Alfred Eriksen

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Alfred Eriksen
Formann i Tromsø Socialistiske Amtsarbeiderforening
1902
Karikatur av Andreas Bloch i «Korsaren» fra 1905. Alfred Eriksen (i midten) sammen med Otto Albert Blehr og Johan Castberg rundt heksegryten.

Alfred Eriksen (1864–1934) var en norsk politiker, prest og avisredaktør. Han grunnla avisen Nordlys, og var også kjent som riksmålsmann.

Eriksen var tilhenger av rasehygiene og medlem av Den konsultative norske komité for rasehygiene, en organisasjon stiftet av Jon Alfred Mjøen.[1][2]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

I sin barndom fattet Alfred Eriksen interesse for språk gjennom overlærer og språkreformator Knud Knudsen. Eriksen var sogneprest i Karlsøy fra 1891 til 1910. I 1896 tok han doktorgraden med en avhandlingen «Vilje: en psykologisk Afhandling».

I 1902 grunnla han avisen Nordlys, etter å ha røket uklar med Venstre-avisen i Tromsø, og redigerte denne frem til 1911.

Lokalpolitiker[rediger | rediger kilde]

Eriksen var ordfører i Karlsøy fra 1899 til 1903. I tiden som ordfører var han i langvarig strid med væreier og tidligere ordfører Adolf M. Helberg, og til dels også med handelsmann og ordfører Christian Figenschou i nabokommunen Helgøy. Han ble gjenvalgt til kommunestyret i 1904 og 1907, selv om han da bodde fast i Kristiania, men fikk da ikke nok stemmer til å bli ordfører.

Eriksen støttet i tidligere år partiet Venstre, og var kandidat ved stortingsvalget i 1900, men kom ikke inn på Stortinget.

Stortingsmann[rediger | rediger kilde]

I 1902 skiftet han til Arbeiderpartiet, og ved valgene i 1903 var han en av fire Arbeiderparti-politikere som ble valgt inn på Stortinget fra Nord-Norge (i Tromsøsundet valgkrets). På Stortinget ble han gruppefører for Arbeiderpartiet og partiets samlingsfigur i den første perioden. Han ble gjenvalgt i 1906 og 1909.

Etter politikken[rediger | rediger kilde]

I 1912 ble han imidlertid ekskludert fra partiet, fordi han hadde skrevet under på en appell som bad velgerne unngå å stemme på kandidater som ikke støttet riksmålssaken. Fra 1911 til 1916 var han formann i Riksmålsforbundet. I 1911 ble han utnevnt til sogneprest i Vålerengen.

Eriksen ble tildelt Medaljen for borgerdåd og 7. juni-medaljen.

Familie[rediger | rediger kilde]

Alfred Eriksen var gift med Sigrid Marie Wexelsen; de fikk ni barn sammen. Hun kom fra en kjent prestefamilie, som datter av Wilhelm Andreas Wexelsen (1828 - 1904). Ekteparet Eriksens yngste datter Solvejg Eriksen utga sin fars dagboksnotater fra 1905 i bokform, og hun skrev også boken Brød i himmelen. Historien om Karlsøypresten og hans hustru. Et tidsbilde fra sosialismens første kampår og Det mannsdominerte samfunn (1976) om sine foreldre.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. Nordlys), Nordlys (Leder (15. februar 2016). «Ubehaget ved Alfred Eriksen». Nordnorsk debatt (på norsk). Besøkt 17. juni 2024. 
  2. Nordlys, Bengt Nilsen og Torgrim Rath Olsen (13. februar 2016). «(+) Nye dramatiske opplysninger om arbeiderpioner og Nordlys-grunnlegger Alfred Eriksen: – Jeg fikk sjokk første gang jeg fikk høre om dette»Betalt abonnement kreves. iFinnmark (på norsk). Besøkt 17. juni 2024. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
Forgjenger  Karlsøys ordfører
18991903
Etterfølger
Autoritetsdata