Slaget på Rastarkalv

Slaget på Rastarkalv i Freineset
Dato Ca. 955 Sted Sletten Rastarkalv som ligger på sørsida av Frei i Møre og Romsdal, nær Frei kirke. Resultat Seier for Håkon Adalsteinsfostre
Stridende parter
Eirikssønnene med dansk støtte	Kong Håkon Adalsteinsfostre
Kommandanter og ledere
Gamle Eiriksson	Håkon Adalsteinsfostre
Styrker
Mer enn tjue skip, antall stridende ukjent.	Ni skip, antall stridende ukjent
Tap
Ukjent, men stort	Ukjent

Slaget på Rastarkalv var et slag ca. 955 mellom Eirikssønnene og Håkon Adalsteinsfostre. Eirikssønnene var med i en hær som bestod av norske og danske vikinger, tildelt av den danske kongen Gorm den gamle. Håkon Adalsteinsfostre vant slaget og tvang danskene til retrett.

Bakgrunnen

Vi kjenner ikke bakgrunnen for angrepet. To mulige årsaker er framhevet:

• Eirikssønnene ønske å gjenerobre kongedømmet til faren Eirik Blodøks.
• Straffetokt mot Håkon for hans angrep på Sjælland, Skåne og Götaland. Dette kan ha vært omkring år 950.

Slaget

Frei

Rastarkalv ligger sør på øya Frei

Håkon ble angrepet ved Frei i Kristiansund. Håkon vant, Gamla ble drept og Eirikssønnene flyktet. Det er foreslått at slaget sto i 955.

Slaget er omtalt i flere av sagaene, men mye av dette kan være oppdiktet. Sagaene fra 1100-tallet forteller:

• Historia Norwegiæ forteller at Gamle Gunhildsson og storparten av hæren ble jagd på havet.
• Ågrip forteller at Håkon vant, og brødrene flyktet landet - unntatt Gamle. Han flyktet til lands, og ble drept der.
• Fagrskinna og Heimskringla har langt mer detaljerte beskrivelser av slaget enn de eldre kildene.

Opplysningene om Gamla Eiriksson (Gunhildsson) er sene, og han kan være oppdiktet som en tolkning av skaldekvadene. Utsagnene har ikke støtte i skaldekvad. Claus Krag og Per Sveaas Andersen mente det er mulig at Gamla var tilnavnet til en av de andre Eirikssønnene: Guttorm Eiriksson. At Eirik Blodøks skulle hatt sønnene Gamla og Guttorm, er uvisst. De dukker ikke opp før i sagaene på slutten av 1100-tallet. Ingen skaldekvad omtaler dem.

Flere skaldekvad fra 960-tallet omtaler Gamla. Skaldekvadene er:

• Glum Geirason forteller i ei lausvise: "Harald (Gråfell) har hevnet Gamla godt" (Haraldr hefr vel hefnt Gamla).
• Einar Skålaglam diktet i Håkonardråpa: Gamlas slekt (Gamla kind) bygde land, utfordret krigere gjennom poesi og ødela helligdommene.
• Øyvind Skaldespiller sier i lausvise 6: Kong Håkon rødfarget tidligere sverdet i Gamlas blod (Gamla blóði). Da drev han alle Eiriks arvinger til sjøs.

Glum Geirasons lausvise om at Harald (Gråfell) hevnet Gamla godt, kan passe både om Gamla var en Eiriksson eller Gorm den gamle. Einar Skålaglams beskrivelse i Håkonardråpa - at Gamlas slekt bygde land, utfordret krigere gjennom poesi og beskyttet helligdommene – kan passe bedre om en dansk konge enn om en sønn av en tidligere norsk konge. Vi vet ikke om noen Gamla eller Guttorm Eiriksson som bygde noe land, det vil si styrte et land eller område og beskyttet helligdommene der. Gamla eller Guttorm er ikke kjent i noen kilder utenom av sagaene, og det er uvisst om de noensinne levde. Øyvind Skaldespillers lausvise kan tolkes som at Gorm Gamla var sammen med Eirikssønnene (barnebarna) til Norge. Gorm ble drept, og Eirikssønnene flyktet. Gorm er i flere kilder omtalt som Gorm den gamle eller Gorm Gamle. Identiteten til "Gamla" i skaldekvadene er usikker, men Gorm Gamle kan ikke utelukkes.

Noen vers fra skaldekvadene om slaget

Slaget er beskrevet i flere skaldekvad. Disse regnes som primærkilder, og er ofte i motsetning til de senere sagaenes dikting. Noen av kvadene er:

Skalden Guttorm Sindre kvad:^{[trenger referanse]}

Redd og larmende hæren

rømte for jernets herre,

han bar flammende våpen

dristig foran merket

Hvor valkyrjene uvær vakte,

han ly ei søkte,

mere mot han hadde

enn mang en annen konge.

Øyvind Skaldespiller kvad:

Før har fluktsky konge

farget sverd i Gamles blod,

mens motet svulmet;

sverd fikk óg Fenrir føle -

den gang han ufortrøden

alle Eiriks sønner

dreiv på sjøen.

