Giovanni D’Alise
| Giovanni D’Alise |
|---|
Giovanni D'Alise (født 14. januar 1948 i Napoli i Italia, død 4. oktober 2020 i Caserta) var en italiensk katolsk biskop.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Giovanni D'Alise tok middelskolen ved seminaret i Acerra og gymnasiet først ved seminaret i Capua og deretter ved seminaret i Benevento. Han studerte filosofi ved det interregionale presteseminar for Campania i Napoli, og tok lisensiatsgrad innen teologi ved det pavelige teologiske fakultet i Sør-Italia (Pontificia facoltà teologica dell'Italia meridionale) i Napoli.[1]
Prest[rediger | rediger kilde]
Han ble presteviet 23. september 1972 for bispedømmet Acerra. I 1974 ble han kapellan ved menigheten San Alfonso Maria de' Liguori i småbyen Cancello Scalo, og dens sogneprest i 1990. Fra 1984 ledet han noen pastorale embeder i bispedømmets kurie som leder av bispedømmets katekese, religionsskolen og som leder av den kateketiske utdannelse for legfolket. Han grunnla utdannelsesskolen for legfolket og ble dens direktør. I noen år var han også direktør for bispedømmets bulletin. Som sentral medarbeider for biskop Antonio Riboldi ledet han også 22 bispedømmekonferanser i bispedømmet Acerra. Fra 2001 til 2004 var han sogneprest i Arienzo.
Biskop av Ariano Irpino-Lacedonia[rediger | rediger kilde]
Den 5. juni 2004 ble han utnevnt av pave Johannes Paul II til biskop av Ariano Irpino-Lacedonia. Den apostoliske nuntius til Italia, erkebiskop Paolo Romeo, bispeviet ham den 17. juli samme år; medkonsekrerende var biskopen av Acerra, Salvatore Giovanni Rinaldi, og biskopen av Pozzuoli, Gennaro Pascarella. Han tok sitt bispedømme i besittelse den 12. september 2004. Han forble Ariano Irpino-Lacedonias biskop til 2014.
Biskop av Caserta[rediger | rediger kilde]
Pave Frans utnevnte ham den 21. mars 2014 til biskop av Caserta. Han ble innført i embedet den 18. mai samme år.[2] Der var han biskop til sin død 4. oktober 2020, i en alder av 72 år, av covid-19.[3] Han var ikke den første italienske biskop som søde av denne sykdommen, men den første som stod i embedet og ikke var pensjonert.[4].
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (16235-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Henry Benedict Mary Clement Stuart of York (1725-1807) *1758
- Pave Leo XII (1760-1829) *1794
- Kardinal Chiarissimo Falconieri Mellini (1794-1859) *1826
- Kardinal Camillo di Pietro (1806-1884) *1839
- Kardinal Mieczyslaw Halka Ledóchowski (1822-1902) *1861
- Kardinal Jan Puzyna z Kosielsko (1842-1911) *1886
- Erkebiskop Józef Bilczewski (1860-1923) *1901
- Erkebiskop Bolesław Twardowski (1864-1944) *1919
- Erkebiskop Eugeniusz Baziak (1890-1962) *1933
- Pave Johannes Paul II (1920-2005) *1958
- Kardinal Paolo Romeo (1938-) *1984
- Biskop Giovanni D'Alise[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ «S. E. Mons. Giovanni D'Alise, Vescovo di Caserta». Diocesica Caserta (på italiano). Arkivert fra originalen 23. mai 2014. Besøkt 4. oktober 2020.
- ↑ Diocese of Caserta
- ↑ https://napoli.repubblica.it/cronaca/2020/10/04/news/e_morto_il_vescovo_di_caserta_monsignor_giovanni_d_alise_era_ricoverato_per_covid-269400937/.
- ↑ https://www.avvenire.it/chiesa/pagine/morto-vescovo-caserta-d-alise-ricoverato-con-covid.
- ↑ www.catholic-hierarchy.org dalise, lest 13. november 2020