Erling Petersen

Erling Petersen

Erling Helmer Petersen (1906–1992) var en norsk samfunnsøkonom og politiker (H). Han var professor ved Norges Handelshøyskole 1940–1952 og ved Universitetet i Oslo 1953–1974. Han satt på Stortinget i 20 år for Høyre i Oslo i perioden 1954 til 1973.

Politiker

Erling Petersen kom inn på varaplass på Stortinget for Oslo i 1950. Han kom inn på fast plass i 1954, og satt i Finans- og tollkomiteen i første stortingsperiode. Petersen ble gjenvalgt fire ganger, og satt i Utenriks- og konstitusjonskomiteen de neste 16 årene, i tillegg til kortere medlemskap i Finans- og tollkomiteen og i Valgkomiteen.

Petersen satt i Høyres landsstyre i perioden 1968 til 1971. Petersen var onkel til Høyre-kollega Jan Petersen.

Samfunnsøkonom

Petersen tok examen artium i 1925 og begynte deretter ved Universitetet i Oslo. Han tok eksamen i statsøkonomi allerede to år etter, og begynte deretter i Statistisk sentralbyrå. Petersen begynte å forske på egen hånd allerede mens han arbeidet ved Statistisk sentralbyrå, og i 1932 fikk han H.M. Kongens gullmedalje for arbeidet med moderne kvantitetsteori. I 1933 ble han universitetsstipendiat, og i 1939 tok han dr.philos.-graden med avhandlingen Macro-dynamic Aspects of the Equation of Exchange.

Han var professor «Norske bankers lærerstol i penge- kreditt- og bankvesen» ved Norges Handelshøyskole fra 1940 til 1952. I årene etter krigen var han også rådgiver for Norges Bank, og i utredningen Pengeproblemer (1945) foreslo han å langt på vei fryse bankinnskudd og å inndrive formuesøkningen som bedrifter og personer hadde hatt under krigen med en engangsskatt.

Petersen var professor i statsøkonomi og statistikk ved Universitetet i Oslo fra 1953 til 1973. Han var også medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1948.

Eksterne lenker

• Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
• Artikkelen er ikke koblet til Wikidata

Autoritetsdata