Inge Bartnes (1911–1988)
Inge Bartnes | |||
---|---|---|---|
Stortingsrepresentant | |||
1. januar 1954–30. september 1973 | |||
Valgkrets | Nord-Trøndelag |
Inge Einarsen Bartnes (1911–1988) var en norsk gårdbruker og politiker (Sp). Han var stortingsrepresentant for Nord-Trøndelag i fem perioder fra 1954 til 1973.
Familie og yrkesliv[rediger | rediger kilde]
Bartnes ble født den 22. september 1911 i Beitstad i Nordre Trondhjems amt. Han vokste opp på slektsgården Øvre Bartnes i Beitstad som sønn av gårdbruker Einar Bartnes og hustru Pauline Thun. Han giftet seg i 1938 med Margit Kvitvang fra Sparbu. De fikk tre barn.[1][2][3]
Han gikk Torshus folkehøgskule og Mære landbruksskole, og arbeidet ved herredskontoret i Beitstad og som forretningsfører, før han i 1942 overtok som gårdbruker på Øvre Bartnes.[4] Til tross for sine mange offentlige gjøremål, sørget Inge Bartnes i sin tid for å nydyrke 230 dekar, så gården hadde nærmere 600 dekar dyrket mark og 1 000 dekar produktiv skog.[5]
I 1971 overdrog han gården til sin eldste sønn, Erik Bartnes, som ble ordfører i Steinkjer og fylkesordfører i Nord-Trøndelag. Dennes sønner Inge Bartnes og Lars Erik Bartnes har også vært Senterparti-politikere.
Politisk og offentlig arbeid[rediger | rediger kilde]
Han ble valgt til formann i Beitstad bondeparti det året han fylte 27 år, i 1938. Fra 1946 til 1954 var han ansatt som fylkessekretær i Nord-Trøndelag bondeparti, hvorpå han var innvalgt på Stortinget for Bondepartiet/Senterpartiet frem til 1973. Hele tiden satt han i partiets sentralstyre, og fra 1958 i Stortingets forsvarskomité (tidligere militærkomité). Han var også varaordfører i Beitstad kommune fra 1948 til 1954.[4]
Bartnes var medlem av en rekke offentlige og private styrer og representantskap, blant annet som styreformann i Statens kornforretning fra 1968 til 1983.[4]
Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]
Inge Bartnes ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og til kommandør av den svenske Nordstjerneordenen i 1982. Han ble også tildelt Islands minnemedalje 1874–1974 i 1968, Kong Haakon VIIs 100-årsmedalje i 1970, Heimevernets fortjenstmedalje i 1971, samt to franske ordener for samarbeidet mellom fransk kornkooperasjon og Statens kornforretning i 1981.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Brækken, Kristoffer (1959). Bartnes øvre i Beitstad. Gårds- og ættehistorie fra 1559. Beitstad.
- ↑ Brækken, Kristoffer (1960). Gårds- og ættehistorie for Kvitvang i Sparbu 300 år. Steinkjer. s. 42.
- ↑ Fiskaa, Haakon M. og Myckland, Haakon Falck (1958). Norges bebyggelse: Nordlige seksjon: Herredsbindet for Nord-Trøndelag: Midtre del. Oslo: Norsk faglitteratur. s. 431.
- ↑ 4,0 4,1 4,2 4,3 «Inge Bartnes (1911–1988)». Stortinget.no.
- ↑ Woxholth, Yngve (1976). Norske storgårder og kulturskatter. Oslo: Hjemmenes forlag. s. 49–51.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste
- Artikler som ikke er koblet til Wikidata
- Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata
- Stortingsrepresentanter fra Sp
- Stortingsrepresentanter for Nord-Trøndelag
- Stortingsrepresentanter 1969–1973
- Stortingsrepresentanter 1965–1969
- Stortingsrepresentanter 1961–1965
- Stortingsrepresentanter 1958–1961
- Stortingsrepresentanter 1954–1957
- Lokalpolitikere i Beitstad
- Sp-politikere i Nord-Trøndelag
- Norske bønder
- Riddere av 1. klasse av St. Olavs Orden
- Nordstjerneordenen
- Personer fra Steinkjer kommune