NATOs bombing av Bosnia-Hercegovina i 1995

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
NATOs bombing av Bosnia-Hercegovina i 1995
Konflikt: Bosnia-krigen

Et amerikansk F16 lander ved Aviano-basen i Italia etter oppdrag i Bosnia-Hercegovina.
Dato30. august til 20. september 1995
StedBosnia-Hercegovina
Casus belliBosnia-serbernes angrep på FN-sikrede områder
Stridende parter
NATOs flagg NATO Republika Srpskas flagg Republika Srpska

NATOs bombing av Bosnia-Hercegovina i 1995 ble utført i samråd med FN, for å stanse de bosniske serbernes trusler mot UNPROFOR-styrkene og innbyggerne i de FN-erklærte sikre sonene.

Operasjonen ble startet 30. august 1995 som Operation Deadeye og var rettet mot det bosnisk-serbiske luftforsvaret. Da denne operasjonen ikke lyktes med å få serberne til å trekke seg tilbake, ble Operation Deliberate Forces innledet. Denne operasjonen var rettet mot blant annet bosnisk-serbiske kommandosentre og ammunisjonslagre, og varte til 20. september 1995. Daytonavtalen som avsluttet Bosnia-krigen, ble undertegnet i november samme år.[1]

Bombeangrepene var planlagt i lengre tid blant annet som følge av serbernes angrep på FN-garanterte områder. Bombingen ble utløst av serbernes granatangrep på markedsplassen i Sarajevo 28. august 1995, den andre av Markale-massakrene, der omtrent 38 sivile ble drept. Antallet drepte varierer i kildene.[2]

Den 30. august ble et fransk Mirage 2000K skutt ned over Pale, av et håndholdt bakke til luft-våpen. Pilotene reddet seg og ble tatt til fange. De ble utlevert til franske myndigheter i desember samme år. Pilotene opplevde både å bli ønsket farvel av general Ratko Mladic i Zvornik, og å bli tatt i mot i Frankrike av president Jacques Chirac.[2][3]

NATOs militæroperasjon innebar at det tyske Luftwaffe, etablert 1956, for første gang ble involvert i en væpnet konflikt.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. NATO. «Operations and missions: past and present». NATO (på English). Besøkt 29. august 2022. 
  2. 2,0 2,1 «AFSOUTH fact sheet oppdatert 16. desember 2002». 2002. Arkivert fra originalen 10. november 2008. Besøkt 29. august 2022. 
  3. Twitter; Instagram; Email; Facebook (13. desember 1995). «Bosnian Serbs Free Downed French Airmen». Los Angeles Times (på English). Besøkt 30. august 2022. 
  4. «The Victoria Advocate - Google News Archive Search». news.google.com. Besøkt 30. august 2022. 
Autoritetsdata