St. Svithuns skrin
St. Svithuns skrin var relikvieskrinene til St. Svithun i Winchester og Stavanger domkirke.
St. Svithuns skrin i Winchester
[rediger | rediger kilde]Da Svithun av Winchester døde den 2. juli i år 862 ble han begravet ved katedralen i Winchester. Da en ny kirke ble reist hundre år senere, fikk hans jordiske levninger plass i et gyllent skrin 15. juli 971, og pilegrimer strømmet til Winchester for å be om sankt Svithun forbønn. I år 1093 ble det gylne skrinet overført til den katedralen som ble innviet det året. Dette skrinet ble ødelagt under den engelske reformasjonen.
St. Svithuns skrin i Stavanger
[rediger | rediger kilde]Stavanger domkirke ble påbegynt omkring år 1100 og ferdigbygget omkring år 1150. Domkirken hadde et armbein fra biskop Svithun som trolig lå i et skrin på høyalteret.[1] Det er ikke kilder til hvem kirken opprinnelig ble vigslet til, men noen mener at det kan ha vært til treenigheten og andre sankt Svithun.[trenger referanse] Fra 1200-tallet og framover til reformasjonen var Svithun den viktigste helgenen.
Muligens fikk kirken armbeinet da den ble innviet.[trenger referanse] Vi kjenner bare til at sankt Svithuns helgenskrin i Winchester ble åpnet i kong Knut den mektiges tid, og siden i 1086 og 1150.[2] Hvilket tidspunkt armbeinet ble tatt ut av helgenskrin og brakt til Stavanger er uklart. Det finnes ikke skriftlige kilder som knyttet sankt Svithun til Stavanger før i 1204.[3] Christopher Hohler mente i 1965 at relikvien må kommet til Stavanger før 1066, Elbjørg Haug mente i 2005 det var i kong Knuts kongeperiode og Knut Helle mente i 2008 at det kunne være så sent som i 1150. Har relikvien kommet før år 1100 har den trolig tilhørt den hypotetiske trekirken som sto der Domkirken står nå.
Reformasjonen i 1537 førte til at mange gjenstander, relikvier og inventar med katolsk tilknytning ble ødelagt. St.Svithuns skrin ble trolig smeltet om i København.[trenger referanse]
I mai 2024 ble rester av relikvieskrinet funnet i kjelleren under Stavanger domkirke. Funnet besto av en forgylt kobberplate på fem ganger ti centimeter. Platen hadde små hull langs kantene, noe som tyder på at den har vært festet til en større gjenstand. Det ble også funnet forgylt sølvmedaljong med dyremotiv, og flere dekorative edelsteiner av glass. Ifølge arkeologene kan alle disse funnene kobles opp mot St. Svithuns relikvieskrin.[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Diplomatarium Norvegicum bind IV nummer 1074 - Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI), og i oversettelse hos Jørgensen Torstein og Gastone Seletnich: "Brev til paven, norske forbindelser med den hellige stol i senmiddelalderen", Stavanger, 1999, side 64-65.
- ↑ Haug, Eldbjørg (redaktør): "Utstein kloster – og Klosterøyas historie". Rennesøy: Stiftelsen Utstein kloster, 2005, side 119, jamfør også Helle Knut: "Stavanger by og Utstein kloster", Historisk Tidsskrift, 2008.
- ↑ Hohler Christopher: "Remarks on the early catherdral of Stavanger an related buildings", Årbok Universitetets Oldsakssamling, Oslo, 1963-1964. Med sammendrag av Erla Hohler.
- ↑ «Sensasjonelle arkeologiske funn i Stavanger domkirke | Universitetet i Stavanger». www.uis.no. 22. mai 2024. Besøkt 10. januar 2025.