Masud Gharahkhani
| Masud Gharahkhani |
|---|
Masud Gharahkhani[lower-alpha 1] (født 1982) er en norsk politiker (Ap) som fra 2017 er stortingsrepresentant for Buskerud[1][2] og er stortingspresident siden 2021. Han er født i Teheran og utdannet radiograf.[3][4]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Masud Gharahkhani er sønn av politikeren Bijan Gharahkhani.[5] Gharahkhani ble født 22. september 1982[6] i Teheran[3] og kom til Norge i 1987 med familien som flyktninger fra Iran via et halvt år i Istanbul. De var helt uten penger da de kom til Norge.[7][8] Familien er opprinnelig fra Teheran.[9][10] Han kom til Norge fem år gammel og vokste opp i Skotselv, Øvre Eiker.[5] Ved ankomst til Norge bodde familien den første tiden på et asylmottak. Moren Sara er lærer.[5] Han er utdannet radiograf, og har arbeidet på Blefjell sykehus avdeling Kongsberg og Rjukan.[4]
Politikk
[rediger | rediger kilde]Han har jobbet som faglig ungdomssekretær i LO Vestfold og fylkessekretær i Buskerud Arbeiderparti. Som fylkespolitiker ble han den første mannlige lederen av likestillingsutvalget i Buskerud fylkeskommune, og satt også i fylkeskommunens hovedutvalg for utdanning. Ved stortingsvalget 2009 var han Arbeiderpartiets sjuende kandidat fra Buskerud.
Han ble kjent da han på Arbeiderpartiets landsmøte i 2011 fikk stående applaus for sitt innlegg om reisen fra Teheran til Drammen, under en integreringsdebatt sammen med Jonas Gahr Støre.[11][12]
Tidligere statsminister Jens Stoltenberg har kalt Gharahkhani «et ekstraordinært politisk talent» og «en suksesshistorie i det norske samfunnet».[13]
Gharahkhani ble valgt inn på Stortinget i 2017 for Buskerud og satt i Kommunal- og forvaltningskomiteen.[14] Gharahkhani var gruppeleder for Arbeiderpartiet bystyret i Drammen og var medlem av Arbeiderpartiets programkomite forut for stortingsvalget 2013.
Gharahkhani hadde en reell mulighet til å bli landets første ordfører med innvandrerbakgrunn i 2011, men tapte for Tore Opdal Hansen fra Høyre.[15] Han ble innstilt som ordførerkandidat på nytt i 2015, men tapte igjen for Hansen.[16] Rett etter valget i 2015 ble han møtt med kritikk[17] fra sine egne vedrørende sin lederstil.
Gharahkhani var leder for Arbeiderpartiets migrasjonsutvalg som avga innstilling høsten 2018.[18] Den har blitt møtt med betydelig kritikk[19] fra organisasjoner som NOAS og Amnesty og partier både til høyre og venstre for Arbeiderpartiet.[20]
Da lærere ved Øren skole i Drammen nektet elever å gå med nisselue på en juleavslutning gikk Gharahkhani ut og understreket at det er viktig at barna får oppleve norsk kultur og tradisjon. På spørsmål om juleavslutninger og skolegudstjenester svarte han til Aftenposten at «Jeg deltok på det, jeg hadde anbefalt det for mine barn, og ser ikke noe problem ved at skolen arrangerer gudstjenester så lenge eleven og familien har et valg om ikke å gå.»[21] VGs Anders Giæver kalte uttalelsen for en ekte filipine; den kulturelle og religiøse toleransen i et nøtteskall.[22] Rektor ved skolen beklaget i etterkant at lærerne hadde nedlagt forbud mot nisseluer.
