Strut-Harald
| Strut-Harald |
|---|
Strut-Harald var en sagnkonge i Skåne i det daværende Danmark i tidsrommet ca. 975-ca. 986.[trenger referanse]
Familie
Han ble i senere tradisjon regnet som sønn av kong Gorm den gamle, men dette har ingen støtte i middelalderberetninger og avvises av moderne historikere som en senere slektshistorisk oppfinnelse.
Moderne historikere er enige om:
- Strut‑Harald er halv‑legendarisk.
- Slektskapet til Gorm er ikke dokumentert.
- Sagaene har en tendens til å knytte kjente personer til kongeslekter for å gi dem høyere status.
Stefan Pajung og Niels Lund nevner ikke Strut‑Harald som barn av Gorm – noe som i seg selv er talende, siden artikkelen er den mest oppdaterte faglige gjennomgangen av Gorms familie.[1]
Han skal ifølge Jómsvíkinga saga ha hatt følgende barn:[2]
- Sigvalde jarl.
- Torkjell Høge (død 1039).
- Hemming (død ca. 1014).
- Tove Strut‑Haraldsdatter, gift med Sigurd Kåpa på Bornholm.
Dette er Strut‑Haralds barn slik de fremstår i seine sagaer, hovedsakelig Jómsvíkinga saga (fra 1200-tallet) og Heimskringla (fra 1230-tallet. Det finnes ingen samtidige kilder eller nær samtidige som bekrefter slektsforholdene. Dette er svært usikre historisk fakta.
Jarl og konge
Ifølge Snorre Sturlason var Strut‑Harald jarl over Jomsborg i Vendland.[3] Dette kan bygge på ukjente sagatradisjoner og har ingen kjent samtidige kilder. Han er i senere framstillinger blitt omtalt som «Skånes siste konge», ettersom sagaene forteller at han forsøkte å hevde Skånes uavhengighet mot det danske kongedømmet og kong Harald Blåtann. Forsøket skal ha mislyktes fordi befolkningen i Skåne ikke støttet ham, og han ble ifølge tradisjonen etterfulgt av sin motstander Toke Gormsson.[4]
Strut‑Harald fikk sitt tilnavn ifølge Jomsvikingenes saga fordi han bar en spiss, hjelmlignende kongekrone bestående av ti merker rent gull, omtrent ett kilo.[5]
Sagaene forteller videre at Svein Tjugeskjegg gjorde ham til sin jarl.[6] Da Strut‑Harald døde i 986, skal Svein ha holdt et stort gravølgilde etter ham.[7] I Snorres framstilling bruker kong Svein dette gjestebudet til å lokke Jomsvikingene til å avgi overmodige løfter om å angripe Norge, noe som ifølge sagaen førte til slaget ved Hjørungavåg i 986.[8] Sigvalde jarl lover der å erobre Norge og drepe Håkon jarl innen tre år, mens broren Torkjell Høge og de andre jomsvikingene avlegger tilsvarende løfter.[9]
Referanser
- ↑ Stefan Pajung og Niels Lund: Gorm den Gamle, lex.dk, hentet 4. februar 2026.
- ↑ Jómsvíkinga saga, kapittel 2–4.
- ↑ Snorre Sturlason: Heimskringla, «Olav Tryggvasons saga», kapittel 24–25.
- ↑ Jómsvíkinga saga, kapittel 2–4.
- ↑ Jómsvíkinga saga, kapittel 2.
- ↑ Snorre Sturlason: Heimskringla, Olav Tryggvasons saga, kapittel 25.
- ↑ Jómsvíkinga saga, kapittel 3–4.
- ↑ Snorre Sturlason: Heimskringla, «Olav Tryggvasons saga», kapittel 25–27.
- ↑ Jómsvíkinga saga, kapittel 4–6.