Amerika
Amerika
| Areal | 42 229 981 km² |
|---|---|
| Folkemengde | 1 040 515 037 |
| Land | 35 |
| Territorier | 25 |
| Subregioner | 1. Karibia 2. Nordlige Amerika 3. Sentrale Amerika 4. Sørlige Amerika |
| Språk | spansk, engelsk, portugisisk, fransk med flere |
| Største byer | 1. São Paulo 2. Mexico by 3. New York 4. Buenos Aires 5. Rio de Janeiro 6. Los Angeles 7. Bogotá 8. Lima 9. Chicago |
Amerika er landmassene mellom Atlanterhavet i øst og Stillehavet i vest inndelt i 35 selvstendige stater og 25 avhengige territorier.
FN deler verdensdelen inn i fire subregioner: Nordlige Amerika, Sentrale Amerika, Karibia og Sørlige Amerika[1].
Historie[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Amerikas historie
En regner med at menneskene kom fra nord over Beringstredet til den nordlige delen av det nordamerikanske kontinentet og deretter spredte seg sørover.
Islendingen Leiv Eriksson er den første kjente europeeren som reiste til Nord-Amerika (L'Anse aux Meadows i provinsen Newfoundland og Labrador i Canada). Det skjedde rundt år 998. I 1492 «oppdaget» Christofer Columbus Bahamasøyene og De karibiske øyer, og den spanske koloniseringa begynte. Kolonimaktene og innvandrerne omtalte gjerne Amerika som Den nye verden. De opprinnelige urfolkene (på 2000-tallet ofte omtalt som first nations) ble på spansk kalt indios fordi Columbus trodde at De karibiske øyer var en del av India som han opprinnelig skulle finne sjøveien til. De karibiske øyer, også omtalt som Karibia blir også kalt De vestindiske øyer.
Amerika ble oppkalt til ære for den italienske oppdagelsesreisende Amerigo Vespucci (1451–1512) i 1507,[2] men det var først på 1600-tallet at «America» ble allment brukt ved omtale av landmassene.[trenger referanse]
Selvstendige land[rediger | rediger kilde]
Tabellen viser CIAs estimater for 2023.[3]
Avhengige landområder[rediger | rediger kilde]
Største byer[rediger | rediger kilde]
Amerikas største byområder (urban agglomerations), folketall i 2022:[6]
- São Paulo, Brasil 22 430 000
- Mexico by, Mexico 22 085 000
- New York, USA 18 867 000
- Buenos Aires, Argentina 15 370 000
- Rio de Janeiro, Brasil 13 634 000
- Los Angeles, USA 12 488 000
- Bogotá, Colombia 11 344 000
- Lima, Peru 11 045 000
- Chicago, USA 8 901 000
- Santiago, Chile 6 857 000
- Houston, USA 6 603 000
- Toronto, Canada 6 313 000
- Dallas-Fort Worth, USA 6 488 000
- Belo Horizonte, Brasil 6 194 000
- Washington, D.C., USA 5 434 000 000
Demografi[rediger | rediger kilde]
Tabellene under viser FNs prognose i 2022 for befolkningsutviklingen i Amerika og verden:[7]
| Verdensdel | År 1950 | Andel % | År 2022 | Andel % | År 2100 | Andel % | Trend % |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Afrika | 227 549 000 | 9,10 | 1 426 736 000 | 17,89 | 3 924 421 000 | 37,92 |  175,06
|
| Amerika | 330 425 000 | 13,22 | 1 037 140 000 | 13,00 | 1 095 426 000 | 10,58 | 5,62
|
| Asia | 1 379 048 000 | 55,18 | 4 722 635 000 | 59,22 | 4 674 249 000 | 45,16 |  1,02
|
| Europa | 549 722 000 | 21,99 | 743 556 000 | 9,32 | 586 515 000 | 5,67 | 21,12
|
| Oseania | 12 578 000 | 0,50 | 45 039 000 | 0,56 | 68 712 000 | 0,66 | 52,56
|
| Verden | 2 499 322 000 | 100 | 7 975 105 000 | 100 | 10 349 323 000 | 100 | 29,77
|
I FNs statistikk er hele Russland lagt til Europa, mens hele Tyrkia og Kypros er lagt til Asia. Vest-Papua (Indonesia) som er en del av Melanesia er lagt til Asia, mens Hawaii (USA) og Påskeøya (Chile) som er deler av Polynesia er lagt til Amerika.
| Subregioner | År 1950 | Andel % | År 2022 | Andel % | År 2100 | Andel % | Trend % |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Karibia | 17 166 000 | 5,20 | 44 392 000 | 4,28 | 39 917 000 | 3,64 | 10,08
|
| Nordlige Amerika | 162 089 000 | 49,05 | 376 871 000 | 36,34 | 448 026 000 | 40,90 | 18,88
|
| Sentrale Amerika | 37 649 000 | 11,39 | 179 060 000 | 17,26 | 181 688 000 | 16,59 | 1,47
|
| Sørlige Amerika | 113 521 000 | 34,36 | 436 817 000 | 42,12 | 425 794 000 | 38,87 | 2,52
|
| Amerika | 330 425 000 | 100 | 1 037 140 000 | 100 | 1 095 426 000 | 100 | 5,62
|
Oppdeling av Amerika[rediger | rediger kilde]
Det er vanlig å dele Amerikas landområder opp i 2 kontinenter. I mange land deles Amerika også opp i 2 verdensdeler.
I de spansktalende delene av Amerika regnes hele Amerika som én verdensdel. Amerika deles da opp i følgende subkontinenter (eller regioner)
- Sør-Amerika Sudamérica
- Nord-Amerika Norteamérica
- Sentral-Amerika Centroamérica
- Antillene Antillas
FN deler Amerika inn geopolitisk i følgende regioner.[8]
- Det nordlige Amerika
- Sentral-Amerika (inkludert Mexico) og Karibia
- Sør-Amerika
Kulturell oppdeling[rediger | rediger kilde]
Amerika deles også opp kulturelt
Største gjenlevende språk i bruk i Amerika[rediger | rediger kilde]
- Spansk – brukt av omtrent 320 millioner innbyggere over hele Amerika.
- Engelsk – brukt av omtrent 300 millioner i USA, Canada, Jamaica, Trinidad og Tobago, Bahamas, Bermuda, Belize, Guyana, Falklandsøyene samt mange øyer i Karibia.
- Portugisisk – brukt av omtrent 185 millioner i Sør-Amerika, flesteparten i Brasil.
- Fransk – brukt av omtrent 12 millioner i og rundt Canada, noen øyer i Karibia samt i Fransk Guyana i Sør-Amerika.
- Quechua – brukt blant 10–13 millioner i Ecuador, Peru, Bolivia, nordlige Chile og nordvest i Argentina.
- Haitisk – brukt av omtrent 6 millioner i Haiti, Canada og USA.
- Guaraní – brukt av omtrent 6 millioner i Paraguay og enkelte regioner i Argentina, Bolivia og Brasil.
- Italiensk – brukt av omtrent 4 millioner, mest i USA, Canada, Argentina, Uruguay og Brasil.
- Tysk – brukt av omtrent 2,2 millioner. 1,1 millioner i USA og resten i deler av Latin-Amerika, som Brasil, Argentina, Chile og Paraguay.
- Aymara – brukt av omtrent 2,2 millioner i Andesfjellene i Bolivia og Peru.
- Quiché og andre mayiske språk – brukt av omtrent 1,9 millioner i Guatemala og sørlige deler av Mexico.
- Nahuatl – brukt i sentrale deler av Mexico av omtrent 1,5 millioner. Dette var også språket til aztekerne.
«Amerika» på norsk, engelsk, fransk, spansk og portugisisk[rediger | rediger kilde]
Foto: Library of Congress
Da den tyske kartografen Martin Waldseemüller utformet et stort verdenskart i 1507, oppkalte han «Den nye verden» etter Amerigo Vespucci. Den italienske oppdagelsesreisende hadde besøkt kontinentet 1501-1502 og beskrevet geografien i to bøker som var godt kjent og dannet grunnlag for utformingen av deler av kartet.[2] Fordi landområder ble omtalt med hunkjønnsnavn, skrev Waldseemüller America, en latinisert, feminin form av Amerigo.[9] Veggkartet ble trykt som tresnitt i tolv blad i et opplag på angivelig tusen eksemplarer. Det ble siden kopiert av andre som dermed etablerte navnet. Waldseemüllers ambisiøse Universalis Cosmographia var lenge ansett som tapt, men ett eksemplar ble gjenfunnet i 1901 og kjøpt av det amerikanske kongressbiblioteket for ti millioner dollar i 2001.[2]
Ordet «America» brukes ofte på engelsk, stort sett av folk fra USA, Canada, Australia og Storbritannia som et synonym for USA, og folk derfra kalles amerikanere, i motsetning til for eksempel kanadiere, meksikanere og andre innbyggere i Nord- og Sør-Amerika. Dette kan skape forvirring for europeere og andre som ofte beskriver alle innbyggere i hele Amerika for amerikanere.
På engelsk (hele engelsktalende verden) kalles de to verdensdelene Nord-Amerika og Sør-Amerika «Americas», og alle folkene som bor i Sør-Amerika kalles for søramerikanere, og alle folkene som bor i Nord-Amerika kalles for nordamerikanere.
På fransk (først og fremst i Frankrike) blir Amerika (Amérique) delt opp i 4 regioner, Amérique du Nord, Amérique Centrale, Antilles og Amérique du Sud.
På spansk kalles landområdet Amerika for «América» men subkontinentene Nord-Amerika, Antillene, Sentral-Amerika og Sør-Amerika blir omtalt som henholdsvis «Norteamérica» (tilsvarende norsk, Nord-Amerika), «Las Antillas» (Tilsvarende norsk, Antillene), «Centroamérica» (tilsvarende norsk, Sentral-Amerika) og «América del Sur» (tilsvarende norsk, Sør-Amerika).
På portugisisk kalles hele landområdet også for «América» mens subkontinententene Nord-Amerika, Sentral-Amerika og Syd-Amerika blir omtalt som henholdsvis «América do Norte», «América Central» og «América do Sul». Karibia blir omtalt som «Caribe».
Nord-Amerika[rediger | rediger kilde]
I de fransk-talende deler av Canada (11 millioner av Canadas 33 millioner innbyggere i de kanadiske provinsene Québec, New Brunswick, Ontario, Nova Scotia, Manitoba og Saskatchewan), kalles kontinentet Nord-Amerika for «L'Amérique du nord» (tilsvarende norsk: Nord-Amerika).
Se også[rediger | rediger kilde]
- Kontinentet Nord-Amerika
- Kontinentet Sør-Amerika
- Subkontinentet Nord-Amerika
- Subkontinentet Mellom-Amerika
- Subkontinentet Antillene
- FN-regionen, det nordlige Amerika
- Karibia
- Anglo-Amerika
- Franco-Amerika
- Latin-Amerika
- Iberoamerika
- Hispanoamerika
- Mesoamerika
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ FNs statistikkdivisjons inndeling av verden i geografiske regioner
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 The Library of Congress 18. juni 2003: Library of Congress Completes Purchase of Waldseemüller Map
- ↑ CIA: The World Factbook. Land i Amerika. Folketall og areal estimert for 2023.
- ↑ citypopulation.de og landenes offisielle nasjonale statistikkbyråer
- ↑ CIA: The World Factbook
- ↑ CIA: The World Factbook
- ↑ United Nations, Department og Economic and Social Affairs: World Population Prospects, The 2022 revision.
- ↑ http://millenniumindicators.un.org/unsd/methods/m49/m49regin.htm#americas Arkivert 13. juli 2011 hos Wayback Machine. Composition of macro geographical (continental) regions, geographical sub-regions, and selected economic and other groupings. Geographical region and composition of each region (Americas).
- ↑ Dictionary.com: Why Is It Called America, Not Columbusia?
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata