Bjarne Rokseth

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Bjarne Rokseth

Bjarne Rokseth (1893–1971) var en gårdbruker på Frosta i Trøndelag som også var lokalpolitiker, poståpner og bankkasserer. Han var NS-oppnevnt ordfører i Frosta 1941–1945.

Han var sønn av Haakon Rochseth (1858-1937) og overtok gården Østre Logtun etter faren i 1926. Han ga den videre til sønnen Håkon i 1961.[1][2] Gården ligger like ved middelalderkirka Logtun.

Han gikk på Mære landbruksskole 1912–13.[3] Han hadde i 1918 verv i Nord-Trøndelag fotballkrets.[4] Han var redaktør for den nystartede lokalavisen Frostingen fra 1920 til 1934, etter at den opprinnelige redaktøren ble bedømt som for radikal, og avsatt.[5][6][7] I 1934 overtok han farens stilling som kasserer i Frosta sparebank, og hadde denne stillingen til 1945.[8]

Han ble første gang valgt inn i kommunestyret i 1929, og representerte Bondepartiet.[9] Ved nyordningen under krigen (Kommunalforordningen), ble Rokseth utpekt til ordfører i Frosta fra januar 1941,[10] med forgjengeren Asbjørn Hogstad som varaordfører. Rokseth hadde fram til da vært varaordfører.[11]

I 1947 ble han dømt til 6 måneders fengsel, bot og erstatning, og fradømt stillingene som poståpner og bankkasserer.[12] I 1950 satt han i styret for den NS-vennlige avisen 8. mai,[13] en forløper for Folk og Land.[14] Han var tilbake i lokalpolitikken som førstekandidat for Frosta frie velgerliste i 1951,[15] og kom inn i kommunestyret. Han var Bondepartiets ordførerkandidat i 1955,[16] men etter at Venstre og Kr.F. stemte på Arbeiderpartiets ordførerkandidat, ble Erling Wollan valgt til ordfører.[17] I 1956 vedtok Stortinget å redusere erstatningsbeløpet han ble idømt fra 17.000 til 10.000 kr.[18][19]

Hans kone Bergliot (1895-1977) var datter av Johan Andreas Johansen, brukseier på Tarva, ordfører og stortingsmann.[20]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. Frostaboka. B. 2 : Gards- og slektshistorie. Frosta historielag. 1970. s. 294. 
  2. Norges bebyggelse : Nordlige seksjon. Herredsbindet for Nord-Trøndelag : Søndre del. Norsk faglitteratur. 1956. s. 473. 
  3. Ukeskrift for landbruk. 1913. s. 281. 
  4. Idrettens historie i Nord-Trøndelag. Nord-Trøndelag idrettskrets. 1994. s. 90. ISBN 8299314704. 
  5. (no) «Frostingen» i Store norske leksikon
  6. Norske aviser 1763-1969. Universitetsbiblioteket i Oslo. 1973. s. 183. 
  7. Stavseng, J. (1970). Frosta ungdomslag 1870-1970. s. 13. ISBN 8299019206. 
  8. Frosta sparebank 1846-1946. 1946. s. 55. 
  9. Norske kommunalpolitikere : Norges styresmenn. Bind 3. Bokdepotet. 1957. s. 201. 
  10. «Adresseavisen 1941.01.03». 1941. s. 2, 4.  «Nyordning av styret i by- og landkommunene»
  11. Christiansen, Per (1997). De nære hundreåra : bygdehistoria etter 1837. Frosta historielag. s. 310, 342. ISBN 8299196213. 
  12. «Nidaros 1947.07.22». 1947. s. 2. 
  13. «Tidens Krav 1950.06.14». Kristiansund. 1950. s. 1. 
  14. (no) «Folk og land» i Store norske leksikon
  15. «Frostingen 1951.09.26». 1951. s. 2. 
  16. «Nidaros 1955.10.11». Trondheim. 1955. s. 5. 
  17. Trønder-Avisa, 15.12.1955
  18. Stortingsforhandlinger. 1956. s. 50, 56. 
  19. Adresseavisen, 29.2.1956
  20. Øyasæter, Hilda Cecilie Lund (1948). Lundslekten Ørland. s. 69-75. 
Autoritetsdata