Rekstefja

Rekstefja er et skaldekvad, en dråpa, kvedet til ære for kong Olav Tryggvason av Norge. Det er trolig laget på slutten av 1100-tallet, og er derfor vanskelig å bruke som en pålitelig kilde om begivenheter to hundre år tidligere.

Det er en av de ytterst få islandske dråpaer som blitt fullstendig bevart for ettertiden. Det er gjengitt i Bergsbok og Den større saga om Olav Tryggvason (Óláfs saga Tryggvasonar en mesta).

Rekstefja trekker opp livet og bedriftene til kong Olav Tryggvason fra han vokste opp i Gardarike til han døde i slaget ved Svolder ved å kaste seg over bord. Dråpaen består av 35 vers og drottkvadet (dróttkvætt) har fått sitt navn fra sitt omkved som består av tre linjer delt mellom tre påfølgende vers.

Rekstefja påstår selv å være den tredje dråpaen om Olav Tryggvason ved at den viser til to andre kvedet av henholdsvis Hallfred Vandrædaskald og en ukjent Bjarne. Kvadet er teknisk dyktig utført og benytter seg av komplekse kombinasjoner av kjenninger. Det er influert av kvadene til Arnor Tordsson jarlaskald og Einar Skuleson og har mange likheter med Dråpa om Olav Tryggvason (Óláfsdrápa Tryggvasonar) som er bevart i samme manuskript.^{[trenger referanse]}

Forfatteren av Rekstefja er derimot omdiskutert. Skalden er oppgitt å være en Hallar-Stein. Det er enten en ukjent islandsk skald som vi ikke har noen biografiske informasjoner om og som antagelig levde en gang rundt år 1200. Den andre teorien er at han er identisk med islandske Stein Herdisson (Steinn Herdísarson) som var hirdskalden for de norske kongene Harald Hardråde og dennes sønn Olav Kyrre. Forskerne strides om Rekstefjas opphav og det er vanskelig å trekke en bastant konklusjon.^{[trenger referanse]}

Diktet

Diktet har tre refrenger. De er helt i tråd med sjangeren: refrengene skal være korte, faste og rosende, og de skal understreke diktets hovedpoeng.:

• Refreng A uttrykker Olavs kongelige overlegenhet (Hann vas ríkstr konungmanna).
• Refreng B uttrykker hans himmelske skjebne og helgenstatus (Óláfr und veg sólar).
• Refreng C fungerer som et tredje, mer moralsk vurderende refreng (Hollr ok fremstr at ǫllu).

Diktet lyder i oversettelse:

• Vers 1: Skalden ber kvinnene om stillhet mens han fremfører et velutformet dikt om krigeren, og han kunngjør at han begynner versemålet Rekstefja. Han sier at han vil smi et rosende kvad om den vakre og gavmilde helten, som var den fremste av alle menn.

Vers 2: Olav, den gavmilde vokteren av vidstrakte land, ble fostret i Gardarike. Han utførte store og berømte gjerninger, og som den største av menn tok han snart på beste vis kommandoen over den store flåten han eide.

Vers 3: Mange skip seilte samtidig fra Gardarike, skjoldprydede og krigssterke, under den gavmilde fyrsten. Olav, Tryggves fremragende arving, herjet de vestlige land og hogg ned menn med stål.

Vers 4: Den vakre herskeren hevnet raskt sin fars død med modig hjerte; sverdet skrek og menn falt. Det blodige sverdet hans skrek i England, og skalden har hørt at Olav brakte død over engelske menn.

Vers 5: Olav, ulvenes venn, førte den største herjingsferden vestover av noen hersker og ødela vendiske borger uten frykt. Han vant seier hver gang i kampens larm.

Vers 6:Han brente de irske bygdene uten frykt og ryddet Skottland med skarpt sverd. Spyd bet, og ulver mettes av falne skotter.

