Josip Juraj Strossmayer
| Josip Juraj Strossmayer |
|---|
Josip Juraj Strossmayer (født 4. februar 1815 i Osijek, død 8. mai 1905 i Đakovo) var en kroatisk katolsk biskop, teolog, velgjører, kroatisk politiker i Østerrike-Ungarn og forfatter.
Strossmayer bedrev sitt arbeide med største iver og flid og anses å være den største og mest innflytelserike personligheten på 1800-tallet for Kroatias kulturliv.[trenger referanse] Han var en ivrig talsmann for utvidet autonomi for kroatene og retten til å bruke det kroatiske språk innen den alminnelige forvaltning og i skolevesenet.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Strossmayers familie på farssiden stammet flere generasjoner tidligere fra Steiermark i Østerrike, på morssiden fra Slavonia, en landsdel av Kroatia.[1]
Han fullførte gymnasiet i Osijek, fullførte teologistudiene ved det katolske presteseminar i Đakovo, og fok doktorgrad i filosofi i Budapest, i en alder av tyve år.[2]
Prest[rediger | rediger kilde]
Han ble presteviet i 1838. Fra 1838 var han kapellan i Petrovaradin, til han flyttet til Wien i 1840 til Augustineum og Universitetet i Wien, der han fikk nok et doktorat i filosofi og i kirkerett i 1842. I 1847 ble han palasskapellan hos habsburgerne (en stilling han innehadde til 1859), og ble utnevnt til en av rektorene ved Augustineum.[2]
Biskop av Bosnia og Srijem[rediger | rediger kilde]
I 1849 ble han utnevnt av keiser Franz Josef I til katolsk biskop over Bosnia og Srijem, et bispedømme med sete i Đakovo, og dette ble approbert i av pave Pius IX. Han ble bispeviet den 8. september 1850 av titulærerkebiskop Michele Viale-Prelà; medkonsekrerende var biskop Vasile Erdély av Oradea Mare, og titulærbiskop Rudolf von Thysebaert.
I 1851 ble han apostolisk administrator for Serbia. I 1857 opprettet han et presteseminar i Đakovo, hvor han også opprettet en lærerskole.
Han lot oppføre og var personlig med på å finansiere katedralen i Đakovo og den store kirken i Osijek.[trenger referanse] I 1859 støttet han opp under reoveringen av St. Hieronymus-instituttet i Roma.
Dertil var han partileder for Det kroatiske folkeparti og gjenopprettet universitetet i Zagreb.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Luigi Emmanuele Nicolo Lambruschini (1776-1854) *1819
- Erkebiskop Michele Viale-Prelà (1798-1860) *1841
- Biskop Josip Juraj Strossmayer (1815-1905) *1850[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Wolfgang Benz. Handbuch des Antisemitismus: Judenfeindschaft in Geschichte und Gegenwart. Bd. 2. Personen L - Z. Berlin/New York: De Gruyter Saur. s. 808f.
- ↑ 2,0 2,1 Klemens Löffler (1912). «Catholic Encyclopedia: Joseph Georg Strossmayer». The Catholic Encyclopedia Vol. 14. Robert Appleton Company, New York. Besøkt 18. april 2010.
- ↑ atros, lest 27. desember 2021
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Strossmayer, Josip Juraj i Nordisk familjebok (2. utgave, 1918)
- Catholic Hierarchy – Biskop Josip Juraj Strossmayer
