Sven Moren
| Sven Moren |
|---|
Sven Moren (født 24. oktober 1871 i Trysil, død 14. desember 1938 i Trysil) var en norsk forfatter og far til dikteren Halldis Moren Vesaas.
Litteraturhistorisk hører Sven Moren hjemme blant folkelivsskildrerne og bondelivsskildrerne som begynte å gjøre seg gjeldende mot slutten av 1800-tallet. Etter hvert ble Morens forfatterskap preget av framskritt, industri og tiltagende bysivilisasjon, med de motsetningene og konfliktene mellom skogeiere/bønder og skogsarbeidere som dette medførte. Moren ga også ut to barnebøker hvor han brukte sine egne barndomsminner.
I 1909 fikk Moren et reisestipend som brakte ham til Danmark og Tyskland. Året etter reiste han også i Frankrike og Italia og ble kjent med flere norske kunstnere i utlendighet. I 1913-1916 var han formann i Norsk Bokmannslag. Mellom 1915 og 1928 satt han i Det litterære råd i Norsk Forfatterforening. Bokmannslaget tok senere initiativ til å tildele Moren dikterlønn, og i 1936 overtok han dikterlønnen etter Olav Aukrust. han var også leder for Noregs ungdomslag i to forskjellige perioder.
Sven Morens skrifter[rediger | rediger kilde]
- Vers (1895)
- Hildring (1897)
- Sogor (1897)
- Paa villstraa (1898)
- Arven (1902)
- Storskogen (1904)
- Svartelva (1907)
- Aust or markom (1909)
- Den store tømmerdrifta – barnebok (1909)
- Raudsjøen (1913)
- Dei morlause gutane i Skardfjellet – barnebok (1915)
- Vaarflaumen – skuespill (1915)
- Vårregn (1918)
- Den gamle skogen (1920)
- Fela – dikt (1922)
- Garden og bygda (1924)
- Grøndalskongen (1925)
- Vegaskile (1926)
- Storvinter og trollskap (1928)
- Styrkeprøve (1929)
- Steg på vegen – dikt (1931)
- Riket er ditt (1932)
- Skuldmennene (1934)
- Gardguten og spelemannen (1936)
- Møte og minne (1938)
Priser og utmerkelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- (no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av Sven Moren, bøker om Sven Moren