Ole Grepp
| Ole Grepp |
|---|
Ole Grepp (1914–1976) var en norsk skuespiller, instruktør og oversetter som var tilknyttet Den Nationale Scene (DNS) størsteparten av sin karriere.[1]
Bakgrunn
Ole Grepp var sønn av formann i Arbeiderpartiet Kyrre Grepp, og journalisten og kvinnesakskvinnen Rachel Grepp. Blant hans søsken var Asle Grepp, som ble skutt av tyskerne under krigen, og journalisten Gerda Grepp.
Da Fridtjof Nansen døde i mai 1930, ble Ole Grepp utnevnt av rektor til å lese et Bjørnstjerne Bjørnson-dikt høyt i skolegården, der lærere og elever stod med blottede hoder. Samme år ble den 16 år gamle Odd Eidem kjent med Grepp etter en tale Grepp holdt i DUF (gymnasforeningen «De Unges Forbund» på Frogner). «Han besnakket oss med bergensk ironi, mørk som en spanjol.» De to guttene gikk hjem til Grepp i trehuset i Majorstuveien. Grepp viste Eidem fotografier fra Sovjetunionen og spilte en plate med Tolvskillingsoperaen.[2]
Både Grepp og Eidem talte fra DUFs talerstol merket Sub Pondere Cresco (latin for «Under Åket Vokser Jeg»), men deres veier skiltes etter hvert fordi Grepp var Moskva-tro kommunist og Eidem sosialdemokrat. Likevel var Grepp besluttet på å utdanne seg til skuespiller på Max Reinhardts teaterskole i Berlin.[3]
Karriere
Grepp hadde skuespillerutdannelse fra Berlin og Moskva bak seg da han debuterte på Nationaltheatret våren 1934, i rollen som Richard i Skjønne ungdom. Han fikk flere store oppgaver, som Maurice i Nederlaget og sønnen Rolf i Professor Mamlocks utvei, men forlot teatret i 1938. Han var etter det i hovedsak tilknyttet Den Nationale Scene, men var også i perioder tilknyttet Riksteatret og Trøndelag Teater. Foruten å spille selv, var han i mange år oversetter for Radioteatret. Leo Tolstojs Anna Karenina, sendt i Radioteatret i 1971, var ett av stykkene som Grepp hadde oversatt.
Blant hans mest betydelige roller var Bratt i Over ævne ved DNS i 1943, og Maurice og Rigald i Nederlaget av Nordahl Grieg, henholdsvis på Nationaltheatret i 1937 og på DNS i 1950 og 1971 (siste gang i egen regi). Som regissør er han blant annet kjent for flere komedier av Holberg, samt Kirsebærhaven av Tsjekhov.
Hans eneste filmrolle var i Sangen om Rondane (1934).[4]
Referanser
Eksterne lenker
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata