Katharine Hepburn: Forskjell mellom sideversjoner
m (Én sideversjon ble importert) |
|||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks skuespiller}} |
{{Infoboks skuespiller}} |
||
'''Katharine Houghton Hepburn''' ( |
'''Katharine Houghton Hepburn''' (1907–2003) var en amerikansk skuespiller kjent for sitt arbeid innen teater og film. Hun har rekorden for flest [[Oscar]]-priser, med sine fire for beste kvinnelige hovedrolle.<ref> {{Kilde www|url=https://snl.no/Oscar_-_filmpris|utgiver=Store Norske Leksikon|besøksdato=11.11.2024}}</ref> Med tolv nominasjoner holdt hun også lenge rekorden for flest nominasjoner, inntil [[Meryl Streep]] passerte henne i 2003 med sin trettende nominasjon. Hepburn har en stjerne på [[Hollywood Walk of Fame]], og i 1999 ble hun av [[American Film Institute]] kåret til tidenes [[AFI's 100 Years…100 Stars|største kvinnelige filmlegende]]. |
||
== Oppvekst == |
== Oppvekst == |
||
Hepburn vokste opp som |
Hepburn vokste opp som nummer to av seks søsken i en velstående og liberal familie i New England. Faren var en anerkjent [[urologi|urolog]], mens moren, som også var arving til en betydelig formue, var en aktiv [[suffragist]] som arbeidet for kvinners stemmerett og familieplanlegging. Faren oppmuntret Katharine og hennes søsken til å være aktive i idrett, og Katharine utmerket seg som svømmer, samt i golf og tennis.<ref> {{Kilde www|url=https://lpgawomensnetwork.com/katharine-hepburn-hollywood-actress-and-lifelong-golfer/|utgiver=LPGA Women's Network|besøksdato=11.11.2024|språk=Engelsk|forfatter=Amy Rogers|dato=29.03.2021}}</ref> |
||
I 1921 opplevde Katharine et traumatisk tap da hun fant sin 15 år gamle bror død under omstendigheter som kunne tolkes som både et selvmord og en ulykke. Familien holdt alltid mulighetene åpne for at det ikke var selvmord.<ref> {{Kilde www|url=https://www.findagrave.com/memorial/7871153/thomas_houghton-hepburn/|utgiver=findagrave.com|besøksdato=11.11.2024|språk=Engelsk|forfatter=Henry A. Gaugert|dato=16.09.2003}}</ref> Hepburn, da bare 13 år, ble dypt preget og falt inn i en depresjon. Etter dette «flyttet» hun sin egen bursdag til brorens, 8. november.<ref> {{Kilde www|url=https://www.nycitywoman.com/interviewing-kate-the-great/|utgiver=NY City Woman|besøksdato=11.11.2024|språk=Engelsk|tittel=Interviewing Kate the Great|forfatter=Barbara Lovenheim}}</ref> Først i memoarene sine fra 1991 avslørte hun sin faktiske fødselsdag. |
|||
I 1921 var det hun som fant sin 15 år gamle bror kvalt. Omstendighetene han ble funnet i tillater både interpretasjonen av en henging eller en ulykke. Familien har alltid benektet at det var suicid. Den 13 årige Katharine var knust og falt i en depresjon. Hun «flyttet» etter det sin bursdag til brorens bursdag, 5. november, først i hennes memoirer, utgitt 1991, avslørte hun sin egentlige fødselsdag. Katharine har i sin barndom ønsket at hun heller hadde vært en gutt og hennes forholdsvis maskuline stil senere kan sees i sammenheng med det. |
|||
[[Fil:Katharine Hepburn in Little Women trailer.jpg|thumb|left|Hepburn i filmen '' |
[[Fil:Katharine Hepburn in Little Women trailer.jpg|thumb|left|Hepburn i filmen ''Unge kvinner'' (1933)]] |
||
== Tidlig karriere == |
== Tidlig karriere == |
||
Etter skolen |
Etter skolen begynte Hepburn på [[Bryn Mawr College]], et høyt ansett universitet for kvinner, hvor hun tok en grad i filosofi og historie i 1928. Deretter startet hun sin skuespillerkarriere med småroller på [[Broadway (teaterdistrikt)|Broadway]]. Samme år giftet hun seg med Ludlow Ogden Smith, en børsmegler fra en av [[Pennsylvania]]s mest fremtredende familier. Ekteskapet endte i skilsmisse i 1934. |
||
⚫ | I 1932 fikk |
||
⚫ | I 1932 fikk Hepburn sin første filmrolle i ''Bill of Divorcement'' mot [[John Barrymore]]. Allerede i sin tredje film, ''Morning Glory'' (1933), ble hun tildelt sin første av fire [[Oscar for beste kvinnelige hovedrolle|Oscar-priser for beste kvinnelige hovedrolle]]. Hepburn var kjent for sin skarpe tunge og ble ofte oppfattet som arrogant, særlig tidlig i karrieren. Skuespillerkollega [[Lucille Ball]] sa om henne: «Hun var egentlig aldri overbærende mot noen. Hun ignorerte alle på samme vis.» |
||
== Karriere etter 1933 == |
== Karriere etter 1933 == |
||
Etter |
Etter en serie filmer med dårlige innspillingsresultater ble Hepburn i 1938 stemplet som «box office poison» – uegnet for billettsalg. Hun vendte derfor tilbake til Broadway og fikk stor suksess med stykket ''[[The Philadelphia Story (skuespill)|The Philadelphia Story]]''. To år senere, i 1940, ble teaterstykket filmatisert, og [[En nydelig historie|filmen]] ble en stor suksess. I 1942 kom ''[[Årets kvinne]]'', hennes første av totalt ni filmer med [[Spencer Tracy]]. |
||
En annen |
En annen viktig milepæl i Hepburns karriere var ''[[Afrikadronningen]]'' (1951), hvor hun spilte mot [[Humphrey Bogart]] under [[John Huston]]s regi. Dette var også første gang hun spilte en moden kvinnerolle. Gjennom karrieren medvirket Hepburn i over 50 filmer. I 1999 ble hun kåret til [[AFI's 100 Years…100 Stars|tidenes største kvinnelige filmlegende]] av [[Det amerikanske filminstituttet|American Film Institute]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.afi.com/afis-100-years-100-stars/|tittel=AFI's 100 Years...100 Stars|utgiver=[[Det amerikanske filminstituttet]]|språk = engelsk|besøksdato=11.11.2024}}</ref> |
||
[[Fil:Spencer Tracy and Katharine Hepburn in Adams Rib trailer.jpg|thumb|Tracy og Hepburn i traileren for filmen ''[[Adams ribben]]'' (1949)]] |
[[Fil:Spencer Tracy and Katharine Hepburn in Adams Rib trailer.jpg|thumb|Tracy og Hepburn i traileren for filmen ''[[Adams ribben]]'' (1949)]] |
||
== Privatliv == |
== Privatliv == |
||
