Statkraft
 |
Statkraft AS er et norsk statsforetak og Europas største produsent av elektrisk kraft. Selskapet eier og driver kraftproduksjonsanlegg i Europa, Sør-Amerika og Asia, og om lag 96 prosent av produksjonen er basert på fornybar energi.[1] Statkraft har ca. 6000 ansatte i 16 land og er heleid av den norske stat.
Hovedkontoret er på Lilleaker i Oslo. Hoveddriftssentralen for Region Midt-Norge ligger i Gaupne i Vestland og Region Nord-Norge i Korgen i Nordland, mens Region Sør har driftssentraler i Sauda i Rogaland og i Dalen i Telemark.
Historie
[rediger | rediger kilde]Den norske stat kjøpte sitt første kraftanlegg, Paulenfossen i Otra-vassdraget i Vest-Agder, i 1895. I årene fra 1907 til 1920 kjøpte Staten fallrettigheter for store summer og ble Nord-Europas største vannkrafteier. Dette var gjennombruddsperioden for Norge som et industrialisert samfunn, og bærebjelken var storproduksjon av elektrisk energi.
I 1921 ble Norges vassdrags- og energidirektorat etablert, med blant annet ansvaret for å operere statens kraftproduksjonsanlegg. Fra 1950-tallet skjøt vannkraftutbyggingen fart, og Staten bygget ut store vannkraftverk over hele Norge. Tre av de største prosjektene var Aura-utbyggingen i Møre og Romsdal, Røssåga-anleggene i Nordland og Tokke-anleggene i Telemark. En av de siste store utbyggingene til Statkraft var Ulla-Førre i Rogaland, som sto ferdig i 1988 som Norges største kraftverk.
I 1986 ble kraftanleggene og sentrale kraftnett splittet ut i Statskraftverkene, og 1. januar 1992 ble det splittet igjen til Statkraft og Statnett. Nøyaktig 10 år senere, 1. januar 2002, ble eierskapet overført fra Olje- og energidepartementet til Nærings- og handelsdepartementet. I 2004 ble Statkraft reorganisert fra å være et statsforetak til et aksjeselskap, Statkraft AS, men var fremdeles heleid av staten.[2]
På 1990-tallet og 2000-tallet kjøpte Statkraft opp flere regionale kraftselskap i Norge. I 2009 gjennomførte Statkraft og E.ON AG et bytte av Statkrafts aksjer i E.ON Sverige mot vannkraftverk, fjernvarmeanlegg og gasskraftverk i Tyskland, Sverige og Storbritannia, samt aksjer i E.ON AG. Totalverdi på transaksjonen var omtrent € 4,5 milliarder, og dermed den største avtalen noe norsk selskap til da hadde gjort i utlandet.
Den rødgrønne regjeringen gjennomførte i desember 2010 et egenkapitalinnskudd på 14 milliarder kroner i Statkraft, for at selskapet skulle kunne realisere en investeringsplan på rundt 82 milliarder kroner. Næringsminister Trond Giske begrunnet forslaget med at Statkraft nå kunne videreutvikle sin posisjon som Europas største produsent av fornybar energi.
Til 2025 produserte Statkraft fjernvarme gjennom selskapet Statkraft Varme som ble opprettet i 1998.[3]
Virksomhetsområder
[rediger | rediger kilde]Vannkraft
[rediger | rediger kilde]Den største delen av konsernets produksjon kommer fra vannkraft.
Per 2018 foregår produksjonen i mer enn 300 vannkraftverk verden over. De aller fleste av disse vannkraftverkene er i Norge, men Statkraft har også anlegg i andre land.
Vindkraft
[rediger | rediger kilde]Statkraft har produsert vindkraft siden 2002, da åpnet Smøla vindpark åpnet.
Selskapet driver vindparker i Norge, Sverige, England, Skottland, Irland, Tyskland, Frankrike, Spania, Peru, Brasil og Chile.[4]
Fjernvarme
[rediger | rediger kilde]Gjennom Statkraft Varme og Skagerak Varme hadde Statkraft-konsernet fjernvarmeanlegg i Norge og Sverige. Anleggene ble solgt i 2025.[5]
Solkraft
[rediger | rediger kilde]11. mars 2010 åpnet Statkraft sin første solpark, Casale, i Aprilia, syd for Roma i Italia. Solparken har en samlet kapasitet på 3,3 MW og en årlig kraftproduksjon på 4,5 millioner kWh. Statkraft er ikke lenger eier av dette prosjektet.
Tidligere virksomhetsområder
[rediger | rediger kilde]Saltkraft
[rediger | rediger kilde]Statkraft Hurum saltkraftverk (Statkraft Osmotic Power Prototype) ble åpnet på Tofte i Hurum kommune, ved Oslofjorden[6] i 2009, og nedlagt i 2014.[7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Rosvold, Knut A. (12. desember 2025). «Statkraft AS». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 7. januar 2026.
- ↑ St.prp. nr. 53 (2003-2004), Statens eierskap i Statkraft SF
- ↑ Tomren-Berg, Trygve Mellvang (30. september 2025). «Skiller ut Trondheim og Stjørdal fra Statkraft Varme». Energiteknikk. Besøkt 4. desember 2025.
- ↑ [www.statkraft.com «Statkraft»] Sjekk
|url=-verdien (hjelp). - ↑ Tomren-Berg, Trygve Mellvang (30. september 2025). «Skiller ut Trondheim og Stjørdal fra Statkraft Varme». Energiteknikk. Besøkt 2. desember 2025.
- ↑ Statkraft Arkivert 16. januar 2010 hos Wayback Machine. – «Verdens første saltkraftverk åpnet!», 24. november 2009.
- ↑ Flæten, Sigurd Øygarden (8. januar 2014). «Statkraft gir opp saltkraft etter å ha brukt 260 millioner». Tu.no (på norsk). Besøkt 18. november 2019.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Rønningsbakk, Kjell (1998). Statkraft. Høvik: Statkraft.
- Sekne, Ivar (2011). De temmet vannet - Statkrafts tekniske kulturhistorie. ISBN 9788215018775.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata