Pumpekraftverk
Pumpekraftverk er et vannkraftverk som i perioder når det er overskuddskraft på nettet, driver elektromotorer som pumper vannet tilbake i magasinene. Dette blir da som store batterier. Pumping tilbake til magasinet krever litt mer energi enn vannet produserer i kraftverket slik at prisdifferansen må dekke dette tapet for at det skal lønne seg.[1]
Pumpekraftverk benyttes til lastfordeling ved å lagre energi i perioder med overskuddskraft. Slike kraftverk eksisterer både i forbindelse med konvensjonelle vannkraftverk og som frittstående anlegg, gjerne med kunstige magasin. Sistnevnte kan benyttes i forbindelse med vindkraftverk, der det vanligvis er mindre samsvar mellom kraftproduksjon og forbruk. I 2009 ble det fremmet forslag om å etablere samkjøring mellom et tenkt vindkraftverk i Skottland (og lignende for England og Tyskland), og et tenkt pumpekraftverk i Norge. Formålet er å utjevne døgnvariasjoner og å være reserve i tørre perioder.[2] Samkjøring gjøres av sjøkabler som NorthConnect, NSN og NordLink.
I Norge[rediger | rediger kilde]
I Norge er hovedformålet med pumpekraftverk sesonglagring av energi fra sommer til vinter og til utnyttelse av store nedbørsmengder. I resten av verden, med mange sent regulerbare termiske kraftverk, benyttes pumpekraftverkene i hovedsak til døgnregulering – vannet pumpes opp om natten mens det om dagen produserer strøm.
Med økt overføringskapasitet mellom Norge og kontinentet samt mellom Norge og Storbritannia (fra 2021) er det større mulighet for å bruke eksisterende norske vannmagasin til døgnregulering. Tall fra 2011 antydet at det må være en prisforskjell på minst 20 øre/kWh for at det skal lønne seg. Anleggskostnadene for pumpekraftverk i Norge lå i 2011 mellom 3 og 20 millioner kroner per MW (megawatt) installert effekt. Statkraft antydet i 2011 at det i Sør-Norge var teknisk mulig å bygge ut pumpekraftverk med til sammen 10.000 til 25.000 MW. Statnett ønsket på den tiden ikke å legge til rette for storstilt utbygging.[3][4] I 2021 var det 11 pumpekraftverk i Norge. De høye strømprisene i 2021 satte pumpekraftverk på nytt på dagsorden. Mer sol- og vindkraft, som ikke kan lagres, gjør det mer aktuelt å bruke pumpekraftverk for å regulere produksjonen. Hafslund Eco antydet i 2021 at det er nødvendig med 35-40 øre lavere pris ved pumping enn ved produksjon for de gunstige prosjektene; for prosjekter med lengre tunneler trengs det ifølge Hafslund større prisdifferanse.[1]
Noen pumpekraftverk i Norge:
- Saurdal kraftverk, Suldal, Rogaland, 640 MW (320 MW pumpe)
- Aurland III, Aurland, Sogn og Fjordane, 2 x 135 MW. Utnytter høydeforskjell på 400 meter mellom Nyhellermagasinet og Vetlebotnvatnet.[1]
- Nygård kraftverk, Modalen, Hordaland, 56 MW
Eksempler på pumpekraftverk[rediger | rediger kilde]
Noen pumpekraftverk i verden omfatter:
- Ffestiniog vannkraftverk, Wales, 360 MW
- Coo-Trois-Ponts vannkraftverk, Belgia, 1100 MW
- Vianden vannkraftverk, Luxembourg, 1100 MW
- Niagara vannkraftverk, New York, 2400 MW
- Bath County vannkraftverk, Virginia, 3000 MW pumpe
- Raccoon Mountain vannkraftverk, Tennessee, 1600 MW
- Grande Dixence vannkraftverk, Sveits, 2069 MW
- Kazunogawa pumpekraftverk, Japan
- Drakensberg vannkraftverk, Sør-Afrika, 1000 MW
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 1,2 Nyhus, Håvard (31. desember 2021). «Straumprisane har vekt batteri-draumen til live». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 31. desember 2021.
- ↑ «Statnett knuser pumpekraftdrømmen». Teknisk Ukeblad. 16. november 2012. Besøkt 14. januar 2017.
- ↑ «Pumpekraftverk blir svært dyre». Tu.no (på norsk). 30. november 2011. Besøkt 31. desember 2021.
- ↑ Lie, Øyvind (16. november 2012). «Statnett knuser pumpekraftdrømmen». Tu.no (på norsk). Besøkt 31. desember 2021.