Stavanger: Forskjell mellom sideversjoner

Stavanger
Land	Norge
Status	kommune
Høyeste topp	Bandåsen 512,79 moh
	Politikk
Ordfører	Tormod Wilson Losnedal (H) (2024)
Varaordfører	Henrik Halleland (KrF) (2023)
	Stavanger på Commons

VisuellWikitekst

Sideversjonen fra 1. okt. 2025 kl. 21:22

Stavanger er en by og kommune i Rogaland som ligger sørvest i Norge. Byen er administrasjonssenteret i Rogaland fylke og sete for statsforvalteren, fylkesadministrasjonen og Stavanger bispedømme. Byen er sete for Stavanger tingrett, Sør-Vest politidistrikt og Statens kartverk Sjø. Stavanger er det administrative, økonomiske og kulturelle senteret i fylket og har hovedkontor for flere aktører og institusjoner innen kultur, finans, helse, forskning og utdanning.

Stavanger er Norges fjerde mest folkerike kommune.^[4] Tettstedet Stavanger/Sandnes, som omfatter den sammenhengende bymessige bebyggelsen i de fire kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg, utgjør landets tredje største tettsted, med 239 055 innbyggere (2024).^[5] Ved nyttår 2025 hadde Stavangerregionen, som omfatter tretten kommuner nær byen, til sammen 364 308 innbyggere. Regionen har omtrent tre fjerdedeler av innbyggerne i Rogaland og ca. 25 % av innbyggerne på Vestlandet.

Stavanger regnes i dag som sentrum for oljeindustrien i Norge og er en av Europas energihovedsteder. Forus Næringspark ligger på kommunegrensen mellom Stavanger, Sandnes og Sola og er en av landets største næringsparker med 2 500 bedrifter og nærmere 40 000 arbeidsplasser. Nordens største selskap, Equinor, har sitt hovedkontor på Forus i Stavanger, og i tillegg har flere internasjonale olje- og gasselskap sine norske kontor i byen. Som et resultat av dette regnes byen for å være svært internasjonal, med en innvandrerandel på 21,1 %. Flere statlige aktører som Petoro, Sokkeldirektoratet og Havindustritilsynet har også hovedkontor i Stavanger.

Stavanger huser flere institusjoner for høyere utdanning, hvor Universitetet i Stavanger er det største. Universitet tilbyr flere doktogradsprogrammer, blant annet i petroleumsteknologi og offshoreteknologi. Byen er også residensby til Stavanger universitetssjukehus (SUS), Helse Vest, Norsk Oljemuseum, forskningsinstituttet International Research Institute of Stavanger, Rogaland Teater, Stavanger konserthus, Gastronomisk Institutt og rekruttskolen KNM Harald Haarfagre. Stavanger lufthavn ligger i nabokommunen Sola og er en av Nordens mest trafikkerte lufthavner.

Stavanger arrangerer annenhvert år Offshore Northern Seas, som er verdens nest største utstilling og konferanse for energisektoren. Gladmatfestivalen arrangeres også hvert år i Stavanger og regnes å være en av Skandinavias ledende matfestivaler. Byen er også kjent for å være en av landets fremste kulinariske klynger, og har nest flest Michelin-restauranter i Norge, etter Oslo^[6]. Stavanger var i 2008 europeisk kulturhovedstad, og byen var også vertskap for utdelingen av Spellemannprisen fra 2013 til 2015.

Natur og geografi

Kommunen dekkes av de nedre og midtre lag av skyvedekket til den kaledonske fjellkjedefoldingen, med nederst glimmerskifer og fyllitt i øst, og øverst granitt og øyegneis fra midtre og yngre proterozoikum helt sørvest i Stavanger (og i Sola kommune).^[7]

Topografi

Vågen i Stavanger sett fra luften. Mosvatnet i øverste billedkant.

Stavanger er en del av Låg-Jæren, et flatt landområde som hovedsakelig består av myr, sand, aur og stein. Stavanger grenser til havet i vest og Boknafjorden i nordøst. Låg-Jæren strekker seg fra Ogna-elven i sør til Tungenes i nord, der den nordligste delen inkludert Stavanger kalles Nord-Jæren. Byen ligger i et kystlandskap hvor størsteparten av kommunens areal ligger mellom 0 og 50 moh. Landskapet har et karakteristisk utseende med knauser og hauger hvor det ikke er bebyggelse eller landbruk. Byen er nært knyttet til sjø og vann, med fem innlandsvann og tre fjorder (Hafrsfjord, Byfjorden og Gandsfjorden). Sjø og vann danner landskapsrom og linjedrag og gir samtidig en rik strandsone med vegetasjon og dyreliv.

Terrenget er lavtliggende. 49 % av arealet ligger under 20 moh., mens 7 % er 60 moh. Bandåsen på øya Ombo i Ryfylke er Stavanger kommunes høyeste fjell. Fjellet ligger helt nordøst på øya, like ved kommunegrensa mot Hjelmeland, og faller bratt ned mot sjøen i øst og nord. Toppen på Bandåsen ligger 512,79 moh. De høyeste punktene i Stavanger by er Ullandhaug (138,95 moh.), fulgt av Jåttånuten (137,87 moh.).

Byen har vokst frem på begge sider av et søkk som går tvers gjennom terrenget med brattheng og bakker opp fra bunnen. I forlengelsen av Boknafjorden og Byfjorden skjærer Vågen seg inn i søkket fra nordvest, mens Hillevågsvatnet trenger seg inn fra Gandsfjorden ved Strømmen i sørøst. Breiavatnet ligger mellom de to fjordtarmene.

Øyene

De bebodde delene av byen er på fastlandet og øyene Hundvåg, Buøy, Åmøy, Langøy, Bjørnøy, Roaldsøy, Ormøy, Steinsøy, Engøy, Sølyst, Grasholmen, Vassøy, Lindøy, Hellesøy, Tunsøy og Kalvøy.

Ved kommunesammenslåing fra 2020 kommer disse øyene i tidligere Rennesøy og Finnøy kommuner i tillegg som bebodde øyer i Stavanger: Finnøy, Ombo, Helgøy, (Nord-) Talgje, Tjul, Kyrkjøy, Eriksholmen, Aubø, Bjergøy, (Nord-) Hidle, Fogn, Halsnøy, (Sør-) Bokn, Byre, (Sør-) Talgje, Brimse, Rennesøy, Mosterøy, Askje, Kloster, Fjøløy, Sokn og Bru.

Areal

Før kommunensammenslåingen i 2020 utgjorde daværende Stavanger kommune 54,19 km² og 67,67 km² inkludert øyene (13,48 km²).^{[trenger referanse]} Innlandsvannene utgjorde samlet 3,5 km². De største er Store Stokkavatn (2,19 km²), Hålandsvatnet (0,63 km², Stavangers del) og Mosvatnet (0,46 km²). Midt i sentrum av byen ved Stavanger domkirke ligger Breiavatnet.

Av kommunens totale areal utgjør 43,23 km² (60,55 %) tettstedsbebyggelse. Dette er den høyeste andelen i landet. Resterende areal utgjør jordbruk og friområder.

Klima

Stavanger har et typisk atlanterhavsklima. Det er mye nedbør, men under gjennomsnittet for Vestlandet. Det sies at det ikke er regn, men «våt luft», også kalt «fløyelsregn». Stavanger er åpent og svært utsatt for stormene fra Nordsjøen om høsten og i januar. Vinteren er mild og snøfattig, og sommertemperaturen ligger over landsgjennomsnittet. Vintertemperaturen er sjeldent under –4 °C, og om sommeren er den sjelden over 24 °C.^[8] Meteorologisk institutts statistikk er fra en værstasjon på Stavanger lufthavn og kan avvike noe fra kommunens faktiske værforhold.

Kystklimaet ved Nord-Jæren er varmere enn geografiske forhold normalt skulle tilsi på grunn av Golfstrømmen, og dette gir byen et varm klima tross at Stavanger ligger litt under samme breddegrad som sørspissen av Grønland. På den lengste dagen i året går solen ned noen minutter før 23:00, mens mørket faller på ved ettiden og det lysner i tretiden. På vinterhalvåret er solen oppe fra 09:00 til 16:00 på den korteste dagen. Beliggenheten ved havet og så langt nord gir Stavanger det jærske lyset som er Norges motsvar til lyset på Skagen.

Gjennomsnittstemperaturen på årlig basis for Stavanger er 7,4 °C, og den gjennomsnittlige nedbørmengden er på 1 180 mm. Gjennomsnittstallene er fra målinger gjort over en trettiårsperioden fra 1961 til 1990 på Sola.^[9]

Måned	jan	feb	mar	apr	mai	jun	jul	aug	sep	okt	nov	des
Temperaturnormal °C	0,8	0,6	2,7	5,5	9,9	12,8	14,2	14,4	11,7	8,8	4,6	2,2
Nedbørnormal	92	66	75	50	68	91	115	156	114	148	136	110
Kilde: Meteorologisk institutt Alle data er fra målestasjonen på Sola. Tabellene viser normalverdier, som er gjennomsnitt for en internasjonalt fastsatt trettiårsperiode, 1961 til 1990

Samfunn

Byutvidelser og kommunesammenslåinger

Stavangers bydannelse startet med bebyggelsen langs Vågen og innerst med Domkirken. Frem til 1800-tallet grodde byen sakte og uorganisert. Tradisjonelt regnet man området innenfor Skolebekken, Breiavatnet og langs Løkkeveien ned til Vågen og ut til Sandvigå som byen. Den første byutvidelsen ble besluttet ved lov den 12. juli 1848. Med virkning fra 1. januar 1849 ble de såkalte «Forstedene» overført fra Hetland kommune, det vil si Konventgrunnene, Pedersgjeret, Blåsenborg, Verket, Rosenkildehagen, Bergeland, Kannik og en mindre del av Bispeladegård (tilsvarer omtrent området fra Spilderhaug sørvestover til krysset Kongsteinsgata-Kikebakken og videre sør-sørvestover til Lagård gravlund og Kongsgata).^[10] Neste utvidelse kom ved lov av 25. januar 1866, da det ble bestemt at «Samtlige Stavanger By tilliggende Egenæsløkker og Øer» fra 1. januar 1867 skulle sortere under byens myndighet.^[11] Dette tilsvarer Sølyst og Grasholmen og området fra Kalhammerviken sørvest over til Byhaugen, deretter sørover til Mosvatnet i nærheten av Hjaltlandsgata, langs Mosvatnet mot øst til omtrent på midten på vannets østre bredde, deretter nordøst til Peder Klows gate/Erlands gate, videre sørøst til Kong Carls gate, langs Kong Carls gate til Vålandsgata og til slutt mot nord til Kongsgata.^[11]

Den 4. mai 1878 ble neste byutvidelse bestemt. Den 1. januar 1879 ble byen utvidet med deler av Hetlands prestegård (Storhaug) med blant annet Lervig og Kjelvene i øst, deler av gården Bispeladegård og deler av Våland i sør samt en stripe av Tasta langs sjøen i nord.^[11] I tillegg ble Buøy og Engøy innlemmet i Stavanger, mot byens protest. Det ble fra Stavangers side hevdet at disse øyene «aldrig har været og neppe nogensinde vil blive, hvad man kaller By».^[11] Den første byutvidelsen på 1900-tallet kom den 1. juli 1905. Fra 1. januar 1906 ble ytterligere enkelte deler av Hetland prestegård (Storhaug) og Våland innlemmet i byen.^[11] Ved lov av 29. juni 1923 ble deler av Tasta, Tjensvoll, Våland, Hillevåg og resten av Hetlands prestegård innlemmet i byen.^[11]

I tilknytting til Schei-komiteen ble det i 1964 fastslått at Hetland herredskommune, unntatt Riska sokn og Dale (som ble en del av Sandnes), fra 1. januar 1965 i sin helhet skulle slås sammen med Stavanger bykommune. Samtidig ble Madla kommune innlemmet i Stavanger.^[12] Sammenslåingen økte byens areal fra 11,31 km² til 70,04 km² og folketallet økte fra 52 164 til 78 435 innbyggere.

Befolkningstilveksten siden kommunesammenslåingen med tidligere Hetland og Madla kommuner i 1965 er på 42 969, fra folketallet på 78 356 i 1965.

Den 1. januar 2020 ble Finnøy kommune og Rennesøy kommune slått sammen med Stavanger, til nye Stavanger kommune.

Kommuneadministrasjon

Stavanger kommune har hovedadministrasjon i ulike kontorbygg i Stavanger sentrum.^[13] Administrasjonen er delt inn i syv tjenesteområder (per 2023^[14]):

Helse og velferd
Oppvekst og utdanning
By- og samfunnsplanlegging
Bymiljø og utbygging
Økonomi og organisasjon
Innbygger- og samfunnskontakt
Innovasjon og støttetjenester

Kommunale foretak

Stavanger kommune har skilt ut deler av driften i kommunale foretak.

Selskapsformen kommunalt foretak innebærer at foretaket er skilt ut fra kommunens administrasjon og gitt en mer selvstendig stilling med eget styre og daglig leder. Foretakene er likevel en del av Stavanger kommune og ikke egne rettssubjekt – til forskjell fra stiftelser og aksjeselskap. Stavanger kommune har det økonomiske ansvar for foretakenes disposisjoner, som ikke kan ta opp lån eller på annet vis forplikte kommunen økonomisk. Foretakene er ikke egne arbeidsgiverområder, medarbeiderne er ansatt i Stavanger kommune og foretakene følger den kommunale tariffavtalen. Offentlighetslov og forvaltningslov gjelder også for kommunale foretak.

Tidligere var det seks kommunale foretak, men i 2020 ble det foreslått å avvikle kommunale foretak i Stavanger og legge driftsansvaret tilbake i kommuneadministrasjonen. Saken vakte stort engasjement i Stavangers politiske organer.^[15]^[16]

Per mars 2023 har kommunen to kommunale foretak^[17]:

Stavanger Parkeringsselskap KF, som driver både offentlige og private parkeringsplasser i Stavanger
Stavanger Utvikling KF

Tidligere kommunale foretak

Sølvberget KF, med ansvar for drift og vedlikehold av Sølvberget bibliotek og kulturhus i Stavanger sentrum. Sølvberget var et kommunalt foretak fra 19. februar 2001 til 31. desember 2020.^[18]
Stavanger Natur- og idrettsservice KF, med ansvar for drift og vedlikehold av kommunens idrettsanlegg, idrettshaller, turstier, badeplasser, lekeplasser, nærmiljøanlegg og skjøtter naturområder, kulturlandskap og parker. Viktigste oppdragsgivere var park- og veiavdelingen og idrettsavdelingen i kommunen.
Stavanger Byggdrift KF, med ansvar for drift, vedlikehold, prosjektkoordinering og renhold på kommunens bygningsmasse på over 500 000 m2. Foretaket driver også et storkjøkken som leverer mat til kommunale sykehjem. Viktigste oppdragsgiver var Stavanger eiendom.

Politikk

Utdypende artikler: Liste over ordførere i Stavanger og Kommunestyrevalg i Stavanger

Kommunestyrevalget 2023

Parti	Prosent		Stemmer		Mandater		Medlemmer av formannskapet
Parti	%	±	totalt	±	totalt	±	Medlemmer av formannskapet
Arbeiderpartiet	32,1	+6,7	23 897	+5 707	22	+4	5
Høyre	30,3	+7,3	22 598	+6 094	21	+5	5
Fremskrittspartiet	8,8	−0,1	6 523	−178	6		3
Sosialistisk Venstreparti	4,6	−0,1	3 447	+45	3		1
Kristelig Folkeparti	4,6	+0,2	3 422	+261	3		1
Rødt	3,8	−1,6	2 854	−1 068	3	−1	1
Venstre	3,7	−1,0	2 739	−602	3		1
Industri- og Næringspartiet	3,2	+3,2	2 387	+2 387	2	+2
Miljøpartiet De Grønne	2,9	−3,6	2 161	−2 482	2	−2	1
Senterpartiet	2,1	−2,7	1 582	−1 844	1	−2	1
Pensjonistpartiet	1,3	−0,4	941	−282	1
Konservativt	0,6	−0,2	457	−154
Folkestyret-listen	0,5	+0,5	382	+382
Folkets parti	0,4	−8,8	326	−6 286		−6
Partiet Sentrum	0,4	+0,4	293	+293
Norgesdemokratene	0,4	+0,4	263	+263
Liberalistene	0,3	0	216	+44
Valgdeltakelse/Total	66,7 %		74 968		67		19
Ordfører: Sissel Knutsen Hegdal(2023–2024) Tormod Wilson Losnedal (2024–) (H)				Varaordfører: Henrik Halleland (KrF)
Merknader: Kilde:^[19]^[20]

Offentlige etater

Stavanger er sete for Stavanger tingrett, Sør-Vest Politidistrikt med hovedsete i Stavanger politistasjon og Stavanger fengsel på Finnestad nordvest i kommunen.

Stavanger regnes som sentrum for petroleumsindustrien i Norge og kalles ofte for «Oljehovedstaden». Dette på grunn av at flere statlige kontorer i tilknytning til oljen ligger her, slik som Sokkeldirektoratet og Havindustritilsynet. Det statlige aksjeselskapet Petoro har hovedkontor i Stavanger, og Sjøkartverket holder også til i Stavanger.

Byens største helseinstitusjon er Stavanger universitetssjukehus som er Norges fjerde største sykehus i antall opphold og eies av helseforetaket Helse Stavanger. Gamle Stavanger Sykehus er en underavdeling av SUS, men brukes i liten grad til medisinske formål og huser også administrasjonen til Rogaland fylkeskommune.

Nysnø som er statens klimainvesteringsselskap ble stiftet i 2017 med hovedkontor i Stavanger. De skal investerer i selskaper som løser klimautfordringer på en smart og lønnsom måte. Lønnsdivisjonen i Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) holder også til i Stavanger. Skatteklagenemnda ble opprettet i 2016. Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten ble etablert i 2019.

Stavanger universitetssjukehus (4790 ansatte) og Universitetet i Stavanger (3860 ansatte) har til sammen 50% av de statlige ansatte i regionen.

Utdanning

I middelalderen ble det Latinskolen, eller katedralskolen som den også ble kalt etablert. Dette var Stavangers første undervisningsinstitusjon, og lå mellom Domkirken og Skolebekken rett ved Breiavatnet. Den ble bygd like etter år 1300 og stod faktisk frem til 1840 da den gamle steinbygningen ble revet.

Misjonsskolen i Stavanger ble grunnlagt i 1843 og er dermed den tredje eldste institusjonen for høyere utdanning i Norge, etter Krigsskolen (1750) og Universitetet i Oslo (1811). Høgskolen ble i 2008 akkreditert som vitenskapelig høgskole. I 2016 fusjonerte MHS med Diakonhjemmet Høgskole, Haraldsplass diakonale høgskole og Høgskolen Betanien og dannet VID vitenskapelige høgskole.

Universitetet i Stavanger ble opprettet i 2005, ved en oppgradering av Høgskolen i Stavanger. Høgskolen hadde røtter tilbake til Rogaland distriktshøgskole, som ble opprettet i 1969. Universitetet har om lag 9 000 studenter 1 000 ansatte og er organisert i tre fakulteter: humanistisk, samfunnsvitenskapelig og teknisk-naturvitenskapelig. Universitetet ligger på Ullandhaug. Høgskolen i Stavanger (HiS), som var forløperen til universitet, ble etablert den 1. august 1994, da seks statlige og en privat høyskole i Stavanger fusjonerte.

Kunstskolen i Stavanger ble etablert i 1978, med en forhistorie tilbake til 1957. Scandinavian School of Management tilbyr høgskolestudier i markedsføring og ledelse. Skolen er 92,5 % eid av John Bauer-konsernet. Solborg Folkehøgskole tar årlig imot vel 140 elever og eies av Normisjon. Andre private skoler er International School of Stavanger, The British International School of Stavanger og Stavanger franske skole som er i samme lokaler som Kampen skole.

Stavanger er en studentby og kommunen har stort fokus på Kunnskapsbyen Stavanger. I alt er det om lag 14 000 studenter knyttet til Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) sine tilslutningsskoler (BI, VID, UiS, Noroff, Kunstskolen i Stavanger og HLT-Høyskolen for ledelse og teologi).

Andre skoler i byen er Bedriftsfagskolen Stavanger, Noroff Instituttet Stavanger, Utdanningshuset Stavanger, Acta Bibelskole, BI Stavanger, Fjelltun Bibelskole, Folkeuniversitetet Stavanger, Imente Fagskole Stavanger, Nor Offshore Stavanger, Norges Kreative Fagskole Stavanger, Næringsakademiet Stavanger Peteka – Stavanger, PNI Opplæringssenter, Stavanger Offshore Tekniske skole og Stavanger urban folkehøgskole som er Norges nyeste og første urbane folkehøgskole.

De videregående skolene sorterer inn under Rogaland fylkeskommune, men i Stavanger kommune ligger skolene St. Olav, St. Svithun, Stavanger katedralskole, Kongsgård, Hetland, Jåttå, Godalen og Bergeland.

Stavanger hadde i skoleåret 2020-21 i overkant av 16 500 elever i grunnskolen [3]. I desember 2023 gikk 7 391 barn i en stavangerbarnehage [4].

Bydeler

Se også: Valgkretser i Stavanger

Stavanger er delt inn i syv bydeler og har et bystyreutnevnt bydelsutvalg som skal være et bindeledd mellom bydelene og kommunen sentralt. Bydelene har liten beslutningsmyndighet direkte sett,^{[trenger referanse]} men har uttalerett i de fleste saker som angår sitt område.

Stavanger er videre inndelt i 22 delområder og 218 grunnkretser.

Oppvekst- og levekårsstatistikk for kommunen er delt i fire områder uten avgrensning for bydeler. Områdene er Eiganes og Tasta, Hinna og Hillevåg, Storhaug og Hundvåg og Madla. Arbeids- og velferdsetaten (NAV) som åpnet 3. juli 2006 benytter også denne inndelingen.

Hundvåg bydel består av flere øyer som er forbundet med Storhaug og Stavanger via Bybrua som ble åpnet i 1978. Hundvåg er 6,41 kvadratkilometer stor, og har 12 631 innbyggere (2007). Bydelssenteret er Hundvågkrossen som ligger på øya Hundvåg. Av industri kan det tradisjonsrike Rosenberg Verft, som ligger på Buøy, nevnes.

Tasta bydel består av nordre del av tidligere Hetland herred. Bydelen utgjør nordre del av kommunen og omfatter området nord for Stokkavatnet og Byhaugen. Austre Åmøy, som har fastlandsforbindelse via Rennfast og Randaberg, inngår i Tasta bydel. Tastaveden, ca. 3 km nord for Stavanger sentrum, er bydelens største friområde og høyeste punkt (92 meter over havet), fulgt av Tastavarden (79 moh.)

Eiganes og Våland er vest i kommunen, og deler av Stavanger sentrum ligger i denne bydelen. Bydelen har 20 126 innbyggere (2006). Eiganes og Våland bydel består av vestre del av bysenteret og området vestover til Stokkavatnet. Bydelens landareal er 7,01 km². Stavanger domkirke, Byparken, Breiavatnet og Kongsgård videregående skole ligger innenfor bydelens grenser.

Madla utgjør vestre del av kommunen og omfatter området vest for Stokkavatnet og Ullandhaug. Madlakrossen er bydelssenter for Madla bydel. Bydelens landareal er 13,87 km². ``Madla var egen kommune i perioden 1930–1965. Kommunen ble opprettet i 1930, da Håland herred ble delt i to. Madla ble slått sammen med Stavanger kommune den 1. januar 1965. Her ligger KNM Harald Haarfagre, også kjent som Madlaleiren.

Storhaug ligger nordøst i kommunen. Storhaug bydel består av halvøya øst for Vågen, Breiavatnet og Hillevågsvatnet samt øyene uten bro- eller tunneltilknytning til fastlandet. En gravhaug fra bronsealder og jernalder, ca. 1500 f.Kr. – 800 e.Kr. har gitt bydelen sitt navn.

Hillevåg ligger midt i kommunen, med Mosvatnet i nord og Ullandhaug i vest, Gandsfjorden i øst og Sørmarka i sør. Hillevåg var en del av tidligere Hetland herred. Tjensvoll var egen bydel frem til 1987, da flere bydeler i kommunen ble sammenslått. Hillevåg huser viktige institusjoner som Stavanger universitetssjukehus og Universitetet i Stavanger.

Hinna er en av bydelene som har hatt størst vekst de senere årene. Bydelen grenser til Gandsfjorden i øst, Sandnes i sør, Sola i vest og Hillevåg i nord. Bydelens landareal er 15,00 km² og kommunens høyeste punktet er Jåttånuten, 139 moh. Det har tidligere vært mye offshore-industri i Jåttåvågen, men området er under ombygging og blant annet ligger Viking Stadion her.

Religiøse forhold

Se også: Liste over kirker i Stavanger

Den norske kirke har 64,9 % av befolkningen i Stavanger som medlemmer eller tilhørige (2017). Den norske kirke er organisert i 17 menigheter, fra Vardeneset i nord til Gausel i Sør, fordelt på to prostier i kommunen: Ytre Stavanger prosti og Stavanger domprosti. Menighetene samarbeider i Stavanger kirkelige fellesråd.

Stavanger var bispesete fra 1120-årene til 1682 da det ble overført til Christianssand stift, men 1. januar 1925 ble Stavanger bispedømme gjeninnstiftet. Reinald var Stavangers første biskop og den første personen i Stavanger vi kjenner navnet til. Kong Magnus – kanskje Magnus Erlingsson, skrev et privilegiebrev til Stavangerbiskopen Eirik Ivarsson hvor han gav hele «bøen» (ordet betyr bosted, og har vært tolket både som by og gård) til biskopen.

Relikviet av St. Svithuns arm var i et relikvieskrin på høyalteret i domkirken. Helgenene forsvant brått fra det kirkelige liv ved reformasjonen, men minnet om St. Svithun lever allikevel videre. St. Svithuns plass er etter hvert forsvunnet fra bybildet, det samme gjelder Maskinhusets sykkelmerke Svithun. Men fortsatt finnes St. Svithun skole og St. Svithun videregående skole, St. Svithuns gate, Syftesokbakken og Syftesokveien. Syftesok er det norske folkelige navnet på Svithuns festdag. Fra 13. mars 1898 har byen igjen hatt en kirke viet til St. Svithun. Da ble den første katolske kirken i byen siden reformasjonen innviet.

Byen har vært kjent som «misjonsbyen» på grunn av sin misjonsvirksomhet på 1800-tallet. Fra slutten av 1700-tallet hadde det vært økende interesse og engasjement for religiøst arbeid i byen. Ikke minst vokste interessen for misjon, og ønske om å omvende mennesker i fremmede land. Det at Det Norske Misjonsselskap ble stiftet i Stavanger og at en fikk etablert Misjonsskolen gjorde Stavanger til Norges fremste misjonsby fra sitt skole- og administrasjonssenter på Misjonsmarka. Byen har også blitt kjent for sitt sterke bedehusmiljø på 1800- og 1900-tallet. Den 11. november 1876 ble Stavanger Indremisjon stiftet etter initiativ fra 40 kristne menn (vesentlig haugianere) ledet av presten Lars Oftedal. Dette er i dag IMI Kirken som i dag holder til i nabolaget til Stavanger forum på Tjensvoll. Dette var et av flere bedehusmiljøer som etablerte seg i Stavanger, særlig i Bergelandsgata som etter hvert ble kjent på folkmunne som Bedehusgatå. Enda den dag i dag lyser Norge eldste lysskilt reklame med teksten: «Jesus verdens lys» opp Stavangers Skyline fra Bergelandsgata. Ved Asbjørn Klosters arbeid ble byen også godt kjent som totalavholdsbyen, noe som preget byen frem til midten av 1900-tallet.

Andre trossamfunn

Medlemstallet i tros- og livssynssamfunn i Stavanger utenfor den norske kirke 2005

Den romersk-katolske kirke 4 700 per 2009^[23] St. Svithun katolske kirke
Islam 2 950
Human-Etisk Forbund 2 132
Metodistkirken i Norge 745
Jehovas vitner i Norge 396
Det norske Baptistsamfunn 369
Kristne senter 306
Pinsemenigheter 284
Buddhistforbundet 226
Den Evangelisk Lutherske Frikirke 202
Det Norske Misjonsforbund 178
North Sea Baptist Church 163
Adventistsamfunnet 125
De Frie Evangeliske Forsamlinger 95
Mormonere 120^[24]
Stavanger International Church 66
Den Lutherske Bekjennelseskirke 24
Andre 955

Energi

Rådhuskvartalet og svømmehallen varmes mest av 500 kW varmepumpe og biogass fra kloakk.^[25]

Forsvaret

Siden 2003 har NATOs Joint Warfare Centre vært lokalisert på Jåttå i Stavanger. Frem til 2009 var også Fellesoperativt hovedkvarter plassert her.

Rekruttskolen KNM Harald Haarfagre, ofte omtalt som Madlaleiren, ligger på Madla. Leiren ble etablert i 1871 som 'Madlamoen ekserserplass'.

Ulsnes er en nedlagt sjøforsvarsstasjon på Hundvåg. Heimevernets avdeling HV08 avfyrer salutter herifra blant annet på 17. mai. Selv om stasjonen ikke inngår i den nasjonale basestrukturen brukes den blant annet av JWC. Et NATO FORACS anlegg er også plassert her.^[26]

Agder og Rogaland Heimevernsdistrikt 08 har hovedkvarter i Vatneleiren i Sandnes, og har det militære ansvaret for Stavanger.

Befolkningsutvikling

Stavanger hadde en lav befolkningsvekst siden middelalderen og frem til slutten av 1700-tallet. Siden 1800-tallet har det være en jevn befolkningsvekst. Siden 1950-årene har befolkningen doblet seg. Særlig etter at det ble funnet olje i slutten av 1960-årene har det vært en formidabel befolkningsvekst i kommunen. Dette er mye takket være en kraftig innflytting, blant annet fra utlandet. Befolkningsutvikling i Stavanger siden 1769 per 1. januar:

År	Befolkning^[27]^[28]
1769	3 337
1801	3 916
1855	16 121
1900	36 202
1950	67 181
2001	109 566
2009	121 610
2013	129 191
2017	132 729

Innvandringen

Etter at det ble funnet olje i Nordsjøen har innvandringen til Stavanger økt kraftig. 1. januar 2000 var det 10 916 personer med innvandrerbakgrunn i Stavanger.^[29] 1. januar 2008 var tallet 16 636.^[30] Siden 1972 har innflyttingen vært på over 4 000 per år, og jevnt stigende. I 2008 var det 8 191 inflyttere til kommunen.^[31] Den totale befolkningsveksten per år har siden 2006 vært over 2 000 nye siddiser. Andelen innvandrere med vestlig bakgrunn er 4,3 prosent og andel personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn er på 9,4 prosent. 13,7 prosent av kommunens innbyggere er førstegenerasjonsinnvandrere og personer født i Norge av to utenlandskfødte foreldre uten norsk bakgrunn.^[32]

Innvandrere i Stavanger kommune, etter nasjonal bakgrunn (de 20 største gruppene), per 1. januar 2008:

Land	Befolkning^[33]
I alt	18 434
Polen	1 686
Storbritannia	1 364
Tyrkia	1 125
Somalia	728
Tyskland	680
Danmark	676
Sverige	670
Vietnam	543
India	535
Pakistan	535
USA	529
Bosnia-Hercegovina	502
Iran	502
Russland	458
Filippinene	383
Thailand	374
Frankrike	360
Irak	350
Kina	350
Kosovo	342

Innvandrere i Stavanger kommune, etter kontinental bakgrunn, per 1. januar 2017:

Kontinent	Befolkning^[34]
I alt	29 422
Europa (Uten Tyrkia)	14 625
Asia (Med Tyrkia)	9 090
Afrika	3 638
Sør- og Mellom-Amerika	1 285
Nord-Amerika	639
Oseania	145

Vennskapsbyer

Stavanger har vennskapssamarbeid med nordiske, afrikanske, asiatiske og amerikanske byer eller kommuner.

Samferdsel

Stavanger er knyttet godt sammen til resten av fylket, tross Boknafjorden som deler fylket i tre. E39 med motorvei forbinder Stavanger og Sandnes, og fortsetter via Rennfastsambandet i undersjøiske tunnel og ferjesamband mot Haugesund. RV13 med Ryfast-tunnelen krysser Boknafjorden til Solbakk i Ryfylke.

Nord for Stavanger bygges for tiden Rogfast, med planlagt åpning i 2033, som bllir verdens lengste og dypeste undersjøiske veitunnel^[36].

Veitrafikk på riksvei 44 går sørover gjennom bydelene Hillevåg og Hinna til Sandnes. Madlaveien ned mot Kannik er en av de mest trafikkerte veistrekningene i byen og hadde i 2001 en årsdøgntrafikk på 45 000 kjøretøyer, mens Motorveien langs E39 har^[når?] en årsdøgntrafikk på nesten 65 000 kjøretøyer.

Kollektivtrafikk - Bussveien og Jærbanen

Kollektivtrafikken i Stavanger og Nord-Jæren administreres av Rogaland Kollektivtrafikk RKT under merkenavnet Kolumbus, og bussene kjøres av Boreal. Kolumbus sine busser er lett gjenkjennelig med grønne farger.

Det skal etableres 3 bussvei-linjer i Stavanger/Sandnes. Bussveien er et av de største samferdselsprosjektene i Norge og blir livsnerven i transportsystemet på Nord-Jæren^[37]. Når Bussveien står ferdig vil den være Europas lengste bussvei med BRT-standard (Bus Rapit Transit). Byterminalen og området rundt Breiavatnet er knutepunkt for bussene og jernbanen.

Jernbanen mellom Egersund og Stavanger åpnet 27. februar 1878. Jærbanen fikk dobbeltspor mellom Stavanger og Sandnes i 2009. Strekningen er det nest største togmarkedet i Norge, etter lokaltrafikken i Oslo-området, og hadde 5.8 millioner passasjerer i 2024^[38]. Det er et politisk ønske om ytterligere fortetting og boligbygging rundt stasjonene Paradis, Mariero, Jåttåvågen og Gausel^[39].

Stavanger Lufthavn, Sola

Stavanger lufthavn, Sola ligger i Sola kommune ca. 14 km fra Stavanger sentrum. Flyplassen Sola ble åpnet i 1937. Flyplassen har betydelig helikoptertrafikk til og fra oljeplattformer i Nordsjøen. Flyplassen har direkte forbindelse med en rekke byer nasjonalt og internasjonalt.

Fergetrafikk

Bilferge går fra Stavanger til befolkede øyer i Boknafjorden. Det går også hurtigbåter fra Stavanger til Ryfylke, i rutene til Finnøy, Strand, Suldal og Sauda. Flaggruten trafikkerer strekningen Stavanger – Kopervik – Haugesund – Stord – Bergen. Internasjonale ferger gikk tidligere fra utenriksterminalen ved Strandkaien i Vågen. Den siste ruten til DFDS Seaways mellom Stavanger og Newcastle ble nedlagt 1. september 2008. Utenriksterminalen ved Risavika på Sola, som sto ferdig i 2008, tok over utenlandstrafikken^[40]

Næringsliv

På begynnelsen av 1900-tallet var Stavanger hovedsakelig knyttet opp mot fiskeri og skipsfart, og ble i løpet av første halvdel av det århundret kjent for hermetikk, og i 1950-årene var det over femti hermetikkfabrikker i byen. Byen ble også kalt Norges «hermetikkhovedstad», med Christian Bjelland som grunnla Chr. Bjelland & Co A/S. Den siste av disse fabrikkene ble lagt ned i 2002.^{[trenger referanse]}

Rundt 1950 var over halvparten av de yrkesaktive i byen sysselsatt i industri. Strukturendringene i industrien og den sterke utvikling av tjenesteytende næringer har radikalt endret byens næringsgrunnlag, og nå utgjør industriens andel av sysselsettingen vel 11 prosent, men byen har fortsatt 29 prosent av fylkets industrisysselsetting.

Verkstedindustrien er viktigste bransje med 59 prosent av industrisysselsettingen. Dette er stort sett i tilknytning til offshore-industrien og produksjon av oljeplattformer alene utgjør 40 prosent. Andre viktige industribransjer er grafisk-forlag og nærings- og nytelsesmiddelindustri. Innen nærings- og nytelsesmiddelindustrien er foredling av lokale landbruksprodukter fra Jæren, med blant annet Gilde Vest med et av landets største slakterier.

Sysselsatte med arbeidssted i kommunen, fordelt på næring i 2007 i prosent er 0,6 i primær, 27,4 i sekundær og 71,7 tertiærnæringer. Sysselsatte med arbeidssted i kommunen, fordelt på sektor i 2007 i prosent, er 24,4 i offentlig forvaltning og 75,6 i privat sektor og offentlige foretak.^[32]

Industrien er de senere årene blitt sterkt desentralisert. De viktigste av de nyere industriområdene er Forus-området ved grensen til Sandnes og Sola i sør og Dusavik ved grensen til Randaberg i nord, vesentlig petroleumsrelatert virksomhet. Betydelige eldre industriområder er Hillevåg, Buøy, de østre bydeler og stedvis ellers langs kysten. På Hundvåg ligger Rosenberg Verft fra 1896. Skipsbygging og skipsfarten har tradisjonelt vært av stor betydning for byens økonomiske vekst. Også i dag er Stavanger blant landets viktigste sjøfartsbyer og kommer som nummer fire etter registrert flåte av landets byer etter Oslo, Bergen og Ålesund.^[41]

For fjerde år på rad ble Stavanger-regionen i 2007 kåret til Norges beste næringslivsregion. Det er Telemarksforsking-Bø som har utarbeidet Nærings-NM hvor de rangerer regionene i Norge med hensyn til lønnsomhet, vekst og nyetableringer.^[42]

Jordbruk og mat

Byen ble først utvidet i 1849. Ved kommunesammenslåingen i 1965 kom betydelige jordbruksområder innenfor byens grenser, men på grunn av befolkningsveksten og den høye andelen dyrket jord er det konflikter mellom jordbruks- og utbyggingsinteresser. Kommunen og fylket samarbeider med Sandnes og andre kommuner om videre utbygging av byområdet for å spare jordbruket.

Stavanger-regionen omtales ofte som Norges svar på den franske matregionen Lyon.^[43] Gastronomisk Institutt var viktig for satsingen på mat i Stavanger. Etter at Gastronomisk Institutt gikk konkurs, ble Kulinarisk institutt opprettet av stiftelsen Rogaland kunnskapspark og Rogaland fylkeskommune.^[44] Stiftelsen skal videreføre deler av arbeidet til Gastronomisk Institutt.^[45]

Sommeren 2007 ble mataktørene i regionen tildelt tittelen «Norwegian Centres of Expertise in Culinoloy». Måltidets Hus som er under bygging på Ullandhaug skal fungere som en plattform og innovativ arena, ikke bare for regionens FoU miljø, men også mot andre kompetansemiljø, industri og det offentlige. I juli 2008 arrangerte Stavanger europamesterskapet som kvalifisering til Bocuse d’Or. Norge var i 2008 representert ved Geir Skeie som også vant gull.^[46] Hvert år arrangeres Gladmatfestivalen i sentrum av byen. Festivalen oppsto i nettverket Matfylket Rogaland ut fra ønsket om å formidle mattradisjoner fra regionen.

Oljehovedstaden

I nyere tid er byen kalt «oljehovedstaden», og Norges største oljeselskap Equinor har hovedkontor på Forus i Stavanger. Statens oljeselskap Equinor ble opprettet ved et enstemmig stortingsvedtak 14. juni 1972 og hovedkontoret ble da lagt til Stavanger. I dag har Petoro som er et norsk statlig aksjeselskap med ansvar for å ivareta de forretningsmessige forhold knyttet til statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel hovedkontor i byen. Flere andre internasjonale oljeselskaper har sitt norske hovedkontor i Stavanger.

Oljedirektoratet ble opprettet i 1972, og Petroleumstilsynet ble etablert 1. januar 2004. De to forvaltningsorganene ble samlokalisert, som et statlig tilsynsorgan. Ved nyttår 2024 skiftet de to navn til henholdsvis Sokkeldirektoratet og Havindustritilsynet.

Jåttåvågen ved Gandsfjorden var fra 1970-årene til 1990-årene et stort industriområde, da særlig for offshore-industrien, med bygging av store Condeep-plattform og oljeplattformer i betong. Blant annet ble Condeep-understellet til de tre Gullfaks-plattformene og Troll-A støpt her av Norwegian Contractors.

Offshore Northern Seas er verdens nest største utstilling i sitt slag, innen olje og gass. ONS finner sted i Stavanger siste uke av august annenhvert år. Det var 38 000 besøkende i 2008, hvorav halvparten kom fra utlandet. I 2024 hadde antall besøkende vokst til over 72 000.^[47] ^[48]

Reiseliv

Stavanger er en populær turistby, særlig om sommeren. I de senere årene har Stavanger også blitt en av Norges mest populære anløpssted for cruiseskip. Antallet har økt jevnt de siste årene, og Stavanger er en av Europas raskest økende anløpssted for cruiseskip nord for Middelhavet. I 2009 var 99 skip og 146 000 passasjerer innom byen og i 2010 var det totalt 111 cruiseskip med cirka 175 000 passasjerer som besøkt byen.^[49]

Historie

Vågen i Stavanger med Valbergtårnet i dag.

Utdypende artikkel: Stavangers historie

Navnet Stavanger kommer fra norrønt Stafangr.^[50] Det er sammensatt av stafr, som betyr stav, og angr, som betyr fjord.^[50] Ifølge historikeren Knut Helle må det dreie seg om det rette fjordløpet inn til Vågen, med stafr som skal vise til Valbergets bratte skrent øst for Vågen. En nyere teori mener at ordet "stav" stammer fra en kampestein av granitt (Kongssteinen) som tidligere lå på toppen av Risberget ved Breiavatnet, godt synlig fra store deler av Stavanger omegn. I Norge ble ordet "stav" brukt som et fellesord for grensemerker, noe Kongssteinen blant annet fungerte som der den lå mellom ulike gårder.^[51]

Vendt mot Nordsjøen har Stavanger alltid vært avhengig av havet og sterkt preget av impulser utenfra. Stavangers historie er i høyeste grad internasjonal. De første sporene etter bosetning i Stavanger-regionen kommer fra tiden da isen trakk seg tilbake etter siste istid for ca. 10 000 år siden. De foreløpig eldste sporene etter mennesker er funnet på en boplass på Galta på Rennesøy, like ved ferjeterminalen Mortavika og på Viste i Randaberg.

I bronsealderen (1800–500 f.Kr.) vokste det frem en rik høvdingklasse, som hadde nære forbindelser med Europa. Denne overklassen tok i bruk hest og ard, skaffet seg statussymboler av bronse, bodde i langhus og ble gravlagt i store gravhauger. Det finnes mange gode funn fra denne perioden, blant annet bronselurene fra Revheim og Norges rikeste gravfunn fra denne perioden, Rægehaugene. Det rikeste funnet er på Austre Åmøy hvor det er ti felt. Ellers er det helleristninger på Vardeneset, Buøy, Aubeberget, Fluberget, Sunde, Hafrsfjord og Rudlå.

På Flat-Jæren er det registrert nærmere 200 ødegårder fra folkevandringstiden. Regner vi med de sentrale gårdene der fornminnene er forsvunnet, får vi over 400 gårder fra denne perioden. Et større antall stolpehull vitner om bosetning på Tastarustå. Husene antas å være fra jernalderen cirka 2–300 år før Kristus. De eldste sporene av jordbruk dateres tilbake til 2200 før Kristus.^[52] På Ullandhaug ligger Norges eneste gjenoppbygde folkevandringsgård, Jernaldergården. Storgården på Gausel er også et godt funn av en folkevandringtidsgård.

Vikingtid og maktsenter

På Nord-Jæren tyder et rikt arkeologisk funnmateriale på at det like fra eldre jernalder fantes sterk høvdingmakt. Stavanger hadde en naturlig havn og lå strategisk til med Jæren i sør, Ryfylke i øst og med skipsleia langs kysten i vest og de fruktbare Ryfylkeøyene i nord. Noe bestemt høvdingsete lar seg ikke peke ut som avgjørende for Stavangers fremvekst.

Nord-Jæren har sannsynligvis vært et av de viktigste utgangspunkt for vikingferder vestover til De britiske øyer. På Nord-Jæren er det funnet flere og mer varierte, irske metallarbeid enn i noe annet sammenlignbart område i Europa. Gauseldronningens grav ved storgården på Gausel viser hvilken mengde med rike funn vi har fra Vikingtiden.

Gjennom hele 1000-tallet kan Stavanger ha hatt hovedutmyntningene i Skandinavia. Det er mulig at Erling Skjalgsson kan ha opprettet et eller flere myntverksteder på Lunde på Hundvåg. Myntene man kan ha preget på Hundvåg, var trolig tiltenkt brukt i handel i og rundt Østersjøen.^[53]^[54]^[55]^[56]^[57]^[58]^[59]^[60]^[61]

Domkirken og byen omkring i middelalder

Stavanger er en av Norges eldste byer. De arkeologiske og historiske kildene om den første bydannelsen er sparsommelige. Midt på 900-tallet opphører norrøn gravskikk i Stavanger-området, i kong Håkon den godes styringsperiode. De eldste kristne gravene under domkirken er trolig fra 900-tallet. Det kan også ha vært en trekirke der domkirken står nå.

Hersen og lendmannen Erling Skjalgsson regjerte hele Vestlandet fra Lista til Møre. Det er ulike oppfatninger om han bodde i Stavanger eller Sola. Etter at han ble drept i 1028 ble det reist et minnekors ved Kongsgata, som var hovedinnfartsveien til Stavanger.

Domkirken ble trolig påbegynt omkring år 1100 og ferdigstilt omkring 1150. Stavanger bispedømme ble opprettet trolig en gang i 1120-årene. Det har vært antatt at bybyggelsen kan ha vært sentrert mellom de to parallelle gateløpene Kirkegata og Skagen, men på grunn av få arkeologiske utgravninger, vet en egentlig lite om hvordan bebyggelsen i Stavanger var på denne tiden. Kongsgård, som var bispebolig i andre halvdel av 1200-tallet, Olavsklosteret med Olavskirken, kanskje Persklosteret med kirke, flere kirker Martinskirken, Mariakirken, Bispekapellet og kanskje Treenighetskirken, samt Korbrødregården (som var korbrødrenes samlingssted) var de viktigste bygningene utenom Domkirken. I 1200-tallets kilder omtales en kongsgård i Stavanger, men det er ulike omfatninger om det var Kongsgård eller en annen type bygning.

En av de viktigste hendelsene i Stavangers eldste byhistorie, er gavebrevet som kong Magnus Erlingsson ga til Stavangerbiskop Eirik Ivarsson i andre halvdel av 1100-tallet. Kong Magnus ga "bæen" (det er ulike oppfatninger om ordet skal tolkes som byen eller gården Stavanger) til St. Svithun. Biskopen i Stavanger var helgenens representant på jorda. Dersom brevskriveren har ment byen Stavanger, oppfattet kongen allerede på midten av 1100-tallet bebyggelsen rundt domkirken som en by.

Bybrannen i 1271 eller 1272 la trolig store deler av byen og flere kirker herunder Domkirken i ruiner. Det romanske skipet på Domkirken ble bevart, med unntak av taket som brant opp. Vesttårnet og koret ble revet. En reiste et nytt, høygotisk kor.

Ved byprivilegiene fra 1425 fikk byen fulle kjøpstadsrettigheter, men innbyggertallet var fortsatt lavt. Det er utvilsomt rett å karakterisere Stavanger som en kirkeby gjennom hele middelalderen og frem til reformasjonen. Derfor ble reformasjonen et hardt slag for Stavanger. Domkirkens gods og eiendommer ble i 1537 ekspropriert. Domkirken ble plyndret og St. Svithuns skrin forsvant. Det er ulike kilde om biskop Hoskuld Hoskuldsson ble henrettet. Stavanger ble i et par år lagt under superintendenten i Bergen.

Etter reformasjonen

Først på 1600-tallet begynte byen å vokse igjen. Det er blitt beregnet at folkemengden steg fra 800 innbyggere i år 1600 til mer enn 1 460 før den store brannen i 1684. Fra starten av 1600-tallet startet den såkalte stavangerrenessansen som varte til midten av det århundret. Utenlandske kunsthåndverkere kom til byen for å pusse opp de lokale, katolsk-utsmykkede kirkene og gjorde Stavanger til et kunstnerisk sentrum på 1600-tallet. Den første representanten for stavangerrenessansen var den innflyttede, nordtyske maleren Peter Reimers. Andre sentrale kunstnere i stavangerrenessansen var maleren Gottfried Hendtzschel, Thomas Snekker og Andrew Smith.

Det var utbrudd av pest både i 1618 og i 1629. I 1633 brant 2/3 av byen ned til grunnen, inkludert hele den gamle middelalderbyen. Også i 1684 brøt det ut en stor brann der rundt 150 av byens 350 hus gikk tapt, og i 1686 gikk også kjøpstadsprivilegiene tapt, men de ble imidlertid gitt tilbake i 1690, etter at folket var i god gang med å bygge opp byen igjen etter storbrannen. Fra 1700 til 1701 ble det gjennomført en folketelling, og det viste seg at det da bodde 1 385 mennesker i byen.

Industriby

Først utpå 1800-tallet kom et økonomisk oppsving som skulle sørge for varig vekst av byen. En oppblomstring kom som en følge av sildefiske, senere skipsfart og en betydelig hermetikkindustri. Stavanger var frem til begynnelsen av 1950-årene en typisk industriby. Den 5. juli 1825 dro sluppen «Restauration» fra Stavanger med emigranter til Amerika. Dette var opptakten til en massiv norsk utvandring til USA.

Stavanger fikk igjen oppgangstider utpå 1800-tallet, først som følge av nytt oppsving i sildefisket, senere også på grunn av skipsfarten. Jæderbanen til Egersund ble satt i drift i 1878 og stasjonsbygningen ble bygget på Kannikåkeren ved Breiavatnet. Den 15. april 1883 gikk sceneteppet for første gang opp i Stavangers nybygde teater på Kannikplatået, som etter hvert ble kjent som Stavangers Akropolis. I løpet av årene 1888 til 1897 ble det bygget flere store institusjonsbygninger som Rogaland Teater, Stavanger Turnhall, Stavanger Museum og de eldre delene av Stavanger sykehus. Stavanger kommunebibliotek ble åpnet i 1885, og i 1887 ble Stavanger Turistforening stiftet. Byens fotballklubb ble etablert som Idrettslaget Viking i 1899. Rosenberg MekaniskeVerksted var i 1921 blant Skandinavias største skipsverft. Stavanger ble på ny bispeby i 1925, 800 år etter opprettelsen av bispedømmet og byggingen av domkirken.

Andre verdenskrig

Den 9. april 1940 ble Sola flyplass angrepet av 6 tyske Messerschmitt Bf 110 jagerfly litt før kl. 08:00. Etter hvert kom også bombefly. Bombardementet varte i omtrent en time, før ti saktegående Junkers Ju 52 transportfly kom inn over flyplassen med fallskjermsoldater, mellom ti og tolv fra hvert av flyene. Løytnant Thor Tangvold, som ledet det norske forsvaret av flyplassen, kapitulerte kl. 10:00. Umiddelbart etterpå startet innflygingen av nye tropper, drivstoff og andre forsyninger. Mellom 200 og 300 transportfly landet og tok av i løpet av invasjonsdagen. Kort etter kl 10:00, innledet de første kompaniene med tyske soldater marsjen fra Sola mot Stavanger.

Tidlig 9. april innså oberst Gunnar Spørck, som var øverstkommanderende for Jegerbataljonen, at Stavanger-halvøya var en felle. Mobiliseringen av Rogalandsbataljonen ble raskt flyttet fra Sviland til Dirdal og Gilja, mens Jegerbataljonen samme dag flyttet til Oltedal.

Den 8. april ankret den tyske lastebåten «Roda» (6780 brt.) opp ved Ulsnes, angivelig lastet med koks. Tollere og politimyndighet fattet mistanke om annen last, da skipet lå dypt i vannet. Skipet ble tatt i arrest/prise og fikk ordre om å flytte seg til Riska. «Roda» flyttet seg ikke, og kapteinen på «Æger», Nils Bruun, besluttet å senke skipet. Etter å ha sendt mannskapet i livbåtene, skjøt «Æger» 25 skudd med 10 cm Boforskanoner uten at skipet sank. Tidlig om morgenen 9. april ble flere Ju 88 bombefly, som var satt inn fra angrepet på Sola, dirigert videre mot «Æger». Etter massivt angrep, som også ga tap av tyske fly, ble «Æger» satt ut av spill etter en fulltreffer midtskips og drev senere i land på Hundvåg hvor overlevende tidligere hadde tatt seg i land. Totalt 8 mannskap og offiserer omkom, 7 under fulltrefferen. «Roda» sank noe senere, og viste seg å være lastet med luftvernkanoner, mitraljøser og mye ammunisjon.

Omkring kl. 12.30 var de første tyske soldatene fremme i Stavanger sentrum. Byen ble fredelig erobret, men med dette var de første gnistene til motstand mot fienden tent. Flere menn forlot byen og tok seg frem til de norske troppene inne i Gjesdal, for å delta i væpnet kamp mot fienden. Politikammeret, telefonkontoret, telegrafsentralen, postkontoret, havnekontoret, tollboden og gassverket var nå kommet under fremmed kontroll.

Byens havnekontor var et av tyskernes viktigste mål. Flere lasteskip var på vei mot Stavanger med forsyninger, våpen og soldater. De første tre fartøyene innledet lossingen ved kaiene ved syv – åtte tiden om kvelmden. Noen dager før 9. april hadde en tysk sivilist blitt innkvartert hos byens tyske konsulat. På invasjonsdagen overtok han rollen som byens nye «Hafenkaptein». Kl. 14:00 hadde tyskerne full kontroll over Stavanger. Kl. 15:00 hadde tyskerne under kommando av oberst Karl von Beeren møte med ordfører Lauritz Wilhelm Hansen og byens politiske og administrative ledelse.

Den 29. april 1944 ble Sørlandsbanen sluttført ved at Flekkefjordbanen ble tilknyttet den opprinnelige Sørlandsbanen. Dette hadde hatt en høy prioritet for tyskerne som i 1940 hadde sett for seg at den skulle være ferdig senest 1. november 1941.

Krigens slutt

Ved krigens slutt i 1945 fikk general Franz Böhme oppgaven å gjennomføre kapitulasjonen av Festung Norwegen. I Rogaland var det sjefen for 274. infanteridivisjon, general Weckman, som sto for den formelle tyske overgivelsen i 1945. Da var det rundt 15 000 tyske soldater i Rogaland. ^[død lenke]^{[død lenke]}

Før hjemsending av tyskerne gjensto opprydning etter fem års okkupasjon. Det var 180 tyske minefelt i Rogaland, med til sammen 480 000 miner. Det tyske Wehrmacht måtte selv rydde bort minefeltene på land. 62 tyskere ble drept og 94 ble såret under mineryddingen i Rogaland ^[død lenke]^{[død lenke]}.

I rettsoppgjøret etter 2. verdenskrig ble tre Stavanger-menn dømt til døden og henrettet: Holger Tou jr. fra Byhaugen, Statspolitiets sjef Hans Jakob Skaar Pedersen og butikkeier Reidar Haaland fra Våland [5]. Torturist Hans Jacob Skaar-Pedersen satt i varetekt i fengselet på Torget i Stavanger fra han ble tatt like etter krigen til han ble dødsdømt. Den 30. april 1946 ble han henrettet ved skyting ved Sverresborg festning i Bergen.

Andre eksisterende saker var den såkalte metanolaffæren. Innen krigens utgang hadde noen brutt seg inn i et arbeidssted utenfor Stavanger og stjålet metanolflasker. Tyvegodset så ut som vanlige spritflasker og ble solgt videre som dette. Før hendelsen hadde kvernet seg halvveis, var fem døde og søtti på sykehus. To av byens mer kjente spritsmuglere var satt under etterforskning for drap.

Oljeby

Etter annen verdenskrig opplevde industrien i byen på ny vekst. Skipsbyggingen, skipsfart og hermetikkindustrien var fortsatt de viktigste drivkreftene i byens økonomi i 1950- og 1960-årene. I 1973 ble verdens største gasstanker «Norman Lady» sjøsatt fra Rosenberg Mekaniske Verksted.^[62] Flere Stavanger-rederier var blant verdens fremste transportører av råolje, oljeprodukter og gass.^{[trenger referanse]} 1960-årene ble hardere enn tiden rett etter krigen. Byen opplevde stagnasjon og tilbakegang, først og fremst fordi etterspørselen etter hermetikkprodukter sviktet. Den ensidige næringsutviklingen hadde blitt et problem, og mangel på nyskaping i næringslivet generelt. Det ble ikke skapt nye arbeidsplasser, og folketallet stagnerte. Stavanger var i 1965 en relativt fattig industriby, helt nede på 18.-plass blant landets byer når det gjaldt inntekt.^[63]

Høsten 1962 ønsket det amerikansk oljeselskapet Phillips Petroleum Co. å lete etter olje og gass utenfor kysten av Norge.^[64] Samme høst meldte også store utenlandske oljeselskaper som Esso og Shell sin interesse. De fleste internasjonale oljeselskapene valgte å slå seg ned i Stavanger. Dette førte til økt innvandring og flere arbeidsplasser. Esso var det første oljeselskapet som begynte å bore etter olje utenfor kysten av Norge. Det halvt nedsenkbare borefartøyet Ocean Traveler ble slept fra New Orleans til Norge. Fartøyet begynte å bore den 19. juli 1966. Boringen skjedde på blokk 8/3, rundt 180 km sørvest for Stavanger. Riggen Ocean Viking som var leid inn av Phillips Petroleum Company fant olje i brønnen på Ekofiskfeltet lille julaften i 1969.

Stavanger ble for alvor «oljehovedstaden» da statens oljeselskap Statoil (nå Equinor) ble opprettet ved et enstemmig stortingsvedtak 14. juni 1972 og hovedkontoret ble lagt til Stavanger. Fra 1960-årene til i dag har flere internasjonale oljeselskaper sitt norske hovedkontor i Stavanger.^[65] Oljedirektoratet ble opprettet i 1972 og Petroleumstilsynet ble etablert 1. januar 2004 og samlokalisert med direktoratet, som et statlig tilsynsorgan.

Fra 1970- til 1990-årene ble det anlagt et stort industriområde for offshore-industrien i Jåttåvågen ved Gandsfjorden, med bygging av store Condeep-plattform og oljeplattformer i betong. Blant annet ble Condeep-understellet til de tre Gullfaks-plattformene og Troll-A støpt av Norwegian Contractors her. I løpet av et par tiår opplevde byen og distriktet en bemerkelsesverdig ekspansjon. Stavanger hadde i 1970 en befolkning på vel 80 000 mennesker. Pr. 1. kvartal 2025 er innbyggertallet over 150 000.^[66] Folk strømmet til fra inn- og utland. Fra utlandet kom de fleste fra USA og Vest-Europa.

I 1969 startet undervisningen ved den statlige Distriktshøgskolen i Stavanger.^{[trenger referanse]} Høgskolen i Stavanger ble en av landets største i sitt slag med ca. 7 000 studenter^{[trenger referanse]} før den 1. januar 2005 fikk status som landets femte universitet, Universitetet i Stavanger.^{[trenger referanse]} I mai 2004 besluttet EU-landenes kulturministre at Stavangerregionen og Liverpool skulle være europeiske kulturbyer 2008.

Gamle Stavanger

Utdypende artikkel: Gamle Stavanger

Gamle Stavanger består av 173 vernede og restaurerte trehus som ble oppført på slutten av 1700- og begynnelsen på 1800-tallet. Området, som også er kjent som Straen, er en godt bevarte trehusbebyggelse. De fleste husene er små og hvitmalte. Stavanger har mottatt flere priser for bevaringen av Gamle Stavanger. Husene er delvis i privat og delvis i kommunal eie.

Villa Blidensol i Øvre Strandgate er trolig Stavangers eldste hus, etter Domkirken og Bispekapellet. Det antas å være bygget tidlig på 1700-tallet, men kan også være fra slutten av 1600-tallet.^{[trenger referanse]}

Kultur

Byvåpen

Da Alexander Kielland var borgermester, fant han en gammel signet. Motivet stemte overens med eldre dokumenter, det eldste fra 1591. Signeten er laget av Hans Johanson Rise. Den samme signeten brukes i dag av ordføreren i Stavanger.

Hvilke blader og type grein som er avbildet på byvåpenet har vært heftig diskutert, der noen mente det var en eikegrein og noen en vingrein. Botanikere er imidlertid enige om at motivet er en vintrestubbe. Noen har ment at det ville vært mer naturlig å velge en eikestubbe – ettersom Stavanger skal ha hatt store eikeskoger, reflektert i navnet Eiganes. Andre mente det var usømmelig å bruke vintre i avholdsbyen Stavanger.

Dette førte til at man i en periode fra midten av 1800-tallet til begynnelsen av 1900-tallet brukte eikestubbe med spirende blad inne som byvåpen. Denne tolkningen av byvåpenet kan man finne igjen i blant annet logoen til Viking Fotballklubb og på et skilt over inngangsdøren til Valbergtårnet.

Hallvard Trætteberg fikk i oppdrag å utforme det offisielle byvåpenet for Stavanger, et arbeid som pågikk fra slutten av 1920-årene og til godkjenning i 1939. Av de som i bystyret særlig kjempet for det gamle merket var Anders Bærheim. Trætteberg fikk til slutt et bundet mandat, da det ble bestemt at motivet skulle være vinstokken i Stavangers gamle segl fra 1591. Seglet tegnet han i strek og uten farger, slik at det kunne egne seg som modell for stempel. Våpenet fikk farger, gull og blått, fordi det etter gamle heraldiske regler helst bare skulle være ett metall, enten gull eller sølv, og én farge i våpenet. Ved Kongelig resolusjon 11. august 1939 ble byvåpenet fast som: «På blå bunn en liggende avkvistet gull vinranke med blad og slyngtråder». Dette brukes også som byens våpen, flagg og segl.

Kulturliv

Se også: Stavanger2008 og Stavanger kommunes kulturpris.

Stavanger var sammen med Rogaland, Sandnes og Liverpool Europas kulturhovedstad i år 2008.

I løpet av året arrangeres en rekke arrangementer på Stavanger konserthus og Rogaland Teater.

Broken Column er 23 statuer som er plassert på ulike steder i Stavanger. Statuene er plassert slik at de danner en søyle ved at de er plassert etter hverandre i høyde over havet. Alle statuene er vendt i samme retning, ut mot havet. Statuene er i mørk bronsefarge og er formet som menn med glatte kurver. Kunstneren Antony Gormley har laget utstillingen, og skulpturene er en avstøpning av Gormley sin kropp. En utstilling med tilsvarende statuer sto en periode som kunstverket «another place» på Solastranden.

Folken er studenthus og konsertlokale i Stavanger. Det opprinnelige navnet på huset er Folketeateret. Folken ble åpnet som studenthus i 1988 og drives av Stiftelsen Studentersamfunnet Folken. Som på de andre studentersamfunnene i Norge pågår det forskjellige aktiviteter på Folken, blant annet konserter, revy, filmklubb, kunstutstillinger og debatter. Hovedvekten av arbeidet blir utført av frivillige.

Museer i Stavanger

Byen har flere muséer og samlinger. Byens mest besøkte museum er Norsk Oljemuseum, som har hatt flere år med besøkelsesrekorder fra 1998 til 2008, da nesten 95 000 personer besøkte museet.^[67] Dette er det eneste petroleumsmuseet i Europa.

Byens eldste museum er Misjonsmuséet som ble etablert i 1864. Museet er lokalisert i underetasjen av fakultetsbygget på Misjonshøgskolen. Muséet har omtrent 5 000 gjenstander som består av gjenstander av etnografisk og misjonshistorisk interesse fra de forskjellige misjonsfeltene

Stavanger Museum ble grunnlagt i 1877 og er et av landets eldste museer. Stavanger Museum er en institusjon som omfatter flere historiske bygg og samlinger. Museet består av til sammen åtte anlegg: Stavanger Museum Muségata 16, Stavanger Sjøfartsmuseum, Norsk Hermetikkmuseum, Ledaal, Breidablikk museum, Den kombinerede Indretning, Norsk Grafisk Museum og Norsk Barnemuseum. I hovedmuséet finnes en kulturhistorisk avdeling, en zoologisk samling og bibliotek

Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger (AmS) er det største museet i Stavanger, målt etter antall ansatte. AmS er et statlig museum med ansvar for fornminner i Rogaland og er en del av Universitet i Stavanger. Museet driver også omfattende formidlingsvirksomhet og har lokaler nær Stavanger Museum.

Rogaland Kunstmuseum ligger ved Mosvannet og har blant annet landets største samling av Lars Hertervigs arbeider. Museet har malerier av norske kunstnere som Edvard Munch, Christian Krohg, Eilif Peterssen og Harriet Backer. Rogalandskunstnere er også representert ved blant annet Kitty Kielland, Nicolai Ulfsten, Carl Sundt-Hansen, Olaf Lange og Åge Storstein.

Vestlandske Skolemuseum er et museeum i Stavanger. Skolemuseet holder til på Kvaleberg skole det gamle 1920-bygget. Vestlandske Skolemuseum ble etablert i 1925 og er et spesialmuseum for skolehistorie i Rogaland.

Ved vågen ligger Det norske utvandrersenteret på den vestre siden og på den østre siden ligger Valbergtårnet med sitt vektermuseeum. Norsk Telemuseum har en avdeling i Stavanger ved Løkkeveien

Forfattere og bøker

Den mest kjente Stavanger-forfatteren er Alexander Kielland. Hoveddelen av Kiellands produksjon ble utgitt sent på 1800-tallet. Handlingen i romanene er stort sett lagt til Stavanger, blant annet Gift, Garman & Worse, Skipper Worse og Jacob. Kieland kom med kraftig kritikk av småbyens hykleri, borgerskapets utnyttelse av arbeiderne, det puggdominerte skolesystemet og kirken. Hans sønn Jens Zetlitz Kielland skrev også om barndomsårene ved Breiavannet.

Sigbjørn Obstfelder er en av de fremste nyromantiske dikterne i Norge. En del av diktene i samlingen, blant annet «Jeg ser», er preget av ensomhet, undring, angst og fremmedfølelse, mens andre er preget av mystikk og erotisk/religiøs lengsel. Mange av diktene er melodiøse, på grunn av Obstfelders lidenskapelige forhold til musikk. Henrik Steffens var født i Stavanger, men han regnes som en tysk filosof, vitenskapsmann og dikter.

Alfred Hauge var en profilert, kristen kulturpersonlighet, skribent i Stavanger Aftenblad i 30 år og forfatter av rundt 50 bøker, bl.a. Cleng Peerson-trilogien om utvandringen til Amerika. Fra tradisjonelle oppbyggelige romaner endret han etter hvert sitt litterære uttrykk. Hans samlede forfatterskap er et av de mest eksperimenterende og nyskapende i etterkrigstiden.

Hvis Stavanger skulle hatt en byforfatter burde det kanskje ha vært Andreas Jacobsen, også kjent som «Ajax». Han skrev flere fortellinger om Stavanger blant annet «Johanna, Broremann og frk. Sørensen», «Far og mor te an Marton», og «Gudlabadnet te na mor». Han skrev også flere sanger slik som «Sjynt å kjøra buss». Bøkene hans bruker tykk «Siddisdialekt,» slike som «Fru Grødaland e me å Vinne Krigen,» «Ongane i Gadå,» osv.

Gottfred Borghammer skrev i alt 17 bøker med utgangspunkt i lokalhistorie fra Stavanger. Flere av bøkene er selvbiografiske. Han ga de fleste av dem ut på eget forlag. Martin Nag var en forfatter og oversetter som skrev en del om Norden og Øst-Europa og litteratur, kulturhistorie og sosialhistorie fra Rogaland. Gunnar Bull Gundersen var en norsk forfatter, dramatiker og lyriker som skrev en rekke bøker fra 1950-årene til midten av 1980-årene.

Av samtidsforfattere kan nevnes Arild Rein som debuterte i 1998 med romanen Hundedagane og utkom med fortsettelsen Grisekoret i 2001. Siste bok i Stavangertrilogien, Kaninbyen, kom i 2004 og ble valgt som boken «alle» skulle lese i Stavanger i kulturhovedstads året 2008 som en del av Stavanger2008 prosjektet «Gjestfrihetens kunster».

Tore Renberg er en annen forfatter i samtidens Stavanger. Med sine bøker om Jarle Klepp, en ung mann som vokser opp i Stavanger. I bøkene Mannen som elsket Yngve, Kompani Orheim og Charlotte Isabel Hansen er handlingen lagt til Stavanger og skildrer miljøet i byen.

Romanen Pur morgen (2005) av stavangerforfatteren Rune Salvesen ble av Dagbladets^[68] lesere stemt inn blant de ti best likte bøkene i 2005. Salvesen har til sammen gitt ut åtte romaner. Handlingen i Vinden ved verdens ende (2011)^[69] er i store trekk lagt til hjembyen og omegn. Det samme gjelder Antifeministen (2020)^[70] som skapte debatt med temaet om en mors seksuelle overgrep mot sønnen i barndommen og hans oppgjør med dette i ettertid.

Byen har vært vert for fribyforfattere siden 1995. I Stavanger kulturhus Sølvberget arrangeres den årlige internasjonale litteratur- og ytringsfrihetsfestivalen Kapittel. Hit kommer fremtredende lokale, nasjonale og utenlandske forfattere og artister. Hvert år har festivalen et internasjonalt fokus og gjester fra flere verdensdeler. Den årlige litteraturuken på Café Sting er populær^{[trenger referanse]} og hvor blant annet norske forfattere leser høyt fra sine verker.

Film

Filmmiljøet i Stavanger har markert seg nasjonalt. Filmforum Sørvest ble etablert i 1992 og er en interesseorganisasjon for filmarbeidere i Rogaland. Målsetting er å øke kompetansen blant filmarbeidere i regionen og stimulere til økt filmproduksjon. Filmforum Sørvest har mottatt driftstøtte fra Stavanger kommune siden 1995 og fra fylket siden 1997. I tillegg har de mottatt tilskudd til filmworkshop fra fylket og tilskudd til andre bransjeutviklende tiltak fra Stavanger kommune.

Stavanger kommune har siden 1997 hatt en tilskuddsordning med støtte til lokal filmproduksjon. Målsettingen har vært å stimulere det lokale filmmiljøet til vekst og utvikling, og bidra til at lokale filmskapere kan få initiert sine filmprosjekter slik at de kan søke om produksjonsstøtte fra andre offentlige instanser. I tillegg ønsker man å gi støtte til allerede ferdigstilte prosjekter – primært for å bidra til kinovisning av lokalprodusert film.

Spillefilmen Mongoland ble produsert utenom den tradisjonelle infrastrukturen for norsk spillefilm. Etablering av produksjonsselskapet Sydvest Film og Filmkraft Rogaland skal sikre langsiktige fondsavsetninger til filmproduksjoner. Arild Østin Ommundsen debuterte som regissør med spillefilmen Mongoland i 2000 og har i ettertid regissert og skrevet manuset til Hjemsøkt (2003) og Monstertorsdag (2005). Ommundsen var med på å starte den nye Stavangerbølgen som kom etter Mongoland hadde premiere. I 1999 vant også Ommundsen Gullstolen på Kortfilmfestivalen i Grimstad med filmen Før solen står opp.

Fem spillefilmer kan definere som «stavangerfilmer»: Mongoland» fra 2000, Alt for Egil (2004), Monstertorsdag (2004), Mannen som elsket Yngve (2008) og Jernanger (2009). Høsten 2009 hadde spillefilmen Rottenetter debut på kino. Den 30. september 2010 hadde filmen Nokas permiere i Stavanger.^[71] Filmen handler om NOKAS-ranet i Stavanger den 5. april 2004..

Festivaler

Det arrangeres årlig flere festivaler i Stavanger. Blant de mer kjente festivalene er Gladmatfestivalen, Den store Norske Humorfestivalen, Kammermusikkfestivalen, litteraturfestivalen Kapittelfestivalen, MaiJazz, World Tour Sand-volleyball, NuArt Festival, Stavanger på skeivå (Stavanger Pride) og Xplosif Hiphop-festival.

Tusenårssted

Før tusenårsskiftet 1999/2000 valgte innbyggerne i norske kommuner ut sin kommunes tusenårssted. Som Stavanger kommunes tusenårssted ble tre steder valgt: Torget, Blå Promenade og Byparken. Kommunen hadde som mål at området skal fungere som et fellesskapsområde og identifisere byens egenart og identitet.

Tusenårsprosjektene laget i samarbeid med Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) og Arkeologisk museum i Stavanger (AmS), en utstilling om Middelalderbyen Stavanger. Dette er et fredet kulturminne som ligger under dagens bysentrum. I forbindelse med opparbeidingen av tusenårsstedene ble det gjort arkeologiske utgravninger for å bedre kjennskapen til Stavanger som middelalderby.

900-årsjubileum 2025

I 2024 startet Stavanger kommune markeringen av at det i 2025 er 900 år siden byen ble grunnlagt. Programmet for jubileumsåret ble lansert i januar 2024 i og utenfor Stavanger domkirke.^[72] Under samlevignetten «Stavanger2025» har kommunen lansert en rekke kulturarrangementer som hovedsakelig finner sted i 2025.^[73] Bjergstedparken ligger på stedet der forretningsmannen og organisten Boye Petersen på slutten av 1700-tallet anla lystgården Bjergsted. Petersen var opprinnelig fra Slesvig-Holstein, og innvandret til Stavanger sammen med sin bror Friedrich (Fredrik) Petersen.^[74]

Medier

*Stavanger Aftenblad*s gamle bygg
Foto: Jarle Vines

Stavanger er per 2024 dominert av tre medievirksomheter; den største er Stavanger Aftenblad. I tillegg har man TV Vest og NRK Rogaland som sender radio og TV fra Ullandhaug. I februar 2024 ble lokalavisen Rogalands Avis (RA) nedlagt.

Byens største dagsavis, Stavanger Aftenblad, kom ut med sin første utgave i 1893. Konkurrenten Rogalands Avis kom ut første gang i 1899 under navnet 1ste Mai, og fra 1906 utkom avisa som dagsavis. Det ble forsøkt å etablere en ny dagsavis i 1987, Vestkysten, men den ble bare gitt ut i to måneder.