Etter skilsmissen i 1934 hadde Hepburn flere høyt profilerte forhold, blant annet med [[Laurence Olivier]], [[John Ford]] og [[Howard Hughes]]. I 1941 innledet hun et forhold til Spencer Tracy, som varte til hans død i 1967. De holdt forholdet skjult for offentligheten gjennom hele tiden. I 1962 tok Hepburn en pause fra karrieren for å ta vare på Tracy, som slet med hjertesykdom og alkoholproblemer. Selv om de aldri giftet seg, levde de sammen – kanskje fordi Tracy, som var katolikk, ikke ønsket å skille seg fra sin første kone. Deres siste film sammen var ''[[Gjett hvem som kommer til middag]]'' (1967), samme år som Tracy gikk bort. |
|||
== Filmografi == |
== Filmografi == |
||
Linje 33: | Linje 32: | ||
|| ''[[Morning Glory (1933)|Morning Glory]]'' || Eva Lovelace || [[Lowell Sherman]] || [[Douglas Fairbanks jr.]] |
|| ''[[Morning Glory (1933)|Morning Glory]]'' || Eva Lovelace || [[Lowell Sherman]] || [[Douglas Fairbanks jr.]] |
||
|- |
|- |
||
|| ''[[Unge kvinner |
|| ''[[Unge kvinner (1933)|Unge kvinner]]'' || Josephine «Jo» March || [[George Cukor]] || [[Paul Lukas]] |
||
|- |
|- |
||
| rowspan="2" | [[Filmåret 1934|1934]] || ''[[Spitfire (1934)|Spitfire]]'' || Trigger Hicks || [[John Cromwell (regissør)|John Cromwell]] || [[Robert Young (skuespiller)|Robert Young]] |
| rowspan="2" | [[Filmåret 1934|1934]] || ''[[Spitfire (1934)|Spitfire]]'' || Trigger Hicks || [[John Cromwell (regissør)|John Cromwell]] || [[Robert Young (skuespiller)|Robert Young]] |
||
Linje 43: | Linje 42: | ||
|| ''[[Alice Adams (1935)|Alice Adams]]'' || Alice Adams || [[George Stevens]] || [[Fred MacMurray]] |
|| ''[[Alice Adams (1935)|Alice Adams]]'' || Alice Adams || [[George Stevens]] || [[Fred MacMurray]] |
||
|- |
|- |
||
|| ''[[Sylvia Scarlett]]'' || Sylvia Scarlett || George Cukor || [[Cary Grant]] |
|| ''[[Sylvia Scarlett]]'' || Sylvia Scarlett || [[George Cukor]] || [[Cary Grant]] |
||
|- |
|- |
||
|rowspan="2" | [[Filmåret 1936|1936]] || ''[[Mary of Scotland (film)|Mary of Scotland]]'' || [[Maria I av Skottland|Mary Stuart]] || [[John Ford]] || [[Fredric March]] |
|rowspan="2" | [[Filmåret 1936|1936]] || ''[[Mary of Scotland (film)|Mary of Scotland]]'' || [[Maria I av Skottland|Mary Stuart]] || [[John Ford]] || [[Fredric March]] |
||
Linje 50: | Linje 49: | ||
|- |
|- |
||
| rowspan="2" | [[Filmåret 1937|1937]] || ''[[Quality Street (1937)|Quality Street]]'' |
| rowspan="2" | [[Filmåret 1937|1937]] || ''[[Quality Street (1937)|Quality Street]]'' |
||
|| Phoebe Throssel || George Stevens || [[Franchot Tone]] |
|| Phoebe Throssel || [[George Stevens]] || [[Franchot Tone]] |
||
|- |
|- |
||
|| ''[[Før teppet går opp]]'' || Terry Randall || [[Gregory La Cava]] || [[Adolphe Menjou]] |
|| ''[[Før teppet går opp]]'' || Terry Randall || [[Gregory La Cava]] || [[Adolphe Menjou]] |
||
|- |
|- |
||
| rowspan="2" | [[Filmåret 1938|1938]] || ''[[Det ordner seg nok]]'' || Susan Vance || [[Howard Hawks]] || Cary Grant |
| rowspan="2" | [[Filmåret 1938|1938]] || ''[[Det ordner seg nok]]'' || Susan Vance || [[Howard Hawks]] || [[Cary Grant]] |
||
|- |
|- |
||
|| ''[[Glimmer (film)|Glimmer]]'' || Linda Seton || George Cukor || Cary Grant |
