Visvaldas Kulbokas
| Visvaldas Kulbokas |
|---|
Visvaldas Kulbokas (født 14. mai 1974 i Klaipėda i Litauiske SSR i Sovjetunionen) er en litauisk katolsk prelat og diplomat i Den hellige stols tjeneste. Han ble i 2021 apostolisk nuntius til Ukraina.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Visvaldas Kulbokas gikk på lokale skoler til 1992 og begynte deretter på bispedømmet Telšiais presteseminar (Biskop Vincentas Borisevičius-seminaret, oppkalt etter martyrbiskopen Vincentas Borisevičius som ble henrettet av sovjeterne i 1946). Fra 1994 til 2004 studerte han i Roma ved Pontificia Università della Santa Croce, der han mottok doktorgrad i teologi (2001) og lisensiat for kanonisk rett (2004).[1]
Prest[rediger | rediger kilde]
Under studiene ble han ordinert til prest for bispedømmet Telšiai av biskop Antanas Vaičius den 19. juli 1998.
For å forberede seg på en diplomatisk karriere for Pavestolen begynte han på Det pavelige diplomatakademi i 2001.[2] Han begynte i Vatikanets diplomatiske tjeneste den 1. juli 2004 og fungerte først som sekretær ved nuntiaturet i Libanon (2004–2007). I 2007–2009 var han postert til i nuntiaturet i Nederland, og deretter ved nuntiaturet i Russland (2009–2012). Fra 2012 til 2020 arbeidet han i seksjonen for relasjonen til stater i Statssekretariatet i Vatikanet. Fra 2020 til 2021 var han postert til nuntitaturet i Kenya.[1]
Nuntius, erkebiskop[rediger | rediger kilde]
Den 15. juni 2021 utnevnte pave Frans ham til titulærerkebiskop av Martanae Tudertinorum og apostolisk nuntius til Ukraina.[3] Kulbokas ble bispeviet den 14. august 2021 i katedralbasilikaen St Stanislaus og St Ladislaus i Vilnius av kardinal Pietro Parolin (statssekretær for Pavestolen), med erkebiskopene Petar Antun Rajič (nuntius til Litauen), Gintaras Grušas (av Vilnius) og biskop Algirdas Jurevičius (av Telsiai) som medkonsekratorer.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1743
- Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819
- Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775-1846) *1822
- Kardinal Antonio Saverio De Luca (1805-1883 ) *1845
- Erkebiskop Gregor (Leonhard Andreas) von Scherr, O.S.B. (1804-1877) *1856
- Erkebiskop Friedrich Josef von Schreiber (1819-1890) *1875
- Erkebiskop Franz Joseph von Stein (1832-1909 ) *1879
- Erkebiskop Joseph von Schork (1829-1905) *1891
- Biskop Ferdinand von Schlör (1837-1924) *1898
- Erkebiskop Johann Jakob von Hauck (1861-1943) *1912
- Biskop Ludwig Sebastian (1862-1943) *1917
- Kardinal Joseph Wendel (1901-1960 ) *1941
- Erkebiskop Josef Schneider (1906-1998) *1955
- Biskop Josef Stangl (1907-1979) *1957
- Pave Benedikt XVI (1927-) *1977
- Kardinal Pietro Parolin (1955-) *2009
- Erkebiskop Visvaldas Kulbokas (1974-) *20214[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 «Prelatas Visvaldas Kulbokas nominuotas apaštaliniu nuncijumi Ukrainoje». bernardinai.lt. 15. juni 2021. Besøkt 26. november 2021.
- ↑ «Pontificia Accademia Ecclesiastica, Ex-alunni 2000 – 2002» (på italiano). Pontifical Ecclesiastical Academy. Besøkt 26. november 2021.
- ↑ «Rinunce e nomine, 15.06.2021» (pressemelding) (på italiano). Holy See Press Office. 15. juni 2021.
- ↑ www.catholic-hierarchy.org kulbokas, lest 16. mars 2022