Vitenskapsåret 1978
Hopp til navigering
Hopp til søk
| Vitenskapsåret 1978 |
| 1978 | 1980 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Film | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Radio | Religion | Tegneserier | Teater | TV | Videospill |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | Økonomi |
| Teknologi og vitenskap Polarhistorie | Meteorologi | Teknologi | Vitenskap |
| Land Danmark | Frankrike | Japan | Norge | Sverige | Sør-Korea | USA |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1978 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1978.
Hendelser[rediger | rediger kilde]
Antropologi[rediger | rediger kilde]
- 3. april - Thor Heyerdahls sivbåt Tigris ødelegges ved en brann utenfor Djibouti.[1]
Arkeologi[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Arkeologiåret 1978
Astronomi og romfart[rediger | rediger kilde]
- 7. januar - Fra Kitt Peak-observatoriet i Tucson meddeles det at en veldig ung stjerne, bare cirka 2 000-3 000 år gammel, er oppdaget og den får navnet Becklin-Neugebauer.[1]
- 8. januar - Det vesttyske rakettselskapet OTRAG rapportes å ha skaffet seg en rakettbase i Shabaprovinsen i Zaire.[1]
- 11. januar - Sojuz 27, med kosmonautene Vladimir Janibekov og Oleg Makarov, dokker med Saljut 6.[1]
- 24. januar - Den sovjetiske satellitten Kosmos 954 styrter øst for Store Slavesjø i Canada, og debatten om romsøppelet gjenoppstår.[1]
- 4. mars - To sovjetiske kosmonauter, 33-årige Jurij Romanenko og 46-årige Georgij Gretjko, setter ny rekord for å ha oppholdt seg i rommet, 96 dager og 10 timmer.[1]
- 16. mars - De sovjetiske kosmonautene Jurij Romanenko og Georgij Gretjko vender tilbake til Kasakhiske SSR i Sojuz 27.[1]
- 13. april – Det opplyses at amerikanske forskere har oppdaget den største protuberansen på Solen på fire år.[1]
- 26. april – Det offentliggjøres at et kjempestort svart hull er oppdaget i stjernebildet Jomfruen.[1]
- 6. mai – En tidligere ukjent type av stråling fra det indre av Melkeveien, antimaterie, har blitt oppdaget meddeler The New York Times.[1]
- 22. juni - Astronomen James W. Christy fra USA oppdager Plutos naturlige satellitt Charon.[2]
- 26. august-3. september – Sigismund Jähn reiser med Sojuz 29 og blir den første østtyskeren i rommet.[1]
- 16. september – En total måneformørkelse kan ses over hele Europa samt deler av Afrika og Asia.[1]
- 20. september - De sovjetiske kosmonautene Vladimir Kovaljonok og Alexander Ivantjenkov noterer nytt rekord for opphold i rommet, etter at de ble skutt opp 15. juni 1978.[1]
- 2. november - De sovjetiske kosmonautene Vladimir Kovaljonok og Alexander Ivantjenkov vender tilbake til Jorden.[1]
- 15. desember - NASA meddeler at fem av deres seks romsonder har registrert en tidligere ukjent lyskilde på Venus.[1]
- Desember - Den amerikanske romsonden Pioneer passerer Venus og begynner å kartlegge planeten.[3]
Medisin[rediger | rediger kilde]
- 6. mars - WHO oppgir at det finnes 40 millioner blinde i verden, og 80 % av dem bor i utviklingsland.[1]
Meteorologi[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Meteorologiåret 1978
Prisvinnere[rediger | rediger kilde]
- Copleymedaljen: Robert Woodward
- Darwinmedaljen: Guido Pontecorvo
- Davymedaljen: Albert Eschenmoser
- Fieldsmedaljen: Pierre Deligne, Charles Fefferman, Grigorij Margulis og Daniel Quillen
- Ingenjörsvetenskapsakademien deler ut Axel F. Enströmmedaljen til Nils Gralén og den store gullmedaljen til Waloddi Weibull
- Nobelprisen: [4]
- Turingprisen: Robert Floyd
- Wolfprisen:
- Wollastonmedaljen: John Tuzo Wilson [5]
Fødsler[rediger | rediger kilde]
| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Dødsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| November | 2. | Steffen Junge |  dansk norsk |
matematiker og badmintonspiller | 34 | 2013 | [6] |
- 28. mai – Adam Dunkels, svensk dataingeniør
- 25. juli – Louise Brown, britisk, verdens første prøverørsbarn.[1]
Dødsfall[rediger | rediger kilde]
| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Fødselsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| September | 15. | Willy Messerschmitt |  tysk |
flyingeniør | 80 | 1898 | [7] |
| 24. | Manne Siegbahn |  svensk |
fysiker, nobelprisvinner i fysikk i 1924 | 91 | 1886 | [8][1] |
- 7. juni – Ronald Norrish, britisk kjemiker, nobelprisvinner
- 29. juli – Umberto Nobile, 93, italiensk polarfarer[1]
- 1. november – Henri Stempffer, fransk entomolog som spesialiserte seg i studien av sommerfugler (Lycaenidae) (født 1894)
- 11. desember – Vincent du Vigneaud, amerikansk biokjemiker, nobelprisvinner
Bildegalleri[rediger | rediger kilde]
-
Manne Siegbahn
(1886–1978) -
Willy Messerschmitt
(1898-1978)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,00 1,01 1,02 1,03 1,04 1,05 1,06 1,07 1,08 1,09 1,10 1,11 1,12 1,13 1,14 1,15 1,16 1,17 1,18 Horisont 1978 (på svensk). Bertmarks.
- ↑ Astronomi, Tom McGowen, 1979
- ↑ Så funkar rymden, Stuart Atkinson, 1990
- ↑ «Nobelpriset». Besøkt 10. april 2011.
- ↑ «Geological Society». Arkivert fra originalen 5. juni 2011. Besøkt 14. april 2011.
- ↑ Falt da han var på tur ned, ranablad.no
- ↑ (no) «Willy Messerschmitt» i Store norske leksikon
- ↑ (no) «Manne Siegbahn» i Store norske leksikon
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
Autoritetsdata