Jean-Baptiste Gobel

Jean-Baptiste Gobel

Jean-Baptiste-Joseph Gobel (født 1. september 1727 i Thann i Alsace, henrettet 12. eller 13. april 1794 i Paris) var en fransk biskop, som under den franske revolusjon ble konstitusjonell erkebiskop av Paris.

Liv og virke

Bakgrunn

Jean Baptiste Joseph Gobel (egentlig Göbel) ble utdannet ved Collegium Germanicum i Roma og presteviet den 19. desember 1750 i Basel. Han var kanonikus av Porrentruy (Sveits).

Biskop

Han ble den 29. februar 1772 utnevnt til hjelpebiskop i Basel og samtidig til titularbiskop av Lydda. Bispevielsen fikk han av biskopen av Lausanne, Joseph-Nicolas de Montenach. Han var stedfortreder for biskopen av Basel for den fransktalende del av hans bispedømme.

Den franske revolusjon

Som innehaver av sitt ledende kirkelige embede ble han valgt av presteskapet i sine hjemtrakter, Belfort, til deputert i den franske stenderforsamlingen av 1789, der han inntok temmelig ekstreme standpunkter.^{[trenger referanse]}

Som en av dem som hadde fremmet Sivilkonstitusjonen for kleresiet (fransk: «Constitution civile du clergé»), ble han den 15. mars 1791 utsett av de revolusjonære til biskop av de tre nye bispedømmer Paris, Haute-Marne og Haut-Rhin.

Under det stadig tiltagende anarki og stormen mot den kristne religionen avtok hans mot.^{[trenger referanse]} Den 7. november 1793 nedla han med 14 av sine prester for konventets skranke sine geistlige verdigheter (og dermed han sin biskoppelige verdighet), og uten direkte å avsverge kristendommen uttalte han seg så om «frihet, likhet og moral» som samfunnets egentlige grunnvoll på slikt vis at han ble identifisert som tilhørende ateistene.^{[trenger referanse]} Gobel hadde også erklært at etter revolusjonens lykkelige utgang bestod det ikke lenger noe behov for noen annen nasjonalkult enn den til friheten og likheten.^{[trenger referanse]} Handlingen ble ikke overraskende alminnelig tolket som avsvergelse av kristendommen.^{[trenger referanse]}

Goebel gjorde sitt for å ajourføre seg med revolusjonens omskiftninger. Den gamle religion ble på denne tid erstattet med hyllesten av en allegorisk Fornuftens Gudinne. Ved de første høytideligheter innen denne statskult legemliggjorde en skuespillerinne denne gudinne i katedralen Notre-Dame.

Så lenge man i katedralen ikke lenger tilba den kristne gud, men Fornuftens Gudinne, deltok Gobel ved disse kulthandlinger.

Men ved utgangen av jakobinernes velde strandet imidlertid dette forsøket på en ateistisk statskult. Mot slutten av Robespierres terrorvelde ble plutselig ateismen ansett som forbrytersk. Dermed kom Gobel også senere til å dele de ivrigste ateistenes skjebne, da Robespierre vendte seg mot dem.

Slik ble den tidligere erkebiskop arrestert som ateist samtidig med Pierre Gaspard Chaumette, og giljotinert den 13. april 1794.

Episkopalgenealogi

Hans episkopalgenealogi er:

• Kardinal Scipione Rebiba (1504–1577)
• Kardinal Giulio Antonio Santori (1532–1602) * bispeviet 1566
• Kardinal Girolamo Bernerio (1540–1611) *1586
• Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566–1622) *1604
• Kardinal Ludovico Ludovisi (1595–1632) *1621
• Kardinal Luigi Caetani (1595–1642) *1622
• Kardinal Ulderico Carpegna (1595–1679) *1630
• Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623–1698) *1666
• Pave Benedikt XIII (1649–1740) *1675
• Erkebiskop Melchior de Polignac (1661-1741) *1726
• Erkebiskop Antoine-Pierre de Grammont (1685-1754) *1735
• Biskop Georg Joseph Wilhelm Aloys Rinck von Baldenstein (1704-1762) *1744
• Biskop Joseph-Nicolas de Montenach (1709-1782) *1759
• Biskop Jean-Baptiste Gobel (1727–1794) *1772 (ikke i enhet med Den hellige stol)

Litteratur

• Louis Kammerer: « Jean-Baptiste Joseph Gobel », i Nouveau dictionnaire de biographie alsacienne, vol. 13, s. 1208
• Gobel, Jean Baptiste Joseph i Christian Blangstrup, Salmonsens Konversationsleksikon (2. udgave, 1920)

Autoritetsdata