Johan Strand Johansen
Johan Strand Johansen |
---|
Johan Strand Johansen (1903–1970) var en norsk NKP-politiker som satt på Stortinget i årene 1945–1949 og igjen 1954–1957. Han var arbeidsminister i Einar Gerhardsens første regjering i 1945 (samlingsregjeringen).[1][2] Han er også kjent for sin rolle i Furubotn-oppgjøret i 1949.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Han ble født på Lysøya i daværende Jøssund kommune, men vokste for det meste opp på Lademoen i Trondheim. Foreldrene var Anton Rambeck Johansen og Ellen Johansen Strand. Søsteren Gerda Strand Johansen fulgte langt på vei samme vei som broren, som journalist og kommunist.[3]
I 1924 ble han journalist i Ny Tid, kommunistenes presseorgan i Trondheim, og fra samme år og frem til 1928 var han sekretær i Norges Kommunistiske Ungdomsforbund. Fra 1927 til 1930 studerte han ved Kominterns Lenin-skole i Moskva.[4] I 1930 ble han redaktør i Hardanger Arbeiderblad i Odda, og fra 1931 var basen hans i Oslo, som medarbeider i Arbeideren og medlem av partiets sentralstyre.
Strand Johansen var i fengsel en rekke ganger i løpet av 1920- og 1930-tallet som følge av politiske aktiviteter. I 1924 ble han idømt seks ukers fengsel for deltagelse i Fjellseter-affæren. Han var sentralstyrets representant på den streikemarkeringen som siden skulle utvikle seg til å bli Menstadslaget, og ble i etterkant av dette idømt ti måneders fengselsstraff.
Strand Johansen ble sammen med sin russisk-jødiske kone Helene Sterlina (1903–1942) arrestert av Gestapo i 1941. Strand Johansen tilbrakte store deler av krigen i Sachsenhausen. Hans kone Helene ble drept i Auschwitz i 1942. Johansen hadde hjulpet mange tsjekkiske og andre slaviske fanger i sin tid i Sachsenhausen, og for dette ble han hedret med det tsjekkoslovakiske Krigskorset.[5]
Etter krigen[rediger | rediger kilde]
I 1945 ble han partisekretær i NKP, og ble samtidig valgt inn på Stortinget. Han var en av to NKP-representanter i samlingsregjeringen i 1945. Han var også sentral i de mislykkede samlingsforhandlingene med Det norske Arbeiderparti samme år.
Som en av de fremste tillitsvalgte i NKP kom han til å stå i spissen for oppgjøret med Peder Furubotn i 1949. Selv om fløyen ble omtalt som Løvlien-fløyen, etter partiformann Emil Løvlien, var det Strand Johansen som sto for de kraftigste angrepene mot «det annet sentrum» i partiet. Ifølge boka Spaneren av Ørnulf Tofte i Politiets overvåkingstjeneste hadde Strand Johansen møter med KGBs resident Aleksander Alekhin under det interne partioppgjøret i 1949.[6] I 2014 kom det frem at Mitrokhin-arkivet oppgir at de sovjetiske hemmelige tjenester etablerte kontakt med ham i 1945, da Strand Johansen var stortingsrepresentant og medlem av utenrikskomiteen. Arkivet inneholdt ingen detaljer om hva kontakten førte til.[7]
I 1953 ble han valgt til nestformann i NKP, men trakk seg i 1955 etter at han hadde blitt sendt til Moskva for et kuropphold. Det var da tydelig at han var i mentalt ubalanse, trolig som en reaksjon på så vel oppholdet i konsentrasjonsleiren, ektefellens død og de sterke konfliktene i partiet. Han fikk senere en leilighet i Moskva, og bodde der til sin død i 1970. Han spilte ingen politisk rolle etter 1955 selv om han sendte en strøm av brev til ulike nøkkelpersoner i NKP. Han mente selv at han hadde stor politisk innflytelse gjennom denne brevskrivingen, noe blant annet Reidar T. Larsen avviser i sine bøker.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
Skjeseth, Alf: Røde Strand. Johan Strand Johansens dramatiske liv (ISBN 978-82-93461-23-4 - Nygaard Forlag, 2025)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Johan Strand Johansen - stortinget.no
- ↑ Johan Strand Johansen - Store norske leksikon
- ↑ Sturla Leth-Olsen. «To røde søsken med røtter på Været og Lysøya». Møllkula : loklahistorisk tidsskrift for Ørland kommune; nr 1, 2022
- ↑ Ole Martin Rønning: Stalins elever. Kominterns kaderskoler og Norges Kommunistiske parti 1926-1949. Side 370. Doktoravhandling i historie, Universitetet i Oslo 2010.
- ↑ Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet. Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. 1. Oslo: Aschehoug & Co. s. 674.
- ↑ Ørnulf Tofte (1987). Spaneren: overvåking for rikets sikkerhet (på norsk). Oslo: Gyldendal. s. 39. ISBN 8205173907.
- ↑ Her er enda en Gerhardsen-statsråd som navngis som KGB-spion Dagbladet, 9. august 2014
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Artikler som ikke er koblet til Wikidata
- Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata
- Norske samferdselsministre
- Statsråder i Regjeringen Gerhardsen I
- Stortingsrepresentanter fra NKP
- Stortingsrepresentanter for Oslo
- Stortingsrepresentanter 1945–1949
- Stortingsrepresentanter 1954–1957
- Norske redaktører
- NKPs ledelse
- NKP-politikere i Komintern
- Norske konsentrasjonsleirfanger under andre verdenskrig
- Personer fra Ørland kommune
- Personer fra Namsos kommune