Katharine Hepburn
Katharine Hepburn |
---|
Katharine Houghton Hepburn (1907–2003) var en amerikansk skuespiller kjent for sitt arbeid innen teater og film. Hun har rekorden for flest Oscar-priser, med sine fire for beste kvinnelige hovedrolle.[1] Med tolv nominasjoner holdt hun også lenge rekorden for flest nominasjoner, inntil Meryl Streep passerte henne i 2003 med sin trettende nominasjon. Hepburn har en stjerne på Hollywood Walk of Fame, og i 1999 ble hun av American Film Institute kåret til tidenes største kvinnelige filmlegende.
Oppvekst[rediger | rediger kilde]
Hepburn vokste opp som nummer to av seks søsken i en velstående og liberal familie i New England. Faren var en anerkjent urolog, mens moren, som også var arving til en betydelig formue, var en aktiv suffragist som arbeidet for kvinners stemmerett og familieplanlegging. Faren oppmuntret Katharine og hennes søsken til å være aktive i idrett, og Katharine utmerket seg som svømmer, samt i golf og tennis.[2]
I 1921 opplevde Katharine et traumatisk tap da hun fant sin 15 år gamle bror død under omstendigheter som kunne tolkes som både et selvmord og en ulykke. Familien holdt alltid mulighetene åpne for at det ikke var selvmord.[3] Hepburn, da bare 13 år, ble dypt preget og falt inn i en depresjon. Etter dette «flyttet» hun sin egen bursdag til brorens, 8. november.[4] Først i memoarene sine fra 1991 avslørte hun sin faktiske fødselsdag.

Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]
Etter skolen begynte Hepburn på Bryn Mawr College, et høyt ansett universitet for kvinner, hvor hun tok en grad i filosofi og historie i 1928. Deretter startet hun sin skuespillerkarriere med småroller på Broadway. Samme år giftet hun seg med Ludlow Ogden Smith, en børsmegler fra en av Pennsylvanias mest fremtredende familier. Ekteskapet endte i skilsmisse i 1934.
I 1932 fikk Hepburn sin første filmrolle i Bill of Divorcement mot John Barrymore. Allerede i sin tredje film, Morning Glory (1933), ble hun tildelt sin første av fire Oscar-priser for beste kvinnelige hovedrolle. Hepburn var kjent for sin skarpe tunge og ble ofte oppfattet som arrogant, særlig tidlig i karrieren. Skuespillerkollega Lucille Ball sa om henne: «Hun var egentlig aldri overbærende mot noen. Hun ignorerte alle på samme vis.»
Karriere etter 1933[rediger | rediger kilde]
Etter en serie filmer med dårlige innspillingsresultater ble Hepburn i 1938 stemplet som «box office poison» – uegnet for billettsalg. Hun vendte derfor tilbake til Broadway og fikk stor suksess med stykket The Philadelphia Story. To år senere, i 1940, ble teaterstykket filmatisert, og filmen ble en stor suksess. I 1942 kom Årets kvinne, hennes første av totalt ni filmer med Spencer Tracy.
En annen viktig milepæl i Hepburns karriere var Afrikadronningen (1951), hvor hun spilte mot Humphrey Bogart under John Hustons regi. Dette var også første gang hun spilte en moden kvinnerolle. Gjennom karrieren medvirket Hepburn i over 50 filmer. I 1999 ble hun kåret til tidenes største kvinnelige filmlegende av American Film Institute.[5]

Privatliv[rediger | rediger kilde]
Etter skilsmissen i 1934 hadde Hepburn flere høyt profilerte forhold, blant annet med Laurence Olivier, John Ford og Howard Hughes. I 1941 innledet hun et forhold til Spencer Tracy, som varte til hans død i 1967. De holdt forholdet skjult for offentligheten gjennom hele tiden. I 1962 tok Hepburn en pause fra karrieren for å ta vare på Tracy, som slet med hjertesykdom og alkoholproblemer. Selv om de aldri giftet seg, levde de sammen – kanskje fordi Tracy, som var katolikk, ikke ønsket å skille seg fra sin første kone. Deres siste film sammen var Gjett hvem som kommer til middag (1967), samme år som Tracy gikk bort.
Filmografi[rediger | rediger kilde]
Bøker av Hepburn[rediger | rediger kilde]
- Making of the African Queen: Or How I Went to Africa With Bogart, Bacall and Huston and Almost Lost My Mind (1987)
- Me: Stories of My Life (1991)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ . Store Norske Leksikon https://snl.no/Oscar_-_filmpris. Besøkt 11.11.2024.
- ↑ Amy Rogers (29.03.2021). (på Engelsk). LPGA Women's Network https://lpgawomensnetwork.com/katharine-hepburn-hollywood-actress-and-lifelong-golfer/. Besøkt 11.11.2024.
- ↑ Henry A. Gaugert (16.09.2003). (på Engelsk). findagrave.com https://www.findagrave.com/memorial/7871153/thomas_houghton-hepburn/. Besøkt 11.11.2024.
- ↑ Barbara Lovenheim. «Interviewing Kate the Great» (på Engelsk). NY City Woman. Besøkt 11.11.2024.
- ↑ «AFI's 100 Years...100 Stars» (på engelsk). Det amerikanske filminstituttet. Besøkt 11.11.2024.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata