Harald Blåtann

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Harald I Blåtann
Konge av Danmark
Død1. november 985/987
EktefelleGunhild
Tove fra Venden
Gyritha
BarnErik Haraldsen

Håkon Haraldsen
Svein Tjugeskjegg
Tyra Haraldsdatter

Gunhild Haraldsdatter
Annet navnHarald Gormsson
Regjeringstidca. 958/964 - ca. 985/987

Harald Gormsson Blåtann, norrønt Haraldr Blátǫnn, (født ca. 930, kanskje i Jelling, død rundt 985, senest i 987.[1]) Han var konge over Danmark fra farens død på 950-tallet og i Norge fra Harald Gråfells død omkring 970-975.

Tilnavnet Blåtann

Tilnavnet «Blåtann» forekommer første gang i Roskildekrøniken fra rundt 1140.[2] Mens han måtte underkaste seg den tysk-romerske keiseren i sør, utvidet han riket sitt nordover. Et maktmiddel i dette var å innføre kristendommen som offisiell religion.

Liv og virke

Familie

Det er ukjent når Harald Blåtann ble født, men han var sønn av Gorm den gamle, konge over Jylland, og Tyra Danebod,[3] og bror eller halvbror til Gunnhild Gormsdatter som ble gift med Eirik Blodøks.

Overherredømme over Norge

Harald hevdet også delvis overherredømme over Norge for en viss tid fra ca. 970-975 da kong Harald Gråfell ble drept. Ifølge Snorre Sturlason kom Harald Blåtann til Tønsberg med 600 skip og ble tatt til konge i Viken.[4]

Runeinskripsjoner

Harald Blåtann skrev om seg selv i runeinskripsjonen på Jellingsteinene som han fikk reist til ære for sine foreldre: «Harald, konge, ba gjøre disse minner etter Gorm sin far og Tyra sin mor, den Harald som vant seg hele Danmark og Norge og gjorde danene kristne.» Hva som menes med «vant seg hele Danmark og Norge», er omstridt. Noen har tolket det slik at Danmark var splittet mellom flere småkonger, og Harald Blåtann samlet det meste av Danmark under sin autoritet, eller gjenerobret det sørlige Jylland som muligens var under tysk kontroll.

Danmark og Norge på Haralds tid

Danmarks dominans var så sterk at landet så ut til å kunne samle Skandinavia under sin ledelse.[5] Harald Hårfagre lyktes med sine erobringer mye på grunn av indre maktkamper i Danmark i perioden 850–950, og han knyttet allianser med Danmark ved å gifte seg med Ragnhild.[trenger referanse] Harald Blåtanns søster eller halvsøster Gunhild Kongemor giftet seg med den norske kongen Eirik Blodøks. Sønnene deres, Haralds søstersønner, slo Håkon Adalsteinsfostre i slaget ved Fitjar i 961, og tok makten på Vestlandet. Etter slaget dro Harald Blåtann til Norge og lot seg hylle som konge.[trenger referanse] Dermed stadfestet han det danske herredømmet i Viken og på Vestlandet. Noen hevder at han satte sin søstersønn og navnebror Harald Gråfell til å styre over Vestlandet.[trenger referanse] Harald ble etter hvert så misfornøyd med Eirikssønnene, at han allierte seg med Håkon jarl - den verste fienden deres. Håkon jarl hadde vært i utlandet etter drapet på sin far. Nå ledet han en dansk-svensk-trøndersk hær til seier over Gråfell i et slag på Limfjorden i 970-975. Siden holdt Håkon jarl seg hjemme i Trøndelag som da var Norges maktsentrum - landets mest folkerike og velstående region. I praksis var han riksstyrer over Vestlandet som Harald Blåtanns vasall, men opptrådde etter hvert som en konge. I Viken hadde Blåtann makten.[6]

Herredømmet i Norge strakte seg stort sett til at stormennene i Viken sendte gaver for å beholde en viss form for uavhengighet. Etter Harald Gråfells død var det ingen reell autoritet i Norge inntil Håkon jarl markerte seg. Harald Blåtann forsøkte å hevde sin autoritet over Norge, men det store invasjonsforsøket som endte i et storslått nederlag i Hjørungavåg.[trenger referanse] Snorre Sturlason tolker det i Heimskringla som at «Håkon jarl lot folk bygge og bo over hele landet, og svarte aldri mer skatt til danekongen».

Runesteiner til minne om Gorm og Harald, Jelling i Danmark.
Harald Blåtanns runestein, skriftside.
Harald og Gorms runesteiner, bakside.
Tamdrup kirke som står på stedet der Harald Blåtann skal ha tatt dåpen.

Dåpen

En gang rundt 963 var Harald Blåtann i samme gjestebudet som misjonæren Poppo. Det kan være den Volkmar som ble innsatt som ble innsatt som erkebiskop av Köln i 965. Ifølge Widukind fra Corvey skal kong Harald ha utfordret Poppo til å bevise kristendommens overlegenhet ved jernbyrd, og blitt overbevist da Poppo angivelig lyktes.[trenger referanse] Men religionsskiftet var nok heller en politisk strategi fra Haralds side for å avverge ytterligere fremstøt fra keiser Otto den store.[7] Dåpen skal ha funnet sted der Tamdrup kirke,[8] reist i 1125, står i dag.[9] Det er likevel påfallende at ingen av krønikene fra 1000-1100-tallet nevner Tamdrup i forbindelse med Poppo og jernbyrden.[10]

Jellingsteinene kalles også «Danmarks dåpsattest», for inskripsjonen gir uttrykk for at danene nå var kristnet - muligens en advarsel til keiser Otto om at et angrep på dansk område ikke lenger kunne bortforklares som et korstog mot hedninger.[trenger referanse] Skikkelsen med utstrakte armer i Jelling er den eldste bevarte fremstillingen i Norden av den korsfestede Kristus.[11]

Den kristne religionen ble uansett stadig mer integrert i Danmark. Selv enkelte av stormennene ble omvendt og bispeseter ble etablert, som i Slesvig, Ribe og Århus i 948.[12]

Da keiser Otto var død i 973, utnyttet Harald dette til et hurtig hærtokt i Tyskland, men ble ettertrykkelig slått og måtte trekke seg tilbake.[trenger referanse] Året etter kom tyskerne nordover og erobret Hedeby og Danevirke og besatte Sønderjylland.[trenger referanse] Annalene sier at tyskerne hadde mye motgang, men danene sendte ut fredsfølere da inntrengerne kom så langt nord som til Limfjorden, og da keiseren selv kom til området «vant han en stor seier».[trenger referanse]

Bispesetet i Odense ble etablert i 980, og offerstedet Vejle i Jylland forlatt. Kong Harald flyttet kongsgården til Roskilde og reiste en trekirke for Den hellige treenighet. Kirker ble bygget på mange steder i kong Haralds tid, der tyske og noen danske prester prekte.

Kongesagaene er enige i at ladejarlen Håkon Sigurdsson søkte Harald Blåtanns vennskap og gjestet ham i Danmark.[trenger referanse] Men før Håkon jarl la ut på hjemreisen, forteller Heimskringla og Fagrskinna at Blåtann ga ham lærde og prester med, så også Norge kunne bli kristnet.[trenger referanse] Håkon jarl sørget imidlertid for å sette de lærde og prestene på land igjen, og Tormod Torfæus legger til at keiser Otto utnyttet Håkon jarls danmarksferd til å sende to danske jarler med tretti skip til Norge for å kristne landet, mens ladejarlen befant seg i Danmark.[trenger referanse] Ifølge Flatøybok dro Håkon jarl på hjemreisen innom Viken, der han fikk høre at de danske jarlene hadde revet ned hov og tvangsdøpt folk.[trenger referanse] Håkon bygde da opp igjen hovene skal ha sendt bud til alle i Viken at ingen skulle beholde den tro som jarlene hadde påbudt.[13]

