Retterstedet på Akershus festning
Retterstedet på Akershus festning ble brukt til henrettelser av nordmenn under andre verdenskrig. Det er satt opp et minnesmerke og en navneplate med 42 navn på retterstedet, like ved Norges Hjemmefrontmuseum på Akershus festning.
Henrettelsene fant sted ved tre tilfeller i 1945. De første var gisler som ble henrettet 9. februar etter motstandsbevegelsens likvidering av politigeneral og sjef for Statspolitiet, Karl Marthinsen. Tyve mennesker måtte bøte med livet denne dagen. Neste dag ble åtte til henrettet. Til sist ble fjorten personer henrettet den 17. mars.
Alle henrettelser ble utført ved skyting. Mange av henrettelsene den 9. og 10. februar ble utført av tjenestemenn fra det norske Statspolitiet.[1]
Minnesmerket over henrettede[rediger | rediger kilde]
Minnesmerket har teksten «De kjempet de falt de gav oss alt. På dette sted ble norske patrioter skutt under krigen 1940 1945». Navneplaten har teksten «Ved dette sted ble 42 nordmenn henrettet av den tyske okkupasjonsmakten». Dessverre er det en feil på navneplaten. Alf Berg ble skutt den 10. februar, ikke den 9. februar. [2] Den omfatter følgende nordmenn:
9. februar 1945[rediger | rediger kilde]
| Navn | Født | Merknader |
|---|---|---|
| Hans Konrad Andersen | 21. desember 1922 | Milorg D13. |
| Kåre Lorang Andersen | 30. mai 1924 | Milorg D13. |
| Gunnar Svein Anklev | 31. mai 1917 | Milorg D13. |
| Frans Oscar Johan Aubert | 30. mars 1913 | Milorg D13. |
| Alf Berg | 19. august 1923 | Milorg D13. |
| Erik Larsen Bye | 15. juli 1918 | Milorg D13. |
| Carl Ferdinand Gjerdrum | 9. april 1898 | |
| Asle Grepp | 27. november 1919 | Arrestert 12. juni 1944, illegale aviser. |
| Tor Oddvar Halvorsen | 11. oktober 1922 | Milorg D13. |
| Bjørn Hansen-Engenes | 14. april 1922 | Milorg D13. |
| Ludvig Henrik Hanssen | 25. april 1926 | Milorg D13. |
| Aksel Henry Hansson | 23. juli 1918 | Milorg D13. |
| Aage Lorang Martinsen | 26. mai 1916 | Milorg D13. |
| Ivar Moum | 6. oktober 1921 | Milorg D13. |
| Sverre Eivind Nielsen | 9. august 1923 | Milorg D13. |
| Thorvald Martinussen Ones | 1. november 1894 | Milorg D13. |
| Kaare Sundby | 1. januar 1905 | Milorg D13. |
| Haakon Sæthre | 20. oktober 1891 | |
| Aage Andersen Sørum | 4. november 1926 | Milorg D13. |
| Jon Asbjørn Vislie | 6. oktober 1896 |
10. februar 1945[rediger | rediger kilde]
| Navn | Født | Merkander |
|---|---|---|
| Erland Hovde | 9. februar 1916 | |
| Reidar Johansen | 9. juni 1923 | |
| Rolf Kristian Johansen | 28. mai 1921 | |
| Borgar Aune Knutsen | 24. mai 1922 | |
| Einar Wilfred Næss | 9. februar 1918 | Milorg D13. |
| Hans Pedersen | 14. juli 1914 | |
| Armand Eilert Stang | 4. oktober 1903 | |
| Åge Hermann Tolpinrud | 28. april 1922 |
17. mars 1945[rediger | rediger kilde]
| Navn | Født | Merkander |
|---|---|---|
| Arvid Andersen | 21. januar 1922 | |
| Erik Bruun | 29. oktober 1920 | Milorg D13. |
| Henry Gundersen | 3. mars 1920 | Milorg D13. |
| Harald Anfinn Moe | 12. november 1906 | |
| Johan Ingolf Nordstrøm | 15. juni 1921 | Milorg D13. |
| Kåre Adolf Olafsen | 19. januar 1920 | |
| Frank Olsen | 30. april 1922 | Milorg D13. |
| Kjell Storm Ramberg | 18. juli 1922 | Milorg D13. |
| Harald Sigmund Anker Ryller | 5. juli 1913 | Milorg D13. |
| Per Steen | 24. juni 1926 | Milorg D13. |
| Karl Henry Tangberg | 7. mars 1925 | |
| Kjell Arthur Uddal | 23. august 1924 | Milorg D13. |
| Hans Wiktor Walle | 22. desember 1925 | |
| Storm Willads Weinholdt | 11. januar 1920 | Milorg D13. |
Andre henrettelser[rediger | rediger kilde]
Flere tyske soldater ble henrettet på festningen i løpet av krigen, trolig på samme sted. Det er ikke reist noe minnesmerke over dem. Det må antas[hvem?] at det dreier seg om en blanding av soldater som var dømt for kriminelle handlinger og desertører, muligens også tyskere som hadde utført motstandsarbeid.[trenger referanse]
Minst fire andre nordmenn ble også skutt her, uten å være omfattet av noe minnesmerke. I ett tilfelle dreier det seg om en politimorder og kriminell NS-medlem. I minst tre tilfeller dreier det seg om desertører fra Waffen-SS og den tyske krigsmarine.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Side 235-256, Eirik Veum: Nådeløse nordmenn : Statspolitiet 1941-1945, Kagge forlag (2012)
- ↑ Nøkleby, Berit (2010). Politigeneral og hirdsjef Karl A Marthinsen. Aschehoug. s. 140.
- ↑ Side 17, 255. Eirik Veum: Nådeløse nordmenn : Statspolitiet 1941-1945, Kagge forlag (2012)
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Utgangspunktet for artikkelen er hentet fra omtalen av retterstedet på lokalhistoriewiki.no, denne artikkelversjonen