Frank-Walter Steinmeier
Frank-Walter Steinmeier | |||
---|---|---|---|
Tysklands president | |||
19. mars 2017– | |||
Forgjenger | Joachim Gauck | ||
Tysklands utenriksminister | |||
2005–2009 | |||
Regjering | Merkel I | ||
Forgjenger | Joschka Fischer | ||
Etterfølger | Guido Westerwelle | ||
Tysklands visekansler | |||
2007–2009 | |||
Regjering | Merkel I | ||
Forgjenger | Franz Müntefering | ||
Etterfølger | Guido Westerwelle | ||
Tysklands utenriksminister | |||
2013–2017 | |||
Regjering | Merkel III |
Frank-Walter Steinmeier (født 5. januar 1956 i Detmold) er en tysk jurist og politiker (SPD) og forbundspresident i Tyskland. Steinmeier var i 2017 SPD og CDU/CSUs felles kandidat til presidentvalget, og fikk også støtte fra FDP og Die Grünen. Han ble gjenvalgt under presidentvalget i 2022 med 1045 av 1437 avgitte stemmer.[1]
Utdannelse[rediger | rediger kilde]
Frank-Walter Steinmeier har arbeiderklassebakgrunn og gikk på gymnasiet i Blomberg fra 1966 til 1974. Han avtjente deretter verneplikt frem til 1976. Fra 1976 studerte han jus og deretter statsvitenskap ved Justus-Liebig-Universität i Giessen. Han avla den første juridiske statseksamen i 1982, og den annen juridiske statseksamen i 1986. Steinmeier ble vitenskapelig medarbeider ved institutt for offentlig rett og statsvitenskap ved Justus-Liebig-Universität. I 1991 tok han den juridiske doktorgrad med avhandlingen Bürger ohne Obdach (norsk: Borgere uten tak over hodet (altså hjemløse)).
Politisk karrière[rediger | rediger kilde]
Steinmeier ble som skoleelev medlem av SPDs ungdomsorganisasjon Jusos.
I 1991 ble han sekretær for medierett og mediepolitikk ved det nedersaksiske statskanselliet i Hannover. I 1993 ble han leder for statsministerens personlige kontor i Niedersachsen, som da var Gerhard Schröder. Han ble statssekretær i Niedersachsen og leder for statskanselliet i 1996.
I 1998 fulgte han med Gerhard Schröder til den føderale regjeringen som statssekretær, og fikk ansvar for etterretningstjenesten i kanslerkontoret. Etter Bodo Hombachs avskjed som sjef for kanslerkontoret, etterfulgte Steinmeier ham den 7. juli 1999, men etter eget ønske ikke med tittelen minister.
Mellom 1999 og 2005 var Steinmeier statssekretær og sjef for Forbundskanslerens kontor under Gerhard Schröder. Før det var han leder for statskanselliet i Niedersachsen, mens Schröder var ministerpresident i denne delstaten.
Steinmeier var en av Schröders nærmeste fortrolige. Han skrev grunnleggende strategidokumenter, blant annet om reformen av pensjons- og helsesystemet, og deltok i utarbeidelsen av Agenda 2010 og gjennomføringen av Hartz-reformene og skattereformen i 2003.
Han var Tysklands utenriksminister fra 2005 til 2009 og fra 2013 til 2017, og dessuten visekansler 2007–2009.
SPD og CDU/CSU kunngjorde i 2017 at Steinmeier var deres felles kandidat til vervet som Tysklands president ved valget i 2017.[2] Han ble valgt 12. februar 2017.[3] Steinmeier tiltrådte vervet som forbundspresident 19. mars 2017.[4]
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Steinmeier ble i 2007 hedret med storkors av Den Kongelige Norske Fortjenstorden.
Privatliv[rediger | rediger kilde]
Steinmeier er gift. Hans kone Elke Büdenbender er dommer, og sammen har de en datter.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ «Im ersten Wahlgang: Überragendes Ergebnis für Frank-Walter Steinmeier». FAZ.NET (på Deutsch). ISSN 0174-4909. Besøkt 13. februar 2022.
- ↑ «Bundespräsident: Union unterstützt Steinmeier als Nachfolger Gaucks». Die Zeit. 14. november 2016. ISSN 0044-2070. Besøkt 14. november 2016.
- ↑ «Frank-Walter Steinmeier neuer Bundespräsident». Deutsche Welle (på Deutsch). Besøkt 12. februar 2017.
- ↑ «Gauck geht, Steinmeier kommt» faz, 19. mars 2017. Lest 19. mars 2017.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- (de) Werner Perger (Zeit): Der Nachfolger
- (de) Werner A. Perger: Dr. Makellos. 2000
- (de) Hans-Peter Schütz (Stern): Frank Walter Steinmeier: Der Kanzler-Flüsterer. 2005