Vidar Helgesen

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Vidar Helgesen
UtdannelseCand.jur. fra UiO
Norges klima- og miljøminister
16. desember 2015–17. januar 2018
RegjeringSolberg
ForgjengerTine Sundtoft
EtterfølgerOla Elvestuen
Norges EØS- og EU-minister
16. oktober 2013 – 16. desember 2015
RegjeringSolberg
ForgjengerStilling opprettet
EtterfølgerElisabeth Aspaker
Statsråd ved Statsministerens kontor
16. oktober 2013 – 16. desember 2015
RegjeringSolberg
ForgjengerKarl Eirik Schjøtt-Pedersen
EtterfølgerIkke videreført

Vidar Helgesen (født 21. november 1968 i Bodø) er en norsk diplomat og politiker (H). Han var fra 2013 til 2015 statsråd og stabssjef ved Statsministerens kontor i Erna Solbergs regjering med ansvar for EØS-saker og Norges forhold til EU.[1] Fra 2015 til 2018 var han Norges klima- og miljøminister.[2] Fra 2021 var han direktør i den svenske Nobelstiftelsen.

Familiebakgrunn og utdannelse[rediger | rediger kilde]

Helgesen har aner fra Gildeskål i Nordland, ble født i Bodø, og vokste opp på Nøtterøy i Vestfold.[3][4] Han er cand.jur. fra Universitetet i Oslo fra 1998 og praktiserte som advokatfullmektig i Wiersholm, Mellbye & Bech i Oslo i 2001. I 1999 ble han opptatt ved Utenriksdepartementets aspirantkurs.[5]

Politisk og diplomatisk arbeid[rediger | rediger kilde]

Han var medlem av sentralstyrene i Norges Gymnasiastsamband 1987–1989 og Unge Høyre 1989–1991, og ledet Operasjon Dagsverk 1987–1988. En periode var han også nestleder i Oslo Unge Høyre. I 1994 ledet han også Høyres kampanje foran folkeavstemningen om norsk EU-medlemskap. Helgesen var redaktør for boken Partiet, makten og staten fra 1995 og redaksjonssekretær i Tidens tegn 1996–1998. Han har publisert flere artikler om folkerett og fredsmegling[trenger referanse].

Han var spesialrådgiver i det internasjonale Røde Kors i Genève 1998–2001 og statssekretær i Utenriksdepartementet 2001–2005, hvor han blant annet arbeidet med Erik Solheim for å bidra til fredsprosessen på Sri Lanka.[6]

Helgesen ble utnevnt til Norges klima- og miljøminister i Erna Solbergs regjering 16. desember 2015.[2][7] Fra 16. oktober 2013 til 16. desember 2015 var han statsråd og stabssjef ved Statsministerens kontor med ansvar for EØS-saker og Norges forhold til EU.[1]

Helgesen var generalsekretær i International Institute for Democracy and Electoral Assistance (International IDEA) i Stockholm 2006–2013.[8]

Han var direktør for den svenske Nobelstiftelsen fra januar 2021.[9] [10] I november 2023 ble han utnevnt til sjef for FNs internasjonale havkommisjon.[11]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Helgesen ble i 2016 tildelt Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991–2016.[12]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. 1,0 1,1 «Offisielt fra statsråd 16. oktober 2013 kl. 12.00». Statsministerens kontor. Besøkt 16. oktober 2013. 
  2. 2,0 2,1 Endringer i regjeringen, pressemelding, Statsministerens kontor, 16. desember 2015.
  3. «Fiskerne vil ikke ha Aspaker som minister». NRK Nordland. 15. oktober 2013. Besøkt 15. oktober 2013. 
  4. «Vestfold-kort i regjeringskabalen». Tønsbergs Blad. 3. oktober 2013. Besøkt 15. oktober 2013. 
  5. UD (8. juli 1999). «Aspiranter til utenrikstjenesten 1999». Aftenposten (morgen utg.): 20. 
  6. «Utenforministeren». DN Magasinet: 36. 7. desember 2013. 
  7. «Da tørrpinn møtte gråbein» - Portrettintervju Aftenposten 21. januar 2017.
  8. Former Secretaries General of IDEA Arkivert 2. februar 2017 hos Wayback Machine. - www.idea.int
  9. «Norrman ny vd för Nobelstiftelsen». SVT Nyheter (på svenska). 10. juni 2020. Besøkt 10. juni 2020. 
  10. Vidar Helgesen blir ny direktør for den svenske Nobelstiftelsen - NRK 10. juni 2020
  11. Vidar Helgesen blir havsjef i FN - NRK/Nordland/NTB 2. november 2023
  12. «Jubileumsmedalje». www.kongehuset.no (på norsk). Besøkt 26. januar 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
  • (no) Statsråd Vidar Helgesens profil hos regjeringen.no
Autoritetsdata