Norges økonomi

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Norges økonomi er en beskrivelse av landet Norges økonomisk forhold i nåtid og historisk. Norge er et høyt utviklet industriland med en levestandard blant de høyeste i verden. Norges BNP var i 2017 på 3 299 milliarder kroner.[1] Dette gir en BNP pr innbygger på 626 200 kroner, som er ca. 50 % høyere enn gjennomsnittet for EU. Statens store overskudd på sine budsjetter plasseres derfor i Statens pensjonsfond – Utland ("Oljefondet"), som i sin helhet er investert i utlandet. Norge har per 2022 verdens nest høyeste gjennomsnittlige inntekt, målt i BNP per innbygger.[2]

Den norske økonomien har preg av et kapitalistisk velferdssamfunn. De fleste sektorer er overlatt til private markedsaktører, dog underlagt en betydelig regulering, blant annet for å sikre konkurranse og miljøhensyn. Myndighetene kontrollerer noen områder som helse, utdanning og vannkraftproduksjon. Det er omfattende statlig regulering av privat næringsvirksomhet, noen reguleringer er generelle (som arbeidsmiljøloven) andre er spesielle for den enkelte næring.[3] Offentlige utgifter lå i 2018 på ca. 50 % av BNP, og størstedelen av disse utgiftene er knyttet til undervisning, helsevesen, sosial trygd og velferd.[4] Siden 2001[5] og frem til 2021, da landet inntok anneplass, har FN rangert Norge som verdens beste land å bo i.

Norge er rikt på mange naturressurser som olje, gass, mineraler, tømmer, sjømat, ferskvann og vannkraft. Det er lite dyrkbar mark. Det er økende produksjon av strøm fra vindkraft. Petroleumsindustrien står for omkring 14 % av Norges bruttonasjonalprodukt per 2018.[6] Norge er verdens største produsent av olje og gass per innbygger utenfor Midtøsten. Antall sysselsatte knyttet til denne næringen sank fra ca. 232 000 i 2013 til 207 000 i 2015.[7] Petroleumsindustrien er viktig for økonomien og utgjør 64 % av samlet eksport etter verdi (2022). Næringen står for 24 % av Norges bruttonasjonalprodukt (2022). I tillegg er Norge også blant verdens største produsenter av elektrisk kraft, da først og fremst vannkraft. Den årlige produksjonen av vannkraft var rundt 146 TWh i 2022, mer enn det dobbelte av produksjonen i for eksempel Sverige. Rundt 2 % av den yrkesaktive befolkningen er sysselsatt i primærnæringene (2023).[8]

Nøkkeltall

[rediger | rediger kilde]

Norges BNP var i 2017 på 3 299 milliarder kroner, opp 2 % fra 2016.[1] Dette gir en BNP pr innbygger på 626 200 kroner, som er ca. 50 % høyere enn gjennomsnittet for EU. Med unntak av 1988 og 2009 har Norge hatt økning i BNP siden 1959.[9] I 2023 var det samlede skattenivået i Norge 41,4 %, Sverige hadde samme nivå, Finland 42,4 % og Danmark 43,4 %. Offentlige utgifter som andel av brutto nasjonalinntekt var i 2023 49 %, 47 % i Sverige og 43 % i Danmark. Ifølge OECD var sysselsettingen 80,4 % (andel av arbeidsstyrken i arbeid), mot 83,8 % i Sverige og 82,4 % i Danmark.[10]

Ifølge The Economist har Norge størst verdiskaping i verden per utført arbeidstid, noe som tyder på høy produktivitet. Produktiviteten i Norge (petroluemssektoren ikke medregnet) har 1970-2020 utviklet seg i takt med nabolandene. Ifølge Eurostat har innbyggerne i Norge det nest høyeste personlige konsumet i Europa, bak Luxembourg, og Norge har 24 % høyere konsum enn gjennomsnittet i Europa mens for eksempel Sverige har 8 % høyere.[10]

Norges samlede eksport av varer og tjenester var i 2017 855 milliarder kroner, og importen var 699 milliarder kroner. Norges største eksportmarkeder var Storbritannia, Tyskland og Nederland, mens landet importerte mest fra Sverige. Pr 2018 hadde Norge en utenlandsformue på 14.174 milliarder kroner og en utenlandsgjeld på 7 040 milliarder kroner, noe som gjør Norge til en netto fordringshaver.

Det er stadig bekymringer omkring hvor landet vil stå når olje- og gassreservene er tømt.[11][12] Statens store overskudd på sine budsjetter plasseres derfor i Statens pensjonsfond – Utland, som i sin helhet er investert i utlandet. Verdien av forvaltningskapitalen i fondet passerte i 2017 8 000 milliarder kroner, og er det største nasjonale investeringsfondet i verden.[13] Bruttonasjonalprodukt (BNP) i 2015 var 3117 milliarder kroner. Den økonomiske veksten i Fastlands-Norge var 4,6 prosent i 2006, det tredje året på rad med en vekst over 4 prosent, men etter Finanskrisen fra 2007 opplevde også Norge flere år med negativ økonomisk vekst.[14] Norge har også en viktig industri basert på produksjon av elektrisk og vitenskapelig utstyr, maskiner, metaller, fisk, petroleumskjemi, skipsindustri og kjemikalier.

Økonomiske nøkkeltall[15][16][17][18] 2006 % av BNP 2009 % av BNP 2012 % av BNP 2015 % av BNP Kilder
BNP, mrd US$[19] 345,4 386,4 509,7 386,6 Verdensbanken
BNP, mrd kr[20][21] 2 215,3 2 429,7 2 965,2 3 118,1 SSB
BNP/innb US$[22] 74 114,7 80 017,8 101 563,7 74 505,2 Verdensbanken
BNP realvekst 2,4 −1,6 2,7 1,6 IMF
Konsumpriser, endring 2,3 2,2 0,7 2,2 IMF
Renter, 3 mnd 3,1 2,5 2,2 1,3 IMF
Investering, mrd US$[23] 72,3 20,9 89,3 23,1 113,4 22,2 90,5 23,4 Verdensbanken
Investering, mrd kr [20][21] 535,5 24,2 602,1 24,8 786,6 26,5 741,4 23,4 SSB, IMF
Arbeidsløshet 3,4 3,2 3,2 4,4 IMF
Eksport, mrd US$[24] 154,3 44,7 151,5 39,2 207,0 40,6 144,5 37,4 Verdensbanken
Eksport, mrd kr[25][26] 989,5 44,7 952,8 39,2 1 204,4 40,6 1 165,5 37,4 SSB
- Sverige 50,3 43,1 78,9 79,1 SSB
- Danmark 27,5 29,9 51,3 51,2 SSB
- Finland 12,2 8,9 13,6 SSB
- Tyskland 96,4 99,0 130,6 182,5 SSB
- Storbritannia 209,5 175,9 277,8 214,4 SSB
- Nederland 80,4 86,2 127,3 113,6 SSB
- Frankrike 64,6 61,4 63,7 66,8 SSB
- USA 44,8 36,1 66,2 60,6 SSB
- Kina 10,9 15,2 19,1 32,7 SSB
Import, mrd US$[27] 95,8 27,7 107,9 27,9 141,1 27,7 123,6 32,0 Verdensbanken
Import, mrd kr[28] 614,2 27,7 678,3 27,9 821,0 27,7 996,3 32,0 SSB
- Sverige 61,7 59,3 107,0 113,9 SSB
- Danmark 28,4 29,0 51,1 60,6 SSB
- Finland 13,2 12,5 16,5 SSB
- Tyskland 55,3 55,0 77,0 90,2 SSB
- Storbritannia 26,2 25,7 65,7 88,0 SSB
- USA 21,9 26,4 50,4 75,3 SSB
- Kina 23,1 33,4 51,8 73,5 SSB
Handelsbalanse, mrd US$[29] 58,5 16,9 43,7 11,3 65,9 12,9 21,0 5,4 Verdensbanken
Handelsbalanse, mrd kr[30] 374,0 16,9 274,5 11,3 383,3 12,9 169,1 5,4 SSB, IMF
Betalingsbalanse 23,5 11,7 16,1 10,3 IMF
Budsjettbalanse, totalt 18,2 10,6 13,5 6,5 IMF
Budsjettbalanse, ekskl olje −2,9 −5,3 −4,9 −6,5 IMF
Oljefondet 112,8 140,8 166,6 284,8 IMF

Stat og privat

[rediger | rediger kilde]

Staten eier også store aksjeposter i større norske børsnoterte selskapene som Equinor, Norsk Hydro, Telenor og DNB. Verdien av disse postene tilsvarte i 2006 for 31,6 % av verdien på Oslo Børs. Staten opptrer i disse bedriftene som en normal aksjeeier med innflytelse gjennom styre og generalforsamling.[trenger referanse]

