Arne Rettedal

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Arne Rettedal
Rogalands fylkesordfører
1. januar 1988–31. desember 1991
ForgjengerLars Vaage
EtterfølgerOdd Arild Kvaløy
Norges kommunal- og arbeidsminister
14. oktober 1981–9. mai 1986
RegjeringWilloch
ForgjengerHarriet Andreassen
EtterfølgerLeif Haraldseth
Stavangers ordfører
1. januar 1972–31. desember 1981
ForgjengerLeif Larsen
EtterfølgerKari Thu
1. januar 1965–31. desember 1967
ForgjengerJan Johnsen
EtterfølgerLeif Larsen

Arne Rettedal (1926–2001) var en norsk sivilingeniør og politiker (H). Han var kommunal- og arbeidsminister i Willoch-regjeringen 1981–1986, fylkesordfører i Rogaland og ordfører i Stavanger 1965–1967 og 1972–1981. Han har fått mye av æren for at Stavanger ble valgt som Norges oljehovedstad.[1]

Rettedal var sønn av bonde Ola Rettedal og Rakel Kristine Berge. Han avla studenteksamen ved St.Svithun gymnas i 1947. Deretter var han på farens ønske en periode bonde på hjemgården før han i 1953 startet å studere til sivilingeniør ved Norges tekniske høgskole der han avla eksamen i 1957. Etter endt utdannelse arbeidet Rettedal en tid i firmaet Boy & Waage før han i 1961 startet eget konsulentfirma. Han drev dette til 1995.

Politisk karriere

[rediger | rediger kilde]

I årene 1959–1963 var Rettedal medlem av Madla formannskap. Fra 1964 til 1965 var han ordfører i Madla. I 1965 ble Madla kommune sammen med store deler av Hetland kommune innlemmet i Stavanger. Rettedal ble da medlem av Stavanger bystyre og ny ordfører i Stavanger. Ved valget i 1967 tapte de borgerlige valget i Stavanger, men Rettedal kom tilbake som ordfører i 1972 og innehadde vervet fram til 1981. Rettedal satt igjen i Stavanger bystyre fra 1988 til 1999.

I periodene 1963–81 og 1988–99 satt Rettedal også i Rogaland fylkesting. Han var fylkesordfører i Rogaland 1988–1991.

I oktober 1981 ble han kommunal- og arbeidsminister i Kåre Willochs regjering, en stilling han hadde fram regjeringen gikk av i 1986.

Rettedal var en viktig samarbeidsarkitekt som betydde mye for samholdet da Kristelig Folkeparti og Senterpartiet i 1983 ble tatt inn i den andre Willochregjeringen. Han hadde en genuin tro på samarbeid mot sentrum både i fylkespolitikken og på nasjonalt plan.

I 1983 fikk han iverksatt et program for bevilgninger – kjent som «rettedalspakker» – for å bedre sysselsettingen i en tid med høy arbeidsledighet. Slik fikk en løst mange lokale oppgaver som ellers lå på vent. Disse investeringene var avgjørende for å få Atlanterhavsveien realisert på 1980-tallet.[2] «Rettedalspakken» finansierte i overkant av 20 sysselsatte for Bergen byarkiv til utføring av arkivets regulære virksomhet. Etter at Rettedals tiltak var avsluttet, gikk antallet ned til fem.[3]

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Rettedal ble i 1993 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. I 1977 ble han utnevnt til offiser i den franske Æreslegionen. I 1981 ble han utnevnt til medlem av den britiske ordenen Order of the British Empire (MBE) av dronning Elisabeth II.

I 2014 fikk Ny Olavskleiv i Stavanger navnet Arne Rettedals gate.[4]

Rettedal fremstilles av Vegar Hoel i NRKs dramaserie Lykkeland.[1]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1,0 1,1 «Vegar Hoel spiller ordfører Arne Rettedal i dramaserie på NRK». NRK. 21. juni 2017. Besøkt 17. januar 2018. 
  2. Helge Hegerberg: Retterdøler til stor hjelp, Adresseavisen 9. januar 2009
  3. Målsettingsdokument for Bergen byarkiv, 1986, ISBN 82-7355-012-5 (s. 28)
  4. «Aftenbladet.no: Rettedal får egen gate». Arkivert fra originalen 20. desember 2013. Besøkt 20. desember 2013. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
Autoritetsdata