Johan Rønningen

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Johan Rønningen

Johan Rønningen (født 22. juli 1845 i Trysil, død 26. november 1910) var lokalpolitiker og gårdbruker på gården Pers på Østby i Trysil.[1] Han var ordfører i Trysil i tre omganger, årene ​1879-1881, ​1889-1891 og 1895-1898.[2]

Han var født på gården Rønningen på Østby. Han kjøpte i 1869 Pers, tre år etter at han hadde giftet seg med Oline Persdatter Flermoen, og de ble boende på Pers livet ut.[3] Ved siden av gårdsdriften var han aktiv jeger, både etter elg og bjørn.[3] Ved en anledning var han vertskap for en bjørnejakt som ble kjøpt av en grosserer fra Drammen og en angivelig «tysk prins».[3][4] Ved siden mange år i kommunestyret, hadde han også andre verv i bygdesamfunnet. Han var i 1887 en av de fem initiativtagerne til Trysil Privatbank, og ble nestformann i bankstyret. Ordfører Per Galaasen var den første styreformannen.[5] Han var med på å etablere den første fastskolen på Østby, han kjempet for valget av riksveitrase fra Nybergsund til svenskegrensa gjennom Østby,[3] og han var kasserer og forretningsfører for Østby handelsforening.[6]

Han var venstremann i rikspolitikken,[2] men i hans tid var det ingen partilister i kommunepolitikken. Han var tredje varamann til Stortinget i perioden 1901–1903 (for Andreas Karset fra Vang), uten at det ble nødvendig å møte.[7] 19 år gammel ønska han å delta i den dansk-tyske krigen i 1864. Han hadde skaffa seg både våpen og uniform, men ble stoppet fordi det var blitt forbudt å delta som frivillig i krigen. Han var aktiv i Noregs Ungdomslag, og i mars 1905 talte han sammen med Sven Moren og Martin Nyhuus på et folkemøte i regi av Trysalir ungdomslag for norsk uavhengighet.[8]

Ved hans død skrev sambygdingen Halvor Floden et minnedikt,[9] hvor han beskriver Rønningen som en representant for framskrittstanker.[10]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. Johan Olsen Rønningen; nettstedet Gravminner i Norge
  2. 2,0 2,1 Trysil-boka : bidrag til bygdens historie. Bind 4 : Alminnelig del; første halvbind. Trysilboknemnda. 1964. s. 170, 189. 
  3. 3,0 3,1 3,2 3,3 Trysil-boka : bidrag til bygdens historie. Bind 1 : Garder og slekter. Trysilboknemnda. 1943. s. 617, 651-654, 680. 
  4. Grønoset, Dagfinn (1983). Dalene i øst. Aschehoug. s. 41. ISBN 8203112986. 
  5. Nordstoga, Olav (1987). Trysil privatbank, Christiania bank og kreditkasse avdeling i Trysil, 1887-1987. Banken. s. 19. 
  6. Norsk Kundgjørelsestidende 3. oktober 1902. 1902. s. 1. 
  7. Haffner, Vilhelm (1900). Stortinget 1900-1903. Kristiania: Cammermeyer. s. 30. 
  8. Den frilynde ungdomsrørsla. Norsk maalkontor. 1921. s. 323. 
  9. Floden, Halvor (1921). Mitt land : dikt. Kristiania: Norli. s. 21, diktet «Johan Rønningen». 
  10. Ei bok om Halvor Floden. Elverum: Austmannalaget. 1984. s. 37. ISBN 8271041347. 
Autoritetsdata