Jordbruk og fiske drives i all hovedsak av private, mens staten har eid omkring 10 % av landets skogareal. Bedrifter der staten er en stor eier drives som tilsvarende privat selskaper. Staten er en stor eier av vannkraft. Det er omfattende statlig regulering av privat næringsvirksomhet, noen reguleringer er generelle (som arbeidsmiljøloven) andre er spesielle for den enkelte næring.[3]

Det ble igangsatt privatiseringer i 2000, hvor regjeringen solgte en tredel av det helstatlige oljeselskapet Statoil. Norge står utenfor EU etter folkeavstemningene i 1972 og i 1994, men er medlem av EFTA, en del av Schengenavtalen, og er sammen med Island og Liechtenstein en del av det indre markedet i EU gjennom EØS-avtalen.

Husholdninger og sysselsetting

[rediger | rediger kilde]

38 prosent av husholdningene i Norge besto i 2016 av aleneboende, mot 34 prosent 25 år tidligere.[31] I 2024 besto 40,7 % av husholdningene av en person,[32] og 19 % av befolkningen bodde alene. Den gjennomsnittlige husholdningen var 2,12 (2021). [33] I 2016 var bostedsløsheten i Norge 1,6 per 1 000 innbyggere, en nedgang på 36 % fra 2012.[34] I 2020 hadde andelen falt til 0,62 per 1 000 innbyggere, som var en nedgang på 15 % fra 2016. Antallet bostedsløse i 2020 var 3 325, og bostedsløsheten var størst i de store byene. Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger hadde i 2020 gjennomsnittlig 1,09 bostedsløse per 1 000 innbyggere.[35]

I 2025 var 72,5 % av befolkningen 15-74 år i arbeid,[36] noe som utgjorde 2,86 millioner personer.[37] I 2015 var 2,8 millioner, eller 50 prosent av befolkningen i Norge sysselsatt. Kvinner utgjorde 47 prosent av disse. Av kvinner i alderen 15–74 var 68 prosent i arbeidsstyrken, mens tilsvarende tall for menn var 74 prosent. Av menn jobber 85 heltid, mens bare 62 prosent av kvinnene jobber heltid. Gjennomsnittlig årslønn var 520 000 i 2015, og kvinners månedslønn er ca. 86 prosent av menns månedslønn, omregnet til heltidsstilling. Her har det vært en utjevning siden 1960, da kvinner tjente 60 prosent av menns lønn.[38]

Antallet elever og studenter var ca. 1,1 million i 2015, dette tilsvarer over 20 prosent av befolkningen. Over 90 prosent av ungdom i alderen 16–18 år går videregående utdanning, en økning fra 65 prosent i 1980.

Naturressurser

[rediger | rediger kilde]
Se også: Norges geografi

Norge har lite dyrket eller dyrkbar jord og skogarealet har stort innslag av produktiv barskog. Fiskeressursene i havet er betydelige også i global målestokk. Med unntak av olje og gass er berggrunnen relativt fattig og landet har underskudd på de fleste mineraler og metaller.[39] Landet er rikt på naturressurser som olje, naturgass, vannkraft og fiskerier inkludert naturgitte forhold for havbruk. Andre naturressurser Norge har er jordbruk, skogbruk, kull (utvinningen på Svalbard stanset i 2025)[40] og enkelte mineraler som olivin (Norge har omtrent 50 % av verdensproduksjonen),.[41][42][43] og titan (Egersundfeltet er Europas største forekomst).

Golfstrømmen gjør det mulig å drive jordbruk uvanlig langt mot nord. Temperatur og egnet jordsmonn (løsmasser) er begrensende faktorer for jordbruk i Norge.[44][45]:209 Omkring halvparten av landets areal er over skoggrensen og omkring halvparten av skogen er av kommersiell verdi.[46][47][48]

Vannkraft

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Vannkraft i Norge

Vannkraften er blant Norges viktigste naturressurser[39] innføring av elektrisitet rundt år 1900 var i stor grad basert på vannkraft. Norge er verdens sjette eller syvende største produsent av vannkraft (per 2019) og Norge har lenge vært i særstilling ved at nesten all elektrisk strøm blir produsert ved vannkraft.[49] Etter vesentlig utbygging av vindkraft sto vannkraften i 2021 for knapt 90 % av elektrisitetsforsyningen. Omkring 75 % kraftproduksjonen i Norge er regulerbar ved at vannet holdes i magasiner og produksjonen justeres raskt opp og ned ved behov. Norge har halvparten av Europas magasinkapasitet og en stor del av kapasiteten er i fjellområdene i Telemark, Rogaland, Vestland fylke og i Nordland.[50]

Olje og gass

[rediger | rediger kilde]
Se også: Norges berggrunn og Petroleumsvirksomhet i Norge

De store naturressursene har samtidig gjort landet avhengig av internasjonale råvarepriser, særlig oljeprisen.[51][52] I 2016 var eksportverdien av råolje, naturgass og kondensat ca. 350 milliarder kroner, og utgjorde 47 % av eksportinntektene. Norge dekker ca. 2 % av verdens oljeetterspørsel.[53] Staten får store deler av oljeinntektene gjennom høye skattesatser for oljeselskaper.[54] Oljeutvinningen begynte rundt 1970, nådde en topp mellom 1990 og 2000, og har siden gått nedover i volum.[55]

Bergverk og mineraler

[rediger | rediger kilde]
Se også: Industrialiseringen i Norge og Norsk bergindustrihistorie

Bergfriheten innført i 1539 ga alle rett til å undersøke drivverdige mineraler ved muting. Norges første store gruve var Kongsberg Sølvverk fra 1623 og denne produserte 1330 tonn sølv i løpet av over 300 år. Kobberfunnet i Kvikne i 1632 var det første av flere i Trøndelag. Kobberverket i Kåfjord hadde opp til 1 000 mann i arbeidet på 1800-tallet.[56] Blaafarveværket på Modum sto på det meste for 80 % av verdens blåfarge. På 1600-tallet var det 12–15 relativt store jernverk i drift og et tilsvarende antall kobberverk. I Finnmark har bergverk utgjort en relativt stor del av økonomien særlig i Syd-Varanger. På Svalbard er det kullforekomster. Knaben hadde Europas eneste molybdengruve med opp til 400 ansatte. Utenom petroleumsvirksomheten utgjør bergverk en beskjeden del av Norges samlede økonomi.[57] Skaland gruve på Senja har Europas viktigste forekomst av naturlig grafitt av høy kvalitet.[58]

Fisk

[rediger | rediger kilde]

Laks og ørret er utbredte arter i ferskvann, mens røye er typisk for arktisk klima – disse tre artene dominerer i vassdragene med utløp til havet fra Stavanger til Finnmark. På Sørlandet og Østlandet finnes flere arter ferskvannsfisk blant annet harr, sik, abbor og lake. Gjedde har trolig blitt innført av munker i katolsk tid. Brugde, en haiart, og flere medlemmer av makrellfamilien er eksempel på fisk som gjester Norges kyst om sommeren.[59] Vanlig makrell blir høstet i betydelig mengde i Sør-Norge.[60]

Torsk finnes i store mengder og fisket har siden vikingtiden eller tidligere vært sentralt i landets økonomi, særlig i form av det årlige Lofotfisket.[61] Lodde er en arktisk fisk trekker mot kysten av Finnmark i store mengder.[59] Sildefisket har hatt stor økonomisk betydning langs kysten i vest, i enkelte perioder viktigere enn torskefisket.[62]

Norge er et av verdens største fiskeriland målt i oppfisket mengde. Torsk, sild, makrell, lodde, sei, hyse og kolmule er viktige arter i norske farvann. Den fanges en del reker samt hummer og krabber i mindre volum. Den havgående norske fiskeflåten høster også langt unna norskekysten. Ferskvannsfiske omfatter innlandsfisk, kreps, laks, sjøørret og sjørøye. Kommersielt innlandsfiske drives hovedsakelig i de store innsjøene som Mjøsa og Jølstravatnet. Fiskeretten i ferskvann hører som hovedregel til grunneier. Artsrikdommen er størst i de sørøstlige delene av landet. Laks, sjøørret og sjørøye fiskes hovedsakelig i elver med stang og er ettertraktet som rekreasjon blant annet i Alta, Namsen og Gaula.[63]

Rundt 1860 var det rundt 90 000 fiskere i Norge, etter et fall på slutten av århundret økte sysselsetting i fiskeriene til 100 000 rundt 1900 (mest i Europa utenom Storbritannia). Antall fiskere holdt seg til etter krigen, og falt til 35 000 i 1970 og er nå (2016) omkring 11 000.[64]

Oppdrett

[rediger | rediger kilde]

Oppdrett av laksefisk begynt rundt 1960 og har blitt en av landets viktigste næringer.[63] I 2018 var fisk den største eksportvaren (målt i verdi) etter olje og gass.[65] Norge eksporterte sjømat for 31,4 mrd kroner i 2000, og 94,5 milliarder i 2017. Av den samlede eksportverdien kom 72 % fra havbruk (fiskeoppdrett m.m.), mens 28 % kom fra fiskeriene.[66] Norge eksporterte sjømat for over 100 mrd kroner i 2019 og 2020, og ca. 2/3 av dette var laks. Norges eksport av sjømat har ligget på cirka 2,5–2,7 millioner tonn pr år, i årene 2010–2020.[67]

Fiske har trolig siden landet ble bosatt vært et viktig næringsgrunnlag. Arkeologiske undersøkelser viser at befolkningen i steinalderen fisket i saltvann, innsjøer og elver. Torsk og sild, de to viktigste fiskeslagene, ble eksportert i vikingtiden hovedsakelig tørket. Tørrfisk var et viktig eksportprodukt fra omkring år 1000. Salt til konservering ble tatt i bruk sent i Norge sammenlignet med andre land og klippfisk ble eksportert fra rundt 1740. Hvalfangst av betydning ble innledet av Svend Foyn i 1868. Hvalfangst var en stor næring til 1968 da det ble stans i ekspedisjonene til Sørishavet. Senere ble det bare drevet småhvalfangst i Nord-Atlanteren.[63]

Næringer

[rediger | rediger kilde]

Reiseliv

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Turisme i Norge

Det samlede antallet ankomster i Norge fra utlandet var mer enn sju millioner i 2006. I 2018 kom det 30 millioner reisende til Norge, det inkluderer nordmenn på vei hjem.[68] Antall overnattinger for utenlandske borgere var i 2014 omlag 1,4 millioner fra Tyskland, 1 million fra Sverige og 750.000 fra Danmark.[69]

Historie

[rediger | rediger kilde]

På 1800-tallet var primærnæringene dominerende med omkring halvparten av arbeidsstyrken, mens tjenesteytende næringer ble dominerende i siste halvdel av 1900-tallet.[3]

Moderne industrialisering

[rediger | rediger kilde]

Industrialiseringen av Norge begynte rundt 1840 med tekstilindustri og mekaniske verksteder. Teknologi til industrien ble først hentet fra Storbritannia og senere på 1800 særlig fra Tyskland. Rundt år 1900 var omkring 9 % sysselsatt i industrien. Ved inngangen til første verdenskrig i 1914 var Norge et industrisamfunn og dette var tydeligst i Kristiania (Oslo), Drammen, Grenland og Østfold senere lokalsamfunn dominert av industri, som Rjukan og Årdal.[70][71]

Utbredt leseferdighet og generelt godt utdanningsnivå antas å være viktig grunn vellykket industrialisering og rask økonomisk vekst i Skandinavia på 1800-tallet. I 1860 var brutto nasjonalprodukt per innbygger 315 dollar i Skandinavia sammenlignet med 402 dollar i Storbritannia, Frankrike, Nederland og Sveits; i 1913 var Norge nesten på høyde med andre industriland med tallene henholdsvis 735 og 765 dollar. Norge var rundt 1900 på linje med de andre land i de nordvestlige Europa de rikeste og mest utviklede i verden. Landet hadde på den tiden et godt utviklet demokrati, 98 % av innbyggerne kunne lese og skrive, og helsestellet var godt sammenlignet med andre land.[71][72][73]

Norge hadde ved inngangen til 1900-tallet en økonomi på nivå med gjennomsnittet i Vest-Europa og var blant de 15–16 landene på verdensbasis som på det tidspunktet hadde opplevd moderne økonomisk vekst.[74] Samtidig hadde Norge rundt århundreskiftet en andel av befolkningen som utvandret til Amerika kun overgått av Irland. Utvandringen til Nord-Amerika var ikke primært drevet av fattigdom, utvandringen var mulig fordi landet var relativt rikt og innbyggerne frie ifølge Jan Eivind Myhre.[75][72]

Norges moderne velstand er i stor grad et resultat av at landet, i likhet med resten av Vest-Europa, også ble trukket med i den industrialiseringen som pågikk fra rundt 1800. Omfattende handel og annen kontakt med omverdenen ga impulser til økonomisk utvikling, og gjorde sammen med en velutdannet befolkning og nærhet til teknologiske sentre i Europa at landet tidlig tok i bruk ny teknologi. Fra 1865 til 1890 var økningen i BNP på 1,8 % årlig, i mellomkrigstiden 3,2 % og i etterkrigstiden 4,4 %. Investering i produksjonsutstyr, bedre utdanning, tekniske fremskritt, og forbedret offentlig forvaltning er trolig blant faktorene som har bidratt til veksten. Den økonomiske virksomheten har stort sett vært bygd på privat eiendomsrett og private initiativ til utvikling av industri og annen næring. Statlig regulering og statlig næringsvirksomhet i nøkkelindustrier har gitt Norge preg av blandingsøkonomi. Staten har blant annet vært eier av militære bedrifter på Kongsberg og Raufoss, og av de store smelteverkene i Årdal, Sunndal og Mo i Rana.[76]

Til tross for fem års okkupasjon under annen verdenskrig opplevde landet i løpet av hundreåret en rask velstandsøkning, og var ved inngangen til det 21. århundret et av de rikeste landene i verden målt i nasjonalprodukt per innbygger. Velstandsøkningen skjedde i en kombinasjon av naturgitte forhold (fiskeri, vannkraft, olje, industri).[trenger referanse] Norge har i dag en akutt mangel på arbeidskraft og har siden 1970-årene hatt en betydelig arbeidsinnvandring.

Tidlig næringsliv og industrialisering

[rediger | rediger kilde]

I middelalderen var tørrfisk Norges klart viktigste eksportartikkel og la grunnlaget for utstrakt handel med kontinentet og fremveksten særlig av handelsbyen Bergen der hanseatene styrte handelen.[77] I middelalderen var jordbruk basert på selvforsyning med fiske og fangst som tilleggsnæring helt dominerende i Norge. med På 1500- og 1600-tallet ble trelasteksport, sagbruk og bergverksvirksomhet bygget ut flere steder i Norge, og la grunnlaget for en betydelig vekst i eksportøkonomien, selv om denne virksomheten bare sysselsatte et mindretall av befolkningen. Innføringen av oppgangssag, kolonirikene og Nederlands sentrale rolle i verdenshandelen var en viktig bakgrunn for veksten i trelasthandelen.[78]

Norge var en viktig europeisk sjøfartsnasjon fra 1600-tallet og ble i løpet av 1800-tallet verdens tredje største sjøfartsnasjon med en handelsflåte bare forbigått av USA og Storbritannia.

Fiske har trolig siden landet ble bosatt vært et viktig næringsgrunnlag. Arkeologiske undersøkelser viser at befolkningen i steinalderen fisket i saltvann, innsjøer og elver. Torsk og sild, de to viktigste fiskeslagene, ble eksportert i vikingtiden hovedsakelig tørket. Tørrfisk var et viktig eksportprodukt fra omkring år 1000. Salt til konservering ble tatt i bruk sent i Norge sammenlignet med andre land og klippfisk ble eksportert fra rundt 1740. Hvalfangst av betydning ble innledet av Svend Foyn i 1868. Hvalfangst var en stor næring til 1968 da det ble stans i ekspedisjonene til Sørishavet. Senere ble det bare drevet småhvalfangst i Nord-Atlanteren.[79]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ 1,0 1,1 SSB.no – Dette er Norge 2018, besøkt 27. september 2018.
  2. ↑ FN-Sambandet – BNP per innbygger, besøkt 6. september 2023.
  3. ↑ 3,0 3,1 3,2 Norge (1980), s. 32.
  4. ↑ SSB.no – Dette er Norge 2018, besøkt 27. september 2018.
  5. ↑ http://hdr.undp.org/en/media/HDI_2008_EN_Tables.pdf Human Development Report, hdr.undp.org. Besøkt 30. desember 2012 (en)
  6. ↑ Norsk Petroleum – Statens inntekter, besøkt 27. september 2018.
  7. ↑ SSB.no – Ringvirkninger av petroleumsnæringen i norsk økonomi, besøkt 27. september 2018.
  8. ↑ Thuesen, Nils Petter; Thorsnæs, Geir og Røvik, Sissel (no) «Norge» i Store norske leksikon (2025)
  9. ↑ SSB.no – Fakta om norsk økonomi, besøkt 27. september 2018.
  10. ↑ 10,0 10,1 Erikstad, Terje (1. september 2025). «Åtte usannheter om norsk økonomi (+)». DN.no. Besøkt 1. september 2025. 
  11. ↑ Trknologirådet – Norge etter oljen, besøkt 8. august 2017.
  12. ↑ Innovasjon og Forskning – Norge 2.0 – Hva skal vi leve av etter oljen?, besøkt 8. august 2017.
  13. ↑ NRK.no – Oljefondet når 8.000.000.000.000, besøkt 8. august 2017.
  14. ↑ Globalis – Norge – Økonomisk vekst Arkivert 2017-07-05, hos Wayback Machine., besøkt 8. august 2017.
  15. ↑ IMF CH IV Report 2009
  16. ↑ IMF Ch IV Report 2012
  17. ↑ IMF Ch IV Report 2015
  18. ↑ IMF Ch IV Report 2017
  19. ↑ Verdensbanken – Data, løpende dollar
  20. ↑ 20,0 20,1 SSB Årlig nasjonalregnskap
  21. ↑ 21,0 21,1 SSB – Makroøkonomiske hovedstørrelser – Statistisk Sentralbyrå. Besøkt september 2017.
  22. ↑ Verdensbanken – Data, løpende priser
  23. ↑ Brutto investeringer i % av BNP, og i USD – Data, Verdensbanken. Gross Capital Formation. Besøkt september 2017.
  24. ↑ Eksport i % av BNP, og i US dollar Arkivert 20. september 2017 hos Wayback Machine. – Data, Verdensbanken. Besøkt september 2017.
  25. ↑ SSB Statistisk årbok 2007
  26. ↑ Eksport av varer og tjenester – Statistisk Sentralbyrå. Besøkt september 2017.
  27. ↑ Import i % av BNP, og i US dollar – Data, Verdensbanken.Besøkt september 2017.
  28. ↑ Import av varer og tjenester – Statistisk Sentralbyrå. Besøkt september 2017.
  29. ↑ Handelsbalanse i % av BNP, og i US dollar – Verdensbanken. Besøkt september 2017.
  30. ↑ Driftsregnskapet overfor utlandet – Statistisk Sentralbyrå. Besøkt september 2017.
  31. ↑ SSB.no – Familier og husholdninger, 1. januar 2016, besøkt 9. august 2017.
  32. ↑ «Familier og husholdninger». SSB. Besøkt 1. september 2025. 
  33. ↑ «1 av 5 bor alene». SSB. Besøkt 1. september 2025. 
  34. ↑ Evelyn Dyb, Stian Lid (2017). «Bostedsløse i Norge 2016– en kartlegging». NIBR-rapport (13): 15–16 – via Høgskolen i Oslo og Akershus. 
  35. ↑ Oslomet.no – Færre bostedsløse i Norge, besøkt 16. desember 2021.
  36. ↑ «Fakta om arbeidsmarkedet». SSB. Besøkt 1. september 2025. 
  37. ↑ «Sysselsetting, registerbasert». SSB. Besøkt 1. september 2025. 
  38. ↑ SSB.no – Dette er Norge i 2016, besøkt 9. august 2017.
  39. ↑ 39,0 39,1 Norge (1980), s. 9.
  40. ↑ Hansen, Pål (30. juni 2025). «Norges siste kullgruve på Svalbard stenges». NRK. Besøkt 30. august 2025. 
  41. ↑ Roaldseth, Sara Lovise (29. januar 2017). «– Har redusert CO₂-utslippene med 70 millioner tonn». NRK. Besøkt 2. oktober 2023. 
  42. ↑ «Olivin | Norges geologiske undersøkelse». www.ngu.no. Besøkt 9. november 2017. 
  43. ↑ Holtan, Dag (2008). Olivinskogene i Norge. Molde: Møre og Romsdal fylke, Areal- og miljøvernavdelinga. ISBN 9788274301610. 
  44. ↑ Geografisk leksikon. Oslo: Cappelen. 1982. ISBN 8202044499. 
  45. ↑ Utdrag fra Norges geografi. Oslo: Universitetsforlaget. 1984. ISBN 8200070565. 
  46. ↑ «Skog, fjell og vidde dominerer». ssb.no. 4. september 2017. Besøkt 27. november 2017. 
  47. ↑ «Arealbruk og arealressurser». ssb.no. 2. juli 2018. Besøkt 14. november 2018. 
  48. ↑ Kortner 1980, s. 23.
  49. ↑ Hofstad, Knut (30. desember 2021). «vannkraft». Store norske leksikon. Besøkt 18. juni 2022. 
  50. ↑ «Kraftproduksjon». Energifakta Norge. Besøkt 18. juni 2022. 
  51. ↑ Norgeshistorie.no – Oljen i norsk økonomi, besøkt 8. august 2017.
  52. ↑ SSB – Virkninger på norsk økonomi av et kraftig fall i oljeprisen, besøkt 8. august 2017.
  53. ↑ Norsk Petroleum – Eksport av olje og gass, besøkt 8. august 2017.
  54. ↑ KPMG – Petroleumsbeskatning, besøkt 27. september 2018.
  55. ↑ Ramsdal, Roald (16. september 2012). «Norsk oljeproduksjon tilsvarer en dråpe i Mjøsa». Tu.no. Besøkt 24. august 2022. 
  56. ↑ Norge (1971), s. 80–81.
  57. ↑ Norsk naturleksikon (1978), s. 30.
  58. ↑ «Mineraler for det grønne skiftet | Norges geologiske undersøkelse». www.ngu.no. 2019. Arkivert fra originalen 22. juli 2020. Besøkt 5. desember 2020. 
  59. ↑ 59,0 59,1 Holmesland, Arthur m.fl.: Norge, Oslo: Aschehoug, 1973.
  60. ↑ Pethon, Per (15. juni 2018). «makrell». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 14. november 2018. 
  61. ↑ Vøllestad, Asbjørn (25. april 2018). «torsk». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 10. mai 2018. 
  62. ↑ «sildefiske». Store norske leksikon (på norsk). 9. mars 2018. Besøkt 14. november 2018. 
  63. ↑ 63,0 63,1 63,2 Norge (1980), s. 37–38.
  64. ↑ Fiskeridirektoratet – Flere fiskere og fiskefartøy Arkivert 27. september 2018 hos Wayback Machine., besøkt 27. september 2018.
  65. ↑ «Norsk næringsliv». ssb.no (på norsk). Besøkt 19. oktober 2019. 
  66. ↑ Seafood.no – Sjømateksport for rekordhøye 94,5 milliarder i 2017, besøkt 27. september 2018.
  67. ↑ Seafood.no – Nøkkeltall, besøkt 16. desember 2021.
  68. ↑ Solbakken, Christine Forsetlund; luftforskning, NILU-Norsk institutt for (18. november 2021). «Forskere har funnet ut hvor mye CO2 vi faktisk slipper ut når vi drar på ferie». www.forskning.no. Besøkt 17. juni 2025. 
  69. ↑ Minifakta 2015, s. 37.
  70. ↑ Norgeshistorie.no, Jan Eivind Myhre: «Norge blir et industriland». Hentet 21. des. 2016.
  71. ↑ 71,0 71,1 Simensen, Jarle (1999). Tyskland – Norge: den lange historien. Oslo: Tano Aschehoug. ISBN 8251838576. 
  72. ↑ 72,0 72,1 Kobberrød, Jan Thomas (11. mars 2022). «Jan Eivind Myhre (red.): Myten om det fattige Norge. En misforståelse og dens historie». Historisk tidsskrift. 1. 101: 79–82. ISSN 0018-263X. doi:10.18261/ht.101.1.9. Besøkt 16. august 2025. 
  73. ↑ Steinar Westin (2022). «Myten om det fattige Norge er avlivet | Tidsskriftet Michael». www.michaeljournal.no (på norsk). Besøkt 16. august 2025. 
  74. ↑ Knutsen, Sverre (28. juni 2004). «Hvorfor ble Norge rikt?». Aftenposten. 
  75. ↑ Hustad, Jon (9. desember 2021). «(+) Ein verkeleg rik nasjon». www.dagogtid.no (på norsk nynorsk). Besøkt 16. august 2025. 
  76. ↑ Norge (1980), s. 31.
  77. ↑ Høberg, Eva Narten (28. desember 2018). «tørrfisk». Store norske leksikon. Besøkt 24. august 2021. 
  78. ↑ Holt & 1974 100.
  79. ↑ Norge (1980), s. 37–38.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Norges_økonomi&oldid=59836»