Namsos Høyre
| Namsos Høyre | |||
|---|---|---|---|
| Leder(e) | Bernt-Even Seierstad | ||
| Gruppeleder | Hege Bjørgum Skillingstad | ||
| Grunnlagt | Januar 1883[1] | ||
| Moderparti | Høyre | ||
| Kommunestyret | 10 / 35
| ||
| Formannskapet | 4 / 11
| ||
Namsos Høyre er partiet Høyres kommuneforening i Namsos. I perioden 2023–2027 er Høyre største parti i Namsos kommunestyre med ti representanter, og Amund Lein fra Høyre er ordfører.
Historie[rediger | rediger kilde]
«Namsos 17de Maiforening»[2] ble stiftet i januar 1883, som en av mange såkalte grunnlovsforeninger under forfatningsstriden.[1] Før året var omme hadde foreningen fått 120–140 medlemmer.[2][3]
Høsten 1883 ble det også dannet en grunnslovsforening i Fosnes,[1][4] og høsten 1885 en forening i Vemundvik (Namsos herred), som omfattet bygdene rundt ladestedet.[5]
Grunnlovsforeningene i Namsos og Fosnes var blant de 174 grunnlovsforeningene som i august 1884 dannet et sentralstyre, det vil si Høyre som et landsdekkende parti. Venstreforeningen for Namsos prestegjeld ble stiftet i januar 1884.[6]
Grunnlovsforeningene opphørte mange steder, men i de nordtrønderske byene Namsos, Levanger og Steinkjer var det en organisasjonskontinuitet fra grunnlovsforeninger til såkalte moderat-konservative eller moderat-liberale foreninger i 1890-årene.[7] I 1920-årene stilte Høyre til valg i Namsos under navnet Det liberal-konservative parti.[8]
Namsos hadde høyremenn som ordførere fleste årene fra partidannelsen og opp til unionsoppløsningen: Konsul Johannes Bernhard Havig ble etterfulgt av overrettssakfører Karl Greiff, skolebestyrer J.O. Bach og konsul og brukseier Theodor Sommerschield som byens ordførere.[6] Overrettssakfører Anton M. Brandtzæg var senere ordfører fra 1914 til 1919.[9][10]
Høyreorganet Namdalsposten, etablert i 1876, ble i 1889 avløst av Namdalens Blad, som var partiets presseorgan frem til avisen orienterte seg mot Bondepartiet i 1920.[7] Høyre kjøpte i 1931 Namdalens Folkeblad, men dette var ikke en partiavis etter 1934.
Namsos gjennomgikk kommunesammenslåinger i 1964 og 2020. Namsos Høyre ble da også reorganisert.[11][12][13]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 1,2 Kaartvedt, Alf (1956). Kampen mot parlamentarisme 1880–1884. Den konservative politikken under vetostriden. Oslo: Universitetsforlaget. s. 502–503.
- ↑ 2,0 2,1 «Aarsberetning for 1883 for Grundlovsforeningen i Throndhjem». Throndhjems Aftenblad: 1. 31. mars 1884.
- ↑ «Grundlovsforeninger i Nordre Trondhjems amt». Fædrelandet. Kristiania: 2. 6. november 1883.
- ↑ «Grundlovsforeningen i Fosnæs». Fædrelandet. Kristiania. 11. oktober 1883.
- ↑ Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger: 2. 2. desember 1885.
- ↑ 6,0 6,1 Sandmo, Espen (9. oktober 2014). «Byens eldste parti har rundet 130 år». Namsos bys historielag. Arkivert fra originalen 19. oktober 2014.
- ↑ 7,0 7,1 Saxvik, Kjell (1983). Fram i hundre års politisk motvind 1883–1983. Nord-Trøndelag Høyre 50 år. Steinkjer. s. 20–21.
- ↑ Sandmo, Espen (23. september 2011). «Da de røde tok Namsos». Namsos bys historielag. Arkivert fra originalen 19. oktober 2014.
- ↑ Krekling, Sigurd (1961). Namsos 1914–1954. Namsos kommune. s. 160.
- ↑ Saxvik, Kjell (1983). Fram i hundre års politisk motvind 1883–1983. Nord-Trøndelag Høyre 50 år. Steinkjer. s. 24.
- ↑ «Samordningsutvalg i Namsos Høyre». Adresseavisen. Trondheim: 2. 21. mars 1963.
- ↑ Olsen, Jonas (12. januar 2018). «Et nytt Namsos Høyre ser dagens lys. – Har ambisiøse mål». Namdalsavisa. Arkivert fra originalen
13. januar 2018. Besøkt 12. januar 2018.
- ↑ «Namsos Høyre har ambisjoner om å kapre ordførerstolen». Namdalsavisa. 9. januar 2019. Arkivert fra originalen 14. januar 2019. Besøkt 14. januar 2019.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata