Inge Staldvik

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Inge Staldvik
BeskjeftigelsePolitiker, småbruker, vertshuseier
Stortingsrepresentant
1. oktober 1985–30. september 1993
ValgkretsNord-Trøndelag
Røyrviks ordfører
1. januar 1984–1. oktober 1985
ForgjengerJohan Ole Vekterli
EtterfølgerRagnar Ingulfsvann

Inge Jostein Staldvik (født 6. januar 1955 i Namsskogan) er en norsk småbruker, vertshuseier og politiker som var stortingsrepresentant for Nord-Trøndelag 1985–1993, valgt for Arbeiderpartiet. I 1992 brøt han med Arbeiderpartiet over EØS-avtalen og meldte overgang til SV.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Han vokste opp på småbruket Lyshaug i Staldvik (Stallvik) ved Tunnsjøen, vel 5 km fra Skorovas.[1] Etter realskolen gikk han Mære landbruksskole og begynte som gruvearbeider i Skorovas. Han hadde vært med på å organisere Folkebevegelsen mot EEC i Røyrvik allerede i 1972 og ble første gang formann i Røyrvik arbeiderparti i 1974. I 1975 gikk han Arbeiderbevegelsens Folkehøgskole og arbeidet deretter som ligningssekretær i Nittedal kommune. I 1978 kom han tilbake til Nord-Trøndelag som organisasjonssekretær i AUF. Han satt som fylkesformann i AUF 1982–1983. I 1983 overtok Staldvik småbruket hjemme og ble valgt til ordfører i Røyrvik, som den yngste i landet den gangen, 28 år gammel. Han satt som ordfører frem til han ble innvalgt på Stortinget fra Nord-Trøndelag i 1985.[2]

På Stortinget var han medlem av Stortingets landbrukskomité. Staldvik brøt med Arbeiderpartiets stortingsgruppe i desember 1992 over EØS-avtalen, som han var motstander av. I januar 1993 gikk han inn i Sosialistisk Venstreparti. Han ledet Nei til EU i Røyrvik foran folkeavstemningen i 1994. Han var SVs 1. vararepresentant til Stortinget fra Nord-Trøndelag 1993–1997, leder i Nord-Trøndelag SV 1994–1996, medlem av Røyrvik kommunestyre 1995–2003, medlem av Nord-Trøndelag fylkesting 1999–2007 og nestleder i regional rovviltnemnd for Midt-Norge.[2] I 2010 meldte han seg ut av SV i protest mot rovviltpolitikken.[3] Noe senere stod han i spissen for en aksjon kalt «La bygdene leve, Jens».[4]

Han tatt kurs i tradisjonsmat ved Høgskolen i Telemark samt kommunal økonomi og ledelse ved Høgskolen i Nord-Trøndelag,[2] og åpnet i 2005 vertshuset Skjenkestova i Skorovas.[5] For dette ble han i 2011 kåret til «Årets Ølhund» av Bryggeriforeningen.

Staldvik har også vært leder i Naumdøla Mållag 1996–2000, leder i Nord-Trøndelag Bonde- og Småbrukarlag 2002–2009 og styremedlem i Norsk Bonde- og Småbrukarlag 2003–2005.[2] I 2013 ble han anmeldt og dømt for underslag av 630.000kr fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Han innrømmet underslaget.[6]

Fra 2017 satt Staldvik i kommunestyret i Røyrvik for Arbeiderpartiet, til tross for at han uttalte støtte til Rødt. I forbindelse med det russiske overfallet på Ukraina i 2022, gikk Staldvik langt i å beskrive Ukraina som et nynazistisk samfunn. Han gav i et et intervju i Namdalsavisa i oktober 2022 uttrykk for å være motstander mot våpenhjelpen til Ukraina.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ Rørvik, Nina (1998). Røyrvik. Gårds- og grendehistorie. 1. Røyrvik kommune. s. 53–54. 
  2. ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 «Inge Staldvik». Stortinget.no. 
  3. ↑ «Melder seg ut av SV i protest mot rovdyruttalelser». Nationen. 15. november 2010. Arkivert fra originalen 18. november 2010. 
  4. ↑ Malmo, Erlend (26. november 2010). «Joralf i front for opprør». Namdalsavisa. Arkivert fra originalen 23. januar 2011. 
  5. ↑ «Inge går aldri lei øl». Namdalsavisa. 25. september 2010. Besøkt 11. desember 2018. [død lenke]
  6. ↑ Sandmo, Espen (24. juni 2014). «Staldvik innrømmet underslag». NRK. Besøkt 20. august 2020. 
  7. ↑ Alstad, Bastian Øien (11. oktober 2022). «Inge Staldvik (67) slakter vestlige medier og frykter for nazisme i Ukraina: – Vil gå opp for de fleste». Namdalsavisa AS. Besøkt 14. oktober 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Inge_Staldvik&oldid=9921»