Laurence Olivier
| Laurence Olivier |
|---|
Laurence Kerr Olivier, fra 1970 baron Olivier of Brighton (lord Olivier), (født 22. mai 1907 i Dorking i Surrey, død 11. juli 1989 i Steyning i West Sussex) var en britisk skuespiller og regissør.
Olivier vant Oscar for beste mannlige hovedrolle for tittelrollen i filmen Hamlet (1948). Han ble også belønnet med to æres-Oscar. Olivier har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame. I 1999 ble han kåret til tidenes 14. største mannlige filmlegende av American Film Institute.
Karriere[rediger | rediger kilde]
I 1920, da han var 15 år, kom Olivier inn på en sceneskole i London.[trenger referanse] I 1920-årene hadde han engasjement ved forskjellige scener i London. I 1922 gjorde Olivier sin scenedebut i Stratford-upon-Avon i William Shakespeares Troll kan temmes.
I første del av 1930-årene var han i USA, der han viet seg til såvel teater som film. Olivier medvirket deretter i britiske filmer som As You Like It (1936) og i den historiske filmen Lady X's skilsmisse (1938).
I 1940 fikk Olivier sitt gjennombrudd med Alfred Hitchcocks første amerikanske film, Rebecca, der hans motspiller var Joan Fontaine. I Lady Hamilton spilte han mot Vivien Leigh. I 1944 kom Oliviers merkeligste og mest fremgangsrike film[trenger referanse], Shakespeares Henrik V i technicolor og han var her både regissør, produsent og skuespiller. Han ble for dette belønnet med en æres-Oscar.
Omkring 1946 fortalte Vivien Leigh Laurence Olivier at hun ikke lengre elsket ham, men at hennes følelser for ham var som til en bror. Olivier tok dette hardt. Det han da ikke visste eller forstod, var at dette ble starten på Leighs bipolare lidelse, som kom til å sakte ødelegge hennes liv og karriere.[1]
I 1947 ble Olivier adlet. Han ble ansett å beherske teaterets og filmens uttrykksmiddel; ikke minst en forbilledlig språkbehandling og en perfekt diksjon forent med en dypt rotfestet følelse for gammel engelsk teatertradisjon[trenger referanse]. Oliviers tolkninger av Shakespeare var nydannende og skulle bli legendariske[trenger referanse]. I 1948 gjorde han et forsøk på å overføre Hamlet til film[2] og vant Oscar for beste mannlige hovedrolle for tittelrollen i filmen.
Olivier fikk en stjerne på Hollywood Walk of Fame i 1960.[3] Han ble belønnet med enda en æres-Oscar i 1979 og en Cecil B. DeMille Award i 1983. I 1999 ble Olivier kåret til tidenes 14. største mannlige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet.[4]
Privatliv[rediger | rediger kilde]
Laurence Olivier inngikk tre ekteskap: med Jill Esmond 1930–1940 (sønnen Tarquin Olivier), Vivien Leigh 1940–1960 (ingen barn) og Joan Plowright fra 1961 til sin død i 1989 (sønnen Richard Olivier og de to døtrene Julie Kate Olivier og Tamsin Olivier).[5]
Filmografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]
- 1939 – Stormfulle høyder
- 1940 – Rebecca
- 1948 – Hamlet
- 1952 – Solnedgang
- 1957 – Prinsen og korpiken
- 1960 – Spartacus
- 1968 – Romeo og Julie
- 1969 – Slaget om Storbritannia
- 1976 – Maratonmannen
- 1976 – Snikende gift
- 1978 – Guttene fra Brasil
- 1979 – Dracula
- 1984 – Mytteriet på Bounty
- 1985 – Wild Geese II
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Olivier, Laurence (1982). Confessions of an actor (på engelsk). Simon & Schuster. s. 348. ISBN 0-671-41701-0.
- ↑ Brenda Cross, ”The film Hamlet”, 1948.
- ↑ «Laurence Olivier» (på engelsk). Hollywood Chamber of Commerce. Arkivert fra originalen 13. mars 2016.
- ↑ «AFI's 100 Years...100 Stars» (på engelsk). Det amerikanske filminstituttet.
- ↑ Imdb Laurence Olivier hämtad ur Imdb (2014-05-18)
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata