Arne Sæter
| Arne Sæter |
|---|
Arne Sæter (1913–1973) var en norsk prest og politiker (KrF) som var sogneprest i Rindal 1958–1969, ordfører i Rindal 1964–1967 og var stortingsrepresentant for Møre og Romsdal i perioden 1969–1973.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Han vokste opp på Surnadalsøra, der faren drev blikkenslagerverksted, tønnefabrikk og landhandel. Foreldrene var med i Indremisjonen, og hjemmet var i lang tid et «sentrum for det kristelige arbeidet i bygda».[1] En eldre bror, Lars Sæter, var kretssekretær i Trøndelag indremisjonskrets og stortingsrepresentant for Sør-Trøndelag (KrF).[2]
Arne Sæter gikk Nordmøre ungdomsskole og Orkdal landgymnas og studerte så ved Det teologiske menighetsfakultet i Oslo. Han ble mobilisert som vernepliktig soldat i aprildagene i 1940 og sluttet seg til motstandsbevegelsen (Sivorg) i Trøndelag. Han ble ordinært som prest like etter frigjøringen i 1945, men arbeidet i ti år som ungdomssekretær for Det Norske Misjonsselskap i Trøndelag.[3][4]
På misjonsselskapets sommerskole i Orkdal i 1946 og senere på bibelskole i Meldal møtte han Johanne Storflor fra Flora i Hegra. De ble etter hvert et par, og året etter giftet de seg. De fikk fire barn; den eldste sønnen, Odd Jostein Sæter, har vært KrF-politiker, mens Jon Arne Sæter er kjent som naturfotograf.[3][4] Svogeren Josef Storflor var bonde og kretsformann i indremisjonen.[4][5]
Sæter hadde flere vikariater som prest før han i 1958 ble sogneprest i Rindal. Han flyttet da inn på prestegården med sin familie.[3][4]
Flere av Sæters religiøse tekster ble utgitt som bøker. Han hadde en fast andaktsspalte i KrF-avisa Dagsavisa i mange år.[4]
Politiker[rediger | rediger kilde]
Ved kommunevalget i 1959 ble han valgt inn i kommunestyret og valgt til formann i skolestyret. Fra 1964 til 1967 var han ordfører i Rindal og møtte på fylkestinget i Møre og Romsdal.[4][6]
Ved stortingsvalget i 1969 var Sæter KrFs andrekandidat i Møre og Romsdal og ble valgt inn. Han ble sekretær i både Lagtinget og Stortingets kirke- og undervisningskomité.[6] Han fikk helseproblemer mot slutten av perioden og sa fra seg renominasjon.[7]
Fire dager etter stortingsvalget i 1973 døde han.[6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Hyldbakk, Hans (1968). Heimar i Surnadal. 2. bind. Surnadal kommune. s. 191–192.
- ↑ «Lars Sæter». Stortinget.no.
- ↑ 3,0 3,1 3,2 Møller, Tryggve Juul (red.) (1959). Studentene fra 1934. Biografiske opplysninger, statistikk og artikler samlet til 25 års jubileet 1959. Oslo. s. 447–448.
- ↑ 4,0 4,1 4,2 4,3 4,4 4,5 Sæter, Jon Arne. «Johanne Storflor og Arne Sæter». Jon Arne Sæters slektshistoriske nettsted. Besøkt 16. juni 2023.
- ↑ Græsli, Harald, Løvold, Arne og Melby, Johan (red.) (1985). Trøndelag indremisjonskrets 1886–1986. s. 161.
- ↑ 6,0 6,1 6,2 «Arne Sæter». Stortinget.no.
- ↑ Om Kristelig Folkepartis nominasjon i Møre og Romsdal i Vårt Land 8. januar, Adresseavisen 20. januar og Vårt Land 25. januar og 5. februar 1973.
- CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste
- Artikler som ikke er koblet til Wikidata
- Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata
- Stortingsrepresentanter fra KrF
- Stortingsrepresentanter for Møre og Romsdal
- Stortingsrepresentanter 1969–1973
- Ordførere i Rindal
- KrF-ordførere i Møre og Romsdal
- Norske lutherske prester
- Norske oppbyggelsesforfattere
- Norske motstandsfolk under andre verdenskrig
- Deltagermedaljen
- Personer fra Surnadal kommune