Forsvarsanleggene i Danmark

Både skriftlige kilder og dateringer av arkeologiske funn viser at Harald Blåtann iverksatte en betydelig utbygging av Danevirke. Det var spesielt Kovirke. Det var en snorrett, framskutt forsvarslinje mot sør, der vollene og vollgravenew minner sterkt om forsvarsanleggene rundt trelleborgene:[14] Trelleborg på Sjælland, Nonnebakken på Fyn, Fyrkat sentralt i Jylland, Aggersborg i nærheten av Limfjorden og Trelleborg i nærheten av byen av samme navn i Skåne. Alle de fem festningene fikk lik utforming: perfekte sirkler med åpninger på fire sider, som et solkors som delte sirkelen i fire områder med store langhus i kvadratiske mønstre. En sjette trelleborg er lokalisert i Borgeby i Skåne. Den har samme form, og er datert til rundt år 1000. Den kan også være Harald Blåtanns verk.[15]

I Harald Blåtanns tid ble den eldste kjente broen i sørlige Skandinavia bygd, Ravningebroen ved Vejle.[16] Ravningebroen bekrefter Jellings militær-strategiske betydning, med anlegg av nye veier i retning Kolding og Ribe.[17]

Harald Blåtann som konge

Den eldste bevarte teksten som nevner en konge over Norge, er Harald Blåtanns inskripsjon på Jellingsteinene, der han hevdet å herske over tannmaurk (dvs. Danmark) og nuruiak (dvs. Norge), samt «å ha kristnet danene» (auk tani karþi kristną).[18]

Med sin hustru Gunnhild fikk Harald sønnen Svein, som ble døpt sammen med resten av familien.[trenger referanse] I tillegg til navnet Svein fikk sønnen også navnet til den tysk-romerske keiseren, Otto; et navn som Svein Tjugeskjegg tilsynelatende aldri siden brukte.

Flere ganger skal Harald Blåtann ha gitt hertug Rikard i Normandie (942-96) militær støtte.[19]

Den svenske høvdingen Styrbjørn Sterke erobret jomsvikingenes borg i Wolin.[trenger referanse] Borgen stod angivelig under kommando av Palnatoke, en sagnskikkelse som hadde vært i konflikt med Harald Blåtann og senere skildres som hans drapsmann. Kong Harald var takknemlig for dette, og Styrbjørn skal både ha giftet seg med kongens datter Tyra Haraldsdatter og mottatt skip og menn. Med denne flåten dro Styrbjørn mot Uppland for å avsette sin farbror kong Erik. Ved Fyrisåns munning satte Styrbjørn fyr på skipene for å hindre sine menn i å flykte. Danene valgte da å dra hjem, og Styrbjørn tapte slaget ved Fyrisvollene der han selv falt, mens hans farbror vant tilnavnet «seiersæl».

I 983 da keiser Otto II oppholdt seg i Roma,[20] reiste stammer langs østgrensen hans seg til opprør. Danene grep da sjansen og trengte inn i Schleswig, mens sorberne mellom Elben og Saale lenger øst erobret andre områder. Heller ikke venderne som var kristnet, nølte med å gripe til våpen mot sakserne.[21]

Mulig utstrekning av Harald Blåtanns kongerike (rødt) og hans vasaller og allierte (gult), som beskrevet i Heimskringla, Knytlinga Saga og andre middelalderkilder. tegning fra 2009.

Harald Gråfell som underkonge til Harald Blåtann?

Flere hevder at Harald Gråfell styrte Norge på vegne av sin morbror Harald Blåtann.[22]

Saxo Grammaticus fortalte ca 1200 at Harald Gråfell søkte hjelp hos Harald Blåtann mot Håkon den gode. Han lovte å betale skatt dersom danskenes hjelp var tilstrekkelig. Han fikk da en flåte på 60 skip, og dro til Norge.[23] Dette endte med slaget på Fitjar. Videre forteller Saxo Grammaticus at Harald Gråfell i tre år - «ærlig og redelig» - betalte skatt til Danmark som lovet.[24] Om skattleggingen var mente å vare i tre år, eller skulle være permanent, omtales ikke.