Stortingspresident
[rediger | rediger kilde]Stortinget valgte 25. november 2021 Gharahkhani til stortingspresident etter at Eva Kristin Hansen trakk seg.[23][24]
Den 18. november 2021 opplyste daværende stortingspresident Eva Kristin Hansen til NTB at hun trakk seg som stortingspresident etter at politiet hadde kunngjort at det ble innledet etterforskning av seks ikke navngitte stortingsrepresentanter i forbindelse med de såkalte «pendlersakene».[25] Fra den 18. november satt hun kun formelt som stortingspresident, mens stortingsrepresentant Svein Harberg (H) ledet presidentskapet og i praksis da var stortingspresident inntil ny stortingspresident ble valgt 25. november.[26]
Gharahkani har etter at han ble president, blant annet i 2022, uttalt seg kritisk til Ali Khamenei og regimet i Iran og uttrykt støtte til opposisjonen.[27] I 2022 ble Norges ambassadør til Iran kalt inn for å motta en protest fra regjeringen i Iran.[28] I 2023 ble Gharakhani fotografert sammen med Farah Diba, enken etter Reza Pahlavi.[29] I 2025 møtte Gharakhani sønnen Reza Pahlavi II.[30][31]
I en kritisk analyse publisert i Klassekampen 11. oktober 2025 argumenterte historiker Mohammad M. Izadi for at Gharahkhani har brukt stortingspresident-vervet til å støtte en revolusjon i Iran. Izadi skriver at dette etter hans syn har gjort det vanskeligere for personer med minoritetsbakgrunn å få høye tillitsverv i Norge.[32]
Stortingets presidentskap
[rediger | rediger kilde]- 2025–2029: Stortingspresident
- 2021–2025: Stortingspresident
Stortingskomiteer
[rediger | rediger kilde]- 2025–2029: Medlem av Den utvidede utenriks- og forsvarskomiteen
- 2021–2025: Medlem av Den utvidede utenriks- og forsvarskomiteen
- 2021–2021: Andre nestleder av Næringskomiteen
- 2018–2021: Medlem av Kommunal- og forvaltningskomiteen
- 2017–2018: Medlem av Familie- og kulturkomiteen
Politiske verv
[rediger | rediger kilde]- Leder av Arbeiderpartiets migrasjonsutvalg
- Programkomitemedlem (Arbeiderpartiets partiprogram 2013–2017) 2011–2012
- Gruppeleder Drammen Ap 2011–2017
- Ordførerkandidat Drammen Ap 2011
- Fylkestingsrepresentant 2007–2011
- Leder Buskerud fylkeskommunes likestillingsutvalg 2007–2011
- Formannskapet Øvre Eiker kommune 2007–2010
- Sentralstyremedlem AUF 2006–2008
- Leder AUF i Buskerud 2004–2007
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]Gharahkhani ble tildelt den ukrainske Jaroslav den vise-ordenen i oktober 2022.
Begrunnelsen for tildelingen var Gharahkhanis «betydelige personlig innsats for å styrke mellomstatlig samarbeid, for å vise støtte til Ukrainas suverenitet og territorielle integritet og gitt betydelig bidrag til å skape oppmerksomhet i verden om Ukrainas situasjon», opplyste Stortinget.[33]
Fotnoter
[rediger | rediger kilde]- ↑ Persisk: مسعود قرهخانی
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Portrettintervju i Aftenposten 13. oktober 2018
- ↑ Tvedt, Knut Are (21. april 2023). «Masud Gharahkhani». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 11. november 2023.
- ↑ 3,0 3,1 Tvedt, Knut Are (3. oktober 2021). «Masud Gharahkhani». Store norske leksikon. Besøkt 24. november 2021.
- ↑ 4,0 4,1 Kalajdzic, Pedja (24. november 2021). «Masud Gharahkhani (39) blir ny stortingspresident». NRK. Besøkt 24. november 2021.
- ↑ 5,0 5,1 5,2 Werring, Anne-Marit Borgen (24. november 2021). «Tok til tårene da sønnen ble innstilt som stortingspresident». NRK. Besøkt 24. november 2021.
- ↑ «Biografi: Gharahkhani, Masud». Stortinget (på norsk). 9. november 2021. Besøkt 24. november 2021.
- ↑ Odland, Anne Myklebust (30. januar 2022). «Stortingspresidentens far: – Jeg elsker Norge og gråter mye nå, i takknemlighet». frifagbevegelse.no. Besøkt 13. oktober 2025.
- ↑ Werring, Anne-Marit Borgen (24. november 2021). «Tok til tårene da sønnen ble innstilt som stortingspresident». NRK. Besøkt 11. november 2023. «– Mine foreldre flyktet til Norge etter en mislykket revolusjon og et hjemland i krig. Etter en lang reise kom de til Norge med kun én dollar i lomma. Familie på tre, fortalte Masud Gharahkhan»
- ↑ https://vesterheim.org/visit-from-masud-gharahkhani-norway-president-of-the-storting/
- ↑ «پایگاه خبری زریان موکریان - سیاستمدار پیرانشهری رئیس مجلس نروژ شد». www.ziryanmukryan.ir. Besøkt 1. oktober 2022.
- ↑ «Stående applaus for Drammens ordførerkandidat - Landsmøte 2011 - Arbe…». archive.is. 27. mai 2012. Arkivert fra originalen 27. mai 2012. Besøkt 19. februar 2022.
- ↑ Ungt Ap-talent: — Jeg heter Masud, født i Teheran, vokst opp i fellesskapssamfunnet Norge, et resultat av sosialdemokratiet, jeg elsker landet mitt Norge og jeg skal bli ordfører i Drammen, sa Gharahkhani til landsmøtet - Aftenposten 8. april 2011
- ↑ «Ap-yndling: - Kjærligheten brukt i svertekampanje». www.vg.no. Besøkt 19. februar 2022.
- ↑ «Masud Gharahkhani». Stortinget.no.
- ↑ Vivekananthan, Majoran. «Masud Gharahkhani kan bli første ordfører med innvandrerbakgrunn». Utrop (på English). Besøkt 19. februar 2022.
- ↑ Krogstad, Idar (14. september 2015). «Fremdeles borgerlig flertall - Høyre mister likevel mange i bystyret». NRK. Besøkt 9. mars 2019.
- ↑ «(+) - Jeg sa fra uten å bli hørt». www.dt.no (på norsk). 30. september 2015. Besøkt 9. mars 2019.
- ↑ Ap´s innvandringsutvalg: Vil sette tak på total antall flyktninger, asylsøkere og familieinnvandrere - Aftenposten 12. september 2018
- ↑ Stokke, Olga. «NOAS: – Ap legger opp til større usikkerhet og dårligere integrering på ubestemt tid». Aftenposten. Besøkt 9. mars 2019.
- ↑ Ertesvåg, Oda Ruggesæter (12. september 2018). «Frp og SV kritiske til Arbeiderpartiets nye innvandringspolitikk». NRK. Besøkt 9. mars 2019.
- ↑ Arild Færaas (13.12.2011). «Muslimsk Ap-leder i Drammen ut mot jule- og nisseluenekt». Aftenposten. Arkivert fra originalen 24. februar 2012. Besøkt 19.02.2022.
- ↑ Nissekonflikten i jule-Drammen, VG 15. desember 2011 s. 2
- ↑ «Endringer i presidentskapet». Stortinget (på norsk). 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021.
- ↑ Hallgeir Opedal: Nest etter kongen - Portrettintervju i Aftenposten 29. januar 2022
- ↑ AS, TV 2 (18. november 2021). «Stortingspresidenten trekker seg». TV 2 (på norsk). Besøkt 19. februar 2022.
- ↑ NTB (18. november 2021). «Høyres visepresident vil ta ansvar fram til ny president er valgt». Nettavisen (på norsk). Besøkt 19. februar 2022.
- ↑ Svaar, Peter (8. november 2022). «Michael Tetzschner refsar stortingspresidenten for Iran-utspel». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 18. oktober 2025.
- ↑ Olsson, Svein Vestrum (7. november 2022). «Iran hadde nytt møte med Norge om Gharahkhani». NRK. Besøkt 18. oktober 2025.
- ↑ Hanbaly, Laik (26. september 2023). «Tok bilde med Irans tidligere keiserinne: – Jeg er skuffet over ham». NRK. Besøkt 18. oktober 2025.
- ↑ «Reagerer på stortingspresidentens kontakt med den iranske sjah-familien: – Høyreradikal diktatorarving». www.aftenposten.no. 10. juli 2025. Besøkt 18. oktober 2025.
- ↑ Mobasheri, Siavash. «Fra Stortinget til sjahens hoff». klassekampen.no. Besøkt 18. oktober 2025.
- ↑ «Et hjerte med to slag». Klassekampen. 11. oktober 2025. Besøkt 26. oktober 2025. «Arbeiderpartiet tok skritt i inkluderende retning da de katapulterte Gharahkhani til Norges høyeste tillitsverv. Gharahkhani, derimot, har med sin fremferd tatt skritt i motsatt retning. Han har ikke gjort det lett for andre å følge i Arbeiderpartiets fotspor, og det vil nok kreve litt glemsel før en tilsvarende ham får en historisk sjanse til å vise at det går an å ha kun Norge i sitt hjerte.»
- ↑ «Stortingspresidenten deltar på toppmøte om Ukraina». Stortinget (på norsk). 25. oktober 2022. Besøkt 26. oktober 2022.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- 2022 Odd Myklebust og Masud Gharahkhani Norge i mitt hjerte Aschehoug ISBN 9788203394010
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- (no) «Masud Gharahkhani» i Store norske leksikon