Henrik Spangelo
| Henrik Spangelo |
|---|
Henrik Roarson Spangelo (1858–1926) var en norsk politiker, advokat og dommer.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Han vokste opp i Årdal, der faren, Roar Spangelo, var lensmann. Han giftet seg aldri, og han var hele livet sterkt knyttet til hjembygda.[1]
Han tok juridisk embedseksamen med laud[2] i 1885 og slo seg ned som overrettssakfører i Grimstad. I 1912 ble Spangelo utnevnt til sorenskriver ved Nedenes sorenskriverembede i Arendal.[2][3]
Spangelo kjøpte, sammen med ingeniør Nils Henrik Bruun i Bergen, vassdragsrettigheter i Tyinfallene i Årdal. I 1906 solgte Spangelo og Bruun videre til tyske BASF, som samarbeidet med Norsk Hydro om å bygge ut vannkraften.[1][4][5] Årdølene oppfattet overrettssakfører Spangelo som sin representant overfor storkapitalen, selv om han også hadde egne interesser i handelen. Han var også den som skrev forslaget til konsesjonssøknad, som kommunestyret fikk i 1907.[5]
Politiker[rediger | rediger kilde]
Han satt to perioder i Grimstad bystyre og formannskap, satt i anleggskomitéen for Grimstadbanen, og hadde verv i sparebank og brennvinssamlag.[3][6]
Spangelo var varamann til Stortinget fra kjøpstedene Arendal og Grimstad fra 1907 til 1912 og møtte fra april 1910, da stortingsmann Zwilgmeyer døde. Spangelo ble gjenvalgt som fast stortingsmann for periodene 1913–1915 og 1919–1921, deretter for alle kjøpstedene i Telemark og Aust-Agder fylker 1922–1924. Han tilhørte Frisinnede Venstre, i valgsamarbeid med Høyre.[6]
Spangelo var odelstingspresident fra 1919 til 1924, nestformann i Stortingets justiskomité fra 1919 til 1921 og komitéformann fra 1922 til 1924.[6]
Velgjører[rediger | rediger kilde]
Spangelo hjalp mange årdøler med skolegang og gav juridiske råd til kommunen. Da han døde i 1926, hadde han testamentert rause beløp til veldedige formål i bygda. Han ble begravet i Årdal.[1][2][3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 1,2 Hæreid, Tomas (1932). «Sorenskrivar Henrik Roarson Spangelo». I Laberg, Jon. Årdal i Sogn: Bygd og ætter. Bergen: I kommisjon hos Lunde & Co. s. 86–87.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 Olafsen, Arnet (1945). Våre sorenskrivere: Sorenskriverinstitusjonen og sorenskrivere i Norge: Et bidrag til den norske dommerstands historie. II. Oslo. s. 347.
- ↑ 3,0 3,1 3,2 Mardal, Magnus (1984). Norges prokuratorer, sakførere og advokater 1660–1905: Biografiske opplysninger. Bind III, del 2, hefte N–Å. Oslo: Den norske advokatforening. s. 524. ISBN 82-7235-024-6.
- ↑ Hæreid, Tomas (1971). «Grunnlaget for “Det nye Årdal” vart lagt av Tyinfalli». I Ve, Søren. Bygdebok for Årdal. I. Årdal sogelag. s. 843–857.
- ↑ 5,0 5,1 Nordstrand, Leiv (1993). “Lys og kraft til bygdens behov …”: Kraftforsyninga i Sogn og Fjordane 1893–1993. Sogn og Fjordane energiverk. s. 65–66. ISBN 82-992980-0-8.
- ↑ 6,0 6,1 6,2 Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet: Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. 1. Oslo: Aschehoug. s. 655–656.
- Artikler som ikke er koblet til Wikidata
- Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata
- Stortingsrepresentanter fra Frisinnede Venstre
- Stortingsrepresentanter for kjøpstedene i Telemark og Aust-Agder
- Stortingsrepresentanter for Arendal og Grimstad
- Stortingsrepresentanter 1910–1912
- Stortingsrepresentanter 1913–1915
- Stortingsrepresentanter 1919–1921
- Stortingsrepresentanter 1922–1924
- Lokalpolitikere i Grimstad
- Sorenskrivere
- Norske advokater
- Personer fra Årdal kommune