Den første avisa som kom ut i Stavanger var Stavangerske Adressecontoirs Efterretninger, en håndskrevet ukeavis som trolig kom ut i 1769 og 1770. Denne avisa var ikke en vanlig nyhetsavis, men en såkalt adresseavis med privilegium til å bringe bekjentgjørelser, små artikler og annonser. Den første trykte avis i Stavanger var Stavanger Adresseavis, som kom ut med første utgave fredag 4. oktober 1833.

Stavanger Avis utkom fra 1888 og til 1911. Forfatteren og siddisen Alexander L. Kielland var redaktør i 1889. Stavanger Avis var også navnet på avisa som kom ut fra 1942 til 1945, der Stavanger Aftenblad og Stavangeren ble slått sammen av okkupasjonsmyndighetenes pressedirektorat.

Studentmagasinet SmiS kommer ut fire ganger i året.

NRK Rogaland sender radio og fjernsyn til hele fylket fra studio i Stavanger. Stavanger har én TV-stasjon, TV Vest som sender lokale nyheter og reportasjer. Viking TV er TV-kanalen til fotballaget Viking FK.

Sport

Utdypende artikler: Sport i Stavanger og Fotball i Stavanger

Stavanger har nasjonale toppklubber innen flere idrettsgrener, blant annet fotball (Viking FK), ishockey (Stavanger Oilers) og håndball (Viking Håndball). Stavanger Basketballklubb spiller i 1. divisjon både for herrer og damer, og SIF spiller i 2. divisjon fotball for herrer i 2010 etter at de rykket ned fra Adeccoligaen i 2009.

VM i Sandvolleyball ble arrangert i Stavanger i 2009, etter flere år med World Tour Sandvolleyball.

I tillegg har kommunen en rekke breddeidrettslag som Idrettslaget Brodd, Madla Idrettslag og Stavanger Turnforening, som er kommunens største idrettslag.

Fotball

Viking Fotballklubb ble stiftet i 1899 som byens første fotballklubb. Klubben har fra 1950-årene vært en av de dominerende klubbene innen norsk fotball. Viking innehar førsteplass på maratontabellen regnet fra 1948, og andreplass på maratontabellen regnet fra 1963. Klubben har tatt 8 seriemesterskap og 6 cupmesterskap. Det siste seriemesterskapet kom i 1991 og det siste cupmesterskapet kom i 2019.

Stavanger Idrettsforening ble stiftet i 1905, og SIFs fotballag var det dominerende fotballaget både i Stavanger og på Vestlandet til 1945. Laget hadde sin storhetstid i 1920-årene. I 2007 rykket laget igjen opp til 2.divisjon og i 2008 til 1. divisjon.

Det finnes også en rekke andre fotballklubber i byen, blant annet Brodd, Buøy, Hinna Fotball, Madla, Sportsklubben Jarl, Vaulen, Vardeneset Ballklubb, Storhaug Fotballklubb og FK Vidar.

Ishockey

Siddishallen var Stavanger Oilers sin tidligere hjemmearena
Foto: Jarle Vines

Da Siddishallen sto ferdig i 1968 fikk man et innendørs helårsalternativ for ishockey i Stavanger-regionen og Viking Ishockeyklubb ble stiftet samme år. Viking Ishockeyklubb ble lagt ned i 1997; i 1998 ble Viking Hockey etablert.

I 2000 startet den finske finansmannen Hartti Kristola klubben Stavanger Oilers, som spilte sin første kamp i 2001. Kristola eide og sto for finansieringen av klubben til han trakk seg i 2004. Fra 2013 er Tore Christiansen hovedeier av klubben. Stavanger Oilers ble serie- og norgesmester i 2011–2012-sesongen. Klubben spilte sine hjemmekamper i Siddishallen til 1. oktober 2012 da nye DNB Arena ble åpnet.

Idrettsanlegg i Stavanger

Navn	Type	Hjemmearena
Forus Travbane	Travbane
DNB Arena	Innendørs ishall	Stavanger Oilers
Stavanger Idrettshall	Idrettshall	Viking Håndball
Stavanger Turnhall	Turn/idrettshall	Stavanger Turnforening
Stavanger stadion	Friidrettsanlegg / Kamparena for amerikansk fotball	AFC - Show (Amerikansk fotball)
Stavanger Svømmehall	Svømmehall	Stavanger Stupe Club
Sørmarka Arena	Flerbrukshall, innendørs skøytebane
SR-Bank Arena	Fotballstadion	Viking Fotballklubb

Parker og grøntområder

Det finnes flere parker og grønntområder i Stavanger kommune, både i sentrum og utenfor. Sentralt i byen ligger Breiavatnet som er omgitt av Byparken, som ble anlagt som byens første bypark i 1866–1868. Mellom Breiavatnet og Vågen i byparken ligger Kiellandshagen som fikk sitt navn fordi dikteren Alexander Kiellands hus i sin tid lå her. Kiellandsparken gikk gjennom en solid oppussing i 2007 som del av tusenårsstedet i Stavanger kommune. I motsatt ende av Breiavatnet ligger det en liten park ved Byterminalen. Der ligger Utvandrermonumentet, en gave fra de norske-emigrantene i USA til menn og kvinner av norsk ætt som bygget Amerika.

Oversikt over Lendeparken
Foto: Helge Høifødt

Bjergstedparken nord for Gamle Stavanger er et parkanlegg hvor Bjergsted Musikksenter ligger med blant annet Stavanger Konserthus. Uteområdene brukes ofte til festivaler og utendørskonserter. Lendeparken ble anlagt til ære for byoriginalen Lars Lende, og ligger i bakken på vestsiden av Vågen, som danner inngangen fra sør mot Gamle Stavanger. Kannikparken danner grensen mellom Stavanger sentrum og utfarten fra byen på E39. Nordover går Løkkeveien mot Bjergsted, vestover går Madlaveien mot teateret og Bergelandstunnelen, østover mot E39. Parken ligger ved siden av Gamle Stavanger sykehus, som også har et større parkområde rundt hovedbygget. Gjennom parken renner Kannikbekken, som kommer opp til overflaten ved Statuen av den lille havfruen og renner ut i Breiavannet. Kannikkbekken renner stort sett i rør før den kommer frem til Kannikparken.

Utenfor sentrum ligger det parkanlegg sørlig i tilknytning til de store innlandsvannene som Mosvatnet, Store- og Lille Stokkavatnet og Vannassen. Mosvatnet er 0,46 km² stort og er det tredje største i Stavanger etter Hålandsvatnet og Store Stokkavatn. Vannet var byens drikkevann fra 1863 til 1931 og er det mest brukte friluftsområdet i Stavanger. Utvalgstellingene som ble foretatt i 1995 viste at anslagsvis 560 000 personer brukte turstien rundt Mosvatnet. Syklister og joggere bruker den fine stien rundt vatnet som er 3,2 km lang. Ved sørenden ligger Mosvangen Camping, Stavanger Svømmestadion Gamlingen og Vålandsskogen og på vestsiden Rogaland Kunstmuseum. Store Stokkavatnet er 2,19 km² stort – det største i Stavanger. Rett ved Stora Stokkavatnet ligger Litla Stokkavatnet (0,15 km² stort).Turenstien rundt vannet er 8,2 km lang. I vannet ligger en holme, Storeholmen. Store Stokkavatnet var Stavangers drikkevannskilde fra 1931 til 1959 og ble senere reserve-drikkevann. Fra 2009 er det lovlig å bade i vannet.

Vannassen er en liten innsjø med friområde og parkområde rundt, plassert ved Åsen mellom Hetland og Hillevåg. Vannassen var vannverk for Hetland kommune på begynnelsen av 1900-tallet. Løypen rundt vannet er belyst, og det er offentlig tursti fra Vannassen og ned mot Mariero. Det er skog rund hele vannet. Vassåsveien avgrenser parkområdet mot en stor åpen grusplass, hvor omreisende sirkus ofte slår opp telt. Det feires Sankthansaften her med bål.

Sørmarka er et stort grøntområde med et areal på ca. 1 500 dekar som ligger ca. 4 km sør for Stavanger sentrum. Det høyeste punktet er Ullandhaug (136 mho). Allerede i 1910 ble det igangsatt treplanting i denne delen av Stavanger. Fra ca. 1930 til 1970 ble det meste av skogen plantet av Stavanger Skoglag og skoleelever fra byen. Det er et godt utbygd turveinett på til sammen ca. 8 km, herav lysløype ca. 3,7 km. Det er også ridestier og sykkelløyper. I nærheten finnes Universitet i Stavanger, Ullandhaugtårnet, Jernaldergården og Stavanger Botaniske Hage. Botaniske Hage ligger i vestskråningen under Ullandhaugtårnet og den eldste delen er urtehagen som ble anlagt våren 1977. Fra skråningen ved Ullandhaug har den botaniske hagen vakker utsikt utover Jæren, Hafrsfjord og Nordsjøen.

Stavanger-dialekt og talemål

Utdypende artikkel: Stavanger-dialekt

Komikeren Per Inge Torkelsen (1953–2021) var fra Stavanger og satt også i bystyret for partiet Venstre.
Foto: Espen Mills

Personer fra Stavanger by kalles ofte for siddiser. Ordet stammer antakeligvis fra det engelske ordet «citizen», eller borger.^{[trenger referanse]}

Stavangerdialekten kjennetegnes ved blant annet bruken av bløte konsonanter (p, t, k → b, d, g i inn- og utlyd) og bruken av Skarre-ren. Æ-lyden blir vanligvis byttet ut med en e-lyd (Eksempler: sær → ser, hæl → hel, bær → ber). Spørsmålsformuleringer begynner ofte med ordet «om» (Om du vett ka klåkkå e? Om eg kan få is?). Et annet kjennetegn, som dog ikke er like utbredt overalt, er segmentering, det vil si at doble konsonanter blir gjort ulike, som f. eks. «fjell» som blir til «fjedl» og «alle» som blir til «adle».^[75]

Det har tradisjonelt eksistert to bymål i Stavanger, såkalt «gadespråg» og «pent stavangersk». På pent stavangersk blir språket lagt om i retning av dansk språk. Denne sosiolekten har historisk sett vært knyttet til bydelen Eiganes (eller Egenes), men dette er ikke lenger like tydelig. Eksempler på pent stavangersk er «ikke» i stedet for «ikkje», «je» i stedet for «eg», «frem» i stedet for «fram», «sne» i stedet for «snø», «gottene» i stedet for «guttane» og «hytten» i stedet for «hyttå». Det mest kjente verket om Stavanger-dialekten er Stavanger bymål skrevet av rektor Mandius Berentsen og språkforsker Amund Larsen og utgitt i 1925. Boken "Ska sei!" av Erling Jensen ble utgitt i 2009 på Commentum Forlag AS. Boken inneholder 850 ord og uttrykk fra Stavanger.

Lydopptak av Stavanger-dialekt

Kvinne 17 år: Stedsnavn ikke nevnt
Kvinne 17 år: Stedsnavn nevnt
Kvinne 58 år: Stedsnavn ikke nevnt
Kvinne 58 år: Stedsnavn nevnt

Referanser

↑ «Høgaste fjelltopp eller punkt i kvar kommune». Kartverket. 30. mai 2025. Besøkt 1. oktober 2025.
↑ ^2,0 ^2,1 «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020.
↑ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020.
↑ «Norges 100 mest folkerike kommuner». SSB. Besøkt 27. august 2025.
↑ «Norges 10 største byer, tettsteder og kommuner 2024». SSB. 25. februar 2025. Besøkt 27. august 2025.
↑ «Michelin: Norsk stjernedryss». VG. 27. mai 2024. Besøkt 06.05.2025.
↑ Berggrunnskart over Norge, NGU 2006. (kart Arkivert 18. januar 2015 hos Wayback Machine.)
↑ Stavanger kommune – Klima og beliggenhet Arkivert 13. september 2009 hos Wayback Machine.
↑ Meteorologisk institutt – Temperaturnormaler og nedbørnormaler for Sola i perioden 1961–90
↑ Stavanger Byleksikon, 2008, side 127
↑ ^11,0 ^11,1 ^11,2 ^11,3 ^11,4 ^11,5 Stavanger Byleksikon, 2008, side 128
↑ Stavanger Byleksikon, 2008, ibid
↑ «Organisasjon og administrasjon». www.stavanger.kommune.no. Stavanger kommune. 14. juni 2017. Besøkt 2. mars 2023.
↑ «Organisasjon». www.stavanger.kommune.no. Stavanger kommune. 14. juni 2017. Besøkt 22. februar 2023. «Stavanger kommune har sju tjenesteområder.»
↑ «Nytt bråk om kommunale foretak». Dagsavisen (på norsk). 30. mai 2020. Arkivert fra originalen 2. mars 2023. Besøkt 2. mars 2023.
↑ «Flertallet urokkelig i striden om kommunale foretak». www.aftenbladet.no. 9. november 2020. Besøkt 2. mars 2023. «Debatten var til tider het da utvalg for arbeidsliv og lønn (Ual) mandag behandlet saken om fire av seks kommunale foretak skal legges ned og føres tilbake til kommunen.»
↑ «Kommunale foretak (KF)». www.stavanger.kommune.no. Stavanger kommune. 2. november 2022. Besøkt 2. mars 2023. «Stavanger kommune har tokommunale foretak (KF). | Kommunstyret er foretakenes øverste myndighet.»
↑ «Tidligere styresaker for Sølvberget KF». www.solvberget.no (på norsk). Besøkt 2. mars 2023. «Her finner du en oversikt over tidligere sakspapirer og protokoller fra styremøter i Sølvberget KF. Sølvberget var del av et kommunalt foretak fra 19.02.2001 til 31.12.2020.»
↑ valgresultat.no
↑ «Stavanger bystyre (2023–2027) (23.10.2023)». Stavanger kommune.
↑ Statistisk sentralbyrå – Folkemengde etter kjønn og alder. Stavanger. Bydel. 1. januar 2012.
↑ Folkemengd, etter kjønn, alder og kommune. 1. januar 2012. Rogaland
↑ (no) Øyvind Berekvam (8. april 2008). «400 nye medlemmer». Rogalands Avis. Arkivert fra originalen 2. oktober 2011. Besøkt 15. april 2009.
↑ Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige – Stavanger menighet Arkivert 19. desember 2011 hos Wayback Machine.
↑ (no) Grønnestad, Kjetil S. (9. januar 2017). «Reduserer CO2-utslipp og varmer bygninger med byens kloakk». Teknisk Ukeblad. Besøkt 9. januar 2017. «Kloakkvarmen skal dekke 60-70 prosent av de tre byggenes varme- og kjølebehov.»
↑ «NATO FORACS Facilities». NATO. Arkivert fra originalen 10. mars 2013. Besøkt 29. august 2014.
↑ ssb kommunehefte
↑ «Kommunefakta Stavanger». ssb.no. Besøkt 24. september 2017.
↑ Statistisk sentralbyrå – [1], hentet 29. mars 2009
↑ Statistisk sentralbyrå – hentet 29. mars 2009
↑ http://www.ssb.no/folkendrhist/tabeller/tab/1103.html
↑ ^32,0 ^32,1 Statistisk sentralbyrå – Tall om Stavanger kommune Arkivert 24. mars 2011 hos Wayback Machine., hentet 29. mars 2009
↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. mai 2012. Besøkt 25. januar 2008.
↑ «Mitt SSB: Statistikkbanken». www.ssb.no (på norsk). Besøkt 24. september 2017. ^{[død lenke]}
↑ http://www.macae.rj.gov.br/noticias/leitura?noticia=27089
↑ «E39 Rogfast». Statens Vegvesen.
↑ «Dette er Bussveien». Rogaland Fylkeskommune. Besøkt 06.06.2025.
↑ «Persontransport med jernbane». SSB. Besøkt 06.06.2025.
↑ «Gjennomføringsstrategi for bybåndet» (PDF). Rogaland Fylkeskommune. Besøkt 06.06.2025.
↑ (no) Andreas Askildsen (29. mai 2008). «Ingen ferger for ny utenriksterminal». Solabladet. Besøkt 14. april 2009. ^{[død lenke]}
↑ Statistisk sentralbyrå – Handelsflåten. Norskregistrerte skip. 1 Antall skip og bruttotonnasje, etter hjemsted per 31. desember 2007
↑ Telemarksforsking-Bø/NHO – Nærings NM 2006 Arkivert 28. september 2007 hos Wayback Machine.
↑ Stavanger-regionen Næringsutvikling – Matklyngen Stavanger-regionen^{[død lenke]}, hentet 21. november 2008
↑ Stavanger Aftenblad - Gastronomisk institutt konkurs, hentet 21. nov. 2008
↑ Stavanger Aftenblad - Navnet Gastronomisk Institutt solgt for 1 million, hentet 21. november 2008
↑ Stavanger Aftenblad – dinmat.aftenbladet.no Gull til Geir Arkivert 1. august 2008 hos Wayback Machine., hentet 21. november 2008
↑ «Facts & Figures». www.ons.no. Besøkt 4. november 2024.
↑ Stavanger Aftenblad – Ny besøksrekord på ONS Arkivert 17. november 2011 hos Wayback Machine.
↑ Rogalands Avis – Cruiserekord – igjen Arkivert 2. oktober 2013 hos Wayback Machine.
↑ ^50,0 ^50,1 Sandnes 1976, s. 296
↑ professor, Frode Iversen; museum, Kulturhistorisk; Oslo, Universitetet i (13. november 2020). «Ny teori om navnet Stavanger: En for lengst glemt kampestein på en bergrygg bak byen, kan være nøkkelen». forskersonen.no (på norsk). Besøkt 15. november 2020.
↑ Aftenbladet.no^{[død lenke]}
↑ Gard Eirik Emsøy: «Norske imitasjoner og andre angloskandinaviske imitasjoner utmyntet i Norge», Nordisk Numismatisk Unions Medlemsblad, nr. 1 2020.
↑ Gard Eirik Emsøy: «Handelsruter, ytterligere norske mynter og et mulig myntsted», Nordisk Numismatisk Unions Medlemsblad, nr. 3 2021.
↑ Gard Eirik Emsøy: «Utstein, åsatro, Magnus den gode sine norske mynter, Lund mynter fra Harald Hardråde og imitativ utmytning under Magnus Haraldsson», Trøndelag Numismatiske Forening 50 år 1971-2021, Trondheim 2021.
↑ Svein Harald Gullbekk og Jon Anders Risvaag: «Norges eldste mynthistorie: Utmyntning, myntsteder, myntenes funksjon – en kommentar», Nordisk Numismatisk Unions Medlemsblad, nr. 3 2021.
↑ Gard Eirik Emsøy: «Den norske Lund-utmyntningen», Nordisk Numismatisk Unions Medlemsblad, nr. 4 2022.
↑ Bo Gunnarsson og Jens Christian Moesgaard: «Lund i Skåne eller Lunde i Norge?», Nordisk Numismatisk Unions Medlemsblad, nr. 4 2022.
↑ Gard Eirik Emsøy: «Diskusjonen om det norske Lund», Nordisk Numismatisk Unions Medlemsblad, nr. 4 2022.
↑ Gard Eirik Emsøy: «Hauberg tabell VI mynt nummer 48 flyttes til Norge», Nordisk Numismatisk Unions Medlemsblad, nr. 3 2023.
↑ Gard Eirik Emsøy: «Erling Skjalgsson og hans slekts utmyntninger», Numismatikeren, 2024.
↑ https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/3VE7M/rosenberg-solgt-til-bergen-yards
↑ https://www.norskolje.museum.no/forside/kunnskap/publikasjoner/artikler/oljebyen-stavanger/
↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. mai 2012. Besøkt 17. august 2016.
↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. mai 2012. Besøkt 17. august 2016.
↑ Kommunefakta Stavanger - Statistisk sentralbyrå
↑ Stavanger Aftenblad – Ti år med publikumsrekord Arkivert 21. mai 2009 hos Wayback Machine., hentet 20. mai 2009
↑ Krøger, Cathrine (20. april 2009). «Vage endetidsfortellinger». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 11. september 2024.
↑ «Vinden ved verdens ende». aschehoug.no. Besøkt 11. september 2024.
↑ Salvesen, Rune (2020). Antifeministen (1. utgave, 1. opplag utg.). Oslo: Cappelen Damm. ISBN 978-82-02-64561-8.
↑ Stavanger Aftenblad – Nokas permieren Arkivert 20. juli 2014 hos Wayback Machine., hentet 13.10.10
↑ «Programmet er sluppet! | Stavanger2025». www.stavanger.kommune.no (på norsk). 18. januar 2024. Besøkt 22. mai 2024.
↑ «Forside». Bjergsted. Besøkt 22. mai 2024.
↑ «Køhlereiendommen i Hillevåg Av Bodil Wold Johnsen. Handelshuset Køhler i Stavanger – under hvite seil.». Stavanger Avis. 2. oktober 2020. Besøkt 22. mai 2024.
↑ «HiT: Sørvestlandske dialekter». Arkivert fra originalen 28. september 2007. Besøkt 9. februar 2009.

Litteratur

Arne Bang Andersen. Fra seil til damp : Stavanger sjøfarts historie. Dreyer bok, 1978. ISBN 82-7096-079-9
Alf Axelsen med flere: Stavanger - Bilder fra en svunden tid, 1973.
Mandius Berntsen: Stedsnavn i Stavanger by og nærmeste omegn, 1939.
Anton Wilhelm Brøgger. Stavangers historie i middelalderen. Dreyer, 1915
Johannes Elgvin. En by i kamp : Stavanger bys historie 1536–1814. Stabenfeldt forlag, 1956
Gerhard Fischer. Domkirken i Stavanger (1964)
Knut Helle. Stavanger – fra våg til by (1975)
Hans Eyvind Næss: Stavanger – Vekst og glede.
Karsten Skadberg: Stavanger – Vår egen by, 1975.
Rasmus Tveteraas og Anton Wilhelm Brøgger. Stavanger 1814–1914. Dreyer, 1914
Trygve Wyller og Knut Stahl. Av Stavangers historie under okkupasjonen 1940–1945. Stabenfeldt forlag, 1959–64. 3 bind
Erik S Gundersen: Minneboken om Stavanger, 1958.
Oluf Kolsrud med flere: Stavanger 1125–1425–1925, 1925.
Sandnes, Jørn; [[Ola Stemshaug|Stemshaug,

Redigeringsforklaring: (Beskriv kort endringene du har gjort) Dette er en mindre endring Overvåk denne siden Tidsperiode for overvåkningslisten: Ved å lagre endringer aksepterer du bruksvilkårene, og samtykker ugjenkallelig til å utgi bidraget ditt under Creative Commons-lisensen Navngivelse-DelPåSammeVilkår 4.0 og GFDL. Du godtar at en hyperlenke eller URL utgjør tilstrekkelig navngivelse under Creative Commons-lisensen.

Spesielle tegn: Æ æ Ø ø Å å · Á á É é Í í Ó ó Ú ú Ý ý · À à È è · Â â Ê ê · Ä ä Ë ë Ö ö Ü ü · Ç ç · Ñ ñ · Ā ā Ē ē Ī ī Ō ō Ū ū · ß · Ð ð Þ þ · ǎ ě ǐ ǒ ǔ ǖ ǘ ǚ ǜ · – · [] [[]] {{}} · «» ‹› “” ‘’ · | ° … · [[Kategori:]] ·

Super- og subskrift: ⁰ ¹ ² ³ ⁴ ⁵ ⁶ ⁷ ⁸ ⁹ · ⁺ ⁻ ⁼ ⁽ ⁾ · ⁱ ⁿ · ₀ ₁ ₂ ₃ ₄ ₅ ₆ ₇ ₈ ₉ · ₊ ₋ ₌ ₍ ₎ · ₐ ₑ ₒ ₓ ₔ ₕ ₖ ₗ ₘ ₙ ₚ ₛ ₜ

Signer dine innlegg med: Nit-hak2 (diskusjon) 1. okt. 2025 kl. 21:17 (CEST)

Samiske tegn: Č č Đ đ Ŋ ŋ Š š Ŧ ŧ Ž ž

Sjekk artikkel på andre språk (nn) (sv) (da) (en) (es) (de) (it) (fr)

Wikidata-entiteter som brukes på denne siden

Maler brukt i denne forhåndsvisningen:

Denne siden er medlem av 16 skjulte kategorier:

Parser-profildata:

Kategorier: StavangerFergesteder i RogalandHavnebyer i NorgeHavnebyer ved Nordsjøen PersonvernOm WikipediaForbeholdAtferdskodeksUtviklereStatistikkErklæring om informasjonskapslerMobilvisning Wikimedia Foundation Powered by MediaWiki

Redigerer Stavanger

93 språk

Ola]] (1976). Norsk stadnamnleksikon. Det Norske Samlaget, Oslo. ISBN 82-521-0544-0. horizontal tab-tegn i |forfatter= på plass 123 (hjelp)

Eksterne lenker

(no) Stavanger kommunes hjemmeside
(no) Kommunefakta Stavanger - Statistisk sentralbyrå
(no) Stavanger - Store norske leksikon
(no) Region Stavanger
(no) Stavanger-Web
(no) Byhistorisk Forening Stavanger

Autoritetsdata

[Kartverket-1] «Høgaste fjelltopp eller punkt i kvar kommune». Kartverket. 30. mai 2025. Besøkt 1. oktober 2025.

[SSB2020-2] 2,0 ^2,1 «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020.

[Kartverket2020-3] «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020.

[4] «Norges 100 mest folkerike kommuner». SSB. Besøkt 27. august 2025.

[5] «Norges 10 største byer, tettsteder og kommuner 2024». SSB. 25. februar 2025. Besøkt 27. august 2025.

[6] «Michelin: Norsk stjernedryss». VG. 27. mai 2024. Besøkt 06.05.2025.

[7] Berggrunnskart over Norge, NGU 2006. (kart Arkivert 18. januar 2015 hos Wayback Machine.)

[8] Stavanger kommune – Klima og beliggenhet Arkivert 13. september 2009 hos Wayback Machine.

[9] Meteorologisk institutt – Temperaturnormaler og nedbørnormaler for Sola i perioden 1961–90

[10] Stavanger Byleksikon, 2008, side 127

[Byleksikon_2008_s128-11] 11,0 ^11,1 ^11,2 ^11,3 ^11,4 ^11,5 Stavanger Byleksikon, 2008, side 128

[12] Stavanger Byleksikon, 2008, ibid

[13] «Organisasjon og administrasjon». www.stavanger.kommune.no. Stavanger kommune. 14. juni 2017. Besøkt 2. mars 2023.

[14] «Organisasjon». www.stavanger.kommune.no. Stavanger kommune. 14. juni 2017. Besøkt 22. februar 2023. «Stavanger kommune har sju tjenesteområder.»

[15] «Nytt bråk om kommunale foretak». Dagsavisen (på norsk). 30. mai 2020. Arkivert fra originalen 2. mars 2023. Besøkt 2. mars 2023.

[16] «Flertallet urokkelig i striden om kommunale foretak». www.aftenbladet.no. 9. november 2020. Besøkt 2. mars 2023. «Debatten var til tider het da utvalg for arbeidsliv og lønn (Ual) mandag behandlet saken om fire av seks kommunale foretak skal legges ned og føres tilbake til kommunen.»

[17] «Kommunale foretak (KF)». www.stavanger.kommune.no. Stavanger kommune. 2. november 2022. Besøkt 2. mars 2023. «Stavanger kommune har tokommunale foretak (KF). | Kommunstyret er foretakenes øverste myndighet.»

[18] «Tidligere styresaker for Sølvberget KF». www.solvberget.no (på norsk). Besøkt 2. mars 2023. «Her finner du en oversikt over tidligere sakspapirer og protokoller fra styremøter i Sølvberget KF. Sølvberget var del av et kommunalt foretak fra 19.02.2001 til 31.12.2020.»

[19] valgresultat.no

[20] «Stavanger bystyre (2023–2027) (23.10.2023)». Stavanger kommune.

[21] Statistisk sentralbyrå – Folkemengde etter kjønn og alder. Stavanger. Bydel. 1. januar 2012.

[22] Folkemengd, etter kjønn, alder og kommune. 1. januar 2012. Rogaland

[23] (no) Øyvind Berekvam (8. april 2008). «400 nye medlemmer». Rogalands Avis. Arkivert fra originalen 2. oktober 2011. Besøkt 15. april 2009.

[24] Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige – Stavanger menighet Arkivert 19. desember 2011 hos Wayback Machine.

[25] (no) Grønnestad, Kjetil S. (9. januar 2017). «Reduserer CO2-utslipp og varmer bygninger med byens kloakk». Teknisk Ukeblad. Besøkt 9. januar 2017. «Kloakkvarmen skal dekke 60-70 prosent av de tre byggenes varme- og kjølebehov.»

[FORACS-26] «NATO FORACS Facilities». NATO. Arkivert fra originalen 10. mars 2013. Besøkt 29. august 2014.

[ssb_kommunehefte-27] ssb kommunehefte

[28] «Kommunefakta Stavanger». ssb.no. Besøkt 24. september 2017.

[29] Statistisk sentralbyrå – [1], hentet 29. mars 2009

[30] Statistisk sentralbyrå – hentet 29. mars 2009

[31] ttp://www.ssb.no/folkendrhist/tabeller/tab/1103.html

[SSB-32] 32,0 ^32,1 Statistisk sentralbyrå – Tall om Stavanger kommune Arkivert 24. mars 2011 hos Wayback Machine., hentet 29. mars 2009

[33] «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. mai 2012. Besøkt 25. januar 2008.

[34] «Mitt SSB: Statistikkbanken». www.ssb.no (på norsk). Besøkt 24. september 2017. ^{[død lenke]}

[35] ttp://www.macae.rj.gov.br/noticias/leitura?noticia=27089

[36] «E39 Rogfast». Statens Vegvesen.

[37] «Dette er Bussveien». Rogaland Fylkeskommune. Besøkt 06.06.2025.

[38] «Persontransport med jernbane». SSB. Besøkt 06.06.2025.

[39] «Gjennomføringsstrategi for bybåndet» (PDF). Rogaland Fylkeskommune. Besøkt 06.06.2025.

[40] (no) Andreas Askildsen (29. mai 2008). «Ingen ferger for ny utenriksterminal». Solabladet. Besøkt 14. april 2009. ^{[død lenke]}

[41] Statistisk sentralbyrå – Handelsflåten. Norskregistrerte skip. 1 Antall skip og bruttotonnasje, etter hjemsted per 31. desember 2007

[42] Telemarksforsking-Bø/NHO – Nærings NM 2006 Arkivert 28. september 2007 hos Wayback Machine.

[43] Stavanger-regionen Næringsutvikling – Matklyngen Stavanger-regionen^{[død lenke]}, hentet 21. november 2008

[44] Stavanger Aftenblad - Gastronomisk institutt konkurs, hentet 21. nov. 2008

[45] Stavanger Aftenblad - Navnet Gastronomisk Institutt solgt for 1 million, hentet 21. november 2008

[46] Stavanger Aftenblad – dinmat.aftenbladet.no Gull til Geir Arkivert 1. august 2008 hos Wayback Machine., hentet 21. november 2008

[47] «Facts & Figures». www.ons.no. Besøkt 4. november 2024.

[aftenbladet-48] Stavanger Aftenblad – Ny besøksrekord på ONS Arkivert 17. november 2011 hos Wayback Machine.

[Rogalandsavis-49] Rogalands Avis – Cruiserekord – igjen Arkivert 2. oktober 2013 hos Wayback Machine.

[Sandnes-50] 50,0 ^50,1 Sandnes 1976, s. 296

[51] rofessor, Frode Iversen; museum, Kulturhistorisk; Oslo, Universitetet i (13. november 2020). «Ny teori om navnet Stavanger: En for lengst glemt kampestein på en bergrygg bak byen, kan være nøkkelen». forskersonen.no (på norsk). Besøkt 15. november 2020.

[52] Aftenbladet.no^{[død lenke]}

[53] Gard Eirik Emsøy: «Norske imitasjoner og andre angloskandinaviske imitasjoner utmyntet i Norge», Nordisk Numismatisk Unions Medlemsblad, nr. 1 2020.

[54] Gard Eirik Emsøy: «Handelsruter, ytterligere norske mynter og et mulig myntsted», Nordisk Numismatisk Unions Medlemsblad, nr. 3 2021.

[55] Gard Eirik Emsøy: «Utstein, åsatro, Magnus den gode sine norske mynter, Lund mynter fra Harald Hardråde og imitativ utmytning under Magnus Haraldsson», Trøndelag Numismatiske Forening 50 år 1971-2021, Trondheim 2021.

[56] Svein Harald Gullbekk og Jon Anders Risvaag: «Norges eldste mynthistorie: Utmyntning, myntsteder, myntenes funksjon – en kommentar», Nordisk Numismatisk Unions Medlemsblad, nr. 3 2021.

[57] Gard Eirik Emsøy: «Den norske Lund-utmyntningen», Nordisk Numismatisk Unions Medlemsblad, nr. 4 2022.

[58] Bo Gunnarsson og Jens Christian Moesgaard: «Lund i Skåne eller Lunde i Norge?», Nordisk Numismatisk Unions Medlemsblad, nr. 4 2022.

[59] Gard Eirik Emsøy: «Diskusjonen om det norske Lund», Nordisk Numismatisk Unions Medlemsblad, nr. 4 2022.

[60] Gard Eirik Emsøy: «Hauberg tabell VI mynt nummer 48 flyttes til Norge», Nordisk Numismatisk Unions Medlemsblad, nr. 3 2023.

[61] Gard Eirik Emsøy: «Erling Skjalgsson og hans slekts utmyntninger», Numismatikeren, 2024.

[62] ttps://www.aftenbladet.no/lokalt/i/3VE7M/rosenberg-solgt-til-bergen-yards

[63] ttps://www.norskolje.museum.no/forside/kunnskap/publikasjoner/artikler/oljebyen-stavanger/

[64] «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. mai 2012. Besøkt 17. august 2016.

[65] «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. mai 2012. Besøkt 17. august 2016.

[66] Kommunefakta Stavanger - Statistisk sentralbyrå

[67] Stavanger Aftenblad – Ti år med publikumsrekord Arkivert 21. mai 2009 hos Wayback Machine., hentet 20. mai 2009

[68] Krøger, Cathrine (20. april 2009). «Vage endetidsfortellinger». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 11. september 2024.

[69] «Vinden ved verdens ende». aschehoug.no. Besøkt 11. september 2024.

[70] Salvesen, Rune (2020). Antifeministen (1. utgave, 1. opplag utg.). Oslo: Cappelen Damm. ISBN 978-82-02-64561-8.

[71] Stavanger Aftenblad – Nokas permieren Arkivert 20. juli 2014 hos Wayback Machine., hentet 13.10.10

[72] «Programmet er sluppet! | Stavanger2025». www.stavanger.kommune.no (på norsk). 18. januar 2024. Besøkt 22. mai 2024.

[73] «Forside». Bjergsted. Besøkt 22. mai 2024.

[74] «Køhlereiendommen i Hillevåg Av Bodil Wold Johnsen. Handelshuset Køhler i Stavanger – under hvite seil.». Stavanger Avis. 2. oktober 2020. Besøkt 22. mai 2024.

[75] «HiT: Sørvestlandske dialekter». Arkivert fra originalen 28. september 2007. Besøkt 9. februar 2009.

[1]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]

[17]

[18]

[19]

[20]

[21]

[22]

[23]

[24]

[25]

[26]

[27]

[28]

[29]

[30]

[31]

[32]

[33]

[34]

[35]

[36]

[37]

[38]

[39]

[40]

[41]

[42]

[43]

[44]

[45]

[46]

[47]

[48]

[49]

[50]

[51]

[52]

[53]

[54]

[55]

[56]

[57]

[58]

[59]

[60]

[61]

[62]

[63]

[64]

[65]

[66]

[67]

[68]

[69]

[70]

[71]

[72]

[73]

[74]

[75]

Bydel	Befolking^[21]^[22]
Hundvåg	13 013
Tasta	14 269
Eiganes og Våland	22 939
Madla	20 935
Storhaug	14 908
Hillevåg	19 187
Hinna	21 852
Totalt	127 506

@@ Linje 2: / Linje 2: @@
 |navn=Stavanger
 |altkart=Norway Rogaland - Stavanger 2020.svg
+|høyeste_topp = [[Bandåsen]] 512,79 moh<ref name="Kartverket"/>
-|innbyggernavn=[[siddis]]
 |ordførernavn=[[Tormod Wilson Losnedal]]
 |ordførerparti=[[Høyre|H]]
@@ Linje 10: / Linje 10: @@
 |varaordførerår=[[Kommunestyre- og fylkestingsvalget i Norge 2023|2023]]
 }}
-'''Stavanger''' er en by og kommune i [[Rogaland]] som ligger sørvest i [[Norge]]. Stavanger er Norges fjerde største bykommune. Den 1. januar 2020 ble Finnøy kommune og Rennesøy kommune slått sammen med Stavanger til nye Stavanger kommune. Kommunen ligger på [[Nord-Jæren]] og utgjør sammen med [[Sandnes]], [[Sola]] og [[Randaberg]] landets tredje største byområde med {{formatnum:242820}} innbyggere. Stavanger kommune har grenser på land til Randaberg, [[Sandnes]] og [[Sola]].
+'''Stavanger''' er en by og kommune i [[Rogaland]] som ligger sørvest i Norge. Byen er administrasjonssenteret i Rogaland fylke og sete for [[Statsforvalteren i Rogaland|statsforvalteren]], [[Rogaland fylkesting|fylkesadministrasjonen]] og [[Stavanger bispedømme]]. Byen er  sete for [[Stavanger tingrett]], [[Sør-Vest politidistrikt]] og [[Statens kartverk Sjø]]. Stavanger er det administrative, økonomiske og kulturelle senteret i fylket og har hovedkontor for flere aktører og institusjoner innen kultur, finans, helse, forskning og utdanning.
+Stavanger er Norges fjerde mest folkerike kommune.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/befolkning/folketall/artikler/norges-100-mest-folkerike-kommuner/tabell-1.norges-100-mest-folkerike-kommuner|tittel=Norges 100 mest folkerike kommuner|besøksdato=2025-08-27|språk=nb|verk=SSB}}</ref> Tettstedet [[Stavanger/Sandnes]], som omfatter den sammenhengende bymessige bebyggelsen i de fire kommunene Stavanger, [[Sandnes]], [[Sola]] og [[Randaberg]], utgjør landets [[Liste over Norges største tettsteder|tredje største tettsted]], med 239 055 innbyggere (2024).<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/befolkning/folketall/artikler/de-storste-byene-og-tettstedene-i-norge|tittel=Norges 10 største byer, tettsteder og kommuner 2024|besøksdato=2025-08-27|dato=2025-02-25|språk=nb|verk=SSB}}</ref> Ved nyttår 2025 hadde [[Stavangerregionen]], som omfatter tretten kommuner nær byen, til sammen {{formatnum:364308}} innbyggere. Regionen har omtrent tre fjerdedeler av innbyggerne i Rogaland og ca. 25 % av innbyggerne på [[Vestlandet]].
-Stavanger er administrasjonssenteret i [[Rogaland]] fylke og sete for [[Statsforvalteren i Rogaland|statsforvalteren]], fylkesadministrasjonen og [[Stavanger bispedømme]]. Byen er  sete for [[Stavanger tingrett]], [[Sør-Vest politidistrikt|Sør-Vest Politidistrikt]] og [[Statens kartverk Sjø|sjødivisjonen]] i [[Statens kartverk]]. Stavanger er administrative, økonomiske og kulturelle senteret i fylket og har hovedkontor for flere aktører og institusjoner innen kultur, finans, helse, forskning og utdanning.
+Stavanger regnes i dag som sentrum for [[oljeindustrien]] i Norge og er en av Europas energihovedsteder. [[Forus Næringspark]] ligger på kommunegrensen mellom Stavanger, Sandnes og Sola og er en av landets største næringsparker med {{formatnum:2500}} bedrifter og nærmere {{formatnum:40000}} arbeidsplasser. Nordens største selskap, [[Equinor]], har sitt hovedkontor på [[Forus]] i Stavanger, og i tillegg har flere internasjonale olje- og gasselskap sine norske kontor i byen. Som et resultat av dette regnes byen for å være svært internasjonal, med en innvandrerandel på 21,1 %. Flere statlige aktører som [[Petoro]], [[Sokkeldirektoratet]] og [[Havindustritilsynet]] har også hovedkontor i Stavanger.
-[[Stavangerregionen]] består av 13 omkringliggende kommuner ifølge storbymeldingen fra 2002. Per 1. april 2015 var folketallet i regionen {{formatnum:332405}}. Regionen har omtrent tre fjerdedeler av innbyggerne i [[Rogaland]] og rett under 25 % av innbyggerne på [[Vestlandet]].
-Stavanger regnes i dag som sentrum for [[oljeindustrien]] i Norge og er en av Europas energihovedsteder. [[Forus Næringspark]] ligger på kommunegrensen mellom Stavanger, [[Sandnes]] og Sola og er en av landets største næringsparker med {{formatnum:2500}} bedrifter og nærmere {{formatnum:40000}} arbeidsplasser. Nordens største selskap, [[Equinor]], har sitt hovedkontor på [[Forus]] i Stavanger, og i tillegg har flere internasjonale olje- og gasselskap sine norske kontor i byen. Som et resultat av dette regnes byen for å være svært internasjonal, med en innvandrerandel på 21,1 %. Flere statlige aktører som [[Petoro]], [[Oljedirektoratet]] og [[Petroleumstilsynet]] har også sine hovedkontor i Stavanger.
 Stavanger huser flere institusjoner for høyere utdanning, hvor [[Universitetet i Stavanger]] er det største. Universitet tilbyr flere doktogradsprogrammer, blant annet i [[petroleumsteknologi]] og offshoreteknologi. Byen er også residensby til [[Stavanger universitetssjukehus|Stavanger universitetssjukehus (SUS)]], [[Helse Vest]], [[Norsk Oljemuseum]], forskningsinstituttet [[International Research Institute of Stavanger]], [[Rogaland Teater]], [[Stavanger konserthus]], [[Gastronomisk Institutt]] og rekruttskolen [[KNM Harald Haarfagre]]. [[Stavanger lufthavn, Sola|Stavanger lufthavn]] ligger i nabokommunen Sola og er en av [[Liste over største flyplasser i Norden|Nordens mest trafikkerte lufthavner]].
-Stavanger arrangerer annenhvert år [[Offshore Northern Seas]], som er verdens nest største utstilling og konferanse for energisektoren. [[Gladmatfestivalen]] arrangeres også hvert år i Stavanger og regnes å være en av Skandinavias ledende matfestivaler. Byen er også kjent for å være en av landets fremste kulinariske klynger. Stavanger var i 2008 [[europeisk kulturhovedstad]], og byen var også vertskap for utdelingen av [[Spellemannprisen]] fra 2013 til 2015.
+Stavanger arrangerer annenhvert år [[Offshore Northern Seas]], som er verdens nest største utstilling og konferanse for energisektoren. [[Gladmatfestivalen]] arrangeres også hvert år i Stavanger og regnes å være en av Skandinavias ledende matfestivaler. Byen er også kjent for å være en av landets fremste kulinariske klynger, og har nest flest Michelin-restauranter i Norge, etter Oslo<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/forbruker/i/dRljaz/restauranten-iris-i-rosendal-faar-sin-foerste-michelin-stjerne|tittel=Michelin: Norsk stjernedryss|besøksdato=06.05.2025|dato=27. mai 2024|forlag=VG}}</ref>. Stavanger var i 2008 [[europeisk kulturhovedstad]], og byen var også vertskap for utdelingen av [[Spellemannprisen]] fra 2013 til 2015.
 == Natur og geografi ==
@@ Linje 26: / Linje 24: @@
 === Topografi ===
-[[Fil:Stvng-air.JPG|miniatyr|[[Vågen (Stavanger)|Vågen i Stavanger]] sett fra luften. [[Mosvatnet]] i øverste billedkant.]]
+[[Fil:Stvng-air.JPG|miniatyr|Vågen i Stavanger sett fra luften. Mosvatnet i øverste billedkant.]]
 [[Fil:Bilde 2.png|miniatyr|høyre|Tettstedet [[Stavanger/Sandnes]] definert av [[Statistisk sentralbyrå]] [http://www.ssb.no].]]
 Stavanger er en del av [[Jæren|Låg-Jæren]], et flatt landområde som hovedsakelig består av myr, sand, aur og stein. Stavanger grenser til havet i vest og [[Boknafjorden]] i nordøst. Låg-Jæren strekker seg fra [[Ogna]]-elven i sør til [[Tungenes]] i nord, der den nordligste delen inkludert Stavanger kalles [[Nord-Jæren]]. Byen ligger i et kystlandskap hvor størsteparten av kommunens areal ligger mellom 0 og 50 moh. Landskapet har et karakteristisk utseende med knauser og hauger hvor det ikke er bebyggelse eller landbruk. Byen er nært knyttet til sjø og vann, med fem innlandsvann og tre fjorder ([[Hafrsfjord]], [[Byfjorden (Rogaland)|Byfjorden]] og [[Gandsfjorden]]). Sjø og vann danner landskapsrom og linjedrag og gir samtidig en rik strandsone med vegetasjon og dyreliv.
-Terrenget er lavtliggende. 49&nbsp;% av arealet ligger under 20&nbsp;moh., mens 7&nbsp;% er 60&nbsp;moh. [[Bandåsen]] på øya Ombo i Ryfylke er Stavanger kommunes høyeste fjell. Fjellet ligger helt nordøst på øya, like ved kommunegrensa mot Hjelmeland, og faller bratt ned mot sjøen i øst og nord. Toppen på Bandåsen ligger 513,9 moh. De høyeste punktene i Stavanger by er [[Ullandhaug]] (138,95&nbsp;moh.), fulgt av [[Jåttånuten]] (137,87 moh.).
+Terrenget er lavtliggende. 49&nbsp;% av arealet ligger under 20&nbsp;moh., mens 7&nbsp;% er 60&nbsp;moh. [[Bandåsen]] på øya Ombo i Ryfylke er Stavanger kommunes høyeste fjell. Fjellet ligger helt nordøst på øya, like ved kommunegrensa mot Hjelmeland, og faller bratt ned mot sjøen i øst og nord. Toppen på Bandåsen ligger 512,79 moh. De høyeste punktene i Stavanger by er [[Ullandhaug]] (138,95&nbsp;moh.), fulgt av [[Jåttånuten]] (137,87 moh.).
-Byen har vokst frem på begge sider av et søkk som går tvers gjennom terrenget med brattheng og bakker opp fra bunnen. I forlengelsen av [[Boknafjorden]] og [[Byfjorden (Rogaland)|Byfjorden]] skjærer [[Vågen (Stavanger)|Vågen]] seg inn i søkket fra nordvest, mens [[Hillevågsvatnet]] trenger seg inn fra Gandsfjorden ved Strømmen i sørøst. [[Breiavatnet (Stavanger)|Breiavatnet]] ligger mellom de to fjordtarmene.
+Byen har vokst frem på begge sider av et søkk som går tvers gjennom terrenget med brattheng og bakker opp fra bunnen. I forlengelsen av Boknafjorden og [[Byfjorden (Rogaland)|Byfjorden]] skjærer [[Vågen (Stavanger)|Vågen]] seg inn i søkket fra nordvest, mens [[Hillevågsvatnet]] trenger seg inn fra Gandsfjorden ved Strømmen i sørøst. [[Breiavatnet (Stavanger)|Breiavatnet]] ligger mellom de to fjordtarmene.
 === Øyene ===
@@ Linje 47: / Linje 45: @@
 === Klima ===
-[[Fil:Breiavatnet2.jpg|miniatyr|[[Breiavatnet]]]]
+[[Fil:Breiavatnet2.jpg|miniatyr|Breiavatnet]]
-Stavanger har et typisk [[Maritimt klima|atlanterhavsklima]]. Det er mye nedbør, men under gjennomsnittet for Vestlandet. Det sies at det ikke er regn, men «våt luft», også kalt «fløyelsregn». Stavanger er åpent og svært utsatt for stormene fra [[Nordsjøen]] om høsten og i januar. Vinteren er mild og snøfattig, og sommertemperaturen ligger over landsgjennomsnittet. Vintertemperaturen er sjeldent under –4&nbsp;°C, og om sommeren er den sjelden over 24&nbsp;°C.<ref>Stavanger kommune – [http://www.stavanger.kommune.no/publikum/Divsvg.nsf/SVGboiStavanger/BAD3DF5153D9EE40C12570060050CFD9?OpenDocument&referer=bo&sub=2 Klima og beliggenhet] {{Wayback|url=http://www.stavanger.kommune.no/publikum/Divsvg.nsf/SVGboiStavanger/BAD3DF5153D9EE40C12570060050CFD9?OpenDocument&referer=bo&sub=2|date=20090913035618 }}</ref> Meteorologisk institutts statistikk er fra en værstasjon på [[Stavanger lufthavn|Stavanger lufthavn, Sola]], og kan avvike noe fra kommunens faktiske værforhold.
+Stavanger har et typisk [[Maritimt klima|atlanterhavsklima]]. Det er mye nedbør, men under gjennomsnittet for Vestlandet. Det sies at det ikke er regn, men «våt luft», også kalt «fløyelsregn». Stavanger er åpent og svært utsatt for stormene fra [[Nordsjøen]] om høsten og i januar. Vinteren er mild og snøfattig, og sommertemperaturen ligger over landsgjennomsnittet. Vintertemperaturen er sjeldent under –4&nbsp;°C, og om sommeren er den sjelden over 24&nbsp;°C.<ref>Stavanger kommune – [http://www.stavanger.kommune.no/publikum/Divsvg.nsf/SVGboiStavanger/BAD3DF5153D9EE40C12570060050CFD9?OpenDocument&referer=bo&sub=2 Klima og beliggenhet] {{Wayback|url=http://www.stavanger.kommune.no/publikum/Divsvg.nsf/SVGboiStavanger/BAD3DF5153D9EE40C12570060050CFD9?OpenDocument&referer=bo&sub=2|date=20090913035618 }}</ref> Meteorologisk institutts statistikk er fra en værstasjon på Stavanger lufthavn og kan avvike noe fra kommunens faktiske værforhold.
 Kystklimaet ved Nord-Jæren er varmere enn geografiske forhold normalt skulle tilsi på grunn av [[Golfstrømmen]], og dette gir byen et varm klima tross at Stavanger ligger litt under samme breddegrad som sørspissen av [[Grønland]]. På den lengste dagen i året går solen ned noen minutter før 23:00, mens mørket faller på ved ettiden og det lysner i tretiden. På vinterhalvåret er solen oppe fra 09:00 til 16:00 på den korteste dagen. Beliggenheten ved havet og så langt nord gir Stavanger [[det jærske lyset]] som er Norges motsvar til [[Skagen|lyset på Skagen]].
@@ Linje 103: / Linje 101: @@
 === Byutvidelser og kommunesammenslåinger ===
 {{Forbedringspotensial|Store deler av dette avsnittet hører hjemme i historiebolken. Savner et avsnitt om byen Stavanger, og deretter presentasjon av de ulike bydelene. }}
-Stavangers bydannelse startet med bebyggelsen langs [[Vågen (Stavanger)|Vågen]] og innerst med [[Stavanger domkirke|Domkirken]]. Frem til 1800-tallet grodde byen sakte og uorganisert. Tradisjonelt regnet man området innenfor [[Skolebekken]], [[Breiavatnet (Stavanger)|Breiavatnet]] og langs [[Løkkeveien (Stavanger)|Løkkeveien]] ned til Vågen og ut til Sandvigå som byen. Den første byutvidelsen ble besluttet ved lov den 12. juli 1848. Med virkning fra 1. januar 1849 ble de såkalte «Forstedene» overført fra [[Hetland kommune]], det vil si Konventgrunnene, Pedersgjeret, [[Blåsenborg]], Verket, Rosenkildehagen, Bergeland, [[Kannik (Stavanger)|Kannik]] og en mindre del av Bispeladegård (tilsvarer omtrent området fra Spilderhaug sørvestover til krysset Kongsteinsgata-Kikebakken og videre sør-sørvestover til [[Lagård gravlund]] og [[Kongsgata (Stavanger)|Kongsgata]]).<ref>Stavanger Byleksikon, 2008, side 127</ref> Neste utvidelse kom ved lov av 25. januar 1866, da det ble bestemt at ''«Samtlige Stavanger By tilliggende Egenæsløkker og Øer»'' fra 1. januar 1867 skulle sortere under byens myndighet.<ref name="Byleksikon_2008_s128">Stavanger Byleksikon, 2008, side 128</ref> Dette tilsvarer [[Sølyst]] og [[Grasholmen]] og området fra Kalhammerviken sørvest over til [[Byhaugen]], deretter sørover til [[Mosvatnet]] i nærheten av [[Hjaltlandsgata (Stavanger)|Hjaltlandsgata]], langs Mosvatnet mot øst til omtrent på midten på vannets østre bredde, deretter nordøst til [[Peder Klows gate]]/[[Erlands gate]], videre sørøst til Kong Carls gate, langs Kong Carls gate til [[Vålandsgata]] og til slutt mot nord til Kongsgata.<ref name="Byleksikon_2008_s128" />
+Stavangers bydannelse startet med bebyggelsen langs Vågen og innerst med [[Stavanger domkirke|Domkirken]]. Frem til 1800-tallet grodde byen sakte og uorganisert. Tradisjonelt regnet man området innenfor [[Skolebekken]], [[Breiavatnet (Stavanger)|Breiavatnet]] og langs [[Løkkeveien (Stavanger)|Løkkeveien]] ned til Vågen og ut til Sandvigå som byen. Den første byutvidelsen ble besluttet ved lov den 12. juli 1848. Med virkning fra 1. januar 1849 ble de såkalte «Forstedene» overført fra [[Hetland kommune]], det vil si Konventgrunnene, Pedersgjeret, [[Blåsenborg]], Verket, Rosenkildehagen, Bergeland, [[Kannik (Stavanger)|Kannik]] og en mindre del av Bispeladegård (tilsvarer omtrent området fra Spilderhaug sørvestover til krysset Kongsteinsgata-Kikebakken og videre sør-sørvestover til [[Lagård gravlund]] og [[Kongsgata (Stavanger)|Kongsgata]]).<ref>Stavanger Byleksikon, 2008, side 127</ref> Neste utvidelse kom ved lov av 25. januar 1866, da det ble bestemt at ''«Samtlige Stavanger By tilliggende Egenæsløkker og Øer»'' fra 1. januar 1867 skulle sortere under byens myndighet.<ref name="Byleksikon_2008_s128">Stavanger Byleksikon, 2008, side 128</ref> Dette tilsvarer [[Sølyst]] og [[Grasholmen]] og området fra Kalhammerviken sørvest over til [[Byhaugen]], deretter sørover til [[Mosvatnet]] i nærheten av [[Hjaltlandsgata (Stavanger)|Hjaltlandsgata]], langs Mosvatnet mot øst til omtrent på midten på vannets østre bredde, deretter nordøst til [[Peder Klows gate]]/[[Erlands gate]], videre sørøst til Kong Carls gate, langs Kong Carls gate til [[Vålandsgata]] og til slutt mot nord til Kongsgata.<ref name="Byleksikon_2008_s128" />
 Den 4. mai 1878 ble neste byutvidelse bestemt. Den 1. januar 1879 ble byen utvidet med deler av Hetlands prestegård (Storhaug) med blant annet [[Lervig]] og [[Kjelvene]] i øst, deler av gården Bispeladegård og deler av [[Våland]] i sør samt en stripe av [[Tasta]] langs sjøen i nord.<ref name="Byleksikon_2008_s128" /> I tillegg ble Buøy og Engøy innlemmet i Stavanger, mot byens protest. Det ble fra Stavangers side hevdet at disse øyene ''«aldrig har været og neppe nogensinde vil blive, hvad man kaller By»''.<ref name="Byleksikon_2008_s128" /> Den første byutvidelsen på 1900-tallet kom den 1. juli 1905. Fra 1. januar 1906 ble ytterligere enkelte deler av Hetland prestegård ([[Storhaug]]) og Våland innlemmet i byen.<ref name="Byleksikon_2008_s128" /> Ved lov av 29. juni 1923 ble deler av Tasta, [[Tjensvoll]], Våland, [[Hillevåg]] og resten av Hetlands prestegård innlemmet i byen.<ref name="Byleksikon_2008_s128" /> [[Fil:Bilde 2.png|miniatyr|høyre|Tettstedet [[Stavanger/Sandnes]] definert av [[Statistisk sentralbyrå]].]]
-I tilknytting til [[Schei-komiteen]] ble det i 1964 fastslått at [[Hetland herredskommune]], unntatt [[Riska]] sokn og Dale (som ble en del av Sandnes), fra 1. januar 1965 i sin helhet skulle slås sammen med Stavanger bykommune. Samtidig ble [[Madla kommune]] innlemmet i Stavanger.<ref>Stavanger Byleksikon, 2008, ibid</ref> Sammenslåingen økte byens areal fra 11,31&nbsp;km² til 70,04&nbsp;km² og folketallet økte fra {{formatnum:52164}} til {{formatnum:78435}} innbyggere.
+I tilknytting til [[Schei-komiteen]] ble det i 1964 fastslått at [[Hetland herredskommune]], unntatt [[Riska]] sokn og Dale (som ble en del av Sandnes), fra 1. januar 1965 i sin helhet skulle slås sammen med Stavanger bykommune. Samtidig ble [[Madla (kommune)|Madla kommune]] innlemmet i Stavanger.<ref>Stavanger Byleksikon, 2008, ibid</ref> Sammenslåingen økte byens areal fra 11,31&nbsp;km² til 70,04&nbsp;km² og folketallet økte fra {{formatnum:52164}} til {{formatnum:78435}} innbyggere.
+Befolkningstilveksten siden kommunesammenslåingen med tidligere Hetland og Madla kommuner i 1965 er på {{formatnum:42969}}, fra folketallet på {{formatnum:78356}} i 1965.
+Den 1. januar 2020 ble Finnøy kommune og Rennesøy kommune slått sammen med Stavanger, til nye Stavanger kommune.
-Befolkningstilveksten siden kommunesammenslåingen med tidligere [[Hetland]] og [[Madla]] kommuner i 1965 er på {{formatnum:42969}}, fra folketallet på {{formatnum:78356}} i 1965.
 === Kommuneadministrasjon ===
@@ Linje 124: / Linje 124: @@
 === Kommunale foretak ===
 Stavanger kommune har skilt ut deler av driften i [[Kommunalt foretak|kommunale foretak]].
 Selskapsformen kommunalt foretak innebærer at foretaket er skilt ut fra kommunens administrasjon og gitt en mer selvstendig stilling med eget styre og daglig leder. Foretakene er likevel en del av Stavanger kommune og ikke egne rettssubjekt – til forskjell fra stiftelser og aksjeselskap. Stavanger kommune har det økonomiske ansvar for foretakenes disposisjoner, som ikke kan ta opp lån eller på annet vis forplikte kommunen økonomisk. Foretakene er ikke egne arbeidsgiverområder, medarbeiderne er ansatt i Stavanger kommune og foretakene følger den kommunale tariffavtalen. Offentlighetslov og forvaltningslov gjelder også for kommunale foretak.
@@ Linje 143: / Linje 143: @@
 {{Utdypende artikkel|Liste over ordførere i Stavanger|Kommunestyrevalg i Stavanger}}
 [[Fil:Leif Johan Sevland 2007.jpg|miniatyr|Tidligere ordfører [[Leif Johan Sevland]] åpner Stavanger Games 2007.]]
-[[Fil:Bjørg Tysdal Mo.jpg|miniatyr|Varaordfører Bjørg Tysdal Moe [[juni]] 2008]]
 ==== Kommunestyrevalget 2023 ====
@@ Linje 219: / Linje 218: @@
 |parti10seterendring= −2
 |parti10formannskap= 1
-|parti6=[[Rødt]]
+|parti6=[[Rødt (norsk parti)|Rødt]]
 |parti6prosent= 3,8
 |parti6prosentendring= −1,6
@@ Linje 291: / Linje 290: @@
 |varaordfører= Henrik Halleland
 |varaordførerparti= KrF
-|merknader=Kilde: <ref>[https://valgresultat.no/ valgresultat.no]</ref><ref>{{kilde www |url=https://einnsyn.no/kalender?f=87dfd2d2-ff3f-4db3-be35-ee5a77a192bf&m=http%3A%2F%2Fdata.einnsyn.no%2F27C837F2-54AF-4680-8F26-E2D4E7A98B8D |utgiver= Stavanger kommune |tittel=Stavanger bystyre (2023–2027) (23.10.2023)}}</ref>
+|merknader=Kilde:<ref>[https://valgresultat.no/ valgresultat.no]</ref><ref>{{kilde www |url=https://einnsyn.no/kalender?f=87dfd2d2-ff3f-4db3-be35-ee5a77a192bf&m=http%3A%2F%2Fdata.einnsyn.no%2F27C837F2-54AF-4680-8F26-E2D4E7A98B8D |utgiver= Stavanger kommune |tittel=Stavanger bystyre (2023–2027) (23.10.2023)}}</ref>
 }}
@@ Linje 297: / Linje 296: @@
 Stavanger er sete for [[Stavanger tingrett]], [[Sør-Vest politidistrikt|Sør-Vest Politidistrikt]] med hovedsete i [[Stavanger politistasjon]] og [[Stavanger fengsel]] på Finnestad nordvest i kommunen.
-Stavanger regnes som sentrum for [[oljeindustri]]en i Norge og kalles ofte for «Oljehovedstaden». Dette på grunn av at flere statlige kontorer i tilknytning til oljen ligger her, slik som [[Sokkeldirektoratet]], [[Havindustritilsynet]] og det statlige aksjeselskapet [[Petoro]] har sine hovedkontorer i Stavanger. [[Sjøkartverket]] holder også til i Stavanger.
+Stavanger regnes som sentrum for petroleumsindustrien i Norge og kalles ofte for «Oljehovedstaden». Dette på grunn av at flere statlige kontorer i tilknytning til oljen ligger her, slik som [[Sokkeldirektoratet]] og [[Havindustritilsynet]]. Det statlige aksjeselskapet [[Petoro]] har hovedkontor i Stavanger, og [[Sjøkartverket]] holder også til i Stavanger.
 Byens største helseinstitusjon er [[Stavanger universitetssjukehus]] som er Norges fjerde største sykehus i antall opphold og eies av helseforetaket Helse Stavanger. [[Gamle Stavanger Sykehus]] er en underavdeling av SUS, men brukes i liten grad til medisinske formål og huser også administrasjonen til [[Rogaland fylkeskommune]].
 [[Nysnø Klimainvesteringer|Nysnø]] som er statens klimainvesteringsselskap ble stiftet i 2017 med hovedkontor i Stavanger. De skal investerer i selskaper som løser klimautfordringer på en smart og lønnsom måte. Lønnsdivisjonen i [[Direktoratet for forvaltning og økonomistyring|Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ]]) holder også til i Stavanger. [[Skatteklagenemnda]] ble opprettet i 2016.  [[Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten]] ble etablert i 2019.
 Stavanger universitetssjukehus (4790 ansatte) og Universitetet i Stavanger (3860 ansatte) har til sammen 50% av de statlige ansatte i regionen.
@@ Linje 308: / Linje 307: @@
 [[Fil:UiS-Inngang skilt.jpg|miniatyr|Vestinngangen til universitetet.]]
 [[Fil:MHS trebygget.JPG|miniatyr|Det eldste av byggene på Misjonshøgskolen]]
-I middelalderen ble det Latinskolen, eller [[Stavanger katedralskole|katedralskolen]] som den også ble kalt etablert. Dette var Stavangers første undervisningsinstitusjon, og lå mellom Domkirken og Skolebekken rett ved Breiavatnet. Den ble bygd like etter år [[1300]] og stod faktisk frem til [[1840]] da den gamle steinbygningen ble revet.
+I middelalderen ble det Latinskolen, eller [[Stavanger katedralskole|katedralskolen]] som den også ble kalt etablert. Dette var Stavangers første undervisningsinstitusjon, og lå mellom Domkirken og Skolebekken rett ved Breiavatnet. Den ble bygd like etter år 1300 og stod faktisk frem til 1840 da den gamle steinbygningen ble revet.
-[[Misjonshøgskolen|Misjonsskolen i Stavanger]] ble grunnlagt i 1843 og er dermed den tredje eldste institusjonen for høyere utdanning i Norge, etter [[Krigsskolen]] ([[1750]]) og [[Universitetet i Oslo]] (1811). Høgskolen ble i 2008 akkreditert som vitenskapelig høgskole. I 2016 fusjonerte MHS seg sammen med [[Diakonhjemmet Høgskole]], [[Haraldsplass diakonale høgskole]] og [[Høgskolen Betanien]] og dannet [[VID vitenskapelige høgskole]].
+[[Misjonshøgskolen|Misjonsskolen i Stavanger]] ble grunnlagt i 1843 og er dermed den tredje eldste institusjonen for høyere utdanning i Norge, etter [[Krigsskolen]] (1750) og [[Universitetet i Oslo]] (1811). Høgskolen ble i 2008 akkreditert som vitenskapelig høgskole. I 2016 fusjonerte MHS med [[Diakonhjemmet Høgskole]], [[Haraldsplass diakonale høgskole]] og [[Høgskolen Betanien]] og dannet [[VID vitenskapelige høgskole]].
-[[Universitetet i Stavanger]] ble opprettet i 2005, ved en oppgradering av [[Høgskolen i Stavanger]] som hadderøtter tilbake til Rogaland distriktshøgskole som ble opprettet i 1969. Universitetet har om lag {{formatnum:9000}} studenter og {{formatnum:1000}} ansatte og er organisert i tre [[Fakultet (utdanning)|fakulteter]]: humanistisk, samfunnsvitenskapelig og teknisk-naturvitenskapelig. Universitetet ligger på [[Ullandhaug]]. Høgskolen i Stavanger (HiS), som var forløperen til universitet, ble etablert den 1. august 1994, da seks statlige og en privat høyskole i Stavanger fusjonerte.
+[[Universitetet i Stavanger]] ble opprettet i 2005, ved en oppgradering av [[Høgskolen i Stavanger]]. Høgskolen hadde røtter tilbake til Rogaland distriktshøgskole, som ble opprettet i 1969. Universitetet har om lag {{formatnum:9000}} studenter {{formatnum:1000}} ansatte og er organisert i tre [[Fakultet (utdanning)|fakulteter]]: humanistisk, samfunnsvitenskapelig og teknisk-naturvitenskapelig. Universitetet ligger på [[Ullandhaug]]. Høgskolen i Stavanger (HiS), som var forløperen til universitet, ble etablert den 1. august 1994, da seks statlige og en privat høyskole i Stavanger fusjonerte.
 [[Kunstskolen i Stavanger]] ble etablert i 1978, med en forhistorie tilbake til 1957. [[Scandinavian School of Management]] tilbyr [[høgskole]]studier i markedsføring og ledelse. Skolen er 92,5&nbsp;% eid av [[John Bauergymnaset|John Bauer-konsernet]]. [[Solborg Folkehøgskole]] tar årlig imot vel 140 elever og eies av [[Normisjon]]. Andre private skoler er [[International School of Stavanger]], [[The British International School of Stavanger]] og [[Stavanger franske skole]] som er i samme lokaler som [[Kampen skole (Stavanger)|Kampen skole]].
-Stavanger er en studentby og kommunen har stort fokus på Kunnskapsbyen Stavanger. I alt er det om lag 14. 000 studenter knyttet til [[Studentsamskipnaden i Stavanger|Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS)]] sine tilslutningsskoler (BI, VID, UiS, Noroff, Kunstskolen i Stavanger og HLT-Høyskolen for ledelse og teologi).
+Stavanger er en studentby og kommunen har stort fokus på Kunnskapsbyen Stavanger. I alt er det om lag {{formatnum:14000}} studenter knyttet til [[Studentsamskipnaden i Stavanger|Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS)]] sine tilslutningsskoler (BI, VID, UiS, Noroff, Kunstskolen i Stavanger og HLT-Høyskolen for ledelse og teologi).
 Andre skoler i byen er Bedriftsfagskolen Stavanger, Noroff Instituttet Stavanger, Utdanningshuset Stavanger, Acta Bibelskole, [[BI Stavanger]], Fjelltun Bibelskole, Folkeuniversitetet Stavanger, Imente Fagskole Stavanger, Nor Offshore Stavanger, Norges Kreative Fagskole Stavanger, Næringsakademiet Stavanger
@@ Linje 323: / Linje 322: @@
 De videregående skolene sorterer inn under Rogaland fylkeskommune, men i Stavanger kommune ligger skolene [[St. Olav videregående skole (Stavanger)|St. Olav]], [[St. Svithun videregående skole|St. Svithun]], [[Stavanger katedralskole|Stavanger katedralskole, Kongsgård]], [[Hetland videregående skole|Hetland]], [[Jåttå videregående skole|Jåttå]], [[Godalen videregående skole|Godalen]] og [[Bergeland videregående skole|Bergeland]].
 Stavanger hadde i skoleåret 2020-21 i overkant av 16 500 elever i grunnskolen [https://www.stavanger.kommune.no/barnehage-og-skole/skole/plan-for-skolestruktur-2021-2035/#20649].  I desember 2023 gikk 7 391 barn i en stavangerbarnehage [https://www.stavanger.kommune.no/samfunnsutvikling/arsrapporter-for-stavanger-kommune/].
 === Bydeler ===
@@ Linje 368: / Linje 367: @@
 [[Tasta]] bydel består av nordre del av tidligere [[Hetland herred]]. Bydelen utgjør nordre del av kommunen og omfatter området nord for [[Stora Stokkavatnet|Stokkavatnet]] og [[Byhaugen]]. [[Austre Åmøy]], som har fastlandsforbindelse via Rennfast og Randaberg, inngår i Tasta bydel. Tastaveden, ca. 3&nbsp;km nord for Stavanger sentrum, er bydelens største friområde og høyeste punkt (92 meter over havet), fulgt av Tastavarden (79&nbsp;moh.)
-[[Eiganes og Våland]] er vest i kommunen og deler av Stavanger sentrum ligger i denne bydelen. Bydelen har {{formatnum:20126}} innbyggere (2006). Eiganes og Våland bydel består av vestre del av bysenteret og området vestover til Stokkavatnet. Bydelens landareal er 7,01&nbsp;km². [[Stavanger domkirke]], [[Byparken i Stavanger|Byparken]], [[Breiavatnet (Stavanger)|Breiavatnet]] og [[Kongsgård videregående skole]] ligger innenfor bydelens grenser.
+[[Eiganes og Våland]] er vest i kommunen, og deler av Stavanger sentrum ligger i denne bydelen. Bydelen har {{formatnum:20126}} innbyggere (2006). Eiganes og Våland bydel består av vestre del av bysenteret og området vestover til Stokkavatnet. Bydelens landareal er 7,01&nbsp;km². [[Stavanger domkirke]], [[Byparken i Stavanger|Byparken]], Breiavatnet og [[Kongsgård videregående skole]] ligger innenfor bydelens grenser.
 [[Madla]] utgjør vestre del av kommunen og omfatter området vest for [[Stora Stokkavatnet|Stokkavatnet]] og [[Ullandhaug]]. Madlakrossen er bydelssenter for Madla bydel. Bydelens landareal er 13,87&nbsp;km². ``Madla var egen kommune i perioden 1930–1965. Kommunen ble opprettet i 1930, da [[Håland herred]] ble delt i to. Madla ble slått sammen med Stavanger kommune den 1. januar 1965. Her ligger [[KNM Harald Haarfagre]], også kjent som Madlaleiren.
-[[Storhaug]] ligger nordøst i kommunen. Storhaug bydel består av halvøya øst for [[Vågen i Stavanger|Vågen]], [[Breiavatnet (Stavanger)|Breiavatnet]] og [[Hillevågsvatnet]] samt øyene uten bro- eller tunneltilknytning til fastlandet. En gravhaug fra bronsealder og jernalder, ca. 1500 f.Kr. – 800 e.Kr. har gitt bydelen sitt navn.
+[[Storhaug]] ligger nordøst i kommunen. Storhaug bydel består av halvøya øst for Vågen, Breiavatnet og Hillevågsvatnet samt øyene uten bro- eller tunneltilknytning til fastlandet. En gravhaug fra bronsealder og jernalder, ca. 1500 f.Kr. – 800 e.Kr. har gitt bydelen sitt navn.
-[[Hillevåg]] ligger midt i kommunen, med [[Mosvatnet]] i nord og [[Ullandhaug]] i vest, [[Gandsfjorden]] i øst og [[Sørmarka (Stavanger)|Sørmarka]] i sør. Hillevåg var en del av tidligere Hetland herred. [[Tjensvoll]] var egen bydel frem til 1987, da flere bydeler i kommunen ble sammenslått. Hillevåg huser viktige institusjoner som [[Stavanger universitetssjukehus]] og [[Universitetet i Stavanger]].
