Ragnarsdråpa
Ragnarsdråpa (norrønt Ragnarsdrápa) er et skaldekvad laget av Brage den gamle i første halvdel av 800-tallet.
Det er et av de eldste bevarte skaldediktene.
Diktets oppbygging
Ragnarsdrápa er skrevet i versemålet dróttkvætt, det klassiske og mest prestisjefylte versemålet i norrøn skaldediktning. Teksten er tett pakket med komplekse kjenninger (omskrivninger), typisk for dróttkvætt. Teksten virker å være relativt komplett med klare strofeinndelinger. Hvor mye som er forårsaket av rekonstruksjonsarbeidet er uvisst.
Siden diktet betegnes som en dråpa, har det hatt minst ett refreng. Refrenget her er: "Ræs gǫfumk reiðar mána Ragnarr ok fjǫl sagna." eller oversatt "Ragnar gav meg skjoldet og mange historier". Dette refrenget er første gang etter vers 8 (etter beskrivelsen av Jǫrmunrekkrs fall) og andre gang etter vers 12 (etter beskrivelsen av Hildr og Hǫgnis kamp).
Diktet viser hvordan norrøn religion var dypt integrert med krigerkultur:
- Kampen er ikke bare en menneskelig konflikt, men innvevd med guddommelige aktører.
- Valkyrier griper aktivt inn i menneskelige konflikter.
- Ære i kamp og hevn er sentrale verdier.
- Skjoldet selv - som bærer disse bildene - fungerer som et hellig objekt som formidler mytisk kunnskap.
Diktet
Diktet lyder i oversettelse:[1]
- Vers 1: Vil du, Ravnkjetil, høre hvordan jeg skal lovprise skjoldet, klart plantet med farger, og fyrsten?
- Vers 2: Med mindre den berømte sønnen av Sigurd skulle ønske god betaling for det klangfulle skjoldet.
- Vers 3: Jørmunrek våknet da med en ond drøm blant de blodstenkte troppene i sverdenes virvel. Det oppsto tumult i hallen til Randvers fremste ættlinger, da de ravnsvarte brødrene til Erp, Hamdir og Sørli, hevnet sine lidelser.
- Vers 4: Likenes dugg, blodet, fløt over benken sammen med angriperens blod på gulvet, der folk kjente igjen avhuggede hender som føtter. Ølskjenken, Jørmunrek, falt hodestups ned i en brønn blandet med blod. Dette er malt på skjoldets flate.
- Vers 5: Der stod krigerne, uten negler, som master, slik at de omringet herskerens seng. Sørli og Hamdir ble meget snart steinet etter felles beslutning med harde steiner.
- Vers 6: Jørmunrek lot Gjukes etterkommere bli hardt presset, da de hadde tenkt å ta livet av Svanhildes ektemann. Og alle gjengjeldte Jonakrs sønner, Hamdir og Sørli, for de mektig praktfulle hodeslagene og sårene fra sverdet.
- Vers 7: Jeg forteller om dette mennenes fall på det praktfulle skjoldet. Ragnar ga meg et skjold og mange historier.
- Vers 8: Og valkyrien Hild planla å bringe strid med fiendtlige hensikter mot sin far etter det, da valkyrien Hild, fylt av ondskap, bar en halsring til krigeren Høgne om bord på skipene.
- Vers 9: Denne valkyrien tilbød ikke den herlige herskeren halsringen av feighet i våpenmøtet. Slik oppførte hun seg hele tiden som om hun hindret kampen, selv om hun egget fyrstene til å følge Hel i døden.
- Vers 10: Herskeren, uten land, holder ikke tilbake fra å stanse kampviljen på stranden – da svulmet hatet i Høgne – da de utrettelige krigerne angrep Hedin, heller enn å akseptere Hilds halsringer.
- Vers 11: Og den ødeleggende ugjerningskvinnen, Hild, tok kontroll på øya på vegne av krigeren Høgne. Hele hæren til herskeren Høgne gikk raskt fremover, rasende, fra havet, inn under Odins urokkelige skjold.
- Vers 12: Dette angrepet kan gjenkjennes på Odins skjold. Ragnar ga meg et skjold og mange historier.
Diktets innhold
Diktet beskriver to hovedscener som var avbildet på et skjold Ragnar ga til skalden:
Scene 1: Jørmunreks død (vers 3-7) Goterkongen Jørmunrek våkner med en ond drøm. Brødrene Hamdir og Sørli trenger inn i hallen hans for å hevne seg (trolig for drapet på deres søster Svanhild). Det blir et blodig oppgjør der lemmer hugges av og blod renner over gulvet. Jørmunrek faller hodestups i en brønn fylt med blod. Men før brødrene kan fullføre hevnen, blir de selv angrepet - krigerne omringer dem, og de blir steinet til døde med harde steiner. Alle hevner seg på Hamdir og Sørli for deres angrep på kongen.
Scene 2: Den evige kampen mellom Høgne og Hedin (vers 8-12) Valkyrien Hild bringer en halsring til sin far Høgne, men dette er ikke en fredsgave - det er en list for å egge til kamp. Hun later som om hun vil hindre kampen, men i virkeligheten driver hun mennene til å kjempe til døden. Høgne nekter å akseptere fred (symbolisert ved Hilds halsringer) og angriper Hedin. Hæren stormer frem fra skipene med skjoldene hevet, og kampen fortsetter på øya. Dette er den kjente sagaen om den evige kampen - Hild vekker krigerne hver natt slik at de kan fortsette å kjempe.
Personer nevnt direkte:
- Ravnkjell (Hrafnketill) - Den skalden henvender seg til i åpningsverset.
- Ragnar - Den som ga skalden skjoldet og historiene som diktet beskriver. Det ble på 1200-tallet gjettet på at Ragnar var Ragnar Lodbrok, men det framgår ikke av diktet. Det er usikkert hvilken Ragnar det vises til.[2]
- Sigurd - Ragnars far.
Scenen om Jørmunreks død (vers 3-7)
- Jørmunrek - Goterkongen som blir drept; omtalt som "ølskjenken" og "herskeren". Jørmunrek kan være den norrøne formen av det historiske navnet Ermanarik, som var konge over østgotene på 300-tallet.
- Hamdir og Sørli er brødrene som hevner seg på Jørmunrek; omtalt som "de ravnsvarte brødrene til Erp" og "Jonakrs sønner" og "Gjukes etterkommere".
- Erp - Bror av Hamdir og Sørli.
- Randver - Foregående medlem av gotenes kongeætt.
- Svanhild - Jørmunreks kone (omtalt som "Svanhildes ektemann").
- Gjuke - Legendarisk konge, stamfar til Hamdir og Sørli.
- Jonakr - Legendarisk konge, far til Hamdir og Sørli.
Scenen om Hilds kamp (vers 8-12)
- Hild - Valkyrie som egger til strid; omtalt som "valkyrien" og "ugjerningskvinnen".
- Høgne - Hilds far, en kriger/hersker.
- Hedin - Krigeren som angripes av Høgnes menn.
- Odin - Guden, nevnt indirekte gjennom kjenninger.
Mest sannsynlig er dette ett dikt om ett skjold med to dekorative scener. Personene og hendelsene er helt atskilte, der ingen krysser fra den ene scenen til den andre. Argumentene for at de henger sammen er felles temaer som uforsonlig fiendskap, selvdestruktiv hevn og valkyrie-motivet. Men det er likevel mulig at to separate kvad er blitt samlet under tittelen "Ragnarsdråpa" på et senere tidspunkt.
Referanser
- ↑ Oversatt fra Margaret Clunies Ross 2017: Bragi inn gamli Boddason, Ragnarsdrápa, i Kari Ellen Gade og Edith Marold (redaktører): Poetry from Treatises on Poetics. Skaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages 3. Turnhout: Brepols, side 27 - <https://skaldic.org/m.php?p=text&i=1130> (hentet 21.12.2025)
- ↑ Gisle-Henrik Eriksen: Sverdet i vikingtiden-Sverdets posisjon i skaldediktingen i perioden 800-1200. MS thesis. Universitetet i Bergen, 2019 - https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/1956/21134/GisleHenrikEriksen.pdf?sequence=1.