Ingen av de norske eller islandske sagaene fra 1100-tallet forteller noe om Haralds skatt til Harald Blåtann.[25] [26] [27] [28] Årsaken til misforholdet mellom kildene kan være at avtalen ikke var kjent, at det ikke var noen avtale, eller at den ble utelatt av politiske årsaker.

Flere viser også til runeinskripsjonen på Jellingsteinene, som lyder: «Harald (Blåtann), konge, ba gjøre disse kumbler [minnesteiner] etter Gorm sin far og Tyra sin mor, den Harald som vant seg hele Danmark og Norge og gjorde danene kristne.» Teksten om Norge kan gjelde for Harald Gråfells tid eller tiden etter hans død.

Harald Blåtanns død

Flere kilder hevder at hans sønn erobret kongsmakten fra sin gamle far. Snorre Sturlasson skrev på 1230-tallet, men hvor mye som er oppdiktet er uvisst:[29]

«Svein, sønn til kong Harald, han som siden ble kalt Tjugeskjegg, krevde rike av far sin kong Harald; men det gikk da som før, at kong Harald ville ikke dele Danevelde i to, og ville ikke gi ham noe rike. Da fikk Svein seg hærskip og sa at han ville i viking. Men da hele flåten hans var kommet sammen, og dessuten Palna-Toke av jomsvikingene hadde kommet for å hjelpe ham, så seilte Svein til Sjælland og inn i Isefjorden. Der lå kong Harald, far hans, med skipene sine, han skulle ut i leidang. Svein la til strid med ham, det ble et stort slag; folk gikk over til kong Harald, så Svein kom til å kjempe mot overmakt, og så flyktet han. Kong Harald fikk sår der, og døde av dem. Deretter ble Svein tatt til konge over Danmark.»

Harald Blåtann døde den 1. november i enten 985 eller året etter. Det er svært usikkert om han ble gravlagt i Roskilde domkirke.[30] Adam av Bremen beretter at hæren tok den døde Harald Blåtann til Roskilde etter hans død i «Jomsborg» (trolig Wolin ved Oders utløp i våre dagers Polen).[trenger referanse] Angivelig skulle han begraves i den Trefoldighetskirken det ble sagt at han hadde fått reist. I så fall må den ha ligget på tomten der Roskilde domkirke står i dag, men noen slik kirke er aldri blitt påvist.[31]

Harald Blåtann som referanse

Romanen Röda Orm (1941 og 1945)

I romanen Röde Orm av den svenske forfatteren Frans G. Bengtsson foregår en stor del av fortellingen i kretsen rundt den aldrende Harald Blåtann, kort tid før Svein Tjugeskjeggs opprør. En av personene i boken er en kristen prest som sammenligner kong Harald og sønnen Svein med Bibelens kong David og hans sønn Absalom. Romanens hovedperson Orm blir gift med kong Haralds datter Ylva.

Bluetooth-teknologien

Blåtannteknologien, på engelsk kalt «Bluetooth», ble introdusert i 1999 som en spesifikasjon for trådløs, kabelfri forbindelse mellom datamaskiner og andre elektroniske enheter som mobiltelefoner, PDA-er og skrivere. Teknologien er oppkalt etter Harald Blåtann, ifølge oppfinnerne fordi de var satt til å utarbeide en forent standard til erstatning for en rekke ulike systemer, slik Harald Blåtann angivelig fullførte sin fars verk med å få de ulike folkestammene i Danmark forent i ett kongedømme rundt 970 – selv om dette raknet etter kort tid.[32] Teknologiens logo består av Harald Blåtanns initialer i runer; H og B.

Se også

Referanser

  1. ↑ Pajung, Stefan; Skovgaard-Petersen, Inge: «Harald Blåtand» i Lex på lex.dk. Hentet 2. januar 2026 fra [1]
  2. ↑ Pajung, Stefan; Skovgaard-Petersen, Inge: «Harald Blåtand» i Lex på lex.dk. Hentet 2. januar 2026 fra [2]
  3. ↑ Pajung, Stefan; Skovgaard-Petersen, Inge: «Harald Blåtand» i Lex på lex.dk. Hentet 2. januar 2026 fra [3]
  4. ↑ Snorre Sturlason: Olav Tryggvassons saga i Heimskringla: 138 (kapittel 15)
  5. ↑ Jón Viðar Sigurðsson: Norsk historie 800-1300, Samlaget (side 70)
  6. ↑ Jón Viðar Sigurðsson: Norsk historie 800-1300, Samlaget (side 70-71)
  7. ↑ Lund, Niels: «Poppo» i Lex på lex.dk. Hentet 2. januar 2026 fra [4]
  8. ↑ Omvisning i Tamdrup kirke, tv2ostjylland.dk
  9. ↑ «Tamdrup kirke», natmus.dk
  10. ↑ «Tamdrup kirke» hentet fra Wayback Machine
  11. ↑ Jellingmonumenterne: «Haralds sten», slks.dk
  12. ↑ Det første dokumenterte misjonsforsøk ble gjort av den engelske misjonæren Willibord tidlig på 700-tallet. Forsøket var mislykket, men etter sigende fikk Willibord med seg 30 unge dansker tilbake til England, sannsynligvis for å utdanne dem til prester. Andre forsøk ble gjort etter denne tiden som også var stort sett mislykket. I 845 herjet danene byen Hamburg, der biskop Ansgar holdt til.
  13. ↑ Steffen Thunheim: «Hvem var Håkon jarl?»
  14. ↑ «Dannevirke», 800-1050; natmus.dk
  15. ↑ Fortehad, Oram & Pedersen: Viking Empires, side 180. Cambridge University Press, 2005
  16. ↑ Mogens Schou Jørgensen: «Den berømte bro». Skalk nr 5, 1998
  17. ↑ Stig Jørgensen: Danmarks kongemagt og dens fødsel (side 57)
  18. ↑ Sverrir Jakobsson: The early kings of Norway, the issue of agnatic succession, and the settlement of Iceland, hentet fra Wayback Machine
  19. ↑ Den hellige Harald Blåtann, katolsk.no
  20. ↑ «Otto II», 1911 Britannica
  21. ↑ Mihai Dragnea: Emotional Memory and Religious Identity in the Saxon Marches (10th–11th centuries) (side 235)
  22. ↑ Se for eksempel Torjus Wathne. «Av hans ætt er alle Norges konger kommet»: Fortellinger om Harald Hårfagre-en analyse av historiske oversiktsverk og lærebøker. MS thesis. Høgskulen på Vestlandet, 2018. side 38 - https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/3078073/no.ntnu%3Ainspera%3A144862669%3A21528309.pdf?sequence=1
  23. ↑ Saxo Grammaticus i Danmarks krønike: «Harald Gunhildssøn, som søgte Hjælp imod Hakon og lovede, at han vilde betale Skat, hvis han ved Danskernes Bistand fik tilstrækkelig Forstærkning, saa at han kunde udrette noget»" - https://heimskringla.no/wiki/Harald_Blaatand
  24. ↑ Saxo Grammaticus i Danmarks krønike: «...i tre Aar betalte han ærlig og redelig den Skat, han havde lovet Danskerne.» - [5]
  25. ↑ Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norøne bokverk, 1973 - [6]
  26. ↑ Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings. Utgitt av Egil Kraggerud. Novus forlag, Oslo, 2018, side 340.
  27. ↑ «Norges Kongerække på Vers (C.C.Rafn) – heimskringla.no» - [7]
  28. ↑ Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921 [8]
  29. ↑ Sturlasson, Snorre: Snorres kongesagaer, side 147. Gyldendal 1979.
  30. ↑ «Harald Blåtanns grav, Kongegravenes historie». Arkivert fra originalen 15. august 2019. Besøkt 9. desember 2022. 
  31. ↑ Michael Andersen: «Slaverne i Roskilde» (side 28), seminaret Venderne og Danmark, Odense 2000
  32. ↑ Daven Hiskey: The Bluetooth Standard is Named After a 10th Century Scandinavian King
Forgjenger  Konge av Danmark
ca. 958–987 		Etterfølger
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Harald_Blåtann&oldid=37634»