Konfliktåret 1978
Hopp til navigering
Hopp til søk
| Konfliktåret 1978 |
| 1976 | 1977 | 1978 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Film | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Radio | Religion | Tegneserier | Teater | TV | Videospill |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | Økonomi |
| Teknologi og vitenskap Polarhistorie | Meteorologi | Teknologi | Vitenskap |
| Land Danmark | Frankrike | Japan | Norge | Sverige | Sør-Korea | USA |
| Ledere Statsledere |
Konfliktåret 1978 er en oversikt over hendelser som har med voldelige konflikter i vid forstand å gjøre som kriger, revolusjoner og opprør i 1978.
Pågående konflikter[rediger | rediger kilde]
- Den angolanske borgerkrigen (1975-2002)
- Det angolanske forsvaret, Cuba, Sovjetunionen på den ene siden
- UNITA, FNLA, FLEC, Zaire på den andre siden
- Den kambodsjansk-vietnamesiske krig (1977-1989)[1]
- Kambodsja under Røde Khmer på den ene siden
- Vietnam på andre siden
- Den namibiske selvstendighetskrigen (1965-1989)
- SWAPO på den ene siden
- Sør-Afrika, UNITA på den andre siden
- Vest-Sahara-krigen (1975-1991)
- Marokko, Mauritania (1975-1979), Frankrike (1977-1978, støtte fra 1978), støttet av: USA, Spania, Saudi-Arabia på den ene siden
- Polisario/Den saharawiske arabiske demokratiske republikk, støttet av: Libya (1975–1984), Algerie, Mauritania (fra 1979) på den andre siden
- Ogaden-krigen (1977-1978)
- Etiopia, Cuba, Sør-Jemen, Sovjetunionen på den ene siden
- Somalia på den andre siden
Hendelser[rediger | rediger kilde]
- 10. januar - Det blir rapportert at stridene mellom Vietnam og Kampuchea har opphørt.[2]
- 6. februar - Nye heftige strider mellom Vietnam og Kampuchea rapporteres ved den såkalte "Papegøyenebbet".[2]
- 9. februar - Kontreadmiral Bengt Schauback utpekes til sjef for Forsvarsstaben i Sverige.[2]
- 14. februar - USA meddeler sine planer på salg av jagerfly til Egypt, Israel og Saudi-Arabia.[2]
- 9. mars - Etiopia inntar Ogadenprovinsen i Somalia igjen.[2]
- 14. mars - Israel invaderer det sørlige Libanon med anslagsvis 25 000 mann.[2]
- 22. mars - Sveriges regjering beslutter å flytte en svensk FN-styrke fra Sinaiørkenen til det område som Israel har okkupert.[2]
- 18. april - Røde Khmer massakrerer sivile i Ba Chúc i Vietnam.
- 4. mai - Sørafrikanske fly angriper SWAPO i Cassinga i Angola.
- Mai - Idi Amin havner i krig med Tanzania.
- 19. mai-20. mai - Nær 3 000 europeer reddes fra rebeller, når franske legionærer og belgiske fallskjermjegere flys inn ved gruvebyen Kolwezi i Shabaprovinsen i Zaire.[2]
- 29. mai – Simon Wiesenthal oppgir at han har funnet den misstenkte krigsforbryteren Gustav Franz Wagner.[2]
- 30. mai – NATO-medlemslandenes stats- og regjeringssjefer innleder et to dagers toppmøte i Washington, DC.[2]
- 13. juni – Israels drar seg tilbake fra sørlige deler av Libanon.[2]
- 22. august – Sandinistene okkuperer Managua.[2]
- 8. september - Shah-regimet skyter på demonstranter i Teheran; Den iranske revolusjon begynner.
- 17. september - Egypt og Israel slutter fred ved Camp David-avtalen.[2]
- 30. september – Syriske tropper fra den arabiske fredsstyrken i Libanon kommer overens om våpenhvile med det kristne høyre, etter flere dagers voldsomme strider.[2]
- 5. oktober – Israelske krigsfartøy beskyter Beirut.[2]
- 30. oktober – Uganda angriper Tanzania.[2]
- 18. november – Et svensk B 18-bombefly, som ble tvunget til å nødlande til havs i februar 1946, blir funnet i havne-innløpet til Härnösand.[2]
- 17. desember – Den avtalte tidsfristen for fredsavtale mellom Egypt og Israel løper ut.[2]
Dødsfall[rediger | rediger kilde]
- 3. januar - Helge Jung, 91, svensk øverstkommanderende 1944-1951.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata