Ole Larsen Skattebøl
| Ole Larsen Skattebøl |
|---|
Ole Larsen Skattebøl (1844–1929) var en norsk høyesterettsdommer, stortingsmann og partileder i Høyre.
Biografi[rediger | rediger kilde]
Han vokste opp på fjellgården Skattebøl i Ål i Hallingdal.[1] Han gikk Asker seminar og underviste noen år ved Drammen latinskole. Han tok juridisk embetseksamen etter bare to års universitetsstudier.[2]
Skattebøl var fullmektig hos sorenskriveren i Solør, senere hos sorenskriveren i Hallingdal. Han fikk sakførerbevilling i 1873 og drev egen sakførerforretning på Nesbyen. Fra 1890 til 1899 var han sorenskriver i Hallingdal.[2]
Han var ordfører i Nes 1880–1883 og 1888–1890.[2] Han ble som ordfører og formann i Buskerud amts jernbanekomité en sterk forkjemper for å legge Bergensbanen gjennom Hallingdal.[3]
Skattebøl ble den første formannen i grunnlovsforeningene (høyreforeningene) i Nes og Buskerud, som ble dannet under forfatningsstriden midt i 1880-årene.[4] Fra 1902 til 1905 var han formann i Høyres sentralstyre. Han hadde, ifølge historiker Alf Kaartvedt, «ingen ambisjon om å spille noen ledende rolle og må oppfattes som en inntredende reserve».[5] Samlingspolitikeren Skattebøl brukte vervet til å arbeide for at Høyre skulle ta opp konsulatsaken på sitt program.[2][5]
Han var stortingsmann for Buskerud amt i fire valgperioder: 1877–1882, 1889–1891 og 1895–1897. Han satt de første tre periodene i Stortingets justiskomité og den siste i Stortingets næringskomité nr. 2.[2] Han spilte også en viktig rolle i det store lovarbeidet med sivilprosessen, som medlem av sivilprosesskommisjonen i 16 år.[2]
Skattebøl var skifteforvalter i Kristiania fra 1899 til 1904 og dommer i Høyesterett fra 1904 til han gikk av med pensjon i 1918.[2] Skattebøl tilhørte en «praktisk-realistisk» tradisjon etter Anton Martin Schweigaard, og som høyesterettsdommer uttrykte han en gang sin rettstenkning slik: «Aldri har Høyesterett latt seg tvinge av en lov til å avsi en dom som den selv fant urettferdig».[6]
Han giftet seg i 1877 med Kaja Poppe Rømcke. Han ble far til kvinnesaksforkjemperen Margarete Bonnevie og svigerfar til høyesterettsdommer Thomas Bonnevie.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Breie, Lars (1985). Evjenslekta og Skattebølslekta. s. 165–166.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 2,6 Mardal, Magnus (1984). Norges prokuratorer, sakførere og advokater 1660–1905: Biografiske opplysninger. III, del 2, hefte N–Å. Oslo: Den norske sakførerforening. s. 511. ISBN 82-7235-024-6.
- ↑ Rønningen, John (1981). Nesboka: bygdehistorie for Nes i Hallingdal. Nes kommune. s. 458–460. ISBN 82-990674-0-5.
- ↑ Rønningen, John (1981). Nesboka: bygdehistorie for Nes i Hallingdal. Nes kommune. s. 355–356. ISBN 82-990674-0-5.
- ↑ 5,0 5,1 Kaartvedt, Alf (1984). Høyres historie. 1. Oslo: Cappelen. s. 193–195. ISBN 82-02-04990-3.
- ↑ Seip, Jens Arup (1964). «Den norske høyesterett som politisk organ». Historisk tidsskrift. 43 (2): 126–127. ISSN 0018-263X.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Artikler som ikke er koblet til Wikidata
- Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata
- Høyres ledere
- Stortingsrepresentanter fra Høyre
- Stortingsrepresentanter for Buskerud
- Stortingsrepresentanter 1877–1879
- Stortingsrepresentanter 1880–1882
- Stortingsrepresentanter 1889–1891
- Stortingsrepresentanter 1895–1897
- Ordførere i Nes i Buskerud
- Høyre-ordførere i Buskerud
- Norske høyesterettsdommere
- Sorenskrivere
- Personer fra Ål kommune