|| ''[[Glimmer (film)|Glimmer]]'' || Linda Seton || [[George Cukor]] || [[Cary Grant]] |
||
|- |
|- |
||
| [[Filmåret 1940|1940]] || ''[[En nydelig historie]]'' || Tracy Lord || George Cukor || Cary Grant<br />[[James Stewart]] |
| [[Filmåret 1940|1940]] || ''[[En nydelig historie]]'' || Tracy Lord || [[George Cukor]] || [[Cary Grant]]<br />[[James Stewart]] |
||
|- |
|- |
||
| rowspan="2" | [[Filmåret 1942|1942]] || ''[[Årets kvinne]]'' || Tess Harding || George Stevens || [[Spencer Tracy]] |
| rowspan="2" | [[Filmåret 1942|1942]] || ''[[Årets kvinne]]'' || Tess Harding || [[George Stevens]] || [[Spencer Tracy]] |
||
|- |
|- |
||
|| ''[[Keeper of the Flame (film)|Keeper of the Flame]]'' || Christine Forrest || George Cukor || Spencer Tracy |
|| ''[[Keeper of the Flame (film)|Keeper of the Flame]]'' || Christine Forrest || [[George Cukor]] || [[Spencer Tracy]] |
||
|- |
|- |
||
| [[Filmåret 1943|1943]] |
| [[Filmåret 1943|1943]] |
||
Linje 70: | Linje 69: | ||
|| ''[[Dragon Seed (film)|Dragon Seed]]'' || Jade || [[Jack Conway]] || [[Walter Huston]]<br />[[Turhan Bey]] |
|| ''[[Dragon Seed (film)|Dragon Seed]]'' || Jade || [[Jack Conway]] || [[Walter Huston]]<br />[[Turhan Bey]] |
||
|- |
|- |
||
| [[Filmåret 1945|1945]] || ''[[ |
| [[Filmåret 1945|1945]] || ''[[Kjærlighet forbudt (1945)|Kjærlighet forbudt]]'' || Jamie Rowan || [[Harold S. Bucquet]] || [[Spencer Tracy]] |
||
|- |
|- |
||
| [[Filmåret 1946|1946]] || ''[[Skygger i halvmørket]]'' || Ann Hamilton || [[Vincente Minnelli]] || [[Robert Taylor (skuespiller)|Robert Taylor]]<br />[[Robert Mitchum]] |
| [[Filmåret 1946|1946]] || ''[[Skygger i halvmørket]]'' || Ann Hamilton || [[Vincente Minnelli]] || [[Robert Taylor (skuespiller)|Robert Taylor]]<br />[[Robert Mitchum]] |
||
|- |
|- |
||
| rowspan="2" | [[Filmåret 1947|1947]] || ''[[Præriens pionerer]]'' || Lutie Cameron || [[Elia Kazan]] || Spencer Tracy |
| rowspan="2" | [[Filmåret 1947|1947]] || ''[[Præriens pionerer]]'' || Lutie Cameron || [[Elia Kazan]] || [[Spencer Tracy]] |
||
|- |
|- |
||
|| ''[[Du er mitt alt]]'' || [[Clara Schumann|Clara Wieck Schumann]] || [[Clarence Brown]] || [[Paul Henreid]]<br />[[Robert Walker (skuespiller, født 1918)|Robert Walker]] |
|| ''[[Du er mitt alt]]'' || [[Clara Schumann|Clara Wieck Schumann]] || [[Clarence Brown]] || [[Paul Henreid]]<br />[[Robert Walker (skuespiller, født 1918)|Robert Walker]] |
||
|- |
|- |
||
| [[Filmåret 1948|1948]] || ''[[Det store valget]]'' || Mary Matthews || [[Frank Capra]] || Spencer Tracy |
| [[Filmåret 1948|1948]] || ''[[Det store valget]]'' || Mary Matthews || [[Frank Capra]] || [[Spencer Tracy]] |
||
|- |
|- |
||
| [[Filmåret 1949|1949]] || ''[[Adams ribben]]'' || Amanda Bonner || George Cukor || Spencer Tracy |
| [[Filmåret 1949|1949]] || ''[[Adams ribben]]'' || Amanda Bonner || [[George Cukor]] || [[Spencer Tracy]] |
||
|- |
|- |
||
| [[Filmåret 1951|1951]] || ''[[Afrikadronningen]]'' || Rose Sayer || [[John Huston]] || [[Humphrey Bogart]] |
| [[Filmåret 1951|1951]] || ''[[Afrikadronningen]]'' || Rose Sayer || [[John Huston]] || [[Humphrey Bogart]] |
||
|- |
|- |
||
| [[Filmåret 1952|1952]] || ''[[ |
| [[Filmåret 1952|1952]] || ''[[Alle tiders jente (1952)|Alle tiders jente]]'' || Patricia «Pat» Pemberton || [[George Cukor]] || [[Spencer Tracy]] |
||
|- |
|- |
||
| [[Filmåret 1955|1955]] || ''[[ |
| [[Filmåret 1955|1955]] || ''[[Sommergalskap]]'' || Jane Hudson || [[David Lean]] || [[Rossano Brazzi]] |
||
|- |
|- |
||
| rowspan="2" | [[Filmåret 1956|1956]] || ''[[Regnmakeren (1956)|Regnmakeren]]'' || Lizzie Curry || [[Joseph Anthony]] || [[Burt Lancaster]] |
| rowspan="2" | [[Filmåret 1956|1956]] || ''[[Regnmakeren (1956)|Regnmakeren]]'' || Lizzie Curry || [[Joseph Anthony]] || [[Burt Lancaster]] |
||
Linje 92: | Linje 91: | ||
|| ''[[Flyvåpnets storsjarmør]]'' || Vinka Kovelenko || [[Ralph Thomas]] || [[Bob Hope]] |
|| ''[[Flyvåpnets storsjarmør]]'' || Vinka Kovelenko || [[Ralph Thomas]] || [[Bob Hope]] |
||
|- |
|- |
||
| [[Filmåret 1957|1957]] || ''[[Kontorets skrekk]]'' || Bunny Watson || [[Walter Lang]] || Spencer Tracy<br />[[Gig Young]] |
| [[Filmåret 1957|1957]] || ''[[Kontorets skrekk]]'' || Bunny Watson || [[Walter Lang]] || [[Spencer Tracy]]<br />[[Gig Young]] |
||
|- |
|- |
||
| [[Filmåret 1959|1959]] || ''[[Plutselig, i fjor sommer]]'' || Violet Venable || [[Joseph L. Mankiewicz]] || [[Montgomery Clift]] |
| [[Filmåret 1959|1959]] || ''[[Plutselig, i fjor sommer]]'' || Violet Venable || [[Joseph L. Mankiewicz]] || [[Montgomery Clift]] |
||
Linje 98: | Linje 97: | ||
| [[Filmåret 1962|1962]] || ''[[Lang dags ferd mot natt (film)|Lang dags ferd mot natt]]'' || Mary Tyrone || [[Sidney Lumet]] || [[Ralph Richardson]]<br />[[Jason Robards|Jason Robards jr.]]<br />[[Dean Stockwell]] |
| [[Filmåret 1962|1962]] || ''[[Lang dags ferd mot natt (film)|Lang dags ferd mot natt]]'' || Mary Tyrone || [[Sidney Lumet]] || [[Ralph Richardson]]<br />[[Jason Robards|Jason Robards jr.]]<br />[[Dean Stockwell]] |
||
|- |
|- |
||
| [[Filmåret 1967|1967]] || ''[[Gjett hvem som kommer til middag]]'' || Christina Drayton || [[Stanley Kramer]] || Spencer Tracy<br />[[Sidney Poitier]] |
| [[Filmåret 1967|1967]] || ''[[Gjett hvem som kommer til middag]]'' || Christina Drayton || [[Stanley Kramer]] || [[Spencer Tracy]]<br />[[Sidney Poitier]] |
||
|- |
|- |
||
| [[Filmåret 1968|1968]] || ''[[Løven om vinteren]]'' || [[Eleonore av Aquitaine]] || [[Anthony Harvey]] || [[Peter O'Toole]] |
| [[Filmåret 1968|1968]] || ''[[Løven om vinteren]]'' || [[Eleonore av Aquitaine]] || [[Anthony Harvey]] || [[Peter O'Toole]] |
||
|- |
|- |
||
| [[Filmåret 1969|1969]] || ''[[The Madwoman of Chaillot (film)|The Madwoman of Chaillot]]'' |
| [[Filmåret 1969|1969]] || ''[[The Madwoman of Chaillot (film)|The Madwoman of Chaillot]]'' |
||
|| Aurelia, The Madwoman of Chaillot || [[Bryan Forbes]] || Charles Boyer |
|| Aurelia, The Madwoman of Chaillot || [[Bryan Forbes]] || [[Charles Boyer]] |
||
|- |
|- |
||
| [[Filmåret 1971|1971]] || ''[[The Trojan Women (film)|The Trojan Women]]'' || [[Hekabe]] || [[Michael Cacoyannis]] || [[Patrick Magee (skuespiller)|Patrick Magee]] |
| [[Filmåret 1971|1971]] || ''[[The Trojan Women (film)|The Trojan Women]]'' || [[Hekabe]] || [[Michael Cacoyannis]] || [[Patrick Magee (skuespiller)|Patrick Magee]] |
||
Linje 109: | Linje 108: | ||
| [[Filmåret 1973|1973]] || ''[[A Delicate Balance (film)|A Delicate Balance]]'' || Agnes || [[Tony Richardson]] || [[Paul Scofield]] |
| [[Filmåret 1973|1973]] || ''[[A Delicate Balance (film)|A Delicate Balance]]'' || Agnes || [[Tony Richardson]] || [[Paul Scofield]] |
||
|- |
|- |
||
| [[Filmåret 1975|1975]] || [[ |
| [[Filmåret 1975|1975]] || [[Vestens villeste par (1975)|''Vestens villeste par'']] || Eula Goodnight || [[Stuart Millar]] || [[John Wayne]] |
||
|- |
|- |
||
| [[Filmåret 1978|1978]] || ''[[Olly Olly Oxen Free (film)|Olly, Olly, Oxen Free]]'' || Miss Pudd || [[Richard A. Colla]] || [[Kevin McKenzie]]<br />[[Dennis Dimster]] |
| [[Filmåret 1978|1978]] || ''[[Olly Olly Oxen Free (film)|Olly, Olly, Oxen Free]]'' || Miss Pudd || [[Richard A. Colla]] || [[Kevin McKenzie]]<br />[[Dennis Dimster]] |
||
Linje 119: | Linje 118: | ||
| [[Filmåret 1985|1985]] || ''[[Grace Quigley]]'' || Grace Quigley || [[Anthony Harvey]] || [[Nick Nolte]] |
| [[Filmåret 1985|1985]] || ''[[Grace Quigley]]'' || Grace Quigley || [[Anthony Harvey]] || [[Nick Nolte]] |
||
|- |
|- |
||
| [[Filmåret 1994|1994]] || '' [[ |
| [[Filmåret 1994|1994]] || '' [[Kjærlighetens luner (1994)|Kjærlighetens luner]]'' || Ginny || [[Glenn Gordon Caron]] || [[Warren Beatty]] |
||
|} |
|} |
||
Linje 132: | Linje 131: | ||
* {{Offisielle lenker}} |
* {{Offisielle lenker}} |
||
* {{Filmperson}} |
* {{Filmperson}} |
||
* {{Ibdb navn|44928}} |
|||
* {{Tcmdb navn|85052}} |
|||
{{Oscar for beste kvinnelige hovedrolle|state=collapsed}} |
{{Oscar for beste kvinnelige hovedrolle|state=collapsed}} |
||
Linje 146: | Linje 143: | ||
[[Kategori:Personer fra USA av engelsk opphav]] |
[[Kategori:Personer fra USA av engelsk opphav]] |
||
[[Kategori:Personer fra USA av skotsk opphav]] |
[[Kategori:Personer fra USA av skotsk opphav]] |
||
[[Kategori:Stemmerettsforkjempere]] |
|||
[[Kategori:Personer fra Hartford]] |
[[Kategori:Personer fra Hartford]] |
Sideversjonen fra 18. nov. 2024 kl. 04:11
Katharine Hepburn |
---|
Katharine Houghton Hepburn (1907–2003) var en amerikansk skuespiller kjent for sitt arbeid innen teater og film. Hun har rekorden for flest Oscar-priser, med sine fire for beste kvinnelige hovedrolle.[1] Med tolv nominasjoner holdt hun også lenge rekorden for flest nominasjoner, inntil Meryl Streep passerte henne i 2003 med sin trettende nominasjon. Hepburn har en stjerne på Hollywood Walk of Fame, og i 1999 ble hun av American Film Institute kåret til tidenes største kvinnelige filmlegende.
Oppvekst
Hepburn vokste opp som nummer to av seks søsken i en velstående og liberal familie i New England. Faren var en anerkjent urolog, mens moren, som også var arving til en betydelig formue, var en aktiv suffragist som arbeidet for kvinners stemmerett og familieplanlegging. Faren oppmuntret Katharine og hennes søsken til å være aktive i idrett, og Katharine utmerket seg som svømmer, samt i golf og tennis.[2]
I 1921 opplevde Katharine et traumatisk tap da hun fant sin 15 år gamle bror død under omstendigheter som kunne tolkes som både et selvmord og en ulykke. Familien holdt alltid mulighetene åpne for at det ikke var selvmord.[3] Hepburn, da bare 13 år, ble dypt preget og falt inn i en depresjon. Etter dette «flyttet» hun sin egen bursdag til brorens, 8. november.[4] Først i memoarene sine fra 1991 avslørte hun sin faktiske fødselsdag.

Tidlig karriere
Etter skolen begynte Hepburn på Bryn Mawr College, et høyt ansett universitet for kvinner, hvor hun tok en grad i filosofi og historie i 1928. Deretter startet hun sin skuespillerkarriere med småroller på Broadway. Samme år giftet hun seg med Ludlow Ogden Smith, en børsmegler fra en av Pennsylvanias mest fremtredende familier. Ekteskapet endte i skilsmisse i 1934.
I 1932 fikk Hepburn sin første filmrolle i Bill of Divorcement mot John Barrymore. Allerede i sin tredje film, Morning Glory (1933), ble hun tildelt sin første av fire Oscar-priser for beste kvinnelige hovedrolle. Hepburn var kjent for sin skarpe tunge og ble ofte oppfattet som arrogant, særlig tidlig i karrieren. Skuespillerkollega Lucille Ball sa om henne: «Hun var egentlig aldri overbærende mot noen. Hun ignorerte alle på samme vis.»
Karriere etter 1933
Etter en serie filmer med dårlige innspillingsresultater ble Hepburn i 1938 stemplet som «box office poison» – uegnet for billettsalg. Hun vendte derfor tilbake til Broadway og fikk stor suksess med stykket The Philadelphia Story. To år senere, i 1940, ble teaterstykket filmatisert, og filmen ble en stor suksess. I 1942 kom Årets kvinne, hennes første av totalt ni filmer med Spencer Tracy.
En annen viktig milepæl i Hepburns karriere var Afrikadronningen (1951), hvor hun spilte mot Humphrey Bogart under John Hustons regi. Dette var også første gang hun spilte en moden kvinnerolle. Gjennom karrieren medvirket Hepburn i over 50 filmer. I 1999 ble hun kåret til tidenes største kvinnelige filmlegende av American Film Institute.[5]

Privatliv
Etter skilsmissen i 1934 hadde Hepburn flere høyt profilerte forhold, blant annet med Laurence Olivier, John Ford og Howard Hughes. I 1941 innledet hun et forhold til Spencer Tracy, som varte til hans død i 1967. De holdt forholdet skjult for offentligheten gjennom hele tiden. I 1962 tok Hepburn en pause fra karrieren for å ta vare på Tracy, som slet med hjertesykdom og alkoholproblemer. Selv om de aldri giftet seg, levde de sammen – kanskje fordi Tracy, som var katolikk, ikke ønsket å skille seg fra sin første kone. Deres siste film sammen var Gjett hvem som kommer til middag (1967), samme år som Tracy gikk bort.
Filmografi
Bøker av Hepburn
- Making of the African Queen: Or How I Went to Africa With Bogart, Bacall and Huston and Almost Lost My Mind (1987)
- Me: Stories of My Life (1991)
Referanser
- ↑ . Store Norske Leksikon https://snl.no/Oscar_-_filmpris. Besøkt 11.11.2024.
- ↑ Amy Rogers (29.03.2021). (på Engelsk). LPGA Women's Network https://lpgawomensnetwork.com/katharine-hepburn-hollywood-actress-and-lifelong-golfer/. Besøkt 11.11.2024.
- ↑ Henry A. Gaugert (16.09.2003). (på Engelsk). findagrave.com https://www.findagrave.com/memorial/7871153/thomas_houghton-hepburn/. Besøkt 11.11.2024.
- ↑ Barbara Lovenheim. «Interviewing Kate the Great» (på Engelsk). NY City Woman. Besøkt 11.11.2024.
- ↑ «AFI's 100 Years...100 Stars» (på engelsk). Det amerikanske filminstituttet. Besøkt 11.11.2024.
Eksterne lenker
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata