Haakon Rochseth
| Haakon Rochseth | |||
|---|---|---|---|
| Frostas ordfører | |||
| 1914–1916; 1920–1922 |
Haakon Pettersen Rochseth (1858–1937) var en norsk politiker, sparebankkasserer og gårdbruker på Logtun på Frosta. Han var ordfører i Frosta herred 1914–1916 og 1920–1922. Han tilhørte Høyre og senere Bondepartiet.
Familie og yrke[rediger | rediger kilde]
Han var sønn av gårdbruker og sparebankkasserer Peter Rochseth og hustru Henrikka Bye.[1] Faren kom fra gården Rokset i Rissa, var utdannet agronom, og tok et fast etternavn da han kom til Berg på Frosta i 1853, «og hadde kanskje hevet seg litt sosialt på den måten».[2] Søsteren Lovise giftet seg med lensmann og ordfører Hans Faanes og ble mor til professor i vekselstrømteknikk Haakon Faanes.[1]
Haakon Rochseth giftet seg med Anne Johannesdatter Asklund. De fikk ni barn, og flere av dem ble lærere. Sønnen Peter Rokseth ble professor i romansk filologi.[1][3] Datteren Alfhild ble gift med lærer og ordfører Kristian Rangnes.[1]
Han gikk Lars Bentsen og H.K. Foosnæs’ folkehøyskole i 1875/1876, deretter lærerseminaret i Klæbu med eksamen i 1880.[4]
Rochseth fikk skjøte på Østre Logtun, like ved middelalderkirken Logtun, etter sin far i 1891.[1] Han var blant de største grunneierne i bygda.[5] Gården ble overdratt til sønnen Bjarne Rokseth i 1926.[1]
Politikk og offentlige verv[rediger | rediger kilde]
Rochseth var kasserer i Frosta sparebank 1890–1933, poståpner i 37 år, arbeidende styreformann[6] i Frosta Dampskibsselskap og styremedlem i Bøndernes Bank i Trondhjem.[4]
Han var medlem av Frosta herredsstyre 1892–1928, ordfører 1914–1916 og 1920–1922, formann i ligningsnemnden og formann i fattigstyret.[4] Rochseth var riksmålsmann og ble så sent som i 1919 valgt til herredsstyret for Riksmålspartiet, som for det meste var høyrefolk, og som stod sterkt i herredet i mange tiår.[7]
Rochseth var Høyre, Frisinnede Venstre og Riksmålspartiets kandidat til Stortinget fra Stjørdalen krets i 1912 og 1915, men venstremannen Andreas Galtvik, også han fra Frosta, ble gjenvalgt.[2]
I 1921 var Rochseth utsending til Bondepartiets første nominasjonsmøte i Nord-Trøndelag fylke.[8] I 1922 ble han innvalgt i herredsstyret på Bondepartiets liste og formann i Frosta bondeparti.[7] Ved stortingsvalget 1924 stod han på Bondepartiets liste i Nord-Trøndelag fylke.[9]
Rochseth ble i 1928 tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv.[10]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 Moksnes, Leif (red.) (1970). Frostaboka. Gards- og slektshistorie. 2. Frosta historielag. s. 294.
- ↑ 2,0 2,1 Christiansen, Per R. (1997). De nære hundreåra. Bygdehistoria etter 1837. Frosta historielag. s. 266–268.
- ↑ Haakonsen, Daniel (1952). «Rochseth, Peter Hjalmar». Norsk biografisk leksikon. 11 (1 utg.). Oslo: Aschehoug. s. 509–513.
- ↑ 4,0 4,1 4,2 Hagerup, J.A. m.fl. (1946). Frosta sparebank 1846–1946. Trondheim. s. 115.
- ↑ Skappel, Simen (red.) (1918). Eiendomsbesiddere i Norges landdistrikter. Kristiania: Abels Kunstforlag. s. 104.
- ↑ «Frosta og frostingerne». Nidaros: 5–6. 8. april 1924.
- ↑ 7,0 7,1 Christiansen, Per R. (1997). De nære hundreåra. Bygdehistoria etter 1837. Frosta historielag. s. 334–338.
- ↑ «Landmandsforbundet». Nord-Trøndelag: 2. 15. august 1921.
- ↑ Haffner, Vilhelm, Wessel-Berg, P.A. og Bjørnstad, K. (1925). Stortingsvalget 1924 (PDF). Norges offisielle statistikk. VII, 176. Utgitt av Statistisk sentralbyrå. Oslo: I kommisjon hos H. Aschehoug & Co. s. 78.
- ↑ «Tildelinger av ordener og medaljer». Det norske kongehus. Besøkt 17. juli 2017.