+[[Hillevåg]] ligger midt i kommunen, med Mosvatnet i nord og Ullandhaug i vest, Gandsfjorden i øst og [[Sørmarka (Stavanger)|Sørmarka]] i sør. Hillevåg var en del av tidligere Hetland herred. [[Tjensvoll]] var egen bydel frem til 1987, da flere bydeler i kommunen ble sammenslått. Hillevåg huser viktige institusjoner som [[Stavanger universitetssjukehus]] og Universitetet i Stavanger.
-[[Hinna]] er en av bydelene som har hatt størst vekst de senere årene. Bydelen grenser til Gandsfjorden i øst, [[Sandnes]] i sør, [[Sola]] i vest og Hillevåg i nord. Bydelens landareal er 15,00&nbsp;km² og kommunens høyeste punktet er [[Jåttånuten]], 139 moh. Det har tidligere vært mye offshore-industri i Jåttåvågen, men området er under ombygging og blant annet ligger [[Viking Stadion]] her.
+[[Hinna]] er en av bydelene som har hatt størst vekst de senere årene. Bydelen grenser til Gandsfjorden i øst, Sandnes i sør, Sola i vest og Hillevåg i nord. Bydelens landareal er 15,00&nbsp;km² og kommunens høyeste punktet er [[Jåttånuten]], 139 moh. Det har tidligere vært mye offshore-industri i Jåttåvågen, men området er under ombygging og blant annet ligger [[Viking Stadion]] her.
-=== Samferdsel ===
-Stavanger er knyttet godt sammen til resten av fylket, tross [[Boknafjorden]] som deler fylket i tre. [[Europavei 39|E39]] med motorvei forbinder Stavanger og Sandnes, og fortsetter via [[Rennfast]]sambandet i undersjøiske tunnel og ferjesamband mot [[Haugesund]]. RV13 med [[Ryfast|Ryfast-tunnelen]] krysser Boknafjorden til [[Solbakk]] i Ryfylke
-Veitrafikk på [[riksvei 44]] går sørover gjennom bydelene [[Hillevåg]] og [[Hinna]] til [[Sandnes]]. Madlaveien ned mot Kannik er en av de mest trafikkerte veistrekningene i byen og hadde i 2001 en [[årsdøgntrafikk]] på {{formatnum:45000}} kjøretøyer, mens Motorveien langs E39 har{{Når}} en årsdøgntrafikk på nesten {{formatnum:65000}} kjøretøyer.
-[[Fil:Kolumbus - Rute 47 fra Lauvik.jpg|miniatyr|«Kolumbus»]]
-[[Fil:MF Stavanger.jpg|høyre|miniatyr|MF «Stavanger» går mellom Stavanger og Tau i Ryfylke]]
-Kollektivtrafikken i Stavanger og Nord-Jæren administreres av Rogaland Kollektivtrafikk RKT under merkenavnet [[Kolumbus]], og bussene kjøres av [[Boreal Transportation|Boreal]]. Kolumbus sine busser er lett gjenkjennelig med grønne farger. Byterminalen og området rundt Breiavatnet er sentrums knutepunkt for bussene.
-Jernbanen mellom [[Egersund]] og Stavanger åpnet 27. februar 1878. [[Jærbanen]] fikk dobbeltspor mellom Stavanger og Sandnes i 2009.
-[[Stavanger lufthavn, Sola]] ligger i Sola kommune ca. 14&nbsp;km fra Stavanger sentrum. Flyplassen Sola ble åpnet i 1937. Flyplassen har betydelig helikoptertrafikk til og fra [[oljeplattform]]er i [[Nordsjøen]]. Flyplassen har direkte forbindelse med Aberdeen, Alicante, Amsterdam, Bergen, Berlin/Schöenefeld, Billund, Esbjerg, Frankfurt, Fuerteventura, Graz, Göteborg, Hannover, Innsbruck, Kraków, Kristiansand, Kristiansund, København, Lanzarote, Las Palmas, London/Gatwick, London/Heathrow, Málaga, Murcia, Newcastle, Oslo, Paris/Orly, Praha, Riga, Rygge, Salzburg, Sandefjord, Skien, Tenerife, Trondheim, Warszawa og Ålesund. Størsteparten av trafikken kommer likevel fra ruten til Oslo, som har cirka 25 daglige avganger.
-Bilferge går fra Stavanger til befolkede øyer i Boknafjorden. Det går også hurtigbåter fra Stavanger til [[Ryfylke]], i rutene til [[Finnøy]], [[Strand]], [[Suldal]] og [[Sauda]]. [[Flaggruten]] trafikkerer strekningen Stavanger – [[Kopervik]] – [[Haugesund]] – [[Stord]] – [[Bergen]]. Internasjonale ferger gikk tidligere fra utenriksterminalen ved Strandkaien i [[Vågen (Stavanger)|Vågen]]. Den siste ruten til [[DFDS|DFDS Seaways]] mellom Stavanger og [[Newcastle upon Tyne|Newcastle]] ble nedlagt 1. september 2008. Den nye utenriksterminalen ved [[Risavika]] på Sola, som sto ferdig 1. oktober 2008, skal ta over utenlandstrafikken<ref>{{Språkikon|no|Norsk}} {{Kilde www|url=http://www.solabladet.no/modules/module_123/proxy.asp?C=102&I=25944&D=2|tittel=Ingen ferger for ny utenriksterminal|utgiver=[[Solabladet]]|forfatter=Andreas Askildsen|dato=2008-05-29|besøksdato=2009-04-14
-}}{{Død lenke|dato=oktober 2018|bot=InternetArchiveBot }}</ref>
-==== Energi ====
-Rådhuskvartalet og [[Stavanger svømmehall|svømmehallen]] varmes mest av 500&nbsp;kW [[varmepumpe]] og [[biogass]] fra [[Kloakkanlegg|kloakk]].<ref>{{Språkikon|no|Norsk}} {{Kilde www|url=http://www.tu.no/artikler/reduserer-co2-utslipp-og-varmer-bygninger-med-byens-kloakk/366570|tittel=Reduserer CO2-utslipp og varmer bygninger med byens kloakk|fornavn=Kjetil S.|etternavn=Grønnestad|utgiver=[[Teknisk Ukeblad]]|dato=9. januar 2017|besøksdato=9. januar 2017|sitat=Kloakkvarmen skal dekke 60-70 prosent av de tre byggenes varme- og kjølebehov.}}</ref>
 === Religiøse forhold ===
 {{Se også|Liste over kirker i Stavanger}}
-[[Den norske kirke]] har 64,9 % av befolkningen i Stavanger som medlemmer eller tilhørige (2017). Den norske kirke er organisert i 17 [[menighet]]er, fra [[Vardeneset]] i nord til [[Gausel]] i Sør, fordelt på to prostier i kommunen: [[Ytre Stavanger prosti]] og [[Stavanger domprosti]]. Menighetene samarbeider i Stavanger kirkelige fellesråd.
+[[Den norske kirke]] har 64,9 % av befolkningen i Stavanger som medlemmer eller tilhørige (2017). Den norske kirke er organisert i 17 menigheter, fra [[Vardeneset]] i nord til [[Gausel]] i Sør, fordelt på to prostier i kommunen: [[Ytre Stavanger prosti]] og [[Stavanger domprosti]]. Menighetene samarbeider i Stavanger kirkelige fellesråd.
 Stavanger var bispesete fra 1120-årene til 1682 da det ble overført til [[Stavanger/Kristiansand bispedømme|Christianssand stift]], men 1. januar 1925 ble [[Stavanger bispedømme]] gjeninnstiftet. [[Reinald av Stavanger|Reinald]] var Stavangers første biskop og den første personen i Stavanger vi kjenner navnet til. Kong Magnus – kanskje [[Magnus Erlingsson]], skrev et [[privilegiebrev]] til Stavangerbiskopen [[Eirik Ivarsson]] hvor han gav hele «bøen» (ordet betyr bosted, og har vært tolket både som by og gård) til biskopen.
@@ Linje 406: / Linje 385: @@
 [[Relikvie]]t av St. Svithuns arm var i et relikvieskrin på høyalteret i domkirken. Helgenene forsvant brått fra det kirkelige liv ved reformasjonen, men minnet om St. Svithun lever allikevel videre. St. Svithuns plass er etter hvert forsvunnet fra bybildet, det samme gjelder Maskinhusets sykkelmerke Svithun. Men fortsatt finnes [[St. Svithun skole]] og [[St. Svithun videregående skole]], [[St. Svithuns gate]], Syftesokbakken og Syftesokveien. [[Syftesok]] er det norske folkelige navnet på Svithuns festdag. Fra 13. mars 1898 har byen igjen hatt en kirke viet til [[St. Svithuns kirke|St. Svithun]]. Da ble den første katolske kirken i byen siden [[reformasjonen]] innviet.
 [[Fil:Stavanger domkyrkje.jpg|miniatyr|Stavanger domkirke fra 1125 er byens katedral og ligger midt i byen, rett rundt domkirken ligger også [[Bispekapellet]] fra 1200-tallet og de rekonstruerte grunnmurene til 1200-tallets [[Mariakirken i Stavanger|Mariakirken]]]]
-Byen har vært kjent som «misjonsbyen» på grunn av sin misjonvirksomhet på 1800-tallet. Fra slutten av 1700-tallet hadde det vært økende interesse og engasjement for religiøst arbeid i byen. Ikke minst vokste interessen for misjon, og ønske om å omvende mennesker i fremmede land. Det at [[Det Norske Misjonsselskap]] ble stiftet i Stavanger og at en fikk etablert [[Misjonshøgskolen|Misjonsskolen]] gjorde Stavanger til Norges fremste misjonsby fra sitt skole- og administrasjonssenter på [[Misjonsmarken]]. Byen har også blitt kjent for sitt sterke [[bedehus]]miljø på 1800- og 1900-tallet. Den 11. november 1876 ble ''Stavanger Indremisjon'' stiftet etter initiativ fra 40 kristne menn (vesentlig [[haugianere]]) ledet av presten [[Lars Oftedal]]. Dette er i dag [[IMI Kirken]] som i dag holder til i nabolaget til Stavanger forum på Tjensvoll. Dette var et av flere bedehusmiljøer som etablerte seg i Stavanger, særlig i [[Bergelandsgata]] som etterhvert ble kjent på folkmunne som ''Bedehusgatå''. Enda den dag i dag lyser Norge eldste lysskilt reklame med teksten: «Jesus verdens lys» opp Stavangers Skyline fra Bergelandsgata. Ved [[Asbjørn Kloster]]s arbeid ble byen også godt kjent som ''totalavholdsbyen'' noe som preget byen frem til midten av 1900-tallet.
+Byen har vært kjent som «misjonsbyen» på grunn av sin misjonsvirksomhet på 1800-tallet. Fra slutten av 1700-tallet hadde det vært økende interesse og engasjement for religiøst arbeid i byen. Ikke minst vokste interessen for misjon, og ønske om å omvende mennesker i fremmede land. Det at [[Det Norske Misjonsselskap]] ble stiftet i Stavanger og at en fikk etablert [[Misjonshøgskolen|Misjonsskolen]] gjorde Stavanger til Norges fremste misjonsby fra sitt skole- og administrasjonssenter på [[Misjonsmarka]]. Byen har også blitt kjent for sitt sterke bedehusmiljø på 1800- og 1900-tallet. Den 11. november 1876 ble ''Stavanger Indremisjon'' stiftet etter initiativ fra 40 kristne menn (vesentlig [[haugianere]]) ledet av presten [[Lars Oftedal]]. Dette er i dag [[IMI Kirken]] som i dag holder til i nabolaget til Stavanger forum på Tjensvoll. Dette var et av flere bedehusmiljøer som etablerte seg i Stavanger, særlig i [[Bergelandsgata]] som etter hvert ble kjent på folkmunne som ''Bedehusgatå''. Enda den dag i dag lyser Norge eldste lysskilt reklame med teksten: «Jesus verdens lys» opp Stavangers Skyline fra Bergelandsgata. Ved [[Asbjørn Kloster]]s arbeid ble byen også godt kjent som ''totalavholdsbyen'', noe som preget byen frem til midten av 1900-tallet.
 ==== Andre trossamfunn ====
@@ Linje 431: / Linje 410: @@
 * Andre 955
 }}
+==== Energi ====
+Rådhuskvartalet og [[Stavanger svømmehall|svømmehallen]] varmes mest av 500&nbsp;kW varmepumpe og biogass fra kloakk.<ref>{{Språkikon|no|Norsk}} {{Kilde www|url=http://www.tu.no/artikler/reduserer-co2-utslipp-og-varmer-bygninger-med-byens-kloakk/366570|tittel=Reduserer CO2-utslipp og varmer bygninger med byens kloakk|besøksdato=9. januar 2017|dato=9. januar 2017|fornavn=Kjetil S.|etternavn=Grønnestad|utgiver=[[Teknisk Ukeblad]]|sitat=Kloakkvarmen skal dekke 60-70 prosent av de tre byggenes varme- og kjølebehov.}}</ref>
 === Forsvaret ===
 Siden 2003 har [[NATO]]s [[Joint Warfare Centre]] vært lokalisert på [[Jåttå]] i Stavanger. Frem til 2009 var også [[Fellesoperativt hovedkvarter]] plassert her.
-Rekruttskolen [[KNM Harald Haarfagre]], ofte omtalt som ''Madlaleiren'', ligger på [[Madla]]. Leiren ble etablert i 1871 som 'Madlamoen ekserserplass'.
+Rekruttskolen [[KNM Harald Haarfagre]], ofte omtalt som ''Madlaleiren'', ligger på Madla. Leiren ble etablert i 1871 som 'Madlamoen ekserserplass'.
-[[Ulsnes]] er en nedlagt sjøforsvarsstasjon på [[Hundvåg]]. [[Heimevernet]]s avdeling HV08 avfyrer salutter herifra blant annet på [[17. mai (grunnlovsdag)|17. mai]]. Selv om stasjonen ikke inngår i den nasjonale basestrukturen brukes den blant annet av JWC. Et NATO FORACS anlegg er også plassert her.<ref name="FORACS">{{Kilde www|url=http://www.nato.int/related/foracs/facil.htm|tittel=NATO FORACS Facilities|utgiver=NATO|besøksdato=29. august 2014|arkiv-dato=2013-03-10|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130310192151/http://www.nato.int/related/foracs/facil.htm|url-status=død }}</ref>
+[[Ulsnes]] er en nedlagt sjøforsvarsstasjon på Hundvåg. [[Heimevernet]]s avdeling HV08 avfyrer salutter herifra blant annet på 17. mai. Selv om stasjonen ikke inngår i den nasjonale basestrukturen brukes den blant annet av JWC. Et NATO FORACS anlegg er også plassert her.<ref name="FORACS">{{Kilde www|url=http://www.nato.int/related/foracs/facil.htm|tittel=NATO FORACS Facilities|besøksdato=29. august 2014|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130310192151/http://www.nato.int/related/foracs/facil.htm|arkiv-dato=2013-03-10|utgiver=NATO|url-status=død}}</ref>
 [[Agder og Rogaland Heimevernsdistrikt 08]] har hovedkvarter i [[Vatneleiren]] i Sandnes, og har det militære ansvaret for Stavanger.
@@ Linje 444: / Linje 426: @@
 Stavanger hadde en lav befolkningsvekst siden middelalderen og frem til slutten av 1700-tallet. Siden 1800-tallet har det være en jevn befolkningsvekst. Siden 1950-årene har befolkningen doblet seg. Særlig etter at det ble funnet olje i slutten av 1960-årene har det vært en formidabel befolkningsvekst i kommunen. Dette er mye takket være en kraftig innflytting, blant annet fra utlandet. Befolkningsutvikling i Stavanger siden 1769 per 1. januar:
-{|class="wikitable"
+{| class="wikitable"
 ! År
 ! Befolkning<ref name="ssb kommunehefte">[http://www.ssb.no/fob/kommunehefte/1103/fob_1103_tabeller.pdf ssb kommunehefte]</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Kommunefakta Stavanger|avis=ssb.no|url=https://www.ssb.no/kommunefakta/stavanger|besøksdato=2017-09-24|språk=nb-NO}}</ref>
 |-
-|1769||align="right"|{{formatnum:3337}}
+|1769|| align="right" |{{formatnum:3337}}
 |-
-|1801||align="right"|{{formatnum:3916}}
+|1801|| align="right" |{{formatnum:3916}}
 |-
-|1855||align="right"|{{formatnum:16121}}
+|1855|| align="right" |{{formatnum:16121}}
 |-
-|1900||align="right"|{{formatnum:36202}}
+|1900|| align="right" |{{formatnum:36202}}
 |-
-|1950||align="right"|{{formatnum:67181}}
+|1950|| align="right" |{{formatnum:67181}}
 |-
-|2001||align="right"|{{formatnum:109566}}
+|2001|| align="right" |{{formatnum:109566}}
 |-
-|2009||align="right"|{{formatnum:121610}}
+|2009|| align="right" |{{formatnum:121610}}
 |-
-|2013||align="right"|{{formatnum:129191}}
+|2013|| align="right" |{{formatnum:129191}}
 |-
-|2017||align="right"|{{formatnum:132729}}
+|2017|| align="right" |{{formatnum:132729}}
 |}
 === Innvandringen ===
-Etter at det ble funnet [[olje]] i [[Nordsjøen]] har innvandringen til Stavanger økt kraftig. 1. januar 2000 var det {{formatnum:10916}} personer med innvandrerbakgrunn i Stavanger.<ref>[[Statistisk sentralbyrå]] – [http://www.ssb.no/innvbef/arkiv/tab-2000-11-13-09.html], hentet 29. mars 2009</ref> 1. januar 2008 var tallet {{formatnum:16636}}.<ref>[[Statistisk sentralbyrå]] – [https://archive.today/20120526192615/http://www.ssb.no/emner/02/01/10/innvbef/tab-2008-04-29-11.html hentet 29. mars 2009]</ref> Siden 1972 har innflyttingen vært på over {{formatnum:4000}} per år, og jevnt stigende. I 2008 var det {{formatnum:8191}} inflyttere til kommunen.<ref>http://www.ssb.no/folkendrhist/tabeller/tab/1103.html</ref> Den totale befolkningsveksten per år har siden 2006 vært over {{formatnum:2000}} nye siddiser. Andelen innvandrere med vestlig bakgrunn er 4,3 prosent og andel personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn er på 9,4 prosent. 13,7 prosent av kommunens innbyggere er førstegenerasjonsinnvandrere og personer født i Norge av to utenlandskfødte foreldre uten norsk bakgrunn.<ref name="SSB">[[Statistisk sentralbyrå]] – [http://www.ssb.no/kommuner/region.cgi?nr=11 Tall om Stavanger kommune] {{Wayback|url=http://www.ssb.no/kommuner/region.cgi?nr=11|date=20110324084505 }}, hentet 29. mars 2009</ref>
+Etter at det ble funnet olje i Nordsjøen har innvandringen til Stavanger økt kraftig. 1. januar 2000 var det {{formatnum:10916}} personer med innvandrerbakgrunn i Stavanger.<ref>[[Statistisk sentralbyrå]] – [http://www.ssb.no/innvbef/arkiv/tab-2000-11-13-09.html], hentet 29. mars 2009</ref> 1. januar 2008 var tallet {{formatnum:16636}}.<ref>[[Statistisk sentralbyrå]] – [https://archive.today/20120526192615/http://www.ssb.no/emner/02/01/10/innvbef/tab-2008-04-29-11.html hentet 29. mars 2009]</ref> Siden 1972 har innflyttingen vært på over {{formatnum:4000}} per år, og jevnt stigende. I 2008 var det {{formatnum:8191}} inflyttere til kommunen.<ref>http://www.ssb.no/folkendrhist/tabeller/tab/1103.html</ref> Den totale befolkningsveksten per år har siden 2006 vært over {{formatnum:2000}} nye siddiser. Andelen innvandrere med vestlig bakgrunn er 4,3 prosent og andel personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn er på 9,4 prosent. 13,7 prosent av kommunens innbyggere er førstegenerasjonsinnvandrere og personer født i Norge av to utenlandskfødte foreldre uten norsk bakgrunn.<ref name="SSB">[[Statistisk sentralbyrå]] – [http://www.ssb.no/kommuner/region.cgi?nr=11 Tall om Stavanger kommune] {{Wayback|url=http://www.ssb.no/kommuner/region.cgi?nr=11|date=20110324084505}}, hentet 29. mars 2009</ref>
 Innvandrere i Stavanger kommune, etter nasjonal bakgrunn (de 20 største gruppene), per 1. januar 2008:
-{|class="wikitable"
+{| class="wikitable"
 ! Land
-! Befolkning<ref>{{kilde www|url=http://www.ssb.no/emner/02/01/10/innvbef/tab-2008-04-29-11.html|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2008-01-25|url-status=død|arkivurl=https://archive.today/20120526192615/http://www.ssb.no/emner/02/01/10/innvbef/tab-2008-04-29-11.html|arkivdato=2012-05-26 }}</ref>
+! Befolkning<ref>{{kilde www|url=http://www.ssb.no/emner/02/01/10/innvbef/tab-2008-04-29-11.html|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2008-01-25|arkivurl=https://archive.today/20120526192615/http://www.ssb.no/emner/02/01/10/innvbef/tab-2008-04-29-11.html|arkivdato=2012-05-26|url-status=død}}</ref>
 |-
-|I alt||align="right"|{{formatnum:18434}}
+|I alt|| align="right" |{{formatnum:18434}}
 |-
-|[[Polen]]||align="right"|{{formatnum:1686}}
+|[[Polen]]|| align="right" |{{formatnum:1686}}
 |-
-|[[Storbritannia]]||align="right"|{{formatnum:1364}}
+|[[Storbritannia]]|| align="right" |{{formatnum:1364}}
 |-
-|[[Tyrkia]]||align="right"|{{formatnum:1125}}
+|[[Tyrkia]]|| align="right" |{{formatnum:1125}}
 |-
-|[[Somalia]]||align="right"|728
+|[[Somalia]]|| align="right" |728
 |-
-|[[Tyskland]]||align="right"|680
+|[[Tyskland]]|| align="right" |680
 |-
-|[[Danmark]]||align="right"|676
+|[[Danmark]]|| align="right" |676
 |-
-|[[Sverige]]||align="right"|670
+|[[Sverige]]|| align="right" |670
 |-
-|[[Vietnam]]||align="right"|543
+|[[Vietnam]]|| align="right" |543
 |-
-|[[India]]||align="right"|535
+|[[India]]|| align="right" |535
 |-
-|[[Pakistan]]||align="right"|535
+|[[Pakistan]]|| align="right" |535
 |-
-|[[USA]]||align="right"|529
+|[[USA]]|| align="right" |529
 |-
-|[[Bosnia-Hercegovina]]||align="right"|502
+|[[Bosnia-Hercegovina]]|| align="right" |502
 |-
-|[[Iran]]||align="right"|502
+|[[Iran]]|| align="right" |502
 |-
-|[[Russland]]||align="right"|458
+|[[Russland]]|| align="right" |458
 |-
-|[[Filippinene]]||align="right"|383
+|[[Filippinene]]|| align="right" |383
 |-
-|[[Thailand]]||align="right"|374
+|[[Thailand]]|| align="right" |374
 |-
-|[[Frankrike]]||align="right"|360
+|[[Frankrike]]|| align="right" |360
 |-
-|[[Irak]]||align="right"|350
+|[[Irak]]|| align="right" |350
 |-
-|[[Kina]]||align="right"|350
+|[[Kina]]|| align="right" |350
 |-
-|[[Kosovo]]||align="right"|342
+|[[Kosovo]]|| align="right" |342
 |}
 Innvandrere i Stavanger kommune, etter kontinental bakgrunn, per 1. januar 2017:
-{|class="wikitable"
+{| class="wikitable"
 !Kontinent
-!Befolkning<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/statistikkbanken/selectout/ShowTable.asp?FileformatId=2&Queryfile=20179242320315215395447Innvandforeldre&PLanguage=0&MainTable=Innvandforeldre&potsize=6|tittel=Mitt SSB: Statistikkbanken|besøksdato=2017-09-24|språk=no|verk=www.ssb.no}}{{død lenke|dato=januar 2018|bot=InternetArchiveBot }}</ref>
+!Befolkning<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/statistikkbanken/selectout/ShowTable.asp?FileformatId=2&Queryfile=20179242320315215395447Innvandforeldre&PLanguage=0&MainTable=Innvandforeldre&potsize=6|tittel=Mitt SSB: Statistikkbanken|besøksdato=2017-09-24|språk=no|verk=www.ssb.no}}{{død lenke|dato=januar 2018|bot=InternetArchiveBot}}</ref>
 |-
 |I alt
@@ Linje 547: / Linje 529: @@
 === Vennskapsbyer ===
 Stavanger har [[vennskapssamarbeid]] med nordiske, afrikanske, asiatiske og amerikanske byer eller kommuner.
 {{kolonner}}
 * {{Flagg|Skottland}} [[Aberdeen]]
@@ Linje 563: / Linje 546: @@
 * {{Flagg|Israel}} [[Netanya]]
 * {{Flagg|Frankrike}} [[Toulouse]]
+== Samferdsel ==
+Stavanger er knyttet godt sammen til resten av fylket, tross Boknafjorden som deler fylket i tre. [[Europavei 39|E39]] med motorvei forbinder Stavanger og Sandnes, og fortsetter via [[Rennfast]]sambandet i undersjøiske tunnel og ferjesamband mot [[Haugesund]]. RV13 med [[Ryfast|Ryfast-tunnelen]] krysser Boknafjorden til [[Solbakk]] i Ryfylke.
+Nord for Stavanger bygges for tiden Rogfast, med planlagt åpning i 2033, som bllir verdens lengste og dypeste undersjøiske veitunnel<ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/e39rogfast/|tittel=E39 Rogfast|forlag=Statens Vegvesen}}</ref>.
+Veitrafikk på [[riksvei 44]] går sørover gjennom bydelene [[Hillevåg]] og [[Hinna]] til [[Sandnes]]. Madlaveien ned mot Kannik er en av de mest trafikkerte veistrekningene i byen og hadde i 2001 en [[årsdøgntrafikk]] på {{formatnum:45000}} kjøretøyer, mens Motorveien langs E39 har{{Når}} en årsdøgntrafikk på nesten {{formatnum:65000}} kjøretøyer.
+==== Kollektivtrafikk - Bussveien og Jærbanen ====
+[[Fil:Linjekart - Jærbanen og bussveilinje A, B og C.png|miniatyr|Fremtidig overordnet linjekart i Stavanger-området]]
+[[Fil:Gausel holdeplass.JPG|miniatyr|Jærbanen, her ved Gausel holdeplass mellom Stavanger og Sandnes]]
+Kollektivtrafikken i Stavanger og Nord-Jæren administreres av Rogaland Kollektivtrafikk RKT under merkenavnet [[Kolumbus]], og bussene kjøres av [[Boreal Transportation|Boreal]]. Kolumbus sine busser er lett gjenkjennelig med grønne farger.
+Det skal etableres 3 bussvei-linjer i [[Stavanger/Sandnes]]. Bussveien er et av de største samferdselsprosjektene i Norge og blir livsnerven i transportsystemet på Nord-Jæren<ref>{{Kilde www|url=https://www.rogfk.no/vare-tjenester/vei-og-kollektivtransport/bussveien/|tittel=Dette er Bussveien|besøksdato=06.06.2025|forlag=Rogaland Fylkeskommune}}</ref>. Når Bussveien står ferdig vil den være Europas lengste bussvei med BRT-standard ([[Bussmetro|Bus Rapit Transit]]). Byterminalen og området rundt Breiavatnet er knutepunkt for bussene og jernbanen.
+Jernbanen mellom [[Egersund]] og Stavanger åpnet 27. februar 1878. [[Jærbanen]] fikk dobbeltspor mellom Stavanger og Sandnes i 2009. Strekningen er det nest største togmarkedet i Norge, etter lokaltrafikken i Oslo-området, og hadde 5.8 millioner passasjerer i 2024<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/landtransport/statistikk/jernbanetransport|tittel=Persontransport med jernbane|besøksdato=06.06.2025|forlag=SSB}}</ref>. Det er et politisk ønske om ytterligere fortetting og boligbygging rundt stasjonene [[Paradis holdeplass (Jærbanen)|Paradis]], [[Mariero holdeplass|Mariero]], [[Jåttåvågen holdeplass|Jåttåvågen]] og [[Gausel holdeplass|Gausel]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.rogfk.no/_f/p1/iab8181e1-76aa-4958-8471-d35bb0f10db0/gjennomforingsstrategi_bybandet_sammendrag.pdf|tittel=Gjennomføringsstrategi for bybåndet|besøksdato=06.06.2025|forlag=Rogaland Fylkeskommune}}</ref>.
+==== Stavanger Lufthavn, Sola ====
+[[Stavanger lufthavn, Sola]] ligger i Sola kommune ca. 14&nbsp;km fra Stavanger sentrum. Flyplassen Sola ble åpnet i 1937. Flyplassen har betydelig helikoptertrafikk til og fra oljeplattformer i Nordsjøen. Flyplassen har direkte forbindelse med en rekke byer nasjonalt og internasjonalt.
+==== Fergetrafikk ====
+Bilferge går fra Stavanger til befolkede øyer i Boknafjorden. Det går også hurtigbåter fra Stavanger til [[Ryfylke]], i rutene til [[Finnøy]], [[Strand]], [[Suldal]] og [[Sauda]]. [[Flaggruten]] trafikkerer strekningen Stavanger – [[Kopervik]] – [[Haugesund]] – [[Stord]] – [[Bergen]]. Internasjonale ferger gikk tidligere fra utenriksterminalen ved Strandkaien i Vågen. Den siste ruten til [[DFDS|DFDS Seaways]] mellom Stavanger og [[Newcastle upon Tyne|Newcastle]] ble nedlagt 1. september 2008. Utenriksterminalen ved [[Risavika]] på Sola, som sto ferdig i 2008, tok over utenlandstrafikken<ref>{{Språkikon|no|Norsk}} {{Kilde www|url=http://www.solabladet.no/modules/module_123/proxy.asp?C=102&I=25944&D=2|tittel=Ingen ferger for ny utenriksterminal|utgiver=[[Solabladet]]|forfatter=Andreas Askildsen|dato=2008-05-29|besøksdato=2009-04-14
+}}{{Død lenke|dato=oktober 2018|bot=InternetArchiveBot }}</ref>
 == Næringsliv ==
@@ Linje 568: / Linje 574: @@
 [[Fil:Rosenberg(Jarvin).jpg|miniatyr|[[Rosenberg Verft]]{{Byline|Jarle Vines}}]]
-På begynnelsen av 1900-tallet var Stavanger hovedsakelig knyttet opp mot fiskeri og skipsfart, og ble i løpet av første halvdel av det århundret kjent for [[hermetikk]], og i 1950-årene var det over 50 hermetikkfabrikker i byen. Byen ble også kalt Norges «hermetikkhovedstad», med [[Christian Bjelland (1858)|Christian Bjelland]] som grunnla [[Chr. Bjelland & Co A/S]]. Den siste av disse fabrikkene ble lagt ned i 2002.
+På begynnelsen av 1900-tallet var Stavanger hovedsakelig knyttet opp mot fiskeri og skipsfart, og ble i løpet av første halvdel av det århundret kjent for [[hermetikk]], og i 1950-årene var det over femti hermetikkfabrikker i byen. Byen ble også kalt Norges «hermetikkhovedstad», med [[Christian Bjelland (1858)|Christian Bjelland]] som grunnla [[Chr. Bjelland & Co A/S]]. Den siste av disse fabrikkene ble lagt ned i 2002.{{tr}}
-Rundt 1950 var over halvparten av de yrkesaktive i byen sysselsatt i industri. Strukturendringene i industrien og den sterke utvikling av tjenesteytende næringer har radikalt endret byens næringsgrunnlag, og nå utgjør industriens andel av sysselsettingen vel 11 prosent, men byen har fortsatt 29 prosent av [[Rogaland|fylkets]] industrisysselsetting.
+Rundt 1950 var over halvparten av de yrkesaktive i byen sysselsatt i industri. Strukturendringene i industrien og den sterke utvikling av tjenesteytende næringer har radikalt endret byens næringsgrunnlag, og nå utgjør industriens andel av sysselsettingen vel 11 prosent, men byen har fortsatt 29 prosent av fylkets industrisysselsetting.
-Verkstedindustrien er viktigste bransje med 59 prosent av industrisysselsettingen. Dette er stort sett i tilknytning til offshore-industrien og produksjon av oljeplattformer alene utgjør 40 prosent. Andre viktige industribransjer er grafisk-forlag og nærings- og nytelsesmiddelindustri. Innen nærings- og nytelsesmiddelindustrien er foredling av lokale landbruksprodukter fra [[Jæren]], med blant annet [[Gilde Vest]] med et av landets største slakterier. Av den grafiske industrien merkes særlig trykkerier og de store dagsavisene i byen, ''[[Stavanger Aftenblad]]'' og ''[[Rogalands Avis]]''.
+Verkstedindustrien er viktigste bransje med 59 prosent av industrisysselsettingen. Dette er stort sett i tilknytning til offshore-industrien og produksjon av oljeplattformer alene utgjør 40 prosent. Andre viktige industribransjer er grafisk-forlag og nærings- og nytelsesmiddelindustri. Innen nærings- og nytelsesmiddelindustrien er foredling av lokale landbruksprodukter fra Jæren, med blant annet [[Gilde Vest]] med et av landets største slakterier.
-Sysselsatte med arbeidssted i kommunen, fordelt på næring i 2007 i prosent er 0,6 i [[Primærnæringer|primær]], 27,4 i [[Sekundærnæringer|sekundær]] og 71,7 [[Tertiærnæringer|tertiær]]næringer. Sysselsatte med arbeidssted i kommunen, fordelt på sektor i 2007 i prosent er 24,4 i offentlig forvaltning og 75,6 i privat sektor og offentlige foretak<ref name="SSB" />
+Sysselsatte med arbeidssted i kommunen, fordelt på næring i 2007 i prosent er 0,6 i [[Primærnæringer|primær]], 27,4 i [[Sekundærnæringer|sekundær]] og 71,7 [[Tertiærnæringer|tertiær]]næringer. Sysselsatte med arbeidssted i kommunen, fordelt på sektor i 2007 i prosent, er 24,4 i offentlig forvaltning og 75,6 i privat sektor og offentlige foretak.<ref name="SSB" />
-Industrien er de senere årene blitt sterkt desentralisert. De viktigste av de nyere industriområdene er [[Forus]]-området ved grensen til [[Sandnes]] og [[Sola]] i sør og [[Dusavik]] ved grensen til [[Randaberg]] i nord, vesentlig petroleumsrelatert virksomhet. Betydelige eldre industriområder er Hillevåg, Buøy, de østre bydeler og stedvis ellers langs kysten. På Hundvåg ligger [[Rosenberg Verft]] fra 1896. Skipsbygging og skipsfarten har tradisjonelt vært av stor betydning for byens økonomiske vekst. Også i dag er Stavanger blant landets viktigste sjøfartsbyer og kommer som nummer fire etter registrert flåte av landets byer etter [[Oslo]], [[Bergen]] og [[Ålesund]].<ref>[[Statistisk sentralbyrå]] – [http://www.ssb.no/handelsfl/tab-2008-06-06-05.html Handelsflåten. Norskregistrerte skip. 1 Antall skip og bruttotonnasje, etter hjemsted per 31. desember 2007]</ref>
+Industrien er de senere årene blitt sterkt desentralisert. De viktigste av de nyere industriområdene er Forus-området ved grensen til Sandnes og Sola i sør og [[Dusavik]] ved grensen til Randaberg i nord, vesentlig petroleumsrelatert virksomhet. Betydelige eldre industriområder er Hillevåg, Buøy, de østre bydeler og stedvis ellers langs kysten. På Hundvåg ligger [[Rosenberg Verft]] fra 1896. Skipsbygging og skipsfarten har tradisjonelt vært av stor betydning for byens økonomiske vekst. Også i dag er Stavanger blant landets viktigste sjøfartsbyer og kommer som nummer fire etter registrert flåte av landets byer etter Oslo, Bergen og Ålesund.<ref>[[Statistisk sentralbyrå]] – [http://www.ssb.no/handelsfl/tab-2008-06-06-05.html Handelsflåten. Norskregistrerte skip. 1 Antall skip og bruttotonnasje, etter hjemsted per 31. desember 2007]</ref>
 For fjerde år på rad ble [[Stavanger/Sandnes|Stavanger-regionen]] i 2007 kåret til Norges beste næringslivsregion. Det er [[Telemarksforsking-Bø]] som har utarbeidet Nærings-NM hvor de rangerer [[region]]ene i Norge med hensyn til lønnsomhet, vekst og nyetableringer.<ref>[[Telemarksforsking-Bø]]/[[Næringslivets Hovedorganisasjon|NHO]] – [http://www.tmforskbo.no/publikasjoner/filer/1224.pdf Nærings NM 2006] {{Wayback|url=http://www.tmforskbo.no/publikasjoner/filer/1224.pdf|date=20070928081131 }}</ref>
@@ Linje 583: / Linje 589: @@
 Byen ble først utvidet i 1849. Ved kommunesammenslåingen i 1965 kom betydelige jordbruksområder innenfor byens grenser, men på grunn av befolkningsveksten og den høye andelen dyrket jord er det konflikter mellom jordbruks- og utbyggingsinteresser. Kommunen og fylket samarbeider med Sandnes og andre kommuner om videre utbygging av byområdet for å spare jordbruket.
-Stavanger-regionen omtales ofte som Norges svar på den franske matregionen [[Lyon]].<ref>Stavanger-regionen Næringsutvikling – [http://www.smartkommune.no/rogaland/stavanger/srn.nsf/id/C67A8183167BF364C12570E000344231?OpenDocument&menu=m1_1_&cat=m1_1_3 Matklyngen Stavanger-regionen]{{død lenke|dato=juli 2017|bot=InternetArchiveBot }}, hentet 21. november 2008</ref> [[Gastronomisk Institutt]] med hovedkontor på Ullandhaug var svært viktig for satsingen på mat i Stavanger. Etter at Gastronomisk Institutt gikk konkurs, blant annet på grunn av en feil satsing i Oslo den 4. juni 2008, ble [[Kulinarisk institutt]] opprettet av stiftelsen Rogaland kunnskapspark og [[Rogaland fylke]]skommune.<ref>[[Stavanger Aftenblad]] - [https://archive.today/20120526192628/http://www.aftenbladet.no/lokalt/649574/Gastronomisk_institutt_konkurs.html Gastronomisk institutt konkurs], hentet 21. november 2008</ref> De skal videreføre deler av arbeidet til Gastronomisk Institutt og fikk etterhvert kjøpt tilbake navnet, logoen og merkevaren Gastronomisk Institutt fra konkursboet.<ref>[[Stavanger Aftenblad]] - [https://archive.today/20120526192629/http://www.aftenbladet.no/lokalt/657985/Navnet_Gastronomisk_Institutt_solgt_for_1_million.html Navnet Gastronomisk Institutt solgt for 1 million], hentet 21. november 2008</ref>
+Stavanger-regionen omtales ofte som Norges svar på den franske matregionen [[Lyon]].<ref>Stavanger-regionen Næringsutvikling – [http://www.smartkommune.no/rogaland/stavanger/srn.nsf/id/C67A8183167BF364C12570E000344231?OpenDocument&menu=m1_1_&cat=m1_1_3 Matklyngen Stavanger-regionen]{{død lenke|dato=juli 2017|bot=InternetArchiveBot }}, hentet 21. november 2008</ref> [[Gastronomisk Institutt]] var viktig for satsingen på mat i Stavanger. Etter at Gastronomisk Institutt gikk konkurs, ble [[Kulinarisk institutt]] opprettet av stiftelsen Rogaland kunnskapspark og Rogaland fylkeskommune.<ref>[[Stavanger Aftenblad]] - [https://archive.today/20120526192628/http://www.aftenbladet.no/lokalt/649574/Gastronomisk_institutt_konkurs.html Gastronomisk institutt konkurs], hentet 21. nov. 2008</ref> Stiftelsen skal videreføre deler av arbeidet til Gastronomisk Institutt.<ref>[[Stavanger Aftenblad]] - [https://archive.today/20120526192629/http://www.aftenbladet.no/lokalt/657985/Navnet_Gastronomisk_Institutt_solgt_for_1_million.html Navnet Gastronomisk Institutt solgt for 1 million], hentet 21. november 2008</ref>
-Sommeren 2007 ble mataktørene i regionen tildelt tittelen «[[Norwegian Centres of Expertise]] in Culinoloy». [[Måltidets Hus]] som er under bygging på [[Ullandhaug]] skal fungere som en plattform og innovativ arena, ikke bare for regionens FoU miljø, men også mot andre kompetansemiljø, industri og det offentlige. I juli 2008 arrangerte Stavanger [[europamesterskap]]et som kvalifisering til [[Bocuse d’Or]]. [[Norge]] var i 2008 representert ved [[Geir Skeie]] som også vant gull.<ref>[[Stavanger Aftenblad]] – [http://dinmat.aftenbladet.no/Temasider/Artikler/Kokkekunst/Bocuse-dOr/Gull-Geir dinmat.aftenbladet.no Gull til Geir] {{Wayback|url=http://dinmat.aftenbladet.no/Temasider/Artikler/Kokkekunst/Bocuse-dOr/Gull-Geir|date=20080801052712 }}, hentet 21. november 2008</ref> Hvert år arrangeres [[Gladmatfestivalen]] i sentrum av byen. Festivalen oppsto i nettverket [[Matfylket Rogaland]] da de ville formidle mattradisjoner fra regionen. Stavanger-regionen har som mål at man skal innen 2020 være den regionen nordmenn flest forbinder med matprodukter og matopplevelser.
+Sommeren 2007 ble mataktørene i regionen tildelt tittelen «[[Norwegian Centres of Expertise]] in Culinoloy». [[Måltidets Hus]] som er under bygging på Ullandhaug skal fungere som en plattform og innovativ arena, ikke bare for regionens FoU miljø, men også mot andre kompetansemiljø, industri og det offentlige. I juli 2008 arrangerte Stavanger europamesterskapet som kvalifisering til [[Bocuse d’Or]]. Norge var i 2008 representert ved [[Geir Skeie]] som også vant gull.<ref>[[Stavanger Aftenblad]] – [http://dinmat.aftenbladet.no/Temasider/Artikler/Kokkekunst/Bocuse-dOr/Gull-Geir dinmat.aftenbladet.no Gull til Geir] {{Wayback|url=http://dinmat.aftenbladet.no/Temasider/Artikler/Kokkekunst/Bocuse-dOr/Gull-Geir|date=20080801052712 }}, hentet 21. november 2008</ref> Hvert år arrangeres [[Gladmatfestivalen]] i sentrum av byen. Festivalen oppsto i nettverket [[Matfylket Rogaland]] ut fra ønsket om å formidle mattradisjoner fra regionen.
 === Oljehovedstaden ===
 [[Fil:Troll A Platform.jpg|høyre|miniatyr|Betongfundamentet til Troll A-plattformen er støpt i Vats 55 Km i luftlinje nord for Stavanger]]
-I nyere tid er byen kalt «oljehovedstaden», og Norges største oljeselskap [[Equinor]] har hovedkontor på Forus i Stavanger. Statens oljeselskap Equinor ble opprettet ved et enstemmig stortingsvedtak 14. juni 1972 og hovedkontoret ble da lagt til Stavanger. I dag har [[Petoro]] som er et [[Norge|norsk]] statlig [[aksjeselskap]] med ansvar for å ivareta de forretningsmessige forhold knyttet til [[statens direkte økonomiske engasjement]] i [[Petroleumsvirksomhet i Norge|petroleumsvirksomheten]] på norsk [[kontinentalsokkel]] hovedkontor i byen. Flere andre internasjonale oljeselskaper har sitt norske hovedkontor i Stavanger.
+I nyere tid er byen kalt «oljehovedstaden», og Norges største oljeselskap [[Equinor]] har hovedkontor på Forus i Stavanger. Statens oljeselskap Equinor ble opprettet ved et enstemmig stortingsvedtak 14. juni 1972 og hovedkontoret ble da lagt til Stavanger. I dag har Petoro som er et norsk statlig aksjeselskap med ansvar for å ivareta de forretningsmessige forhold knyttet til [[statens direkte økonomiske engasjement]] i [[Petroleumsvirksomhet i Norge|petroleumsvirksomheten]] på norsk kontinentalsokkel hovedkontor i byen. Flere andre internasjonale oljeselskaper har sitt norske hovedkontor i Stavanger.
-[[Oljedirektoratet]] ble opprettet i 1972 ved Ullandhaug og [[Petroleumstilsynet]] ble etablert 1. januar 2004 og samlokalisert med direktoratet, som et statlig tilsynsorgan.
+Oljedirektoratet ble opprettet i 1972, og Petroleumstilsynet ble etablert 1. januar 2004.  De to forvaltningsorganene ble samlokalisert, som et statlig tilsynsorgan. Ved nyttår 2024 skiftet de to navn til henholdsvis Sokkeldirektoratet og Havindustritilsynet.
-[[Jåttåvågen]] ved [[Gandsfjorden]] var fra 1970-årene til 1990-årene et stort industriområde, da særlig for offshore-industrien, med bygging av store [[Condeep-plattform]] og [[oljeplattform]]er i [[betong]]. Blant annet ble Condeep-understellet til de tre [[Gullfaks C|Gullfaks]]-plattformene og [[Trollfeltet|Troll-A]] støpt av [[Norwegian Contractors]] her.
+[[Jåttåvågen]] ved Gandsfjorden var fra 1970-årene til 1990-årene et stort industriområde, da særlig for offshore-industrien, med bygging av store [[Condeep-plattform]] og [[oljeplattform]]er i betong. Blant annet ble Condeep-understellet til de tre [[Gullfaks C|Gullfaks]]-plattformene og [[Trollfeltet|Troll-A]] støpt her av [[Norwegian Contractors]].
-[[Offshore Northern Seas]] er verdens nest største utstilling i sitt slag, innen [[olje]] og [[gass]]. ONS finner sted i Stavanger siste uke av [[august]] annenhvert år. Det var {{formatnum:38000}} besøkende i 2008, hvorav halvparten kom fra utlandet. I 2024 hadde antall besøkende vokst til over 72 000. <ref>{{Kilde www|url=https://www.ons.no/facts-figures|tittel=Facts & Figures|besøksdato=2024-11-04|verk=www.ons.no}}</ref>
+[[Offshore Northern Seas]] er verdens nest største utstilling i sitt slag, innen olje og gass. ONS finner sted i Stavanger siste uke av august annenhvert år. Det var {{formatnum:38000}} besøkende i 2008, hvorav halvparten kom fra utlandet. I 2024 hadde antall besøkende vokst til over 72 000.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ons.no/facts-figures|tittel=Facts & Figures|besøksdato=2024-11-04|verk=www.ons.no}}</ref>
 <ref name="aftenbladet">[[Stavanger Aftenblad]] – [http://www.aftenbladet.no/innenriks/okonomi/article689243.ece Ny besøksrekord på ONS] {{Wayback|url=http://www.aftenbladet.no/innenriks/okonomi/article689243.ece|date=20111117075157 }}</ref>
@@ Linje 602: / Linje 608: @@
 == Historie ==
-[[Fil:Vaagen.jpg|høyre|miniatyr|[[Vågen (Stavanger)|Vågen i Stavanger]] med Valbergtårnet i dag.]]
+[[Fil:Vaagen.jpg|høyre|miniatyr|Vågen i Stavanger med Valbergtårnet i dag.]]
 {{Utdypende artikkel|Stavangers historie}}
 Navnet Stavanger kommer fra [[norrønt]] '''Stafangr'''.<ref name="Sandnes">Sandnes 1976, s. 296</ref> Det er sammensatt av ''stafr'', som betyr stav, og ''angr'', som betyr [[fjord]].<ref name="Sandnes" /> Ifølge historikeren [[Knut Helle]] må det dreie seg om det rette fjordløpet inn til Vågen, med ''stafr'' som skal vise til Valbergets bratte skrent øst for Vågen. En nyere teori mener at ordet "stav" stammer fra en kampestein av granitt (''Kongssteinen'') som tidligere lå på toppen av Risberget ved Breiavatnet, godt synlig fra store deler av Stavanger omegn. I Norge ble ordet "stav" brukt som et fellesord for grensemerker, noe Kongssteinen blant annet fungerte som der den lå mellom ulike gårder.<ref>{{Kilde www|url=https://forskersonen.no/a/1770286|tittel=Ny teori om navnet Stavanger: En for lengst glemt kampestein på en bergrygg bak byen, kan være nøkkelen|besøksdato=2020-11-15|dato=2020-11-13|fornavn=Frode Iversen|etternavn=professor|fornavn2=Kulturhistorisk|etternavn2=museum|fornavn3=Universitetet i|etternavn3=Oslo|språk=no|verk=forskersonen.no}}</ref>
 Vendt mot Nordsjøen har Stavanger alltid vært avhengig av havet og sterkt preget av impulser utenfra. Stavangers historie er i høyeste grad internasjonal.
-De første sporene etter bosetning i Stavanger-regionen kommer fra tiden da isen trakk seg tilbake etter siste istid for ca. {{formatnum:10000}} år siden. De foreløpig eldste sporene etter mennesker er funnet på en boplass på [[Galta]] på [[Rennesøy]], like ved ferjeterminalen Mortavika og på [[Viste]] på [[Randaberg]].
+De første sporene etter bosetning i Stavanger-regionen kommer fra tiden da isen trakk seg tilbake etter siste istid for ca. {{formatnum:10000}} år siden. De foreløpig eldste sporene etter mennesker er funnet på en boplass på [[Galta]] på [[Rennesøy]], like ved ferjeterminalen Mortavika og på [[Viste]] i Randaberg.
-I bronsealderen (1800–500 f.Kr.) vokste det frem en rik høvdingklasse, som hadde nære forbindelser med Europa. Denne overklassen tok i bruk hest og ard, skaffet seg statussymboler av bronse, bodde i langhus og ble gravlagt i store gravhauger. Det finnes mange gode funn fra denne perioden, blant annet bronselurene fra [[Revheim]] og Norges rikeste gravfunn fra denne perioden, [[Rægehaugene]]. Det rikeste funnet er på [[Austre Åmøy]] hvor det er 10 felt. Ellers er det helleristninger på [[Vardeneset]], [[Buøy]], [[Aubeberget]], [[Fluberget]], [[Sunde (Stavanger)|Sunde]], [[Hafrsfjord (delområde i Stavanger)|Hafrsfjord]] og [[Rudlå]].
+I bronsealderen (1800–500 f.Kr.) vokste det frem en rik høvdingklasse, som hadde nære forbindelser med Europa. Denne overklassen tok i bruk hest og ard, skaffet seg statussymboler av bronse, bodde i langhus og ble gravlagt i store gravhauger. Det finnes mange gode funn fra denne perioden, blant annet bronselurene fra [[Revheim]] og Norges rikeste gravfunn fra denne perioden, [[Rægehaugene]]. Det rikeste funnet er på [[Austre Åmøy]] hvor det er ti felt. Ellers er det helleristninger på [[Vardeneset]], [[Buøy]], [[Aubeberget]], [[Fluberget]], [[Sunde (Stavanger)|Sunde]], [[Hafrsfjord (delområde i Stavanger)|Hafrsfjord]] og [[Rudlå]].
 På Flat-Jæren er det registrert nærmere 200 ødegårder fra folkevandringstiden. Regner vi med de sentrale gårdene der fornminnene er forsvunnet, får vi over 400 gårder fra denne perioden. Et større antall stolpehull vitner om bosetning på Tastarustå. Husene antas å være fra jernalderen cirka 2–300 år før Kristus. De eldste sporene av jordbruk dateres tilbake til 2200 før Kristus.<ref>[http://web3.aftenbladet.no/kultur/article481938.ece Aftenbladet.no]{{død lenke|dato=august 2017|bot=InternetArchiveBot }}</ref> På Ullandhaug ligger Norges eneste gjenoppbygde folkevandringsgård, [[Jernaldergården]]. [[Storgården på Gausel]] er også et godt funn av en folkevandringtidsgård.
@@ Linje 616: / Linje 622: @@
 På Nord-Jæren tyder et rikt arkeologisk funnmateriale på at det like fra eldre jernalder fantes sterk høvdingmakt. Stavanger hadde en naturlig havn og lå strategisk til med Jæren i sør, Ryfylke i øst og med skipsleia langs kysten i vest og de fruktbare Ryfylkeøyene i nord. Noe bestemt høvdingsete lar seg ikke peke ut som avgjørende for Stavangers fremvekst.
-Nord-Jæren har sannsynligvis vært et av de viktigste utgangspunkt for vikingferder vestover til [[De britiske øyer]]. På Nord-Jæren er det funnet flere og mer varierte, [[irske]] metallarbeid enn i noe annet sammenlignbart område i Europa. [[Gauseldronningen]]s grav på [[Gausel]] ved [[Storgården på Gausel]] viser oss hvilken mengde med rike funn vi har fra [[Vikingtiden]].
+Nord-Jæren har sannsynligvis vært et av de viktigste utgangspunkt for vikingferder vestover til [[De britiske øyer]]. På Nord-Jæren er det funnet flere og mer varierte, irske metallarbeid enn i noe annet sammenlignbart område i Europa. [[Gauseldronningen]]s grav ved [[storgården på Gausel]] viser hvilken mengde med rike funn vi har fra [[Vikingtiden]].
-Gjennom hele 1000-tallet kan Stavanger ha hatt hovedutmyntningene i Skandinavia. Det er mulig at [[Erling Skjalgsson]] kan ha opprettet et eller flere myntverksteder på Lunde på Hundvåg. Myntene man kan ha preget på Hundvåg, var trolig tiltenkt brukt i handel i og rundt Østersjøen.<ref>[[Gard Eirik Emsøy]]: «Norske imitasjoner og andre angloskandinaviske imitasjoner utmyntet i Norge», ''Nordisk Numismatisk Unions Medlemsblad'', nr. 1 2020. </ref> <ref>[[Gard Eirik Emsøy]]: «Handelsruter, ytterligere norske mynter og et mulig myntsted», ''Nordisk Numismatisk Unions Medlemsblad'', nr. 3 2021. </ref> <ref>[[Gard Eirik Emsøy]]: «Utstein, åsatro, Magnus den gode sine norske mynter, Lund mynter fra Harald Hardråde og imitativ utmytning under Magnus Haraldsson», ''Trøndelag Numismatiske Forening 50 år 1971-2021'', Trondheim 2021. </ref> <ref>[[Svein Harald Gullbekk]] og [[Jon Anders Risvaag]]: «Norges eldste mynthistorie: Utmyntning, myntsteder, myntenes funksjon – en kommentar», ''Nordisk Numismatisk Unions Medlemsblad'', nr. 3 2021. </ref> <ref>[[Gard Eirik Emsøy]]: «Den norske Lund-utmyntningen», ''Nordisk Numismatisk Unions Medlemsblad'', nr. 4 2022. </ref> <ref>[[Bo Gunnarsson]] og [[Jens Christian Moesgaard]]: «Lund i Skåne eller Lunde i Norge?», ''Nordisk Numismatisk Unions Medlemsblad'', nr. 4 2022. </ref> <ref>[[Gard Eirik Emsøy]]: «Diskusjonen om det norske Lund», ''Nordisk Numismatisk Unions Medlemsblad'', nr. 4 2022. </ref> <ref>[[Gard Eirik Emsøy]]: «Hauberg tabell VI mynt nummer 48 flyttes til Norge», ''Nordisk Numismatisk Unions Medlemsblad'', nr. 3 2023. </ref> <ref>[[Gard Eirik Emsøy]]: «Erling Skjalgsson og hans slekts utmyntninger», ''Numismatikeren'', 2024.</ref>
+Gjennom hele 1000-tallet kan Stavanger ha hatt hovedutmyntningene i Skandinavia. Det er mulig at [[Erling Skjalgsson]] kan ha opprettet et eller flere myntverksteder på Lunde på Hundvåg. Myntene man kan ha preget på Hundvåg, var trolig tiltenkt brukt i handel i og rundt Østersjøen.<ref>[[Gard Eirik Emsøy]]: «Norske imitasjoner og andre angloskandinaviske imitasjoner utmyntet i Norge», ''Nordisk Numismatisk Unions Medlemsblad'', nr. 1 2020.</ref><ref>[[Gard Eirik Emsøy]]: «Handelsruter, ytterligere norske mynter og et mulig myntsted», ''Nordisk Numismatisk Unions Medlemsblad'', nr. 3 2021.</ref><ref>[[Gard Eirik Emsøy]]: «Utstein, åsatro, Magnus den gode sine norske mynter, Lund mynter fra Harald Hardråde og imitativ utmytning under Magnus Haraldsson», ''Trøndelag Numismatiske Forening 50 år 1971-2021'', Trondheim 2021.</ref><ref>[[Svein Harald Gullbekk]] og [[Jon Anders Risvaag]]: «Norges eldste mynthistorie: Utmyntning, myntsteder, myntenes funksjon – en kommentar», ''Nordisk Numismatisk Unions Medlemsblad'', nr. 3 2021.</ref><ref>[[Gard Eirik Emsøy]]: «Den norske Lund-utmyntningen», ''Nordisk Numismatisk Unions Medlemsblad'', nr. 4 2022.</ref><ref>[[Bo Gunnarsson]] og [[Jens Christian Moesgaard]]: «Lund i Skåne eller Lunde i Norge?», ''Nordisk Numismatisk Unions Medlemsblad'', nr. 4 2022.</ref><ref>[[Gard Eirik Emsøy]]: «Diskusjonen om det norske Lund», ''Nordisk Numismatisk Unions Medlemsblad'', nr. 4 2022.</ref><ref>[[Gard Eirik Emsøy]]: «Hauberg tabell VI mynt nummer 48 flyttes til Norge», ''Nordisk Numismatisk Unions Medlemsblad'', nr. 3 2023.</ref><ref>[[Gard Eirik Emsøy]]: «Erling Skjalgsson og hans slekts utmyntninger», ''Numismatikeren'', 2024.</ref>
 === Domkirken og byen omkring i middelalder ===
-Stavanger er en av Norges eldste byer. De [[arkeologi]]ske og [[historie|historiske]] kildene om den første bydannelsen er sparsommelige. Midt på 900-tallet opphører norrøn gravskikk i Stavanger-området, i kong [[Håkon I den gode Adalsteinsfostre|Håkon den gode]]s styringsperiode. De eldste kristne gravene under domkirken er trolig fra 900-tallet, og det kan også ha vært en trekirke der domkirken står nå.
+Stavanger er en av Norges eldste byer. De arkeologiske og historiske kildene om den første bydannelsen er sparsommelige. Midt på 900-tallet opphører norrøn gravskikk i Stavanger-området, i kong [[Håkon I den gode Adalsteinsfostre|Håkon den gode]]s styringsperiode. De eldste kristne gravene under domkirken er trolig fra 900-tallet. Det kan også ha vært en trekirke der domkirken står nå.
-[[Herse]]n og [[lendmann]]en [[Erling Skjalgsson]] regjerte hele [[Vestlandet]] fra [[Lista]] til [[Møre]]. Det er ulike oppfatninger om han bodde i Stavanger eller [[Sola]]. Etter at han ble drept i 1028 ble det reist et minnekors ved [[Kongsgata (Stavanger)|Kongsgata]], som var hovedinnfartsveien til Stavanger.
+Hersen og lendmannen Erling Skjalgsson regjerte hele Vestlandet fra Lista til Møre. Det er ulike oppfatninger om han bodde i Stavanger eller Sola. Etter at han ble drept i 1028 ble det reist et minnekors ved [[Kongsgata (Stavanger)|Kongsgata]], som var hovedinnfartsveien til Stavanger.
-Domkirken ble trolig påbegynt omkring år 1100 og ferdigstilt omkring 1150. [[Stavanger bispedømme (1125–1682)|Stavanger bispedømme]] ble opprettet trolig en gang i 1120-årene. Det har vært antatt at bybyggelsen kan ha vært sentrert mellom de to parallelle gateløpene [[Kirkegata (Stavanger)|Kirkegata]] og Skagen, men på grunn av få arkeologiske utgravninger, vet en egentlig lite om hvordan bebyggelsen i Stavanger var på denne tiden. [[Kongsgård (Stavanger)|Kongsgård]], som var bispebolig i andre halvdel av 1200-tallet, [[Olavsklosteret i Stavanger|Olavsklosteret]] med Olavskirken, kanskje [[Perskloster]]et med kirke, flere kirker [[Martinskirken]], [[Mariakirken i Stavanger|Mariakirken]], [[Bispekapellet]] og kanskje [[Treenighetskirken]], samt [[Korbrødregården]] (som var [[Kannik|korbrødrenes]] samlingssted) var de viktigste bygningene utenom Domkirken. Vi hører i 1200-tallets kilder om en kongsgård i Stavanger, men det er ulike omfatninger om det var Kongsgård eller en annen bygning.
+Domkirken ble trolig påbegynt omkring år 1100 og ferdigstilt omkring 1150. [[Stavanger bispedømme (1125–1682)|Stavanger bispedømme]] ble opprettet trolig en gang i 1120-årene. Det har vært antatt at bybyggelsen kan ha vært sentrert mellom de to parallelle gateløpene [[Kirkegata (Stavanger)|Kirkegata]] og Skagen, men på grunn av få arkeologiske utgravninger, vet en egentlig lite om hvordan bebyggelsen i Stavanger var på denne tiden. [[Kongsgård (Stavanger)|Kongsgård]], som var bispebolig i andre halvdel av 1200-tallet, [[Olavsklosteret i Stavanger|Olavsklosteret]] med Olavskirken, kanskje [[Perskloster]]et med kirke, flere kirker [[Martinskirken]], [[Mariakirken i Stavanger|Mariakirken]], [[Bispekapellet]] og kanskje [[Treenighetskirken]], samt [[Korbrødregården]] (som var [[Kannik|korbrødrenes]] samlingssted) var de viktigste bygningene utenom Domkirken. I 1200-tallets kilder omtales en kongsgård i Stavanger, men det er ulike omfatninger om det var Kongsgård eller en annen type bygning.
 En av de viktigste hendelsene i Stavangers eldste byhistorie, er gavebrevet som kong [[Magnus Erlingsson]] ga til Stavangerbiskop [[Eirik Ivarsson]] i andre halvdel av 1100-tallet. Kong Magnus ga "bæen" (det er ulike oppfatninger om ordet skal tolkes som byen eller gården Stavanger) til [[St. Svithun]]. Biskopen i Stavanger var helgenens representant på jorda. Dersom brevskriveren har ment byen Stavanger, oppfattet kongen allerede på midten av 1100-tallet bebyggelsen rundt domkirken som en by.
@@ Linje 634: / Linje 640: @@
 === Etter reformasjonen ===
-Først på 1600-tallet begynte byen å vokse igjen. Det er blitt beregnet at folkemengden steg fra 800 innbyggere i år 1600 til mer enn {{formatnum:1460}} før den store brannen i 1684. Fra starten av 1600-tallet startet den såkalte [[stavangerrenessansen]] som varte til midten av det århundret. Utenlandske kunsthåndverkere kom flyttende til byen for å pusse opp de lokale, katolsk-utsmykkede kirkene og gjorde Stavanger til et kunstnerisk sentrum på 1600-tallet. Den første representanten for stavangerrenessansen var den innflyttede, nordtyske maleren [[Peter Reimers]]. Andre sentrale kunstnere i stavangerrenessansen var maleren [[Gottfried Hendtzschel]], [[Thomas Snekker]] og [[Andrew Lawrenceson Smith|Andrew Smith]].
+Først på 1600-tallet begynte byen å vokse igjen. Det er blitt beregnet at folkemengden steg fra 800 innbyggere i år 1600 til mer enn {{formatnum:1460}} før den store brannen i 1684. Fra starten av 1600-tallet startet den såkalte [[stavangerrenessansen]] som varte til midten av det århundret. Utenlandske kunsthåndverkere kom til byen for å pusse opp de lokale, katolsk-utsmykkede kirkene og gjorde Stavanger til et kunstnerisk sentrum på 1600-tallet. Den første representanten for stavangerrenessansen var den innflyttede, nordtyske maleren [[Peter Reimers]]. Andre sentrale kunstnere i stavangerrenessansen var maleren [[Gottfried Hendtzschel]], [[Thomas Snekker]] og [[Andrew Lawrenceson Smith|Andrew Smith]].
-Det var utbrudd av pest både i 1618 og i 1629. I 1633 brant 2/3 av byen ned til grunnen, inkludert hele den gamle middelalderbyen. Også i 1684 brøt det ut en stor brann der rundt 150 av byens 350 hus går tapt, og i 1686 gikk også kjøpstadsprivilegiene tapt, men de ble imidlertid gitt tilbake i 1690, etter at folket var i god gang med å bygge opp byen igjen etter storbrannen. Fra 1700 til 1701 ble det gjennomført en fullstendig folketelling, og det viste seg at det da bodde {{formatnum:1385}} mennesker i byen.
+Det var utbrudd av pest både i 1618 og i 1629. I 1633 brant 2/3 av byen ned til grunnen, inkludert hele den gamle middelalderbyen. Også i 1684 brøt det ut en stor brann der rundt 150 av byens 350 hus gikk tapt, og i 1686 gikk også kjøpstadsprivilegiene tapt, men de ble imidlertid gitt tilbake i 1690, etter at folket var i god gang med å bygge opp byen igjen etter storbrannen. Fra 1700 til 1701 ble det gjennomført en folketelling, og det viste seg at det da bodde {{formatnum:1385}} mennesker i byen.
 === Industriby ===
 [[Fil:Stavanger, Norway, 1882.jpg|miniatyr|Kaptein H. Langes kart over Stavanger fra 1882.]]
-Først utpå 1800-tallet kom et økonomisk oppsving som skulle sørge for varig vekst av byen. En oppblomstring kom som en følge av [[sild]]efiske, senere skipsfart og en betydelig [[hermetikk]]industri. Stavanger var frem til begynnelsen av 1950-årene en typisk industriby, i motsetning til dagens situasjon hvor byen først og fremst fungerer som administrativt senter for næringsvirksomhet i inn- og utland. Den 5. juli 1825 dro sluppen [[«Restauration»]] fra Stavanger med [[emigrant]]er til Amerika. Dette var opptakten til en massiv norsk utvandring til [[USA]].
+Først utpå 1800-tallet kom et økonomisk oppsving som skulle sørge for varig vekst av byen. En oppblomstring kom som en følge av [[sild]]efiske, senere skipsfart og en betydelig [[hermetikk]]industri. Stavanger var frem til begynnelsen av 1950-årene en typisk industriby. Den 5. juli 1825 dro sluppen [[«Restauration»]] fra Stavanger med [[emigrant]]er til Amerika. Dette var opptakten til en massiv norsk utvandring til [[USA]].
-Stavanger fikk igjen virkelige oppgangstider utpå 1800-tallet, først som følge av nytt oppsving i sildefisket, senere også på grunn av skipsfarten. [[Jærbanen|Jæderbanen]] til [[Egersund]] ble satt i drift i 1878 og stasjonsbygningen ble bygget på Kannikåkeren ved Breiavatnet. Den 15. april 1883 gikk sceneteppet for første gang opp i Stavangers nybygde teater på Kannikplatået, som etter hvert blir kjent som Stavangers Akropolis{{Trenger referanse}}. Her ble det i løpet av årene 1888 til 1897 bygget flere store institusjonsbygninger slik som [[Rogaland Teater]], [[Stavanger gamle turnhall|Stavanger Turnhall]], [[Stavanger Museum]] og de eldre delene av [[Stavanger sykehus]]. [[Stavanger bibliotek|Stavanger kommunebibliotek]] ble i 1885 åpnet og i 1887 ble [[Stavanger Turistforening]] stiftet. Byens fotballklubb ble etablert som [[Viking FK|Idrettslaget Viking]] i 1899. [[Rosenberg Mekaniske Verksted|Rosenberg MekaniskeVerksted]] var i 1921 blant [[Skandinavia]]s største [[skipsverft]]. Stavanger ble på ny bispeby i 1925, 800 år etter opprettelsen av bispedømmet og byggingen av domkirken.
+Stavanger fikk igjen oppgangstider utpå 1800-tallet, først som følge av nytt oppsving i sildefisket, senere også på grunn av skipsfarten. [[Jærbanen|Jæderbanen]] til [[Egersund]] ble satt i drift i 1878 og stasjonsbygningen ble bygget på Kannikåkeren ved Breiavatnet. Den 15. april 1883 gikk sceneteppet for første gang opp i Stavangers nybygde teater på Kannikplatået, som etter hvert ble kjent som Stavangers Akropolis. I løpet av årene 1888 til 1897 ble det bygget flere store institusjonsbygninger som [[Rogaland Teater]], [[Stavanger gamle turnhall|Stavanger Turnhall]], [[Stavanger Museum]] og de eldre delene av [[Stavanger sykehus]]. [[Stavanger bibliotek|Stavanger kommunebibliotek]] ble åpnet i 1885, og i 1887 ble [[Stavanger Turistforening]] stiftet. Byens fotballklubb ble etablert som [[Viking FK|Idrettslaget Viking]] i 1899. [[Rosenberg Mekaniske Verksted|Rosenberg MekaniskeVerksted]] var i 1921 blant Skandinavias største skipsverft. Stavanger ble på ny bispeby i 1925, 800 år etter opprettelsen av bispedømmet og byggingen av domkirken.
 === Andre verdenskrig ===
 [[Fil:German steamship Roda sinking.jpg|miniatyr|Roda synker]]
-Den 9. april 1940 ble [[Stavanger lufthavn, Sola|Sola flyplass]] angrepet av 6 tyske [[Messerschmitt Bf 110]] jagerfly litt før kl. 08:00. Etterhvert kom også bombefly. Bombardementet varte i omtrent en time, før ti saktegående [[Junkers Ju 52]] transportfly kom inn over flyplassen med fallskjermsoldater, mellom ti og tolv fra hvert av flyene. [[Løytnant]] Thor Tangvold, som ledet det norske forsvaret av flyplassen, kapitulerte kl. 10:00. Umiddelbart etterpå startet innflygingen av nye tropper, drivstoff og andre forsyninger. Mellom 200 og 300 transportfly landet og tok av i løpet av invasjonsdagen. Kort etter kl 10:00, innledet de første kompaniene med tyske soldater marsjen fra Sola mot Stavanger.
+Den 9. april 1940 ble [[Stavanger lufthavn, Sola|Sola flyplass]] angrepet av 6 tyske [[Messerschmitt Bf 110]] jagerfly litt før kl. 08:00. Etter hvert kom også bombefly. Bombardementet varte i omtrent en time, før ti saktegående [[Junkers Ju 52]] transportfly kom inn over flyplassen med fallskjermsoldater, mellom ti og tolv fra hvert av flyene. Løytnant Thor Tangvold, som ledet det norske forsvaret av flyplassen, kapitulerte kl. 10:00. Umiddelbart etterpå startet innflygingen av nye tropper, drivstoff og andre forsyninger. Mellom 200 og 300 transportfly landet og tok av i løpet av invasjonsdagen. Kort etter kl 10:00, innledet de første kompaniene med tyske soldater marsjen fra Sola mot Stavanger.
 Tidlig 9. april innså oberst [[Gunnar Spørck]], som var øverstkommanderende for Jegerbataljonen, at Stavanger-halvøya var en felle. Mobiliseringen av Rogalandsbataljonen ble raskt flyttet fra [[Sviland]] til [[Dirdal]] og [[Gilja]], mens Jegerbataljonen samme dag flyttet til [[Oltedal]].
 [[Fil:HNoMS Æger (1936).jpg|miniatyr|«Æger» torpedojager av [[Sleipner-klassen]]]]
-Den [[8. april]] ankret den tyske lastebåten «Roda» (6780 brt.) opp ved [[Ulsnes]], angivelig lastet med koks. Tollere og politimyndighet fattet mistanke om annen last, da skipet lå dypt i vannet. Skipet ble tatt i arrest/prise og fikk ordre om å flytte seg til [[Riska]]. «Roda» flyttet seg ikke, og kapteinen på [[«Æger» (1936)|«Æger»]], Nils Bruun, besluttet å senke skipet. Etter å ha sendt mannskapet i livbåtene, skjøt «Æger» 25 skudd med 10&nbsp;cm [[Bofors 40 mm automatkanon|Boforskanoner]] uten at skipet sank. Tidlig om morgenen 9. april ble flere [[Ju 88]] bombefly, som var satt inn fra angrepet på Sola, dirigert videre mot «Æger». Etter massivt angrep, som også ga tap av tyske fly, ble «Æger» satt ut av spill etter en fulltreffer midtskips og drev senere i land på [[Hundvåg]] hvor overlevende tidligere hadde tatt seg i land. Totalt 8 mannskap og offiserer omkom, 7 under fulltrefferen. «Roda» sank noe senere, og viste seg å være lastet med luftvernkanoner, mitraljøser og mye ammunisjon.
+Den 8. april ankret den tyske lastebåten «Roda» (6780 brt.) opp ved [[Ulsnes]], angivelig lastet med koks. Tollere og politimyndighet fattet mistanke om annen last, da skipet lå dypt i vannet. Skipet ble tatt i arrest/prise og fikk ordre om å flytte seg til [[Riska]]. «Roda» flyttet seg ikke, og kapteinen på [[«Æger» (1936)|«Æger»]], Nils Bruun, besluttet å senke skipet. Etter å ha sendt mannskapet i livbåtene, skjøt «Æger» 25 skudd med 10&nbsp;cm [[Bofors 40 mm automatkanon|Boforskanoner]] uten at skipet sank. Tidlig om morgenen 9. april ble flere [[Ju 88]] bombefly, som var satt inn fra angrepet på Sola, dirigert videre mot «Æger». Etter massivt angrep, som også ga tap av tyske fly, ble «Æger» satt ut av spill etter en fulltreffer midtskips og drev senere i land på [[Hundvåg]] hvor overlevende tidligere hadde tatt seg i land. Totalt 8 mannskap og offiserer omkom, 7 under fulltrefferen. «Roda» sank noe senere, og viste seg å være lastet med luftvernkanoner, mitraljøser og mye ammunisjon.
-[[Fil:HNoMS Æger wrecked.jpg|miniatyr|Vraket av «Æger» ved land på [[Hundvåg]]]]
+[[Fil:HNoMS Æger wrecked.jpg|miniatyr|Vraket av «Æger» ved land på Hundvåg]]
-Omkring kl. 12.30 var de første tyske soldatene fremme i Stavanger sentrum. Byen ble fredelig erobret, men med dette var de første gnistene til motstand mot fienden tent. Flere menn forlot byen og tok seg frem til de norske troppene inne i Gjesdal, for der å delta i væpnet kamp mot fienden. Politikammeret, telefonkontoret, telegrafsentralen, postkontoret, havnekontoret, tollboden og gassverket var nå kommet under fremmed kontroll.
+Omkring kl. 12.30 var de første tyske soldatene fremme i Stavanger sentrum. Byen ble fredelig erobret, men med dette var de første gnistene til motstand mot fienden tent. Flere menn forlot byen og tok seg frem til de norske troppene inne i Gjesdal, for å delta i væpnet kamp mot fienden. Politikammeret, telefonkontoret, telegrafsentralen, postkontoret, havnekontoret, tollboden og gassverket var nå kommet under fremmed kontroll.
-Byens havnekontor var et av tyskernes viktigste mål. Flere lasteskip var på vei mot Stavanger med forsyninger, våpen og flere soldater. De første 3 innledet lossingen ved kaiene ved syv – åtte tiden om kvelden. Noen dager før 9. april hadde en tysk sivilist blitt innkvartert hos byens tyske konsulat. På invasjonsdagen overtok han rollen som byens nye «Hafenkaptein». Kl. 14:00 hadde tyskerne full kontroll over Stavanger. Kl. 15:00 hadde tyskerne under kommando av oberst [[Karl von Beeren]] møte med ordfører [[Lauritz Wilhelm Hansen]] og byens politiske og administrative ledelse.
+Byens havnekontor var et av tyskernes viktigste mål. Flere lasteskip var på vei mot Stavanger med forsyninger, våpen og soldater. De første tre fartøyene innledet lossingen ved kaiene ved syv – åtte tiden om kvelmden. Noen dager før 9. april hadde en tysk sivilist blitt innkvartert hos byens tyske konsulat. På invasjonsdagen overtok han rollen som byens nye «Hafenkaptein». Kl. 14:00 hadde tyskerne full kontroll over Stavanger. Kl. 15:00 hadde tyskerne under kommando av oberst [[Karl von Beeren]] møte med ordfører [[Lauritz Wilhelm Hansen]] og byens politiske og administrative ledelse.
 Den 29. april 1944 ble [[Sørlandsbanen]] sluttført ved at [[Flekkefjordbanen]] ble tilknyttet den opprinnelige Sørlandsbanen. Dette hadde hatt en høy prioritet for tyskerne som i 1940 hadde sett for seg at den skulle være ferdig senest 1. november 1941.
@@ Linje 662: / Linje 668: @@
 === Krigens slutt ===
 [[Fil:Tysk fange.png|miniatyr|En tysk soldat rydder miner i Stavanger i august 1945.]]
-Ved krigens slutt i 1945 fikk general [[Franz Böhme]] oppgaven å gjennomføre kapitulasjonen av [[Festung Norwegen]]. I Rogaland var det sjefen for 274. infanteridivisjon, general Weckman, som gav den formelle tyske overgivelsen. Da var det rundt {{formatnum:15000}} tyske soldater i Rogaland i 1945. [http://www.museumsnett.no/alias/arquebus/sider/arkiv-prisen.htm{{død lenke|dato=august 2017|bot=InternetArchiveBot }}]{{død lenke|dato=mars 2018|bot=InternetArchiveBot }}
+Ved krigens slutt i 1945 fikk general [[Franz Böhme]] oppgaven å gjennomføre kapitulasjonen av [[Festung Norwegen]]. I Rogaland var det sjefen for 274. infanteridivisjon, general Weckman, som sto for den formelle tyske overgivelsen i 1945. Da var det rundt {{formatnum:15000}} tyske soldater i Rogaland. [http://www.museumsnett.no/alias/arquebus/sider/arkiv-prisen.htm{{død lenke|dato=august 2017|bot=InternetArchiveBot }}]{{død lenke|dato=mars 2018|bot=InternetArchiveBot }}
-Før hjemsending av tyskerne gjenstod opprydning etter fem års okkupasjon. Det var 180 tyske [[mine]]felt i Rogaland, med til sammen {{formatnum:480000}} miner. Det tyske [[Wehrmacht]] måtte selv rydde bort minefeltene på land. 62 tyskere ble drept og 94 ble såret under mineryddingen i Rogaland [http://www.museumsnett.no/alias/arquebus/sider/arkiv-prisen.htm{{død lenke|dato=august 2017|bot=InternetArchiveBot }}]{{død lenke|dato=mars 2018|bot=InternetArchiveBot }}.
+Før hjemsending av tyskerne gjensto opprydning etter fem års okkupasjon. Det var 180 tyske minefelt i Rogaland, med til sammen {{formatnum:480000}} miner. Det tyske [[Wehrmacht]] måtte selv rydde bort minefeltene på land. 62 tyskere ble drept og 94 ble såret under mineryddingen i Rogaland [http://www.museumsnett.no/alias/arquebus/sider/arkiv-prisen.htm{{død lenke|dato=august 2017|bot=InternetArchiveBot }}]{{død lenke|dato=mars 2018|bot=InternetArchiveBot }}.
 I rettsoppgjøret etter 2. verdenskrig ble tre Stavanger-menn dømt til døden og henrettet: [[Holger Tou jr.]] fra Byhaugen, [[Statspolitiet]]s sjef [[Hans Jakob Skaar Pedersen]] og butikkeier [[Reidar Haaland]] fra Våland [https://web.archive.org/web/20071031023441/http://web3.aftenbladet.no/lokalt/article537515.ece]. Torturist Hans Jacob Skaar-Pedersen satt i varetekt i fengselet på Torget i Stavanger fra han ble tatt like etter krigen til han ble dødsdømt. Den 30. april 1946 ble han henrettet ved skyting ved Sverresborg festning i Bergen.
-Andre eksisterende saker var den såkalte metanolaffæren. Innen krigens utgang hadde noen brutt seg inn i et arbeidssted utenfor Stavanger, og stjålet metanolflasker. Tyvegodset så ut som vanlige spritflasker, og solgt videre som sådan. Før hendelsen hadde kvernet seg halvveis, var det fem døde og 70 på sykehus. To av byens mer kjente spritsmuglersker var satt under etterforskning for drap.
+Andre eksisterende saker var den såkalte metanolaffæren. Innen krigens utgang hadde noen brutt seg inn i et arbeidssted utenfor Stavanger og stjålet metanolflasker. Tyvegodset så ut som vanlige spritflasker og ble solgt videre som dette. Før hendelsen hadde kvernet seg halvveis, var fem døde og søtti på sykehus. To av byens mer kjente spritsmuglere var satt under etterforskning for drap.
 === Oljeby ===
 [[Fil:Stavanger gamle turnhall(jarvin).jpg|miniatyr|Stavanger gamle turnhall, i dag brukes den som barneteater.]]
-Etter annen verdenskrig opplevde industrien i byen på ny vekst. Dette av de gunstige etterkrigskonjunkturene i norsk og internasjonal økonomi. Skipsbyggingen, skipsfart og hermetikkindustrien var fortsatt de viktigste drivkreftene i byens økonomi i 1950- og 1960-årene, og i 1973 ble verdens største gasstanker «Norman Lady» sjøsatt fra Rosenberg Mekaniske Verksted.<ref>https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/3VE7M/rosenberg-solgt-til-bergen-yards</ref> Flere Stavanger-rederier var blant verdens fremste transportører av råolje, [[olje]]produkter og [[gass]].{{tr}} 1960-årene ble hardere enn tiden rett etter krigen. Byen opplevde stagnasjon og tilbakegang, først og fremst fordi etterspørselen etter hermetikkprodukter sviktet. Den ensidige næringsutviklingen hadde igjen blitt et problem, og mangel på nyskaping i næringslivet generelt.{{tr}} Det ble ikke skapt nye arbeidsplasser, og folketallet stagnerte.{{tr}} Stavanger var i 1965 en relativt fattig industriby, helt nede på 18.-plass blant landets byer når det gjaldt inntekt.<ref>https://www.norskolje.museum.no/forside/kunnskap/publikasjoner/artikler/oljebyen-stavanger/</ref>
+Etter annen verdenskrig opplevde industrien i byen på ny vekst. Skipsbyggingen, skipsfart og hermetikkindustrien var fortsatt de viktigste drivkreftene i byens økonomi i 1950- og 1960-årene. I 1973 ble verdens største gasstanker «Norman Lady» sjøsatt fra Rosenberg Mekaniske Verksted.<ref>https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/3VE7M/rosenberg-solgt-til-bergen-yards</ref> Flere Stavanger-rederier var blant verdens fremste transportører av råolje, oljeprodukter og gass.{{tr}} 1960-årene ble hardere enn tiden rett etter krigen. Byen opplevde stagnasjon og tilbakegang, først og fremst fordi etterspørselen etter hermetikkprodukter sviktet. Den ensidige næringsutviklingen hadde blitt et problem, og mangel på nyskaping i næringslivet generelt. Det ble ikke skapt nye arbeidsplasser, og folketallet stagnerte. Stavanger var i 1965 en relativt fattig industriby, helt nede på 18.-plass blant landets byer når det gjaldt inntekt.<ref>https://www.norskolje.museum.no/forside/kunnskap/publikasjoner/artikler/oljebyen-stavanger/</ref>
-Høsten 1962 ønsket det amerikansk oljeselskapet [[Phillips Petroleum Company|Phillips Petroleum Co.]] å lete etter olje og gass utenfor kysten av Norge.<ref>{{kilde www|url=http://www.norskolje.museum.no/modules/module_123/proxy.asp?D=2&C=213&I=483&tid=172&mid=20|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2016-08-17|url-status=død|arkivurl=https://archive.today/20120526192624/http://www.norskolje.museum.no/modules/module_123/proxy.asp?D=2&C=213&I=483&tid=172&mid=20|arkivdato=2012-05-26 }}</ref> Samme høst meldte også store og kjente utenlandske oljeselskaper som [[Esso]] og [[Shell]] sin interesse.{{tr}} De fleste internasjonale oljeselskapene valgte å slå seg ned i Stavanger.{{tr}} Dette førte til økt innvandring og flere sårt trengte arbeidsplasser. Esso var det første oljeselskapet som begynte å bore etter olje utenfor kysten av Norge.{{tr}} Det halvt nedsenkbare borefartøyet ''[[Ocean Traveler]]'' ble slept fra [[New Orleans]] til [[Norge]]. Fartøyet begynte å bore den 19. juli 1966. Boringen skjedde på blokk 8/3, rundt 180&nbsp;km sørvest for Stavanger. Riggen ''[[Ocean Viking]]'' fant olje i brønnen på [[Ekofisk]]feltet den lille julaften i 1969.{{tr}}
+Høsten 1962 ønsket det amerikansk oljeselskapet [[Phillips Petroleum Company|Phillips Petroleum Co.]] å lete etter olje og gass utenfor kysten av Norge.<ref>{{kilde www|url=http://www.norskolje.museum.no/modules/module_123/proxy.asp?D=2&C=213&I=483&tid=172&mid=20|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2016-08-17|url-status=død|arkivurl=https://archive.today/20120526192624/http://www.norskolje.museum.no/modules/module_123/proxy.asp?D=2&C=213&I=483&tid=172&mid=20|arkivdato=2012-05-26 }}</ref> Samme høst meldte også store utenlandske oljeselskaper som [[Esso]] og [[Shell]] sin interesse. De fleste internasjonale oljeselskapene valgte å slå seg ned i Stavanger. Dette førte til økt innvandring og flere  arbeidsplasser. Esso var det første oljeselskapet som begynte å bore etter olje utenfor kysten av Norge. Det halvt nedsenkbare borefartøyet ''[[Ocean Traveler]]'' ble slept fra [[New Orleans]] til [[Norge]]. Fartøyet begynte å bore den 19. juli 1966. Boringen skjedde på blokk 8/3, rundt 180&nbsp;km sørvest for Stavanger. Riggen ''[[Ocean Viking]]'' som var leid inn av Phillips Petroleum Company fant olje i brønnen på [[Ekofisk]]feltet lille julaften i 1969.
-Stavanger ble for alvor «oljehovedstaden» da statens oljeselskap [[Statoil]] (nå [[Equinor ]]) ble opprettet ved et enstemmig stortingsvedtak 14. juni 1972 og hovedkontoret ble lagt til Stavanger.{{tr}} Fra 1960-årene frem til i dag har flere internasjonale oljeselskaper har sitt norske hovedkontor i Stavanger<ref>{{kilde www|url=http://www.norskolje.museum.no/modules/module_123/proxy.asp?D=2&C=214&I=520&tid=189&mid=20|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2016-08-17|url-status=død|arkivurl=https://archive.today/20120526192628/http://www.norskolje.museum.no/modules/module_123/proxy.asp?D=2&C=214&I=520&tid=189&mid=20|arkivdato=2012-05-26 }}</ref>
+Stavanger ble for alvor «oljehovedstaden» da statens oljeselskap Statoil (nå Equinor) ble opprettet ved et enstemmig stortingsvedtak 14. juni 1972 og hovedkontoret ble lagt til Stavanger. Fra 1960-årene til i dag har flere internasjonale oljeselskaper sitt norske hovedkontor i Stavanger.<ref>{{kilde www|url=http://www.norskolje.museum.no/modules/module_123/proxy.asp?D=2&C=214&I=520&tid=189&mid=20|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2016-08-17|url-status=død|arkivurl=https://archive.today/20120526192628/http://www.norskolje.museum.no/modules/module_123/proxy.asp?D=2&C=214&I=520&tid=189&mid=20|arkivdato=2012-05-26 }}</ref>
-[[Oljedirektoratet]] ble opprettet i 1972{{tr}} ved [[Ullandhaug]] og [[Petroleumstilsynet]] ble etablert 1. januar 2004 og samlokalisert med direktoratet, som et statlig tilsynsorgan.{{tr}}
+Oljedirektoratet ble opprettet i 1972 og Petroleumstilsynet ble etablert 1. januar 2004 og samlokalisert med direktoratet, som et statlig tilsynsorgan.
-I [[Jåttåvågen]] ved [[Gandsfjorden]] opplevde man også fra 1970- til 1990-årene olje-eventyret da det ble anlagt et stort industriområde for offshore-industrien, med bygging av store [[Condeep-plattform]] og [[oljeplattform]]er i [[betong]].{{tr}} Blant annet ble Condeep-understellet til de tre [[Gullfaks C|Gullfaks]]-plattformene og [[Trollfeltet|Troll-A]] støpt av [[Norwegian Contractors]] her.{{tr}} I løpet av et par tiår opplevde byen og distriktet en bemerkelsesverdig ekspansjon.{{tr}} Stavanger hadde i 1970 en befolkning på vel {{formatnum:80000}} mennesker{{tr}} og i dag er innbyggertallet over {{formatnum:121000}}.{{tr}} Folk strømmet til fra inn- og utland, og fra utlandet kom de aller fleste fra [[USA]] og [[Vest-Europa]].{{tr}}
+Fra 1970- til 1990-årene ble det anlagt et stort industriområde for offshore-industrien i [[Jåttåvågen]] ved Gandsfjorden, med bygging av store [[Condeep-plattform]] og [[oljeplattform]]er i betong. Blant annet ble Condeep-understellet til de tre [[Gullfaks C|Gullfaks]]-plattformene og [[Trollfeltet|Troll-A]] støpt av [[Norwegian Contractors]] her. I løpet av et par tiår opplevde byen og distriktet en bemerkelsesverdig ekspansjon. Stavanger hadde i 1970 en befolkning på vel {{formatnum:80000}} mennesker. Pr. 1. kvartal 2025 er innbyggertallet over 150 000.<ref>[https://www.ssb.no/kommunefakta/stavanger Kommunefakta Stavanger] - Statistisk sentralbyrå</ref> Folk strømmet til fra inn- og utland. Fra utlandet kom de fleste fra [[USA]] og [[Vest-Europa]].
-I 1969 startet undervisningen ved den statlige ''Distriktshøgskolen i Stavanger''.{{tr}} Høgskolen i Stavanger ble en av landets største i sitt slag med ca. {{formatnum:7000}} studenter{{tr}} før den 1. januar 2005 fikk status som landets femte universitet,{{tr}} [[Universitetet i Stavanger]]. I mai 2004 besluttet [[EU]]-landenes kulturministre at Stavangerregionen og [[Liverpool]] skulle være [[Europeisk kulturhovedstad|europeiske kulturbyer]] 2008.{{tr}}
+I 1969 startet undervisningen ved den statlige ''Distriktshøgskolen i Stavanger''.{{tr}} Høgskolen i Stavanger ble en av landets største i sitt slag med ca. {{formatnum:7000}} studenter{{tr}} før den 1. januar 2005 fikk status som landets femte universitet, Universitetet i Stavanger.{{tr}} I mai 2004 besluttet EU-landenes kulturministre at Stavangerregionen og [[Liverpool]] skulle være [[Europeisk kulturhovedstad|europeiske kulturbyer]] 2008.
 === Gamle Stavanger ===
 {{Utdypende artikkel|Gamle Stavanger}}
 [[Fil:Gamle Stavanger.jpg|miniatyr|Gamle Stavanger {{Byline|Jarle Vines}}]]
-Gamle Stavanger består av 173 vernede og restaurerte trehus som ble oppført på slutten av 1700- og begynnelsen på 1800-tallet. Området, som også er kjent som Straen, er Nord-Europas best bevarte trehusbebyggelse.{{Tr|Hvor er tilsvarende i Sør-Europa? Hvem sier dette kun gjelder Nord-Europa?}} De fleste husene er små og hvitmalte. Stavanger har mottatt flere priser for bevaringen av Gamle Stavanger. Husene er delvis i privat og delvis i kommunal eie.
+Gamle Stavanger består av 173 vernede og restaurerte trehus som ble oppført på slutten av 1700- og begynnelsen på 1800-tallet. Området, som også er kjent som Straen, er en godt bevarte trehusbebyggelse. De fleste husene er små og hvitmalte. Stavanger har mottatt flere priser for bevaringen av Gamle Stavanger. Husene er delvis i privat og delvis i kommunal eie.
-Villa Blidensol i Øvre Strandgate er trolig Stavangers eldste hus, etter Domkirken og Bispekapellet. Det antas å være bygget tidlig på 1700-tallet, men kan også være bygd på slutten av 1600-tallet.{{tr}}
+Villa Blidensol i Øvre Strandgate er trolig Stavangers eldste hus, etter Domkirken og Bispekapellet. Det antas å være bygget tidlig på 1700-tallet, men kan også være fra slutten av 1600-tallet.{{tr}}
 == Kultur ==
@@ Linje 698: / Linje 704: @@
 Hvilke blader og type grein som er avbildet på [[byvåpen]]et har vært heftig diskutert, der noen mente det var en eikegrein og noen en vingrein. Botanikere er imidlertid enige om at motivet er en vintrestubbe. Noen har ment at det ville vært mer naturlig å velge en eikestubbe – ettersom Stavanger skal ha hatt store eikeskoger, reflektert i navnet [[Eiganes]]. Andre mente det var usømmelig å bruke vintre i avholdsbyen Stavanger.
-Dette førte til at man i en periode fra midten av 1800-tallet frem til begynnelsen av 1900-tallet brukte [[eik]]estubbe med spirende blad inne som byvåpen. Denne tolkningen av byvåpenet kan man finne igjen i blant annet logoen til [[Viking Fotballklubb]] og på et skilt over inngangsdøren til [[Valbergtårnet]].
+Dette førte til at man i en periode fra midten av 1800-tallet til begynnelsen av 1900-tallet brukte [[eik]]estubbe med spirende blad inne som byvåpen. Denne tolkningen av byvåpenet kan man finne igjen i blant annet logoen til [[Viking Fotballklubb]] og på et skilt over inngangsdøren til [[Valbergtårnet]].
 [[Fil:Valbergtårnet detalj.jpg|miniatyr|Byvåpenet med eikestubbe over inngangsdøren til Valbergtårnet]]
-[[Hallvard Trætteberg]] fikk i oppdrag å utforme det offisielle byvåpenet for Stavanger, et arbeid som pågikk fra slutten av 1920-årene og frem til godkjenning i 1939. Av de som i bystyret særlig kjempet for det gamle merket var [[Anders Bærheim]]. Trætteberg fikk til slutt et bundet mandat, da det ble bestemt at motivet skulle være vinstokken i Stavangers gamle segl fra 1591. Seglet tegnet han i strek og uten farger, slik at det kunne egne seg som modell for stempel. Våpenet fikk farger, gull og blått, fordi det etter gamle heraldiske regler helst bare skulle være ett metall, enten gull eller sølv, og én farge i våpenet. Ved [[Kongelig resolusjon]] 11. august 1939 ble byvåpenet fast som: ''«På blå bunn en liggende avkvistet gull vinranke med blad og slyngtråder»''. Dette brukes også som byens våpen, flagg og segl.
+[[Hallvard Trætteberg]] fikk i oppdrag å utforme det offisielle byvåpenet for Stavanger, et arbeid som pågikk fra slutten av 1920-årene og til godkjenning i 1939. Av de som i bystyret særlig kjempet for det gamle merket var [[Anders Bærheim]]. Trætteberg fikk til slutt et bundet mandat, da det ble bestemt at motivet skulle være vinstokken i Stavangers gamle segl fra 1591. Seglet tegnet han i strek og uten farger, slik at det kunne egne seg som modell for stempel. Våpenet fikk farger, gull og blått, fordi det etter gamle heraldiske regler helst bare skulle være ett metall, enten gull eller sølv, og én farge i våpenet. Ved [[Kongelig resolusjon]] 11. august 1939 ble byvåpenet fast som: ''«På blå bunn en liggende avkvistet gull vinranke med blad og slyngtråder»''. Dette brukes også som byens våpen, flagg og segl.
 === Kulturliv ===
@@ Linje 707: / Linje 713: @@
 [[Fil:Breidablikk1.JPG|miniatyr|høyre|[[Breidablikk museum]]{{Byline|Helge Høifødt}}]]
 :''Se også: [[Stavanger2008]] og [[Stavanger kommunes kulturpris]].
-Stavanger var sammen med [[Rogaland]], [[Sandnes]] og [[Liverpool]] Europas kulturhovedstad i år 2008.
+Stavanger var sammen med Rogaland, Sandnes og [[Liverpool]] Europas kulturhovedstad i år 2008.
-I løpet av året arrangeres en rekke arrangementer på [[Stavanger konserthus]] og [[Rogaland Teater]] og det er i dag planer om et nytt konserthus for å dekke det økende behovet i området.
+I løpet av året arrangeres en rekke arrangementer på [[Stavanger konserthus]] og [[Rogaland Teater]].
-[[Broken Column]] er 23 statuer som er plassert på ulike steder i Stavanger. Statuene er plassert slik at de danner en søyle ved at de er plassert etter hverandre i høyde over havet. Alle statuene er vendt i samme retning, ut mot havet. Disse statuene er i mørk bronsefarge, og er formet som menn med glatte kurver. Kunstneren [[Antony Gormley]] har laget utstillingen og skulpturene er en avstøpning av Gormley sin kropp. En utstilling med tilsvarende statuer stod en periode som kunstverket «''another place''» på [[Solastranden]].
+[[Broken Column]] er 23 statuer som er plassert på ulike steder i Stavanger. Statuene er plassert slik at de danner en søyle ved at de er plassert etter hverandre i høyde over havet. Alle statuene er vendt i samme retning, ut mot havet. Statuene er i mørk bronsefarge og er formet som menn med glatte kurver. Kunstneren [[Antony Gormley]] har laget utstillingen, og skulpturene er en avstøpning av Gormley sin kropp. En utstilling med tilsvarende statuer sto en periode som kunstverket «''another place''» på [[Solastranden]].
 [[Folken]] er studenthus og konsertlokale i Stavanger. Det opprinnelige navnet på huset er Folketeateret. Folken ble åpnet som studenthus i 1988 og drives av Stiftelsen Studentersamfunnet Folken. Som på de andre studentersamfunnene i Norge pågår det forskjellige aktiviteter på Folken, blant annet konserter, revy, filmklubb, kunstutstillinger og debatter. Hovedvekten av arbeidet blir utført av frivillige.
 === Museer i Stavanger ===
-Byen har flere muséer og samlinger, som er både lokale og nasjonale. Byens mest besøkte museum er [[Norsk Oljemuseum]], som har hatt ti år med besøkelses rekorder fra 1998 til 2008, da nesten {{formatnum:95000}} personer besøkte museet<ref>[[Stavanger Aftenblad]] – [http://www.aftenbladet.no/energi/1031610/Ti_aar_med_publikumsrekord.html Ti år med publikumsrekord] {{Wayback|url=http://www.aftenbladet.no/energi/1031610/Ti_aar_med_publikumsrekord.html|date=20090521144523 }}, hentet 20. mai 2009</ref> og som er det eneste [[petroleum]]smuseet i [[Europa]].
+Byen har flere muséer og samlinger. Byens mest besøkte museum er [[Norsk Oljemuseum]], som har hatt flere år med besøkelsesrekorder fra 1998 til 2008, da nesten {{formatnum:95000}} personer besøkte museet.<ref>Stavanger Aftenblad – [http://www.aftenbladet.no/energi/1031610/Ti_aar_med_publikumsrekord.html Ti år med publikumsrekord] {{Wayback|url=http://www.aftenbladet.no/energi/1031610/Ti_aar_med_publikumsrekord.html|date=20090521144523 }}, hentet 20. mai 2009</ref> Dette er det eneste petroleumsmuseet i Europa.
-Byens eldste museum er [[Misjonsmuséet]] som ble etablert i 1864. Museet er lokalisert i underetasjen av fakultetsbygget på [[Misjonshøgskolen]]. Muséet har omtrent {{formatnum:5000}} gjenstander som består av flere gjenstander av etnografisk og misjonshistorisk interesse fra de forskjellige misjonsfeltene
+Byens eldste museum er [[Misjonsmuséet]] som ble etablert i 1864. Museet er lokalisert i underetasjen av fakultetsbygget på [[Misjonshøgskolen]]. Muséet har omtrent {{formatnum:5000}} gjenstander som består av gjenstander av etnografisk og misjonshistorisk interesse fra de forskjellige misjonsfeltene
-[[Stavanger Museum]] ble grunnlagt i 1877 og er dermed et av landets eldste museer. Stavanger Museum er en institusjon som omfatter flere historiske bygg og samlinger. Stavanger Museum består av til sammen åtte anlegg: Stavanger Museum Muségata 16, [[Stavanger Sjøfartsmuseum]], [[Norsk Hermetikkmuseum]], [[Ledaal]], [[Breidablikk museum]], [[Den kombinerede Indretning]], [[Norsk Grafisk Museum]] og [[Norsk Barnemuseum]]. I hovedmuséet finnes nå en kulturhistorisk avdeling, en zoologisk samling, og et bibliotek.
+[[Stavanger Museum]] ble grunnlagt i 1877 og er et av landets eldste museer. Stavanger Museum er en institusjon som omfatter flere historiske bygg og samlinger. Museet består av til sammen åtte anlegg: Stavanger Museum Muségata 16, [[Stavanger Sjøfartsmuseum]], [[Norsk Hermetikkmuseum]], [[Ledaal]], [[Breidablikk museum]], [[Den kombinerede Indretning]], [[Norsk Grafisk Museum]] og [[Norsk Barnemuseum]]. I hovedmuséet finnes en kulturhistorisk avdeling, en zoologisk samling og bibliotek
-[[Arkeologisk museum i Stavanger|Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger]] er det største museet i Stavanger, målt etter antall ansatte. AmS er et statlig museum med ansvar for fornminner i Rogaland som er en del av [[UiS]]. Museet driver også omfattende formidlingsvirksomhet, og har lokaler ganske nær Stavanger Museum.
+[[Arkeologisk museum i Stavanger|Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger]] (AmS) er det største museet i Stavanger, målt etter antall ansatte. AmS er et statlig museum med ansvar for fornminner i Rogaland og er en del av Universitet i Stavanger. Museet driver også omfattende formidlingsvirksomhet og har lokaler nær Stavanger Museum.
-[[Rogaland Kunstmuseum]] ligger ved [[Mosvannet]] og har blant annet landets største samling av [[Lars Hertervig]]s arbeider. Museet har malerier av norske kunstnere som [[Edvard Munch]], [[Christian Krohg]], [[Eilif Peterssen]] og [[Harriet Backer]]. Rogalandskunstnere er også representert ved blant annet [[Kitty Kielland]], [[Nicolai Ulfsten]], [[Carl Sundt-Hansen]], [[Olaf Lange]] og [[Åge Storstein]].
+[[Rogaland Kunstmuseum]] ligger ved Mosvannet og har blant annet landets største samling av [[Lars Hertervig]]s arbeider. Museet har malerier av norske kunstnere som [[Edvard Munch]], [[Christian Krohg]], [[Eilif Peterssen]] og [[Harriet Backer]]. Rogalandskunstnere er også representert ved blant annet [[Kitty Kielland]], [[Nicolai Ulfsten]], [[Carl Sundt-Hansen]], [[Olaf Lange]] og [[Åge Storstein]].
-[[Vestlandske Skolemuseum]] er et museeum i Stavanger. Skolemuseet holder i dag til på Kvaleberg skole det gamle 1920-bygget. Vestlandske Skolemuseum ble etablert i 1925 og er et spesialmuseum for skolehistorie i Rogaland.
+[[Vestlandske Skolemuseum]] er et museeum i Stavanger. Skolemuseet holder til på Kvaleberg skole det gamle 1920-bygget. Vestlandske Skolemuseum ble etablert i 1925 og er et spesialmuseum for skolehistorie i Rogaland.
-Ved vågen ligger [[Det norske utvandrersenteret]] på den vestre siden og på den østre siden av vågen ligger [[Valbergtårnet]] med sitt vektermuseeum. [[Norsk Telemuseum]] har en avdeling i Stavanger ved [[Løkkeveien (Stavanger)|Løkkeveien]]
+Ved vågen ligger [[Det norske utvandrersenteret]] på den vestre siden og på den østre siden ligger [[Valbergtårnet]] med sitt vektermuseeum. [[Norsk Telemuseum]] har en avdeling i Stavanger ved [[Løkkeveien (Stavanger)|Løkkeveien]]
 === Forfattere og bøker ===
 [[Fil:Kielland.gif|miniatyr|[[Alexander Kielland]]]]
-Den mest kjente Stavanger-forfatteren er [[Alexander Kielland]]. Hoveddelen av Kiellands produksjon ble utgitt sent på 1800-tallet. Handlingen i romanene er stort sett lagt til Stavanger, blant annet ''[[Gift]]'', ''[[Garman & Worse]]'', ''[[Skipper Worse]]'' og ''[[Jacob (roman)|Jacob]]''. Kieland kom med kraftig kritikk av småbyens hykleri, borgerskapets utnyttelse av arbeiderne, det puggdominerte skolesystemet og kirken. Hans sønn [[Jens Zetlitz Kielland]] skrev også om barndomsårene ved [[Breiavannet]].
+Den mest kjente Stavanger-forfatteren er [[Alexander Kielland]]. Hoveddelen av Kiellands produksjon ble utgitt sent på 1800-tallet. Handlingen i romanene er stort sett lagt til Stavanger, blant annet ''[[Gift]]'', ''[[Garman & Worse]]'', ''[[Skipper Worse]]'' og ''[[Jacob (roman)|Jacob]]''. Kieland kom med kraftig kritikk av småbyens hykleri, borgerskapets utnyttelse av arbeiderne, det puggdominerte skolesystemet og kirken. Hans sønn [[Jens Zetlitz Kielland]] skrev også om barndomsårene ved Breiavannet.
 [[Sigbjørn Obstfelder]] er en av de fremste nyromantiske dikterne i [[Norge]]. En del av diktene i samlingen, blant annet «Jeg ser», er preget av ensomhet, undring, angst og fremmedfølelse, mens andre er preget av mystikk og erotisk/religiøs lengsel. Mange av diktene er melodiøse, på grunn av Obstfelders lidenskapelige forhold til musikk. [[Henrik Steffens]] var født i Stavanger, men han regnes som en tysk filosof, vitenskapsmann og dikter.
-[[Alfred Hauge]] var en profilert, kristen kulturpersonlighet, skribent i Stavanger Aftenblad i 30 år og forfatter av rundt 50 bøker, bl.a. Cleng Peerson-trilogien om utvandringen til Amerika. Fra tradisjonelle oppbyggelige romaner endret han etter hvert sitt litterære uttrykk, og hans samlede forfatterskap er et av de mest eksperimenterende og nyskapende i etterkrigstiden.
+[[Alfred Hauge]] var en profilert, kristen kulturpersonlighet, skribent i Stavanger Aftenblad i 30 år og forfatter av rundt 50 bøker, bl.a. Cleng Peerson-trilogien om utvandringen til Amerika. Fra tradisjonelle oppbyggelige romaner endret han etter hvert sitt litterære uttrykk. Hans samlede forfatterskap er et av de mest eksperimenterende og nyskapende i etterkrigstiden.
 Hvis Stavanger skulle hatt en byforfatter burde det kanskje ha vært [[Andreas Jacobsen]], også kjent som «Ajax». Han skrev flere fortellinger om Stavanger blant annet «''Johanna, Broremann og frk. Sørensen''», «''Far og mor te an Marton''», og «''Gudlabadnet te na mor''». Han skrev også flere sanger slik som «''[[Sjynt å kjøra buss]]''». Bøkene hans bruker tykk «Siddisdialekt,» slike som «Fru Grødaland e me å Vinne Krigen,» «Ongane i Gadå,» osv.
-[[Gottfred Borghammer]] skrev i alt 17 bøker med utgangspunkt i lokalhistorie fra Stavanger. Flere av bøkene er selvbiografiske. Han ga de fleste av dem ut på eget forlag. [[Martin Nag]] er en forfatter og oversetter som har skrevt en del om Norden og Øst-Europa og litteratur, kulturhistorie og sosialhistorie fra Rogaland. [[Gunnar Bull Gundersen]] var en norsk forfatter, dramatiker og lyriker som skrev en rekke bøker fra 1950-årene til midten av 1980-årene.
+[[Gottfred Borghammer]] skrev i alt 17 bøker med utgangspunkt i lokalhistorie fra Stavanger. Flere av bøkene er selvbiografiske. Han ga de fleste av dem ut på eget forlag. [[Martin Nag]] var en forfatter og oversetter som skrev en del om Norden og Øst-Europa og litteratur, kulturhistorie og sosialhistorie fra Rogaland. [[Gunnar Bull Gundersen]] var en norsk forfatter, dramatiker og lyriker som skrev en rekke bøker fra 1950-årene til midten av 1980-årene.
 Av samtidsforfattere kan nevnes [[Arild Rein]] som debuterte i 1998 med romanen ''Hundedagane'' og utkom med fortsettelsen ''Grisekoret'' i 2001. Siste bok i Stavangertrilogien, ''[[Kaninbyen]]'', kom i 2004 og ble valgt som boken «alle» skulle lese i Stavanger i kulturhovedstads året 2008 som en del av [[Stavanger2008]] prosjektet «Gjestfrihetens kunster».
@@ Linje 747: / Linje 753: @@
 [[Tore Renberg]] er en annen forfatter i samtidens Stavanger. Med sine bøker om [[Jarle Klepp]], en ung mann som vokser opp i Stavanger. I bøkene ''[[Mannen som elsket Yngve]]'', ''[[Kompani Orheim]]'' og ''[[Charlotte Isabel Hansen]]'' er handlingen lagt til Stavanger og skildrer miljøet i byen.
-Romanen [[Pur morgen]] (2005) av stavangerforfatteren [[Rune Salvesen]] ble av [[Dagbladet|Dagbladets]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/kultur/vage-endetidsfortellinger/66548155|tittel=Vage endetidsfortellinger|besøksdato=2024-09-11|dato=2009-04-20|fornavn=Cathrine|etternavn=Krøger|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> lesere stemt inn blant de ti best likte bøkene i 2005.  Salvesen har tilsammen gitt ut åtte romaner, og handlingen i Vinden ved verdens ende (2011)<ref>{{Kilde www|url=https://aschehoug.no/vinden-ved-verdens-ende|tittel=Vinden ved verdens ende|besøksdato=2024-09-11|språk=nb|verk=aschehoug.no}}</ref> er i store trekk lagt til hjembyen og omegn, det samme gjelder Antifeministen (2020)<ref>{{Kilde bok|tittel=Antifeministen|etternavn=Salvesen|fornavn=Rune|dato=2020|utgiver=Cappelen Damm|isbn=978-82-02-64561-8|utgave=1. utgave, 1. opplag|utgivelsessted=Oslo}}</ref> som skapte debatt med temaet om en mors seksuelle overgrep mot sønnen i barndommen og hans oppgjør med dette i ettertid.
+Romanen [[Pur morgen]] (2005) av stavangerforfatteren [[Rune Salvesen]] ble av [[Dagbladet]]s<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/kultur/vage-endetidsfortellinger/66548155|tittel=Vage endetidsfortellinger|besøksdato=2024-09-11|dato=2009-04-20|fornavn=Cathrine|etternavn=Krøger|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> lesere stemt inn blant de ti best likte bøkene i 2005.  Salvesen har til sammen gitt ut åtte romaner. Handlingen i Vinden ved verdens ende (2011)<ref>{{Kilde www|url=https://aschehoug.no/vinden-ved-verdens-ende|tittel=Vinden ved verdens ende|besøksdato=2024-09-11|språk=nb|verk=aschehoug.no}}</ref> er i store trekk lagt til hjembyen og omegn. Det samme gjelder Antifeministen (2020)<ref>{{Kilde bok|tittel=Antifeministen|etternavn=Salvesen|fornavn=Rune|dato=2020|utgiver=Cappelen Damm|isbn=978-82-02-64561-8|utgave=1. utgave, 1. opplag|utgivelsessted=Oslo}}</ref> som skapte debatt med temaet om en mors seksuelle overgrep mot sønnen i barndommen og hans oppgjør med dette i ettertid.