Vers 7: Den vakre krigeren styrte skipene mot Norge. Den hedenske herskeren hadde flyktet fra landet, og jarlen ville ikke lenger vente på Olav.

Vers 8: Norske tropper tok vidt om plass i fyrstens gård. Skalden sier at han former diktet for Olav, som straffet onde folk for deres gjerninger og kunne gi vikinger den skjebnen de fortjente.

Vers 9: Den gavmilde kongen ville brenne mange hov og hedenske kultsteder og befalte at gudebildene skulle ødelegges. Den trofaste krigeren lærte deretter folket den rette tro. Han var den mektigste av konger.

Vers 10: Olav kristnet fem land, og skalden har hørt at hans makt gav ham slik lykke. De store gjerningene hans skal fortelles for hans menn.

Vers 11: Den gullgavmilde krigeren kristnet Island, Grønland og øyene i vest. Han forbedret livet for folk i Norge og på Shetland. Han var trofast og fremragende i alt.

Vers 12: Den kampsterke kongen strødde gull og gav skjold, våpen og kapper. Han gav også skip, og ingen kunne måle seg med hans gavmildhet. Han var den mektigste av konger.

Vers 13: Hver vinternatt løftet kongens menn de gullprydede drikkehornene, og den glade herskeren drakk med dem. Den vidgjetne fyrsten gav vin rikelig til sine huskarer.

Vers 14: Den modige krigeren lå ofte ute på sjøen; skroget svulmet og bølgene slo. Han lot den forgylte baugen skinne langt fra havner. Han var trofast og fremragende i alt.

Vers 15: Krigeren våget å seile elleve skip ut fra Trondheimsfjorden i hard vind. Ormen Lange gled frem over sjøen; den tapre hirden rodde, og kongen styrte. Han var den mektigste av konger.

Vers 16: Herskeren møtte raskt tre fyrster samtidig; fred var ikke å se. Han rødfarget sverdet. Femten skip styrte mot kongen.

Vers 17: Ulven rev lik, og to navnebrødre stred i skjoldstormen; sverdet klang. Den svenske hæren mistet seieren, og menn flyktet. Olav var trofast og fremragende i alt.

Vers 18: Krigere angrep Ormen for annen gang med seksti skip; kampbråket ble voldsomt. Mange falt der den danske hæren angrep den dyrebare kongen. Han var den mektigste av konger.

Vers 19: Stridsstangen hevet seg, våpnene sang, og kongen skjøt. Kampen raste rundt Ormen. Den modige norske hæren nølte ikke med å såre jydenes tropper.

Vers 20: Sverdstormen gikk ille for Svein; menn falt blodige, og danene flyktet. Sverdet bet, og kongen jaget to fyrster på flukt. Han var trofast og fremragende i alt.

Vers 21: Jarlen Eirik styrte fem skip for tredje gang mot Ormen. Hyrningr såret de hevngjerrige krigerne, og menn kjempet. Han var den mektigste av konger.

Vers 22: Den sterke krigeren befalte mastene å felle større stokker over Ormen; kampen raste. Ellers ville Eirik aldri ha vunnet over det mektige skipet.

Vers 23: Kongen skjøt skarpt fra lyptingen; skjold brast. Sent vil Ormen tømmes for menn. Ingen kan ennå fortelle sikkert om kongens skjebne.

Vers 24: Skalden sier at krigerne nå får dømme diktet; han har avsluttet refrengene. Han vil nå fortelle om flere av Olavs gjerninger.

Vers 25: Fyrsten utførte to bragder samtidig, som få krigere kan: han sjonglerte med korte sverd og gikk over årene.

Vers 26: To av kongens menn veddet om en manns hode og en ring; hver hevdet å være mest smidig. Kongen overgikk dem begge.

Vers 27: En av mennene prøvde å klatre opp fjellet, men kunne verken komme opp eller ned; livet hans var ute.

Vers 28: Kongen gikk raskt etter mannen, grep fjellet og bar ham under armen og reddet ham.

Vers 29: Skalden vil fortelle den fjerde store gjerningen: han har hørt at Olav kastet den modige Torkell over bord fra Ormen.

Vers 30: Havet ødela Torkells kappe, og kongen erstattet skaden. Kappen ble like fin eller finere enn før.

Vers 31: Krigeren utførte sin femte store gjerning. Den seiersglade fyrsten ble sett strålende blant Herrens engler.

Vers 32: Skalden spør hvor krigere skulle finne en annen hersker som kunne utføre slike gjerninger. Hirden var sorgfull ved hans død.

Vers 33: Krist innbød den tapre kongen fra denne verden; må Gud ta imot ham. Må Olav få den høyeste salighet i himmelen.

Vers 34: Skalden spør hvorfor man sier at menn diktet mye om Tryggves sønn og bare flokkar; Hallfred og Bjarne diktet dráper for den mektige kongen.

Vers 35: Skalden sier at han nå øker den tredje drápa i tvískelft. Slikt versemål finnes sjelden. Må kvinnene ha glede av diktet, og han tier.

Hva diktet forteller om Olav Tryggvason?

• Han vokste opp i Gardarike og fremstilles som en som allerede i ungdommen utviklet de egenskapene som senere gjorde ham til en stor hersker.
• Diktet fremstiller Olav som en ideell norrøn krigerkonge, modig, sterk og uovervinnelig i kamp.
• Han beskrives som den fremste av menn, en som alltid seirer og aldri viser frykt.
• Olav utfører store herjingsferder i vest, blant annet i Irland, Skottland og England.
• Han hevner farens død raskt og brutalt, og hans sverd skildres som «skrikende» i kamp.
• Han leder en stor flåte og viser fremragende sjømilitær dyktighet.
• Diktet legger stor vekt på hans gavmildhet: han deler ut gull, våpen, kapper og skip.
• Han fremstilles som en rettferdig hersker som straffer onde menn og beskytter sitt folk.
• Olav er kristningskongen som brenner hov, ødelegger gudebilder og innfører den rette tro.
• Han kristner flere land, inkludert Norge, Island, Grønland og øyene i vest.
• Etter sin død tas han imot av Kristus og englene, og diktet fremstiller ham som en helgenkonge.

Hva diktet forteller om norrøn tro?

• Diktet bruker et stort antall kenninger som viser at den norrøne gudeverden fortsatt var poetisk levende, selv i et kristent dikt.
• Guder som Óðinn, Baldr, Ullr, Njǫrðr og valkyrjene Skǫgul og Gǫndul opptrer som faste referanser i kamp‑ og våpenbilder.
• Strid beskrives som et guddommelig anliggende, styrt av Óðinns dom og valkyrjenes nærvær, noe som gjenspeiler et førkristent verdensbilde.
• Kampens elementer – sverd, skjold, blod og skip – forstås gjennom mytologiske metaforer som knytter menneskelig handling til kosmiske krefter.
• Hedendom fremstilles samtidig som en konkret og aktiv religion, med hov, gudebilder og kultsteder som Olav brenner.
• Diktet viser en overgangsreligion der kristen ideologi dominerer, men norrøn mytologi fortsatt er det etablerte poetiske språket.
• De hedenske gudene omtales ikke som falske, men som poetiske referanser, noe som viser at skaldetradisjonen beholdt sitt gamle vokabular.
• Valkyrjer og ravner fungerer som symbolske aktører i kamp, slik de gjør i eldre eddadikt og skaldedikt.
• Hedensk tro fremstilles som noe som må overvinnes politisk og religiøst, men ikke som noe som må fjernes fra poesien.

Eksterne lenker

• Rekstefja (i Carl Christian Rafns danske oversettelse fra 1827
• Hallar-Steinn Rekstefja og andre vers, norrønt
• The Scaldic Project, norrøn tekst med engelsk prosaforklaring