Chien-Shiung Wu

Chien-Shiung Wu
Født		Shanghai, Kina
Utmerkelser		Wolfprisen (1978) National Medal of Science (1975) Bonner Prize (1975)
Arbeidssted		Academia Sinica University of California, Berkeley Smith College Princeton University Columbia University
Fagfelt		Fysikk
Doktorgrads- veileder		Ernest Lawrence
Kjent for		Pariteteksperimenter Betahenfallforskning Manhattanprosjektet

Chien-Shiung Wu (forenklet kinesisk: 吳健雄, tradisjonell kinesisk: 吴健雄, pinyin: Wú Jiànxíong, født 29. mai 1912 i Shanghai, død 16. februar 1997 i New York City) var en kinesisk-amerikansk fysiker med en ekspertise i eksperimentell fysikk og radioaktivitet.

Liv og virke

Bakgrunn

Chien-Shiung Wu var datter av en skolerektor og vokste opp i Liuhe i Taicang i provinsen Jiangsu i Kina. Hun forlot hjemlandet i 1936, i en alder av 23 år, etter fysikkstudier ved den nasjonale universitet i Nanjing (eksamen i 1934). Da reiste hun til USA for doktorgradsstudier ved Universitetet i California i Berkeley. Hun tok en doktorgrad i 1940. D45v arbeidet hun under Ernest Orlando Lawrence.

I Berkeley ble hun kjent med en kinesisk kollega, Luke Chia-Liu Yuan (1912–2003), og de giftet seg i 1942. Sammen fikk de sønnen Vincent Yuan, som også ble fysiker. Ektemannen stammet fra Beijing og var barnebarn av den første kinesiske president, Yuan Shikai. Han arbeidet ved Brookhaven National Laboratory.

Fra 1943 forsket og underviste Chien-Shiung Wu ved Columbia University i New York City.

Atomforskning

Chien-Shiung Wu jobbet fra 1943 på Manhattanprosjektet (i prosessen for å berike uran til det spaltbare materialet ²³⁵U), og hun utførte tidlig eksperimenter som motsa den hypotetiske «loven om bevaring av paritet». I 1956 beviste hun for nobelprisvinnerne Tsung-Dao Lee og Chen Ning Yang sin teori om paritetlovene. Da Lee og Yang samme året mottok nobelprisen, mente mange at Chien-Shiung Wu ble forbigått med urette.^{[trenger referanse]} De antok at grunnen til dette var en oppfatning av eksperimentalfysikk som mindreverdig sammenlignet med teoretiske fysikk.^{[trenger referanse]}

Hun bar kallenavn som «fysikkens førstedame», «den kinesiske Marie Curie» og «Madame Wu».^{[trenger referanse]} Hun døde etter å ha fått sitt andre slag den 16. februar 1997, i en alder av 84 år.

I 1998 ble hun innvotert i National Women's Hall of Fame.

Skrifter

• med S. A. Moszkowski: Beta Decay, Interscience 1966.
• Utgiver sammen Vernon Hughes: Muon Physics, 3 Bind, Academic Press 1975–1977.
• Wu, E. Ambler, R. W. Hayward, D. D. Hoppes, R. P. Hudson: Experimental test of parity violation in beta decay, Physical Review, Band 105, 1957, S. 1413–1414.

Referanser

Autoritetsdata