Meryl Streep

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Meryl Streep

Mary Louise «Meryl» Streep (født 22. juni 1949 i Summit i New Jersey) er en amerikansk skuespiller og filantrop.

Streep hadde sin teaterdebut i Trelawny of the Wells i 1975 og ble nominert til en Tony Award i 1976 for rolleskildringen i skuespillet 27 Wagons Full of Cotton. I 1977 hadde hun sin TV-debut med The Deadliest Season og senere sin filmdebut med dramafilmen Julia. Hun vant en Primetime Emmy Award for rolleskildringen i miniserien Holocaust (1978) og ble nominert til Oscar for beste kvinnelige birolle for arbeidet i Hjortejegeren (1978).

Streep har blitt nominert til 21 Oscar-priser, mer enn noen annen skuespiller, og er én av seks skuespillere som har vunnet tre eller flere Oscar-priser for skuespill. Hun vant beste kvinnelige birolle for Kramer mot Kramer (1979) og beste kvinnelige hovedrolle for Sofies valg (1982) og Jernkvinnen (2011). Foruten Hjortejegeren, ble Streep også nominert for Den franske løytnantens kvinne (1981), Silkwood (1983), Mitt Afrika (1985), Jerngress (1987), Et skrik i mørket (1988), Hilsen fra Hollywood (1990), Broene i Madison County (1995), One True Thing (1998), Musikk fra hjertet (1999), Adaptation (2002), The Devil Wears Prada (2006), Doubt (2008), Julie & Julia (2009), Familien, August: Osage County (2013), Into the Woods (2014), Florence Foster Jenkins (2016) og The Post (2017). Streep vendte tilbake til teaterscenen i 2001, da hun spilte i en ny oppsetning av Anton Tsjekhovs Måken. I 2004 vant hun en ny Primetime Emmy Award for rolletolkningen i miniserien Angels in America (2003).

Streep har blitt nominert til 31 Golden Globe-priser og vunnet åtte av dem. Hun har også vunnet to Screen Actors Guild Awards, en pris fra filmfestivalen i Cannes og to British Academy Film Awards, samt blitt nominert til fem Grammy Awards. I 2004 fikk hun en ærespris fra det amerikanske filminstituttet og i 2014 ble hun tildelt Presidentens frihetsmedalje. Streep ble også tildelt æresprisen Cecil B. DeMille Award under den 74. Golden Globe-utdelingen i januar 2017.[1]

Streep er også en aktivist og støtter saker som "Times Up".[trenger referanse]

Barndom og oppvekst[rediger | rediger kilde]

Meryl Streeps årbokbilde fra 1966.

Mary Louise Streep ble født 22. juni 1949 i Summit i New Jersey som det første barnet til Mary Wolf Wilkinson (1915–2001), en reklamekunstner og kunstredaktør og Harry William Streep jr. (1910–2003), en administrerende farmasøyt.[2][3] Hun har to lillebrødre, Dana David og Harry William III.[4] Streeps far var av tysk og sveitsisk bakgrunn. Farssiden går tilbake til Loffenau i Tyskland, hvor hennes tippoldefar, Gottfried Streeb, emigrerte til USA, og hvor en av hennes forfedre var ordfører. (Etternavnet ble senere endret til «Streep»).[5] En annen slektslinje på farssiden var fra Giswil i Sveits. Streeps mor var av engelsk, tysk og irsk opprinnelse.[5] Noen av Streeps forfedre på morssiden bodde i Pennsylvania og Rhode Island og var etterkommere av innvandrerne fra England fra 1700-årene.[6][7]

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Streep giftet seg med Don Gummer i september 1978. De fikk Henry i 1979. Senere fikk de Mamie i 1983, Grace i 1986 og Louisa i 1991.

Filmografi i utvalg[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Meryl Streeps filmografi

Priser og utmerkelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Spillestil og rollevalg[rediger | rediger kilde]

Streeps stjerne på Hollywood Walk of Fame, gitt til henne i 1998.

Flere kritikere har kommentert Streeps spillestil og hvordan den påvirker hennes motspillere. Streep har selv sagt at hun ikke har en spesiell spillemetode og at hun kun har en overfladisk kjennskap til ting hun lærte av ulike dramalærere. I filmprosjekter ønsker hun seg regissører som gir henne full kontroll over sin egen rolleskildring og som gir henne tillatelse til å improvisere og lære av sine egne feil.[8] Biograf Karina Longworth har kalt Streeps rolleskildringer «eksterne» og mener at hun går inn i rollene sine i stedet for å kun personifisere dem. Rollene i Manhattan (1978) og Kramer mot Kramer (1979) ble sammenlignet med rollene til Diane Keaton og Jill Clayburgh, fordi figurene var usympatiske. Streep har riktignok sagt at hun har en tendens til å velge kvinneroller som er vanskelige å like og som mangler empati.[8]

Mange kritikere har kalt Streep en teknisk skuespiller som prioriterer tekniske detaljer som bakgrunnsinformasjon og aksenter i stedet for det instinktive.[9] Denne oppfatningen var spesielt fremtredende etter kinosuksessen Mitt Afrika (1985). Hun ble kritisert for dette, og kritikere mente at det gjorde skuespillet synlig.[10] Per Haddal fra Aftenposten skrev i anmeldelsen for Jerngress (1987) at man «ser teknikken og studiene så tydelig, her har vi med den mekaniske Streep å gjøre».[11] Mick LaSalle fra San Francisco Chronicle skrev i en anmeldelse for One True Thing (1998) at denne oppfatningen var feil. Han skrev at Streep er «instinktiv og naturlig [...] hun spiller på inspirasjon».[12]

Streep har også blitt kjent for evnen til å imitere ulike aksenter.[13] Hun har blant annet mestret en sørstatsaksent i Mann med ambisjoner (1979), standardengelsk i Den franske løytnantens kvinne (1981), en polsk aksent i Sofies valg (1982), en dansk aksent i Mitt Afrika (1985), en irsk aksent i Jerngress (1987), en australsk aksent i Et skrik i mørket (1988), en italiensk aksent i Broene i Madison County (1995) og en Bronx-aksent i Doubt (2008). I Jernkvinnen (2011) etterlignet hun den distinkte talestilen til Margaret Thatcher.[14][15] Streep har sagt at hun vokste opp med artister som Barbra Streisand, The Beatles og Bob Dylan, og at hun lærte mye om hvordan hun kunne bruke stemmen sin ved å høre på Streisands album.[16][17]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ «Meryl Streep:The Recipient Of Our Cecil B. deMille Award 2017». HFPA. 3. november 2016. Besøkt 29. november 2016. 
  2. ↑ Magill 1995, s. 1697.
  3. ↑ «Meryl Streep Biography (1949–)». Film Reference.com. Besøkt 7. januar 2017. 
  4. ↑ Probst 2012, s. 7.
  5. ↑ 5,0 5,1 Louis Gates Jr., s. 40.
  6. ↑ Britten, Nick (14. februar 2012). «Baftas: Meryl Streep's British ancestor 'helped start war with Native Americans'». The Daily Telegraph. London. 
  7. ↑ «Meryl Streep». Faces of America. 2010. Besøkt 7. januar 2017. 
  8. ↑ 8,0 8,1 Longworth 2013, s. 12.
  9. ↑ Longworth 2013, s. 16.
  10. ↑ Longworth 2013, s. 97.
  11. ↑ Haddal, Per (5. august 1988). «Blakk på bunnen». Aftenposten. s. 6. 
  12. ↑ LaSalle, Mick (18. september 1998). «Home Is a Beautiful 'Thing' / Streep shines in drama about ailing mother». San Francisco Chronicle. Arkivert fra originalen 13. april 2009. Besøkt 19. februar 2018. 
  13. ↑ Halliday, Ayun (18. mars 2015). «Watch Meryl Streep Have Fun with Accents: southern American, Bronx, Polish, Irish, Australian, Yiddish & More». Open Culture. Arkivert fra originalen 13. mai 2015. Besøkt 20. februar 2018. 
  14. ↑ Sawer, Patrick (8. januar 2012). «How Maggie Thatcher was remade». The Telegraph. Arkivert fra originalen 21. januar 2015. Besøkt 20. februar 2018. 
  15. ↑ Allison & Goethals 2013, s. 3.
  16. ↑ «Meryl Streep: The Fresh Air Interview». National Public Radio. Arkivert fra originalen 2. april 2015. Besøkt 20. februar 2018. 
  17. ↑ Allison Waldman (7. februar 2012). «How Barbra Streisand music inspired Meryl Streep». Examiner. Arkivert fra originalen 20. juli 2014. Besøkt 20. februar 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Engelsk Wikiquote har en samling sitater relatert til:
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Meryl_Streep&oldid=54154»