Willy Brandt-prisen

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Willy Brandt-prisen, på tysk der Willy-Brandt-Preis, er en pris som blir delt ut av Den norsk-tyske Willy Brandt-stiftelsen (die Norwegisch-Deutsche Willy-Brandt-Stiftung) hvert år siden innstiftelsen i 2000.[1][2] Den går til personer eller institusjoner som har gjort en særdeles fortjenestefull innsats for å fremme de tysk-norske forbindelsene på sine felter.

Prisen er oppkalt etter den tidligere tyske forbundskansleren Willy Brandt (1913–1992).

Prismottakere[rediger | rediger kilde]

2000[rediger | rediger kilde]

Prisen ble overrakt av forbundskansler Gerhard Schröder og statsminister Jens Stoltenberg i Oslo rådhus.[3]

2001[rediger | rediger kilde]

Prisen ble delt ut av utenriksminister Thorbjørn Jagland og Berlins ordfører Klaus Wowereit i Rathaus Schöneberg 4. juli.

2002[rediger | rediger kilde]

Prisen ble delt ut av ministerpresident Harald Ringstorff og næringsminister Ansgar Gabrielsen i Bergen 27. mai.

2003[rediger | rediger kilde]

Prisen ble delt ut av kulturminister Valgerd Svarstad Haugland og statssekretær Franz Thönnes (medlem av den tyske forbundsdagen) i Lübeck 18. september.

2004[rediger | rediger kilde]

Prisen ble overrakt ut av utdanningsminister Kristin Clemet og statsråd Wolfgang Clement[7] i Munchmuseet i Oslo i sammenheng med et jubileumsarrangement for Ruhrgas AG.

2005[rediger | rediger kilde]

Prisen ble delt ut av forbundspresident Horst Koehler og statsminister Kjell Magne Bondevik i Oslo 13. juni.

2006[rediger | rediger kilde]

Prisen ble delt ut av utenriksminister Frank-Walter Steinmeier og utenriksminister Jonas Gahr Støre i Berlin 10. november.

2007[rediger | rediger kilde]

Prisen ble delt ut av ordfører Klaus Wowereit og den norske utenriksministeren Jonas Gahr Støre i nærvær av kong Harald og dronning Sonja i Berlin 16. oktober.

2008[rediger | rediger kilde]

Prisen ble delt ut i Gamle Logen i Oslo 7. oktober. Både Roland Mauch, den tyske ambassadøren i Norge, og Sven Erik Svedman, den norske ambassadøren i Tyskland, var til stede.

2009[rediger | rediger kilde]

2010[rediger | rediger kilde]

2011[rediger | rediger kilde]

2012[rediger | rediger kilde]

Prisen ble delt ut av Olaf Scholz, ordfører i Hamburg og nestleder i SPD, og Fabian Stang, ordfører i Oslo, i Oslo rådhus 31. oktober

2013[rediger | rediger kilde]

Prisen ble overrakt i de nordiske ambassaders Felleshus i Berlin den 2. desember 2013.[11]

2014[rediger | rediger kilde]

Prisen ble delt ut i Oslo den 28. oktober 2014 med forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide som vert. Næringsminister Reinhard Meyer fra Schleswig-Holsten overrakte prisen til Garbarek, og Direktør ved Munch-huset i Oslo overrakte Stein Olav Henrichsen prisen til Munch-huset i Warnemünde.[11]

2015[rediger | rediger kilde]

Prisen ble utdelt i Berlin den 4. november 2015. Overrekkelsene ble gjort av statsråd ved statsministerens kontor og statsråd for EØS-saker og folkdet til EU Vidar Helgesen og statsminister for Europa i det tyske utenriksdepartementet Michael Roth.[11]

2016[rediger | rediger kilde]

Prisen ble delt ut på Stortinget den 8. desember 2016 med taler til prisvinnerne fra stortingspresident Olemic Thommessen og president for byrådet i Fristaden og Hansabyen Hamburg Carola Veit.[11]

2017[rediger | rediger kilde]

2018[rediger | rediger kilde]

2019[rediger | rediger kilde]

2020[rediger | rediger kilde]

2021[rediger | rediger kilde]

2022[rediger | rediger kilde]

Prisen ble delt ut på den norske ambassaden i Berlin fredag 2. desember 2022 med taler til prisvinnerne fra utenriksminister Anniken Huitfeldt og medlem av Forbundsdagen Michelle Müntefering.[16]

2023[rediger | rediger kilde]

2024[rediger | rediger kilde]

Prisen ble delt ut på den norske ambassaden i Berlin 8. november 2024 med taler til prisvinnerne fra pensjonert ambassadør Morten Wetland og Anna Lührmann, statssekretær i det tyske utenriksdepartementet.[18]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. 1,0 1,1 Skomakerstuen, Bjørn (19. september 2024). «Nettavisen-spaltist Asbjørn Svarstad tildelt høythengende pris». Nettavisen (på norsk). Besøkt 11. januar 2025. 
  2. Gaarder, Godrun (2003). Ut i verden med bare engelsk?. Oslo: Europa-programmet. ISBN 8291165319. 
  3. 3,0 3,1 3,2 Johansen, Jahn Otto (2001). Medier, makt og mennesker. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203226485. 
  4. Norsk pop & rockleksikon. Oslo: Vega. 2005. ISBN 8292489096. 
  5. «Willy Brandt-pris til Udgaard». www.journalisten.no. 21. mai 2003. Besøkt 11. januar 2025. 
  6. «Willy Brandt-pris til UiO-historiker - Uniforum». www.uniforum.uio.no (på norsk). Besøkt 11. januar 2025.  linjeskift-tegn i |tittel= på plass 37 (hjelp)
  7. 7,0 7,1 7,2 NRK (25. mai 2004). «Willy Brandt-prisen til Uecker og Gaarder». NRK. Besøkt 11. januar 2025. 
  8. De skapte Norge. Oslo: Norsk fakta forl. 2005. ISBN 8278880654. 
  9. https://frifagbevegelse.no/mottok-willy-brandtprisen-6.158.49276.d8a1133922
  10. «Biografi: Støre, Jonas Gahr». Stortinget (på norsk). 9. november 2021. Besøkt 2. mars 2024. 
  11. 11,00 11,01 11,02 11,03 11,04 11,05 11,06 11,07 11,08 11,09 11,10 11,11 11,12 Mal:Kilde https://willy-brandt-stiftelsen.no/prisen/prisvinnere
  12. Framtida (9. desember 2016). «Willy Brandt-prisen til Jon Fosse». Framtida (på norsk nynorsk). Besøkt 11. januar 2025. 
  13. «Erik Fosnes Hansen Willy Brandt-prisen | Cappelen Damm». cappelendamm.no. Besøkt 11. januar 2025. 
  14. 14,0 14,1 «Willy Brandt Stiftung - Willy Brandt stiftelsen». www.willy-brandt-stiftelsen.no (på Deutsch). Besøkt 26. desember 2022. 
  15. Sørdahl, Iver (19. oktober 2022). «(+) Internasjonal pris til Helga (79): – Jeg trodde aldri jeg skulle få den». Aust-Agder Blad (på norsk). Besøkt 11. januar 2025. 
  16. businessportalnorwegen; businessportalnorwegen (2. desember 2022). «Brücken schlagen mit Musik und Bildung». BusinessPortal Norwegen (på Deutsch). Besøkt 26. desember 2022. 
  17. 17,0 17,1 Grannes, Odd-Sølve I. (28. november 2023). «(+) Ålesund-skole hedres». smp.no. Besøkt 11. januar 2025. 
  18. «Program» (PDF). 8. november 2024. Besøkt 16. januar 2025. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata