Magnus Halvorsen

Johan Magnus Halvorsen (1853–1922) var en norsk politiker og kjøpmann. Han var stortingsmann for Trondheim og Levanger i fire valgperioder og finansminister i Løvland-regjeringen. Halvorsen var en av de moderate venstrepolitikerne som sluttet seg til Samlingspartiet og senere til Frisinnede Venstre.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han vokste opp i Ålesund. Faren var kjøpmann og døde da gutten var ni år gammel. Magnus Halvorsen arbeidet som butikklærling ved siden av skolegangen.^[1]

14 år gammel ble han ansatt som ekspeditør hos en landhandler i Vanylven. Da han var i 20-årene, ble han samvirkelagsbestyrer i Selje, senere handelsreisende langs kysten for en not- og garnfabrikk i Bergen.^[1]

I 1881 slo han seg ned i Trondheim med eget grossist- og agenturfirma, i all hovedsak innen sild og annen fiskehandel. Han solgte firmaet i 1909. Fra 1899 til 1915 var han bestyrer ved Norges Banks filial i Trondheim.^[1]

Han hadde styreverv i Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab og Trondhjems Handelsbank.^[1]

Politiker[rediger | rediger kilde]

Halvorsen var medlem av Trondheim bystyre 1895–1904 og igjen fra 1910.

Han var innvalgt på Stortinget fra kjøpstedene Trondheim og Levanger for Venstre 1898–1900. Ved stortingsvalget i 1903 var han blant de moderate venstrepolitikerne som sluttet seg til Samlingspartiet og samarbeidet med Høyre om en forhandlet løsning i unionssaken. Han ble, med støtte fra Høyres valgmenn, valgt inn på Stortinget for perioden 1904–1906.^[2]

Ved stortingsvalget i 1906 var det valg i enmannskretser, og Halvorsen ble valgt fra Bakklandet krets med støtte fra alle de borgerlige partiene. Han var finansminister i fem måneder i Jørgen Løvlands regjering fra 1907 til 1908. Halvorsen og resten av den regjeringstro fraksjonen i Venstre ble så støtt ut fra partiet (Det konsoliderte Venstre).

I 1909 var Halvorsen blant grunnleggerne av Frisinnede Venstre. Det året ble han gjenvalgt til Stortinget fra Bakklandet krets, som Høyre og Frisinnede Venstres kandidat. Han var formann i både stortingsgruppen og hovedstyret i partiet fra 1910 til 1912. Han var styreformann i Dagsposten i Trondheim, som ble en av partiets viktigste aviser, fra 1913 til 1922.^[1]

Halvorsen var stortingspresident i perioden 1910–1912.^[1]

Under storlockouten i 1911 virket han som megler sammen med Alfred Eriksen. For denne innsatsen ble de tildelt Borgerdådsmedaljen i gull. Halvorsen ble tidligere tildelt 7. juni-medaljen. Fra 1908 var han også kommandør av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Referanser[rediger | rediger kilde]

↑ ^1,0 ^1,1 ^1,2 ^1,3 ^1,4 ^1,5 Fuglum, Per. «Magnus Halvorsen». Norsk biografisk leksikon.
↑ Danielsen, Rolf (1997). «Samlingspartiet». Trondheims historie 997–1997. 4. Hovedredaktør Jørn Sandnes. Oslo: Universitetsforlaget. s. 293–297. ISBN 82-00-22859-2.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
Artikkelen er ikke koblet til Wikidata

Autoritetsdata

[NBL-1] 1,0 ^1,1 ^1,2 ^1,3 ^1,4 ^1,5 Fuglum, Per. «Magnus Halvorsen». Norsk biografisk leksikon.

[2] Danielsen, Rolf (1997). «Samlingspartiet». Trondheims historie 997–1997. 4. Hovedredaktør Jørn Sandnes. Oslo: Universitetsforlaget. s. 293–297. ISBN 82-00-22859-2.

[1]

[2]