1993
- Høyre-politikere i Hordaland
- Lokalpolitikere i Bergen
- Tillitsvalgte i Unge Høyre
- Alumni fra Universitetet i Bergen
- Kommandører av St. Olavs Orden
- Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991–2016
- Nettavisen-prisen
- Personer fra Bergen kommune
- Alumni fra Langhaugen videregående skole