Nå sørger spydfolk over kongen.

Sammendrag av Snorres dikting om slaget

Snorre Sturlasson diktet på 1230-tallet en lengre fortelling med bakgrunn i skaldediktene og eldre sagaer. Dette er det en i dag vil kalle en historisk roman:

• Eirikssønnene reiste først med sine egne styrker fra Vendsyssel i Danmark til Agder, og derfra seilte de nordover med danskene etter seg til Ulvesund, sundet mellom Vågsøy og fastlandet i Nordfjord. Håkon Adalsteinsfostre hadde satt opp et varselssystem med varder som skulle tennes for å varsle om det dukket opp frememde krigsflåter langs Vestlandet. Eirikssønnene hadde nærmet seg kysten og seilt nordover med en stor hær, men vetene ble ikke tent. Kong Håkon hadde lagt strenge straffer for den som ble funnet skyldig, om vetene eller vedvardene ble tent uten grunn. Kongen ble først varslet da flåten lå like sør for Stad.
• Da kongen mottok opplysningene om den store flåten sør for Stad, kalte han lokale styrker til seg. Disse bestod av våpendyktige bønder samt flere høvdinger. De forberedte seg på en konfrontasjon, og valgte seg ut Rastarkalv som slagmark. Dette er en slette sør på øya Frei i nærheten av der hvor kirka ligger i dag. Det er store, flate voller som ender mot en bakkeskrent. Da Eirikssønnene hadde mottatt bud om å komme til den utvalgte slagmarken, reiste de nordover til Frei, gikk i land og rykket fram til Rastarkalv.
• En av høvdingene, Egil Ullserk, kom til kong Håkon og la fram en plan for å overliste Eirikssønnene. For å lure motstanderne til å tro at kongen rådde over mange flere stridsmenn enn han virkelig hadde, ville han la ti menn bære ett merke hver. Så marsjerte de bak en åskam med et mellomrom mellom hver mann, slik at bare merkene var synlige for Eirikssønnenes hær. Dette ble gjort, og i mellomtiden stilte kongen opp sin hær i en tynn, men lang fylking slik at de ikke kunne omringes av Eirikssønnenes store hær.
• De to hærene braket sammen, og Egil Ullserks list ble satt ut i livet – synet av merkene i bevegelse over bakkekanten fikk Eirikssønnene til å tro at det var en hær som hadde kommet mellom dem og skipene, så de avbrøt og trakk seg tilbake. Først da Gamle Eiriksson kom seg opp på en bakkehals, fikk han se at den kongelige hæren var undertallig og at det ikke fantes en annen hær som de først trodde. Etter å ha stilt opp en ny fylking, begynte de å slåss. Men nå var Håkons hær overtallig.
• Det var da Egil Ullserk gikk til motangrep i spissen for kongehæren og slo hardt inn i Gamle Eirikssons flokk, så det kom til brutale basketak der Gamle og Egil slåss mann mot mann. Etter at mange hadde blitt drept og Egil Ullserk var falt, hadde kongen reorganisert sine menn på nytt for å sette inn et hardt angrep i de svekkede rekkene av stridsmenn. På dette tidspunktet var Gamle Eiriksson skadet og kunne ikke lede hæren videre.

Illustrasjon: Kolbjørn Andersen (2014)

• Eirikssønnenes hær gikk deretter i oppløsning, så de kunne ikke annet enn å flykte. Da de nådde fram til strendene, oppdaget de at skipene alt var skjøvet ut av de som flyktet først, mens noen av skipene var blitt liggende oppe i fjæra, for sjøen hadde falt. Da løp de på sjøen, alle Eirikssønnene og folkene som fulgte dem. Gamle Eiriksson falt der på Rastarkalv, men de andre brødrene hans kom ut på skipene og seilte bort med alt det folk som var igjen, og siden styrte de sør til Danmark.
• Da de overlevende i Eirikssønnenes hær flyktet sørover, etterlot de flere skip som ble tatt og trukket opp på land av kongens menn. Kongen reiste bautasteiner og hedret den gamle mannen, Egil Ullserk, som hadde gitt sitt liv for seieren i et siste ærerikt slag. Der lot kong Håkon Egil Ullserk legge i et skip, og sammen med ham alle som var falt av hans flokk, så lot han bære jord og stein over. Kong Håkon lot også sette opp flere skip, og lot de som var falt, bære om bord i dem, og en kan se haugene sør for Freihaugen.

Etterspillet

Bautasteiner på Freidarberg til minne om slaget

Eiriksønnenes nederlag og Gamlas død førte til stillstand, inntil de barket sammen i slaget ved Fitjar på Stord.

Eksterne lenker

• Håkon den godes saga på bokmål på lind.no
• Håkon den godes saga på nynorsk på heimskringla.no
• Siw Helen Myrvoll Grønlands masteravhandling: Håkon den godes landskap på Frei og slaget på Rastarkalv
• Gjennomgang av røysene og landskapet Arkivert 25. september 2020 hos Wayback Machine.

Autoritetsdata