Brage den gamle

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Brage den gamle
«Hågahaugen» (= den høye haugen), også kalt «Kong Bjørns haug», i nærheten av stedet der kong Bjørn skal ha hatt kongsgården sin.

Brage den gamle eller Brage Boddason (norrønt: Bragi hinn gamli for å skille ham fra den yngre Brage Hallsson) var en norsk skald, og levde sannsynligvis fra rundt 800 til 850. Han er den tidligste skalden vi har overlevert skaldekvad fra. Han omtales i flere kilder, blant annet i Landnåmabok og hos Snorre Sturlason (i Ynglingesagaen) og knyttes til flere historiske eller mytiske konger på 800-tallet. På tross av noe usikre kilder regner forskerne det likevel som sannsynlig at han var en historisk person.

Finnur Jónsson ser Brage som en overgangsskikkelse mellom rollen som gammel vismann, en thul,[1] og rollen som skald for konger.[2] Det best bevarte verket hans er den rekonstruerte Ragnarsdråpa i versemålet dróttkvætt, en dråpa (= hyllest) tilegnet sagnkongen Ragnar Lodbrok.

Hans liv og slekt

Brage var sønn av Bodde[3] og gift med Lofthøna, datter til skalden Erp den lutende.[4] Deres datter Astrid Sløkedreng er nevnt som stammor til norske og islandske slekter med tilknytning til Vestlandet, og styrker teorien om at Brage hadde tilknytning til denne landsdelen.

Landnåmabok forteller at Brages datter Astrid Sløkedreng var mormor til både Arinbjørn herse og Rosskjell, bestefar til Tind Hallkelsson og hans bror Illuge den svarte på Gilsbakke, far til Gunnlaug Ormstunge (d. 1008).[5] Gjennom datteren Astrid ble Brage oldefar til Arinbjørn herse, som i Egils saga omtaler sin «frende» Brage som reddet livet ved å dikte en dråpa om Bjørn Sveakonge og dermed la grunnlaget for Egils dråpa Hofuðlausn til ære for kong Eirik Blodøks.[6] Brage var tippoldefar til Gunnlaug Ormstunge.[7]

Finnur Jónsson mener at Brage Boddason har eksistert: «Det er således klart, at Brage enstemmig sættes til det 9. årh.s første halvdel, og de kilder, der omtaler ham, er af en sådan beskaffenhed, og den måde, han omtales på, af en sådan art, at der skal en overordenlig grad af tvivlesyge til at betragte Brage som en mytisk person. Således mener også mænd som S. Bugge, G. Storm, G. Vigfússon, H. Gering, E. Mogk, at Brage i virkeligheden er en historisk person.»[8] Tilnavnet «den gamle» (inn el. hinn gamli) er ikke kjent fra Brages egen levetid, men antas først å ha blitt brukt i den islandske skaldeoversikten Skáldatal fra 1200-tallet for å skille Brage fra den yngre skalden Brage Hallsson som levde på 1100-tallet.[9]

Skjold fra svensk vendeltid.

Det er ikke mulig å være nøyaktig om verken datoene for Bragi Boddasons (Bragi) liv eller detaljene i hans liv. Noen av detaljene er nesten helt sikkert legendariske, mens hans kallenavn inn gamli 'den gamle' plasserer ham nesten i forhistorisk tid, sett fra et islandsk perspektiv.[10]

Landnámabók og Egils saga knyttet ham ved ekteskap til familien Arinbjǫrn herse fra Firðir (Fjordane) i Vest-Norge, og plasserer ham i samme sammenheng. Landnámabók forteller at Bragis kone var Lopthœna, datter av en annen poet, Erpr lútandi 'den Bøiende'.[11]

Guden og skalden Brage

Ved siden av informasjon om poeten Bragi nevner islandske tradisjoner også en gud eller overnaturlig vesen med dette navnet. I rammefortellingen i Skaldskaparmål fremstilles Bragi som guden som informerer en nysgjerrig havkjempe Ægir om skaldedikt. Forbindelsen mellom Bragi som poet og Bragi som gud er usikker, men det virker sannsynlig at hans ikoniske status som den første skalden hvis poesi overlevde inn i historisk tid bidro til dannelsen av ideen om en guddom nært knyttet til praksisen med skaldisk vers ved hoff. Noen forskere har koblet Bragi og opprinnelsen til dróttkvætt til innflytelsen fra irsk poesi og kultur.[12]

I Skáldatals liste over poeterer Bragi den første navngitte skalden hvis der noen verk har overlevd. Der er han knyttet til tre beskyttere: Bjǫrn i Haugi, trolig en norsk hersker, selv om noen kilder anser ham som svensk, Eysteinn beli og Ragnarr loðbrók. Snorre Sturlassson gjettet på at Bragis dikt Ragnarsdrápa var knyttet til Ragnarr loðbrók.[13]

Den yngre Edda fra 1200-tallet har:

Danske og svenske kongers skalder
Starkad den gamle var skald. Hans kvad er de eldste som folk kjenner nå. Han diktet om de danske kongene.
Kong Ragnar Lodbrog var skald, og det var hans kone Aslaug («Kråka») og sønnene deres også.
Kong Ragnar Lodbrog:
Brage skald den gamle Boddason
Øystein Buk:
Brage den gamle (og flere)
Bjørn på haug:
Brage den gamle
Erp den lutende som slo en mann i hjel på et hellig sted, men han reddet livet etterpå ved å dikte en dråpa om hundekongen Saur.[14]

Bevarte kvad

Kvadene er rekonstruert fra ulike kilder, og tolkningen dermed usikker. Av 26 bevarte strofer eller deler av strofer antar noen at 20 tilhører Ragnarsdråpa.[15] Margaret Clunies Ross regner med bare 12 vers i Ragnarsdråpa.[16]

  • Ragnarsdråpa i 12 vers - se egen artikkel.[17] 12 vers, et skjoldkvad, trolig tilegnet Ragnar Lodbrok, bevart i Yngre Edda.[18] Slik Ragnarsdråpa er rekonstruert, er det utformet som en beskrivelse og en hyllest til et vakkert dekorert skjold som Brage skal ha fått av kong Ragnar. Skjoldet skal ha hatt to malte felter som fremstiller to scener fra sagnhistorien og to scener fra mytologien: Brødrene Hamde og Sorles kamp mot kong Jormundrek (omtalt av Jordanes).[19] og valkyrien Hild som egger Hogne til kamp mot Hedin (hjadningekampen). Noen regner med Tor og Midgardsormen, samt Gjevjon som pløyer Sjælland ut av Sverige med i Ragnaradråpa. Episodene med Hamde og Sorle og Hogne og Hedin kjennes bare fra Ragnarsdrápa, mens andre deler stammer fra det samme kvadet som beskriver bildene på skjoldets. Flere vers er antakelig tapt.[18] Kvadet sammenlignes ofte med Husdråpa og Haustlong, som også beskriver illustrasjoner av mytologiske opptrinn. I likhet med Haustlong brukes komplekse kjenninger.
  • Hymiskviða: Tor fisker Midgardsormen i 6 vers.[20] Noen regner dette som en del av Ragnarsdråpa, men de fleste mener at det ikke er gode nok argumenter for det.
  • Fragmenter i seks vers.[21] Fragmentene kan tenkes å stamme fra en dråpa som Brage skal ha diktet til kong Bjørn, basert på en tolkning av utsagn fra Arinbjørn herse i Egils saga (fra 1200-tallet).[trenger referanse] Den ene av lausavisene kan tenkes å være et takkedikt til kong Bjørn, den andre var et vers om kong Hjørs sønner, skrevet i versemålet fornyrðislag.[trenger referanse]
  • Lausavise[22] Ett vers i to kjente versjoner. Første versjon: "To sitter inne - jeg stoler godt på dem begge - Håmund og Geirmund, født av Hjørv, men Leiv den tredje, sønn av Lodhatt, ham fødte ikke du; få vil være verre." Andre versjon: "To er inne, jeg stoler godt på dem begge, Håmund og Geirmund, født av Hjørv; men Leiv den tredje, sønn av Lodhatt, ham fødte ikke du, kvinne."
  • Brage og trollkvinnen[23] Ett vers: "Skalder kaller meg, skapsmeden til Viður [Odin], den gavmilde til Gaut [Odin], den uforferdede helten, ølbæreren til Ygg [Odin], sinnets skap-Móði [dikteren], den dyktige smeden av kvad. Hva er en skald hvis ikke det?"[24] 12 vers, et skjoldkvad, trolig tilegnet Ragnar Lodbrok, bevart i Yngre Edda.[18] Dette skal han ha diktet etter en sen kjøretur gjennom en nattemørk skog, der en trollkvinne spurte hvem han var. Brage svarte med en gåte: «Skaldene kaller meg «Odins gave-mottaker»». Dette er etterfulgt av seks kjenninger for «skald». Brage avsluttet med gåtens løsning: «Hva er dette annet enn «skald»?»[25]

Noen forskere har ment at Brage var skalden som skapte versemålet drottkvætt. Filologen Hallvard Lie har foreslått at Brage kan ha skapt drottkvætt-stilen i det han prøvde å overføre stilen i den materielle kunsten (på skjoldet) til ordets kunst.[trenger referanse]

Kongene

Brage knyttes først og fremst til høvdingsetet Avaldsnes i Rogaland. Han antas å ha vært hirdskald hos kong Hjør Halvsson.[26] Der fortelles at Hjørs hustru Ljufvina, var tatt som hærfang til Bjarmeland. Hun fødte tvillingsønner mens Halv var på hærferd. De to sønnene, Geirmund og Håmund, var mørke i huden, og Ljufvina byttet dem mot et lyshudet guttebarn som var sønn av en trellkvinne. Da guttene var tre år, ba Ljufvina Brage si hva han mente om dem. Han hadde gjennomskuet henne og kvad da dette:

Tveir ró inni
trúek bǫ́ðum vel -
Hámundr ok Geirmundr,
Hjǫrvi bornir,
en Leifr þriði
Loðhattar sunr,
fœðat þú þann;
fár mun enn verri.
Dei tvo her er inne
trur eir baae vel,
Haamund og Geirmund,
fraa Hjör ættborne;
Men Leiv, den tridje,
Lodhatt-sonen,
ussleg som faa,
fødde kje du, kone![27] {tr}}

Da byttet dronningen tvillingene til seg igjen. Men da kong Hjør kom hjem, bar hun guttene inn til ham og fortalte at dette var sønnene hans. «Bær dem bort,» svarte kongen, «aldri så jeg slike heljarskinn (= hud mørk som Hels, mørkhudet)» - og det ble de hetende.[28] Men nå var de anerkjent som kong Hjørs sønner og ble vidgjetne vikinger.[29]

Ifølge Skáldatal, en fortegnelse fra 1200-tallet over skalder, var Brage skald hos flere sagnkonger på grensen mellom myte og virkelighet.[30] Blant disse var Östen Beli (Eysteinn inn illráði) og Bjørn på haugen. Ifølge Hervors saga var Bjørn sønn av Erik Bjørnsson og hersker i Svitjod sammen med sin bror Anund Uppsala på 800-tallet. Rimbert, erkebiskop av Hamburg-Bremen, bekrefter at kong Bjørn regjerte sammen med Anund (Anoundus) og ble etterfulgt av kong Erik. Bjørn er trolig identisk med Bern, kongen i Birka i Mälaren, som erkebiskop Rimbert (død 888) omtaler i sin beretning om Ansgars reise nordover i 827.[31] Skáldatal knytter også Brage til sagnkongene Ragnar Lodbrok og Eystein Bele (angivelig sønn av Harald Hildetann og konge i Svitjod).[32][33]

Finnur Jónsson hevder at det var Brage som tok skrittet fra den gamle vismannsrollen thul slik han opptrer hos kong Hjør, og skapte selve skalderollen slik den framstår i historiene rundt kvadene til kongene Ragnar og Bjørn.[9]

Referanser

  1. ↑ Stefánsson, Finn: «thul» i Nordisk mytologi på lex.dk. Hentet 24. september 2021 fra [1]
  2. ↑ Brage som overgangsskikkelse
  3. ↑ Rasmus J. Flo, 1902 på nettstedet Heimskringla
  4. ↑ Brage Boddason i Norsk biografisk leksikon (NBL)
  5. ↑ Brage den gamle og sveakongen Bjørn
  6. ↑ Egil Skallagrimssons saga, Aschehoug 2003, s 132
  7. ↑ NBL
  8. ↑ Finnur Jónsson, Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie (1920), Første bind
  9. ↑ 9,0 9,1 Jónsson, 1923
  10. ↑ Margaret Clunies Ross 2017, ‘(Biography of) Bragi inn gamli Boddason’ in Kari Ellen Gade and Edith Marold (redaktør), Poetry from Treatises on Poetics. Skaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages 3. Turnhout: Brepols, side 26.
  11. ↑ Margaret Clunies Ross 2017, ‘(Biography of) Bragi inn gamli Boddason’ in Kari Ellen Gade and Edith Marold (redaktør), Poetry from Treatises on Poetics. Skaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages 3. Turnhout: Brepols, side 26.
  12. ↑ Margaret Clunies Ross 2017, ‘(Biography of) Bragi inn gamli Boddason’ in Kari Ellen Gade and Edith Marold (redaktør), Poetry from Treatises on Poetics. Skaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages 3. Turnhout: Brepols, side 26.
  13. ↑ Margaret Clunies Ross 2017, ‘(Biography of) Bragi inn gamli Boddason’ in Kari Ellen Gade and Edith Marold (redaktør), Poetry from Treatises on Poetics. Skaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages 3. Turnhout: Brepols, side 26.
  14. ↑ Snorres skaldeliste, Edda
  15. ↑ Skaldskaparmål, om hjadningstriden
  16. ↑ Margaret Clunies Ross 2017, ‘(Biography of) Bragi inn gamli Boddason’ in Kari Ellen Gade and Edith Marold (redaktør), Poetry from Treatises on Poetics. Skaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages 3. Turnhout: Brepols, side 26 - https://skaldic.org/m.php?p=skald&i=31.
  17. ↑ Ragnarsdråpa Arkivert 10. april 2016 hos Wayback Machine. (Skaldic Project)
  18. ↑ 18,0 18,1 18,2 Lee M. Hollander, The Skalds: A Selection of Their Poems, With Introduction and Notes, The American-Scandinavian Foundation, 1945, repr. Princeton, New Jersey: Princeton University, 1947, OCLC 66725164, sidene 25–26.
  19. ↑ Anders Bæksted: Guder og helte i Norden (s. 234), Politikens forlag 196
  20. ↑ Tor og Midgardsormen Arkivert 27. desember 2015 hos Wayback Machine. (Skaldic Project)
  21. ↑ Fragment Arkivert 6. juli 2015 hos Wayback Machine. (Skaldic Project)
  22. ↑ Lausavise Arkivert 7. juni 2015 hos Wayback Machine. (Skaldic Project)
  23. ↑ Brage og trollkvinnen Arkivert 27. desember 2015 hos Wayback Machine. (Skaldic Project)
  24. ↑ Oversatt fra Ragnarsdråpa Arkivert 10. april 2016 hos Wayback Machine. (Skaldic Project)
  25. ↑ Lausavers
  26. ↑ Landnåmsboken. Oslo: Aschehoug i samarbeid med Fondet for Thorleif Dahls kulturbibliotek og Det norske akademi for sprog og litteratur. 1997. s. 81 (kap. 112). ISBN 8203177530.  | oversetter = Liv Kjørsvik Schei
  27. ↑ Til nynorsk ved Rasmus J. Flo
  28. ↑ Halvs saga kapittel 5
  29. ↑ Bergsveinn Birgisson (2014). Den svarte vikingen. Oslo: Spartacus. s. 41. ISBN 9788243008120. 
  30. ↑ «Norske Kongers Chronica». Heimskringla. Besøkt 20.12.2025. 
  31. ↑ Brage skald og sveakongen Bjørn
  32. ↑ jfr Hervors saga, kap. 16 og Ragnar Lodbroks saga, Norsk biografisk leksikon hevder at «Eystein Bele kan vi ikkje identifisere»
  33. ↑ I Fordham Universitys engelske oversettelse av Vita ansgarii er «rex Bern» oversatt til «king Björn»

Kilder

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Brage_den_gamle&oldid=37216»