-Byen har vært vert for [[fribyforfatter]]e siden 1995. I [[Stavanger kulturhus|Stavanger kulturhus Sølvberget]] arrangeres den årlige internasjonale litteratur- og ytringsfrihetsfestivalen [[Kapittelfestivalen|Kapittel]]. Hit kommer fremtredende lokale, nasjonale og utenlandske forfattere og artister. Hvert år har festivalen et internasjonalt fokus og gjester fra flere verdensdeler. Den årlige litteraturuken på [[Café Sting]] er populær{{tr}} og her leser norske forfattere høyt fra sine verker.
+Byen har vært vert for [[fribyforfatter]]e siden 1995. I [[Stavanger kulturhus|Stavanger kulturhus Sølvberget]] arrangeres den årlige internasjonale litteratur- og ytringsfrihetsfestivalen [[Kapittelfestivalen|Kapittel]]. Hit kommer fremtredende lokale, nasjonale og utenlandske forfattere og artister. Hvert år har festivalen et internasjonalt fokus og gjester fra flere verdensdeler. Den årlige litteraturuken på [[Café Sting]] er populær{{tr}} og hvor blant annet norske forfattere leser høyt fra sine verker.
 === Film ===
@@ Linje 758: / Linje 764: @@
 Spillefilmen ''[[Mongoland]]'' ble produsert utenom den tradisjonelle infrastrukturen for norsk spillefilm. Etablering av produksjonsselskapet [[Sydvest Film]] og [[Filmkraft Rogaland]] skal sikre langsiktige fondsavsetninger til filmproduksjoner. [[Arild Østin Ommundsen]] debuterte som [[regissør]] med spillefilmen Mongoland i 2000 og har i ettertid regissert og skrevet manuset til Hjemsøkt (2003) og Monstertorsdag (2005). Ommundsen var med på å starte den nye Stavangerbølgen som kom etter Mongoland hadde premiere. I 1999 vant også Ommundsen Gullstolen på Kortfilmfestivalen i Grimstad med filmen ''Før solen står opp.''
-Fem spillefilmer kan definere som «stavangerfilmer»: ''Mongoland''» fra 2000, ''[[Alt for Egil]]'' (2004), ''[[Monstertorsdag]]'' (2004), ''[[Mannen som elsket Yngve (film)|Mannen som elsket Yngve]]'' (2008) og ''[[Jernanger]]'' (2009). Høsten 2009 hadde spillefilmen ''[[Rottenetter]]'' debut på kino. Den 30. september 2010 hadde filmen ''[[Nokas (film)|Nokas]]'' permiere i Stavanger.<ref>[[Stavanger Aftenblad]] [http://www.aftenbladet.no/kultur/article1268597.ece – Nokas permieren] {{Wayback|url=http://www.aftenbladet.no/kultur/article1268597.ece|date=20140720081213 }}, hentet 13.10.10</ref> Filmen handler om [[NOKAS-ranet]] i Stavanger den 5. april 2004 og handlingen er lagt til Stavanger.
+Fem spillefilmer kan definere som «stavangerfilmer»: ''Mongoland''» fra 2000, ''[[Alt for Egil]]'' (2004), ''[[Monstertorsdag]]'' (2004), ''[[Mannen som elsket Yngve (film)|Mannen som elsket Yngve]]'' (2008) og ''[[Jernanger]]'' (2009). Høsten 2009 hadde spillefilmen ''[[Rottenetter]]'' debut på kino. Den 30. september 2010 hadde filmen ''[[Nokas (film)|Nokas]]'' permiere i Stavanger.<ref>Stavanger Aftenblad [http://www.aftenbladet.no/kultur/article1268597.ece – Nokas permieren] {{Wayback|url=http://www.aftenbladet.no/kultur/article1268597.ece|date=20140720081213 }}, hentet 13.10.10</ref> Filmen handler om [[NOKAS-ranet]] i Stavanger den 5. april 2004..
 === Festivaler ===
@@ Linje 768: / Linje 774: @@
 Før tusenårsskiftet 1999/2000 valgte innbyggerne i norske kommuner ut sin kommunes [[tusenårssted]]. Som Stavanger kommunes tusenårssted ble tre steder valgt: [[Torget i Stavanger|Torget]], [[Blå Promenade]] og [[Byparken i Stavanger|Byparken]]. Kommunen hadde som mål at området skal fungere som et fellesskapsområde og identifisere byens egenart og identitet.
-Tusenårsprosjektene laget i samarbeid med [[Norsk institutt for kulturminneforskning]] (NIKU) og [[Arkeologisk museum i Stavanger]] (AmS), en utstilling om Middelalderbyen Stavanger; dette er et fredet kulturminne som ligger under dagens bysentrum, og som man foreløpig har begrenset viten om. I forbindelse med opparbeidingen av tusenårsstedene ble det gjort arkeologiske utgravninger for å bedre kjennskapen til Stavanger som middelalderby.
+Tusenårsprosjektene laget i samarbeid med [[Norsk institutt for kulturminneforskning]] (NIKU) og [[Arkeologisk museum i Stavanger]] (AmS), en utstilling om Middelalderbyen Stavanger. Dette er et fredet kulturminne som ligger under dagens bysentrum. I forbindelse med opparbeidingen av tusenårsstedene ble det gjort arkeologiske utgravninger for å bedre kjennskapen til Stavanger som middelalderby.
 === 900-årsjubileum 2025 ===
-I 2024 startet Stavanger kommune markeringen av at det i 2025 er 900 år siden byens grunnleggelse. Programmet for jubileumsåret ble lansert i januar 2024 i og utenfor [[Stavanger domkirke]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.stavanger.kommune.no/stavanger2025/nyheter/programmet-er-sluppet/|tittel=Programmet er sluppet! {{!}} Stavanger2025|besøksdato=2024-05-22|dato=2024-01-18|språk=no|verk=www.stavanger.kommune.no}}</ref> Under samlevignetten «Stavanger2025» har kommunen lansert en rekke kulturarrangementer som hovedsakelig finner sted i 2025, men i mai 2024 arrangeres fire dagers musikkfestival i [[Bjergstedparken]] (også kalt Bjergsted kulturpark) utenfor sentrum.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bjergsted.no/|tittel=Forside|besøksdato=2024-05-22|språk=nb-NO|verk=Bjergsted}}</ref> Bjergstedparken ligger på stedet der forretningsmannen og organisten [[Boye Petersen]] på slutten av 1700-tallet anla lystgården Bjergsted. Petersen var opprinnelig fra Slesvig-Holstein, og innvandret til Stavanger sammen med sin bror [[Friedrich Petersen|Friedrich (Fredrik) Petersen]].<ref>{{Kilde www|url=https://stavangeravis.wordpress.com/2020/10/02/kohlereiendommen-i-hillevag-av-bodil-wold-johnsen/|tittel=Køhlereiendommen i Hillevåg Av Bodil Wold Johnsen. Handelshuset Køhler i Stavanger – under hvite seil.|besøksdato=2024-05-22|dato=2020-10-02|språk=nb-NO|verk=Stavanger Avis}}</ref>
+I 2024 startet Stavanger kommune markeringen av at det i 2025 er 900 år siden byen ble grunnlagt. Programmet for jubileumsåret ble lansert i januar 2024 i og utenfor [[Stavanger domkirke]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.stavanger.kommune.no/stavanger2025/nyheter/programmet-er-sluppet/|tittel=Programmet er sluppet! {{!}} Stavanger2025|besøksdato=2024-05-22|dato=2024-01-18|språk=no|verk=www.stavanger.kommune.no}}</ref> Under samlevignetten «Stavanger2025» har kommunen lansert en rekke kulturarrangementer som hovedsakelig finner sted i 2025.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bjergsted.no/|tittel=Forside|besøksdato=2024-05-22|språk=nb-NO|verk=Bjergsted}}</ref> Bjergstedparken ligger på stedet der forretningsmannen og organisten [[Boye Petersen]] på slutten av 1700-tallet anla lystgården Bjergsted. Petersen var opprinnelig fra Slesvig-Holstein, og innvandret til Stavanger sammen med sin bror [[Friedrich Petersen|Friedrich (Fredrik) Petersen]].<ref>{{Kilde www|url=https://stavangeravis.wordpress.com/2020/10/02/kohlereiendommen-i-hillevag-av-bodil-wold-johnsen/|tittel=Køhlereiendommen i Hillevåg Av Bodil Wold Johnsen. Handelshuset Køhler i Stavanger – under hvite seil.|besøksdato=2024-05-22|dato=2020-10-02|språk=nb-NO|verk=Stavanger Avis}}</ref>
 === Medier ===
-[[Fil:Aftenbladet.jpg|miniatyr|''[[Stavanger Aftenblad]]''s gamle bygg{{Byline|Jarle Vines}}]]
+[[Fil:Aftenbladet.jpg|miniatyr|''Stavanger Aftenblad''s gamle bygg{{Byline|Jarle Vines}}]]
-Stavanger er per 2024 dominert av tre medievirksomheter; den største er ''[[Stavanger Aftenblad]]''. I tillegg har man [[TV Vest]] og [[NRK Rogaland]] som sender radio og TV fra [[Ullandhaug]]. I februar 2024 ble lokalavisen ''[[Rogalands Avis]]'' (RA) nedlagt.
+Stavanger er per 2024 dominert av tre medievirksomheter; den største er ''[[Stavanger Aftenblad]]''. I tillegg har man [[TV Vest]] og [[NRK Rogaland]] som sender radio og TV fra Ullandhaug. I februar 2024 ble lokalavisen ''[[Rogalands Avis]]'' (RA) nedlagt.
-Byens største [[dagsavis]], ''[[Stavanger Aftenblad]]'', kom ut med sin første utgave i 1893. Konkurrenten ''[[Rogalands Avis]]'' kom ut første gang i 1899 under navnet ''[[1ste Mai]]'', og fra 1906 utkom avisa som dagsavis. Det ble forsøkt å etablere en ny dagsavis i 1987, ''[[Vestkysten]]'', men den ble bare gitt ut i to måneder.
+Byens største dagsavis, ''Stavanger Aftenblad'', kom ut med sin første utgave i 1893. Konkurrenten ''Rogalands Avis'' kom ut første gang i 1899 under navnet ''[[1ste Mai]]'', og fra 1906 utkom avisa som dagsavis. Det ble forsøkt å etablere en ny dagsavis i 1987, ''[[Vestkysten]]'', men den ble bare gitt ut i to måneder.
 Den første avisa som kom ut i Stavanger var [[Stavangerske Adressecontoirs Efterretninger]], en håndskrevet ukeavis som trolig kom ut i 1769 og 1770. Denne avisa var ikke en vanlig nyhetsavis, men en såkalt [[adresseavis]] med privilegium til å bringe bekjentgjørelser, små artikler og annonser. Den første trykte avis i Stavanger var [[Stavanger Adresseavis]], som kom ut med første utgave fredag 4. oktober 1833.
-''[[Stavanger Avis]]'' utkom fra 1888 og frem til 1911. Forfatteren og siddisen [[Alexander L. Kielland]] var redaktør i 1889. ''Stavanger Avis'' var også navnet på avisa som kom ut fra 1942 til 1945, der ''[[Stavanger Aftenblad]]'' og ''[[Aftenavisen Stavangeren|Stavangeren]]'' ble slått sammen av [[Pressedirektoratet]].
+''[[Stavanger Avis]]'' utkom fra 1888 og til 1911. Forfatteren og siddisen [[Alexander L. Kielland]] var redaktør i 1889. ''Stavanger Avis'' var også navnet på avisa som kom ut fra 1942 til 1945, der ''Stavanger Aftenblad'' og ''[[Aftenavisen Stavangeren|Stavangeren]]'' ble slått sammen av okkupasjonsmyndighetenes [[Pressedirektoratet|pressedirektorat]].
 Studentmagasinet ''[[Studentmediene i Stavanger|SmiS]]'' kommer ut fire ganger i året.
@@ Linje 791: / Linje 797: @@
 {{Utdypende artikkel|Sport i Stavanger|Fotball i Stavanger}}
-Stavanger har i dag nasjonale toppklubber innen flere idrettsgrener, blant annet [[eliteserien i fotball|fotball]] ([[Viking Fotballklubb|Viking FK]]), [[Get-ligaen|ishockey]] ([[Stavanger Oilers]]) og [[Eliteserien i håndball for herrer|håndball]] ([[Viking Håndball]]). [[Stavanger Basketballklubb]] spiller i 1. divisjon både for herrer og damer, og [[Stavanger Idrettsforening|SIF]] spiller i [[2. divisjon fotball for herrer]] i 2010 etter at de rykket ned fra [[Adeccoligaen]] i 2009.
+Stavanger har nasjonale toppklubber innen flere idrettsgrener, blant annet [[eliteserien i fotball|fotball]] ([[Viking Fotballklubb|Viking FK]]), [[Get-ligaen|ishockey]] ([[Stavanger Oilers]]) og [[Eliteserien i håndball for herrer|håndball]] ([[Viking Håndball]]). [[Stavanger Basketballklubb]] spiller i 1. divisjon både for herrer og damer, og [[Stavanger Idrettsforening|SIF]] spiller i [[2. divisjon fotball for herrer]] i 2010 etter at de rykket ned fra [[Adeccoligaen]] i 2009.
-[[VM i sandvolleyball 2009|VM i Sandvolleyball]] ble arrangert i Stavanger i 2009, etter fler år med [[Swatch FIVB Beach Volley World Tour 2008|World Tour Sandvolleyball]].
+[[VM i sandvolleyball 2009|VM i Sandvolleyball]] ble arrangert i Stavanger i 2009, etter flere år med [[Swatch FIVB Beach Volley World Tour 2008|World Tour Sandvolleyball]].
 I tillegg har kommunen en rekke breddeidrettslag som [[Idrettslaget Brodd]], [[Madla Idrettslag]] og [[Stavanger Turnforening]], som er kommunens største idrettslag.
@@ Linje 801: / Linje 807: @@
 [[Viking Fotballklubb]] ble stiftet i 1899 som byens første [[fotball]]klubb. Klubben har fra 1950-årene vært en av de dominerende klubbene innen norsk fotball. Viking innehar førsteplass på [[Maratontabell Eliteserien i fotball|maratontabellen]] regnet fra 1948, og andreplass på maratontabellen regnet fra 1963. Klubben har tatt 8 [[Eliteserien i fotball|seriemesterskap]] og 6 [[NM i fotball for herrer|cupmesterskap]]. Det siste seriemesterskapet kom i 1991 og det siste cupmesterskapet kom i 2019.
-[[Stavanger Idrettsforening]] ble stiftet i 1905, og SIFs fotballag var det dominerende fotballaget både i Stavanger og på [[Vestlandet]] frem til 1945. Laget hadde sin storhetstid i 1920-årene. I 2007 rykket de igjen opp til [[2. divisjon fotball for herrer|2.divisjon]], og i 2008 til [[1. divisjon fotball for herrer|1. divisjon]].
+[[Stavanger Idrettsforening]] ble stiftet i 1905, og SIFs fotballag var det dominerende fotballaget både i Stavanger og på [[Vestlandet]] til 1945. Laget hadde sin storhetstid i 1920-årene. I 2007 rykket laget igjen opp til [[2. divisjon fotball for herrer|2.divisjon]] og i 2008 til [[1. divisjon fotball for herrer|1. divisjon]].
 Det finnes også en rekke andre fotballklubber i byen, blant annet [[Idrettslaget Brodd|Brodd]], [[Buøy Idrettslag|Buøy]], [[Hinna Fotball]], [[Madla Idrettslag|Madla]], [[Sportsklubben Jarl]], [[Vaulen Idrettslag|Vaulen]], [[Vardeneset Ballklubb]], [[Storhaug Fotballklubb]] og [[FK Vidar]].
 ==== Ishockey ====
-[[Fil:Siddishallen.jpg|miniatyr|[[Siddishallen]] var Stavanger Oilers sin tidligere hjemmearena {{Byline|Jarle Vines}}]]
+[[Fil:Siddishallen.jpg|miniatyr|Siddishallen var Stavanger Oilers sin tidligere hjemmearena {{Byline|Jarle Vines}}]]
 Da [[Siddishallen]] sto ferdig i 1968 fikk man et innendørs helårsalternativ for ishockey i Stavanger-regionen og [[Viking Ishockeyklubb]] ble stiftet samme år. Viking Ishockeyklubb ble lagt ned i 1997; i 1998 ble [[Viking Hockey]] etablert.
-I 2000 startet den [[Finland|finske]] finansmannen [[Hartti Kristola]] klubben [[Stavanger Oilers]], som spilte sin første kamp i 2001. Kristola eide og stod for finansieringen av klubben frem til han trakk seg i 2004. Per 2013 er [[Tore Christiansen (bedriftsleder)|Tore Christiansen]] Oilers-eier. Klubben ble serie og norgesmester i 2011–2012-sesongen. Klubben spilte sine hjemmekamper i [[siddishallen]] frem til 1. oktober 2012 da nye [[DNB Arena (Stavanger)|DNB Arena]] ble åpnet.
+I 2000 startet den finske finansmannen [[Hartti Kristola]] klubben [[Stavanger Oilers]], som spilte sin første kamp i 2001. Kristola eide og sto for finansieringen av klubben til han trakk seg i 2004. Fra 2013 er [[Tore Christiansen (bedriftsleder)|Tore Christiansen]] hovedeier av klubben. Stavanger Oilers ble serie- og norgesmester i 2011–2012-sesongen. Klubben spilte sine hjemmekamper i Siddishallen til 1. oktober 2012 da nye [[DNB Arena (Stavanger)|DNB Arena]] ble åpnet.
 [[Fil:Btd viking stadion lr.jpg|miniatyr|[[Viking stadion]], Viking FKs hjemmebane{{Byline|J. Ådnanes}}]]
@@ Linje 856: / Linje 862: @@
 == Parker og grøntområder ==
 [[Fil:Byparken Stavanger2.JPG|miniatyr|høyre|Paviljongen midt i Byparken{{Byline|Helge Høifødt}}]]
-Det finnes flere parker og grønntområder i Stavanger kommune, både i sentrum og utenfor. Sentralt i byen ligger [[Breiavatnet (Stavanger)|Breiavatnet]] som er omgitt av [[Byparken i Stavanger|Byparken]], som ble anlagt som byens første bypark i 1866–1868. Mellom Breiavatnet og [[Vågen i Stavanger|vågen]] i byparken ligger [[Kiellandshagen]] som fikk sitt navn fordi dikteren Alexander Kiellands hus i sin tid lå her. Kiellandsparken gikk gjennom en solid oppussing i 2007 som del av tusenårsstedet i Stavanger kommune. I motsatt ende av Breiavatnet ligger det en liten park ved [[Parken ved Byterminalen|Byterminalen]]. Der ligger Utvandrermonumentet, en gave fra de norske-emigrantene i USA til menn og kvinner av norsk ætt som bygget [[Amerika]].
+Det finnes flere parker og grønntområder i Stavanger kommune, både i sentrum og utenfor. Sentralt i byen ligger Breiavatnet som er omgitt av [[Byparken i Stavanger|Byparken]], som ble anlagt som byens første bypark i 1866–1868. Mellom Breiavatnet og Vågen i byparken ligger [[Kiellandshagen]] som fikk sitt navn fordi dikteren Alexander Kiellands hus i sin tid lå her. Kiellandsparken gikk gjennom en solid oppussing i 2007 som del av tusenårsstedet i Stavanger kommune. I motsatt ende av Breiavatnet ligger det en liten park ved [[Parken ved Byterminalen|Byterminalen]]. Der ligger Utvandrermonumentet, en gave fra de norske-emigrantene i USA til menn og kvinner av norsk ætt som bygget [[Amerika]].
 [[Fil:Lendeparken1.JPG|miniatyr|høyre|Oversikt over Lendeparken{{Byline|Helge Høifødt}}]]
-[[Bjergstedparken]] nord for [[Gamle Stavanger]] er et parkanlegg og her ligger Bjergsted Musikksenter med blant annet Stavanger Konserthus, og uteområdene brukes ofte til festivaler og utendørskonserter. [[Lendeparken]] ble anlagt til ære for byoriginalen [[Lars Lende]], og ligger oppe i bakken på vestsiden av Vågen, som danner inngangen fra sør mot Gamle Stavanger. [[Kannikparken]] danner grensen mellom Stavanger sentrum og utfarten fra byen på [[Europavei 39|E39]]. Nordover går [[Løkkeveien (Stavanger)|Løkkeveien]] mot [[Bjergsted (Stavanger)|Bjergsted]], vestover går [[Madlaveien]] mot teateret og [[Bergelandstunnelen]], østover mot E39. Parken ligger ved siden av Gamle Stavanger sykehus, som også har et større parkområde rundt hovedbygget. Gjennom parken renner [[Kannikbekken]], som kommer opp til overflaten ved Statuen av den lille havfruen i Parken og som renner ut i Breiavannet. Kannikkbekken renner stort sett i rør før den kommer frem til Kannikparken.
+[[Bjergstedparken]] nord for [[Gamle Stavanger]] er et parkanlegg hvor Bjergsted Musikksenter ligger med blant annet Stavanger Konserthus. Uteområdene brukes ofte til festivaler og utendørskonserter. [[Lendeparken]] ble anlagt til ære for byoriginalen [[Lars Lende]], og ligger i bakken på vestsiden av Vågen, som danner inngangen fra sør mot Gamle Stavanger. [[Kannikparken]] danner grensen mellom Stavanger sentrum og utfarten fra byen på [[Europavei 39|E39]]. Nordover går [[Løkkeveien (Stavanger)|Løkkeveien]] mot [[Bjergsted (Stavanger)|Bjergsted]], vestover går [[Madlaveien]] mot teateret og [[Bergelandstunnelen]], østover mot E39. Parken ligger ved siden av Gamle Stavanger sykehus, som også har et større parkområde rundt hovedbygget. Gjennom parken renner [[Kannikbekken]], som kommer opp til overflaten ved Statuen av den lille havfruen og renner ut i Breiavannet. Kannikkbekken renner stort sett i rør før den kommer frem til Kannikparken.
-Utenfor sentrum ligger det parkanlegg sørlig i tilknytning til de store innlandsvannene slik som [[Mosvatnet]], [[Stora Stokkavatnet|Store- og Lille Stokkavatnet]] og [[Vannassen]]. Mosvatnet er 0,46&nbsp;km² stort og er dermed det tredje største i Stavanger etter [[Hålandsvatnet]] og Store Stokkavatn. Vannet som var byens drikkevann fra 1863 til 1931, er det suverent mest brukte friluftsområdet i Stavanger. Utvalgstellingene som ble foretatt i 1995 viste at anslagsvis {{formatnum:560000}} personer brukte turstien rundt Mosvatnet. Syklister og joggere bruker den fine stien rundt vatnet som er 3,2&nbsp;km lang. Ved sørenden ligger [[Mosvangen Camping]], [[Stavanger Svømmestadion Gamlingen]] og Vålandsskogen og på vestsiden finner vi [[Rogaland Kunstmuseum]]. [[Stora Stokkavatnet|Store Stokkavatnet]] er 2,19&nbsp;km² stort – det største i Stavanger. Rett ved Stora Stokkavatnet ligger [[Litla Stokkavatnet]] (0,15&nbsp;km² stort).Turenstien rundt vannet er 8,2&nbsp;km lang. I vannet ligger en [[Holme (geografi)|holme]], Storeholmen. Store Stokkavatnet var Stavangers drikkevannskilde fra 1931 til 1959, og ble senere degradert til reserve-drikkevann. I 2009 ble det degradert enda engang, og det er nå lovlig å bade i vannet.
+Utenfor sentrum ligger det parkanlegg sørlig i tilknytning til de store innlandsvannene som [[Mosvatnet]], [[Stora Stokkavatnet|Store- og Lille Stokkavatnet]] og [[Vannassen]]. Mosvatnet er 0,46&nbsp;km² stort og er det tredje største i Stavanger etter [[Hålandsvatnet]] og Store Stokkavatn. Vannet var byens drikkevann fra 1863 til 1931 og er det mest brukte friluftsområdet i Stavanger. Utvalgstellingene som ble foretatt i 1995 viste at anslagsvis {{formatnum:560000}} personer brukte turstien rundt Mosvatnet. Syklister og joggere bruker den fine stien rundt vatnet som er 3,2&nbsp;km lang. Ved sørenden ligger [[Mosvangen Camping]], [[Stavanger Svømmestadion Gamlingen]] og Vålandsskogen og på vestsiden [[Rogaland Kunstmuseum]]. [[Stora Stokkavatnet|Store Stokkavatnet]] er 2,19&nbsp;km² stort – det største i Stavanger. Rett ved Stora Stokkavatnet ligger [[Litla Stokkavatnet]] (0,15&nbsp;km² stort).Turenstien rundt vannet er 8,2&nbsp;km lang. I vannet ligger en [[Holme (geografi)|holme]], Storeholmen. Store Stokkavatnet var Stavangers drikkevannskilde fra 1931 til 1959 og ble senere reserve-drikkevann. Fra 2009 er det lovlig å bade i vannet.
-[[Fil:Stokkavann.jpg|center|800px|miniatyr|Lille stokkavann]]
+[[Fil:Stokkavann.jpg|center|800px|miniatyr|Lille Stokkavatn]]
-[[Vannassen]] er en liten innsjø med friområde og parkområde rundt, plassert ved Åsen mellom [[Hetland]] og [[Hillevåg]]. Vannassen var vannverk for [[Hetland kommune]] på begynnelsen av 1900-tallet. Løypen rundt vannet er belyst, og det er offentlig tursti fra Vannasen og ned mot Mariero. Det er skog rund hele vannet.Vassåsveien avgrenser parkområdet mot en stor åpen grusplass, hvor omreisende sirkus ofte slåropp telt. Det feirers [[Sankthansaften]] her med bål. Hvert år pleier også [[russen]] på [[Nord-Jæren]] å ha flere feiringer her.
+Vannassen er en liten innsjø med friområde og parkområde rundt, plassert ved Åsen mellom [[Hetland]] og [[Hillevåg]]. Vannassen var vannverk for [[Hetland kommune]] på begynnelsen av 1900-tallet. Løypen rundt vannet er belyst, og det er offentlig tursti fra Vannassen og ned mot Mariero. Det er skog rund hele vannet. Vassåsveien avgrenser parkområdet mot en stor åpen grusplass, hvor omreisende sirkus ofte slår opp telt. Det feires [[Sankthansaften]] her med bål.
-[[Sørmarka (Stavanger)|Sørmarka]] er et stort grøntområde med et areal på ca. {{formatnum:1500}} dekar som ligger ca. 4&nbsp;km sør for Stavanger sentrum. Det høyeste punktet er [[Ullandhaug]] (136 m over havet) som sørmarka liggere rundt. Det aller meste av trærne man ser er plantet. Allerede i 1910 ble det igangsatt treplanting i denne delen av Stavanger, og fra ca. 1930 til 1970 ble det meste av skogen plantet av Stavanger Skoglag og skoleelever fra byen. Det er også noe eng og beitemark. Det er et godt utbygd turveinett på til sammen ca. 8&nbsp;km, herav lysløype ca. 3,7&nbsp;km. Her er også ridestier og sykkelløyper. I nærheten finnes [[UiS]], [[Ullandhaugtårnet]], [[Jernaldergården]] og [[Stavanger Botaniske Hage]]. Botaniske Hage ligger i vestskråningen under Ullandhaugtårnet og den eldste delen er urtehagen som ble anlagt våren 1977. Fra skråningen ved Ullandhaug har den botaniske hagen en vakker utsikt utover [[Jæren]], [[Hafrsfjord]] og [[Nordsjøen]]. Hagens ene bredside vender mot universitetet, den andre mot Sørmarka med et nettverk av stier. Rekreasjonsområde har flere benker der en kan nyte utsikten og store gressarealer.
+[[Sørmarka (Stavanger)|Sørmarka]] er et stort grøntområde med et areal på ca. {{formatnum:1500}} dekar som ligger ca. 4&nbsp;km sør for Stavanger sentrum. Det høyeste punktet er [[Ullandhaug]] (136 mho). Allerede i 1910 ble det igangsatt treplanting i denne delen av Stavanger. Fra ca. 1930 til 1970 ble det meste av skogen plantet av Stavanger Skoglag og skoleelever fra byen. Det er et godt utbygd turveinett på til sammen ca. 8&nbsp;km, herav lysløype ca. 3,7&nbsp;km. Det er også ridestier og sykkelløyper. I nærheten finnes Universitet i Stavanger, [[Ullandhaugtårnet]], [[Jernaldergården]] og [[Stavanger Botaniske Hage]]. Botaniske Hage ligger i vestskråningen under Ullandhaugtårnet og den eldste delen er urtehagen som ble anlagt våren 1977. Fra skråningen ved Ullandhaug har den botaniske hagen vakker utsikt utover Jæren, Hafrsfjord og Nordsjøen.
 == Stavanger-dialekt og talemål ==
 {{Refforbedreavsnitt}}
 {{Utdypende artikkel|Stavanger-dialekt}}
-[[Fil:torkelsen.jpg|miniatyr|Komikeren [[Per Inge Torkelsen]] (1953–2021) var fra Stavanger og satt også i bystyret for [[Venstre]].{{Byline|Espen Mills}}]]
+[[Fil:torkelsen.jpg|miniatyr|Komikeren [[Per Inge Torkelsen]] (1953–2021) var fra Stavanger og satt også i bystyret for partiet Venstre.{{Byline|Espen Mills}}]]
-Personer fra Stavanger by kalles ofte for [[siddis]]er, dette ordet stammer antakeligvis fra det [[engelsk]]e ordet «citizen», eller ''borger''.
+Personer fra Stavanger by kalles ofte for [[siddis]]er. Ordet stammer antakeligvis fra det [[engelsk]]e ordet «citizen», eller ''borger''.{{tr}}
-Stavangerdialekten kjennetegnes ved blant annet bruken av bløte [[konsonant]]er (p, t, k → b, d, g i [[innlyd|inn-]] og [[utlyd]]) og bruken av [[Skarre-r]]en. Æ-lyden blir vanligvis byttet ut med en e-lyd (Eksempler: sær → ser, hæl → hel, bær → ber). Spørsmålsformuleringer begynner ofte med ordet «om» (Om du vett ka klåkkå e? Om eg kan få is?). Et annet kjennetegn, som dog ikke er like utbredt overalt, er [[segmentering (språk)|segmentering]], det vil si at doble konsonanter blir gjort ulike, som f. eks. ''«fjell»'' som blir til ''«fjedl»'' og ''«alle»'' som blir til ''«adle»''.<ref>{{Kilde www|url=http://www-studnot.hit.no/u970984/Nettsider/Nettsider/sorvestlandsk.htm|tittel=HiT: Sørvestlandske dialekter|besøksdato=2009-02-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070928024817/http://www-studnot.hit.no/u970984/Nettsider/Nettsider/sorvestlandsk.htm|arkivdato=2007-09-28|url-status=død }}</ref>
+Stavangerdialekten kjennetegnes ved blant annet bruken av bløte konsonanter (p, t, k → b, d, g i [[innlyd|inn-]] og [[utlyd]]) og bruken av [[Skarre-r]]en. Æ-lyden blir vanligvis byttet ut med en e-lyd (Eksempler: sær → ser, hæl → hel, bær → ber). Spørsmålsformuleringer begynner ofte med ordet «om» (Om du vett ka klåkkå e? Om eg kan få is?). Et annet kjennetegn, som dog ikke er like utbredt overalt, er [[segmentering (språk)|segmentering]], det vil si at doble konsonanter blir gjort ulike, som f. eks. ''«fjell»'' som blir til ''«fjedl»'' og ''«alle»'' som blir til ''«adle»''.<ref>{{Kilde www|url=http://www-studnot.hit.no/u970984/Nettsider/Nettsider/sorvestlandsk.htm|tittel=HiT: Sørvestlandske dialekter|besøksdato=2009-02-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070928024817/http://www-studnot.hit.no/u970984/Nettsider/Nettsider/sorvestlandsk.htm|arkivdato=2007-09-28|url-status=død }}</ref>
-Det har tradisjonelt eksistert to bymål i Stavanger, såkalt «gadespråg» og «pent stavangersk». På pent stavangersk blir språket lagt om i retning av [[dansk språk]]. Denne sosiolekten har historisk sett vært knyttet til bydelen [[Eiganes]] (eller Egenes), men dette er ikke lenger like tydelig. Eksempler på pent stavangersk er «ikke» i stedet for «ikkje», «je» i stedet for «eg», «frem» i stedet for «fram», «sne» i stedet for «snø», «gottene» i stedet for «guttane» og «hytten» i stedet for «hyttå». Det mest kjente verket om Stavanger-dialekten er ''[[Stavanger bymål]]'' skrevet av rektor [[Mandius Berentsen]] og språkforsker Amund Larsen og utgitt i 1925. Boken "Ska sei!" av Erling Jensen ble utgitt i 2009 på Commentum Forlag AS. Boken inneholder 850 ord og uttrykk fra Stavanger.
+Det har tradisjonelt eksistert to bymål i Stavanger, såkalt «gadespråg» og «pent stavangersk». På pent stavangersk blir språket lagt om i retning av [[dansk språk]]. Denne sosiolekten har historisk sett vært knyttet til bydelen Eiganes (eller Egenes), men dette er ikke lenger like tydelig. Eksempler på pent stavangersk er «ikke» i stedet for «ikkje», «je» i stedet for «eg», «frem» i stedet for «fram», «sne» i stedet for «snø», «gottene» i stedet for «guttane» og «hytten» i stedet for «hyttå». Det mest kjente verket om Stavanger-dialekten er ''[[Stavanger bymål]]'' skrevet av rektor [[Mandius Berentsen]] og språkforsker Amund Larsen og utgitt i 1925. Boken "Ska sei!" av Erling Jensen ble utgitt i 2009 på Commentum Forlag AS. Boken inneholder 850 ord og uttrykk fra Stavanger.
 === Lydopptak av Stavanger-dialekt ===
@@ Linje 887: / Linje 893: @@
 == Referanser ==
-<references />
+<references>
+<ref name="Kartverket">{{Kilde www |ref = |url = https://kartverket.no/til-lands/fakta-om-norge/hoyeste-fjelltopp-i-kommunen|tittel = Høgaste fjelltopp eller punkt i kvar kommune |besøksdato = 2025-10-01 |utgiver = [[Kartverket]] |dato = 2025-05-30}}</ref>
+</references>
 == Litteratur ==
@@ Linje 903: / Linje 911: @@
 * [[Erik Gundersen|Erik S Gundersen]]: Minneboken om Stavanger, 1958.
 * [[Oluf Kolsrud]] med flere: Stavanger 1125–1425–1925, 1925.
-* {{Kilde bok|ref=Sandnes1976|forfatter=[[Jørn Sandnes|Sandnes, Jørn]]; [[Ola Stemshaug|Stemshaug, Ola]]|utgivelsesår=1976|tittel=[[Norsk stadnamnleksikon]]|forlag=Det Norske Samlaget, Oslo|isbn=82-521-0544-0}}
+* {{Kilde bok|ref=Sandnes1976|forfatter=[[Jørn Sandnes|Sandnes, Jørn]]; [[Ola Stemshaug|Stemshaug,
+Redigeringsforklaring: (Beskriv kort endringene du har gjort)
+	Dette er en mindre endring
+	Overvåk denne siden
+Tidsperiode for overvåkningslisten:
+Ved å lagre endringer aksepterer du bruksvilkårene, og samtykker ugjenkallelig til å utgi bidraget ditt under Creative Commons-lisensen Navngivelse-DelPåSammeVilkår 4.0 og GFDL. Du godtar at en hyperlenke eller URL utgjør tilstrekkelig navngivelse under Creative Commons-lisensen.
+Spesielle tegn: Æ æ Ø ø Å å · Á á É é Í í Ó ó Ú ú Ý ý · À à È è · Â â Ê ê · Ä ä Ë ë Ö ö Ü ü · Ç ç · Ñ ñ · Ā ā Ē ē Ī ī Ō ō Ū ū · ß · Ð ð Þ þ · ǎ ě ǐ ǒ ǔ ǖ ǘ ǚ ǜ · – · [] [[]] {{}} · «» ‹› “” ‘’ · | ° … · [[Kategori:]] · {{STANDARDSORTERING:}}
+Super- og subskrift: ⁰ ¹ ² ³ ⁴ ⁵ ⁶ ⁷ ⁸ ⁹ · ⁺ ⁻ ⁼ ⁽ ⁾ · ⁱ ⁿ · ₀ ₁ ₂ ₃ ₄ ₅ ₆ ₇ ₈ ₉ · ₊ ₋ ₌ ₍ ₎ · ₐ ₑ ₒ ₓ ₔ ₕ ₖ ₗ ₘ ₙ ₚ ₛ ₜ
+Signer dine innlegg med: [[Bruker:Nit-hak2|Nit-hak2]] ([[Brukerdiskusjon:Nit-hak2|diskusjon]]) 1. okt. 2025 kl. 21:17 (CEST)
+Samiske tegn: Č č Đ đ Ŋ ŋ Š š Ŧ ŧ Ž ž
+Sjekk artikkel på andre språk (nn) (sv) (da) (en) (es) (de) (it) (fr)
+Wikidata-entiteter som brukes på denne siden
+Maler brukt i denne forhåndsvisningen:
+Denne siden er medlem av 16 skjulte kategorier:
+Parser-profildata:
+Kategorier: StavangerFergesteder i RogalandHavnebyer i NorgeHavnebyer ved Nordsjøen
+PersonvernOm WikipediaForbeholdAtferdskodeksUtviklereStatistikkErklæring om informasjonskapslerMobilvisning
+Wikimedia Foundation
+Powered by MediaWiki
+Redigerer Stavanger
+språk
+Ola]]|utgivelsesår=1976|tittel=[[Norsk stadnamnleksikon]]|forlag=Det Norske Samlaget, Oslo|isbn=82-521-0544-0}}
 == Eksterne lenker ==
+* {{Språkikon|no}} [https://www.stavanger.kommune.no Stavanger kommunes hjemmeside]
-* {{Offisielle lenker}}
+*{{Språkikon|no}} [https://www.ssb.no/kommunefakta/stavanger Kommunefakta Stavanger] - Statistisk sentralbyrå
-* {{SNL}}
+* {{Språkikon|no}} [https://snl.no/Stavanger Stavanger] - Store norske leksikon
 * {{Språkikon|no}} [http://www.regionstavanger.com/?sp=NO Region Stavanger]
 * {{Språkikon|no}} [http://www.stavanger-web.com/?sp=NO Stavanger-Web]