Benedikt XIII
| Benedict XIII Benedictus PP. XIII | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Gravina di Puglia i Kongedømmet Napoli) | ||
| Dåpsnavn | Pietro Francesco Orsini | ||
| Valgt | 29. mai 1724 | ||
| Innsatt | 4. juni 1724 | ||
| Saligkåret | - | ||
| Helligkåret | - | ||
| Festdag | - | ||
| Forgjenger | Innocent XIII | ||
| Etterfølger | Klemens XII | ||
Se også liste over paver | |||
Benedikt XIII (født 2. februar 1649 som Pietro Francesco Orsini, senere Vincenzo Maria Orsini i Gravina di Puglia i kongedømmet Napoli, død 21. februar 1730 i Roma) var pave fra 1724 til 1730.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Han kom fra den betydningsfulle familien Orsini i Roma, og er den tredje og siste av familien som har blitt pave. Hans foreldre var Ferdinando Orsini og Giovanna Frangipani av Tolpha. Han studerte teologi i Venezia og Bologna, og filosofi i Napoli.
Kardinal[rediger | rediger kilde]
Han ble kardinal i 1672. I 1675 ble han erkebiskop av Manfredonia og i 1680 biskop av Cesena og 1686 erkebiskop av Benevento.
Pave[rediger | rediger kilde]
Han ble valgt til pave 29. mai 1724. Som sin første embedshandling utstedte han den 17. september bullen Romani pontificis som foreskrev em mindre prangende kledskode for kardinaler og andre av det høyere kleresi. Han lyktes ikke i særlig grad. Noen år etter kom han med ny utgave av Ceremoniale Episcoporum.[1].
I omgangen med jansenismen sto han inn på en hard linje, og tvang denne teologiske skoleretningens hovedtalsmann, kardinal Louis-Antoine de Noailles fra Paris, til å akseptere uten forhold bullen Unigenitus av pave Klemens XI som fordømte jansenismen.
I 1725 offentliggjorde han Memoriale Rituum. Hans samlede verker, Opere di Benedetto XIII, ble utgitt i Ravenna i 1728.
Pave Benedikt lot oppføre en rekke nye bygninger i Roma og nyttiggjorde seg ved flere anledninger av arkitekten Filippo Raguzzini.[trenger referanse]
Død[rediger | rediger kilde]
Benedikt XIII fikk sitt siste hvilested i kirken Santa Maria sopra Minerva i det sentrale Roma. Gravmonumentet ble utformet av Carlo Marchionni; pavens statue er utført av Pietro Bracci.
Den 21. februar 1931 startet pave Pius XI (1922–39) prosessen med å kanonisere Benedikt XIII og skjenket ham tittelen Guds tjener.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504–1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532–1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540–1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566–1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595–1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595–1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595–1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623–1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649–1740) *1675[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Giuseppe de Novaes, Elementi della storia de' sommi pontefici, 1806, vol. XIII, p. 140.
- ↑ http://www.catholic-hierarchy.org/bishop/borsini.html, lest 21. oktober 2020
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
