Karl Greiff
| Karl Greiff |
|---|
Karl Kristian Greiff (1854–1919) var en norsk sakfører, embetsmann og kommunepolitiker i Namsos.
Biografi[rediger | rediger kilde]
Han var født og oppvokst i Kristiansund.[1][2] Greiff-familien kom til Kristiansund med hans farfar, Georg, som innvandret fra Holstein i Tyskland. Faren, Christian, var først skomakermester og ble rundt 1860 ansatt hos byfogden som underfogd og justisvaktmester. Han ble også kommunepolitiker og tillitsmann i sparebanken.[3]
Karl Greiff studerte først medisin i noen år, men byttet så studium til jus.[1] Han tok juridisk embetseksamen i 1879 og ble samme år edsvoren fullmektig (dommerfullmektig) ved Namdal sorenskriverembete i Namsos. Han ble flere ganger konstituert som sorenskriver, fogd, politimester og magistrat. Greiff fikk sakførerbevilling i 1883.[1][2]
Ved siden av sakførerforretningen hadde han også interesser i skog og vassdragsrettigheter i Namdalen. I 1909 grunnla Greiff sammen med ingeniør Odd Soot Ryen et tresliperi på Lauvsnes.[4]
Karl Greiff var Namsos bys ordfører fra 1887 til 1896 og fra 1899 til 1900.[5]
Han var Høyre og Frisinnede Venstres stortingskandidat i Namdalen valgkrets ved stortingsvalget i 1909. Han fikk 35 prosent av stemmene og tapte mot Christoffer Inderberg fra Venstre. Valget ble underkjent, og Inderberg seiret også i omvalget.[6]
Våren 1917 solgte han sakførerforretningen i Namsos og flyttet til Blommenholm i Bærum.[2] Han var da enkemann, og flere av hans barn og deres familier var bosatt på Østlandet. I 1919 ble Greiff påkjørt og drept ved Blommenholm stasjon, antagelig idet han hoppet av midnattstoget i lav fart.[7][8]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 1,2 Arnet, P. m.fl. (red.) (1896). Studenterne fra 1871: ved deres 25-Aars Jubilæum. Kristiania. s. 95.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 Mardal, Magnus (1984). Norges prokuratorer, sakførere og advokater 1660–1905: Biografiske opplysninger. III, del 2, hefte G–M. Oslo: Den norske sakførerforening. s. 193. ISBN 82-7235-024-6.
- ↑ Christensen, Einar Thurn (2. mars 1949). «Det gamle Kristiansund; Rotligaarden, Øvre gate 20». Tidens Krav. Kristiansund: 3.
- ↑ Hjulstad, Ola (1999). Van Severen 150 år i Namdalen 1849–1999: med røtter i skogen. Namsos. s. 78. ISBN 82-91134-19-7.
- ↑ Aavatsmark, O.S. (1914). Namsos: Byens anlæg og utvikling. Kristiania. s. 405.
- ↑ Olafsen, Arnet og Haffner, Vilhelm (red.) (1910). Stortingsvalget 1909. Norges offisielle statistikk. V, 128. Utgitt av Stortingets kontor. Kristiania: I kommisjon hos Aschehoug. s. 140–141.
- ↑ Jansen, Einar m.fl. (red.) (1921). Studenterne fra 1871: biografiske oplysninger samlet i anledning av deres 50 aarsjubilæum. Kristiania. s. 42.
- ↑ «Nærmere om jernbaneulykken ved Blommenholm». Asker og Bærums Budstikke: 2. 12. desember 1919.