Sydnestunnelen
| Sydnestunnelen | |||
|---|---|---|---|
 Innkjørselen fra Olav Kyrres gate. Foto: Pascal Volk (2015) | |||
| Sted | Bergen | ||
| Strekning | Fv555 | ||
| Åpnet | 1992 / 1993 | ||
| Lengde | 384 | ||
| Kjørehøyde | 3,9 m | ||
| Bredde | 6 | ||
Sydnestunnelen (tidligere Nygårdshøydetunnelen[1]) er en veitunnel i Bergen sentrum, Vestland, med trasé under Nygårdshøyden mellom Nygårdsgaten og Møhlenpris/Puddefjordsbroen. Den er reservert for kollektivtrafikk. Tunnelen ble bygd som tilfluktsrom i 1948, og i en krisesituasjon vil den som ett av elleve[2] offentlig heleide tilfluktsrom i Bergen, stenges for trafikk og bli brukt som tilfluktsrom med plass til 3 500 personer. Sydnestunnelen erstattet den eldre Nygårdshøydetunnelen og åpnet for trafikk i 1984,[3][4] sammen med utvidelsen av tilfluktsrommet fra 1948.[5]
Utbyggingen fra tilfluktsrom til veitunnel mellom adskilte bydeler var et økonomisk spørsmål. Rådmann i kommunens 2. avdeling forklarte i skriv datert 13. juni 1961 at «bystyrets vedtak om utsprengning av tilfluktsrom hadde nøye sammenheng med spørsmålet om veitunnel fra Møhlenpris til Nygård, [da] såvel tilfluktsromkomiteen som de daværende reguleringsmyndigheter regnet det som riktig å la veitunnelen munne ut i Christies gate; [men] tunnelens utløp på Nygårdssiden bød på problemer, også i relasjon til den fremtidige Marken-regulering...Det er meget vanskelig å avvikle trafikk fra en tunnel som munner ut i Christies gate...Etter sivilforsvarsloven skal staten bære 2/3 og kommunen 1/3 av utgiftene ved anlegg av tilfluktsrom. Staten er gitt adgang til å sette en øvre grense for sitt tilskudd, [pr 1961] forhøyet til kr 300 pr sikret person. Heller ikke sistnevnte beløp er tilstrekkelig til å gi slik fordeling som loven instituerer. Forholdet er [i 1961] nærmest at kommune og stat bærer hver sin halvdel av utgiftene. Justisdepartementet meddelte 28. mars 1960 at det ikke har anledning til å øke tilskuddet [men] antok at man ville komme frem til en mer reell utgiftsfordeling når Stortinget behandlet innstilling fra sivilforsvarskomiteen.»[6]
Trafikkutvikling
[rediger | rediger kilde]Årsdøgntrafikken i tunnelen siden 2010.
| År | ÅDT | Bemerkning |
|---|---|---|
| 2010 | 2 444 | |
| 2011 | 2 644 | |
| 2012 | 2 737 | |
| 2013 | 2 720 | |
| 2014 | 2 622 | |
| 2015 | 2 555 | |
| 2016 | 2 628 | |
| 2017 | 2 580 | |
| 2018 | 2 679 |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Nygårdshøydetunnelen, Bergen byleksikon
- ↑ Bli med på innsiden av tilfluktsrommene, Bergens Tidende
- ↑ Rødland, Kjartan (1938-) (2000). Tut og køyr!: vegar og vegplanar i Hordaland 1970-2000. Bergen: Alma mater og Statens vegvesen Hordaland. s. 121. ISBN 8241902638.
- ↑ Hartvedt, Gunnar Hagen (1918-2002) (1994). Bergen byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 352. ISBN 8257304859.
- ↑ Stian Hæreid Espeland: Her er Bergens «hemmelige» rom, Bergensavisen 10. juni 2013
- ↑ Mappe 1064/1961, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, Bergen byarkiv
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Vegvesenets vegkart
