Giacomo Giustiniani

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Giacomo Giustiniani

Giacomo Giustiniani (1769–1843) var en av den katolske kirkes kardinaler og pavelig diplomat. Han ble ansett for å være papabile under konklavet 1830–1831 som valgte pave Gregor XVI, hans egen nominasjon ble stoppet av Ferdinand VII av Spanias veto.[1]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Giustiniani stammet fra en adelsfamilie. Han ble etter studiene utnevnt til apostolisk protonotar i 1792 og mottok de lavere vielser. På sin 23-årsdag ble han doktor i sivil- og kirkerett (utriusque).

Tidlig kirkelig karriere, Napoleonstiden[rediger | rediger kilde]

Det påfølgende år sendte pave Pius VI ham som pavelig legat til Romagna-området. Etter tilbakekomsten i 1795 ble Giustiniani protonotar ved Rituskongregasjonen.

Hans prestekarriere ble avbrutt av Napoleonskrigene. I de urolige årene i Europa under den franske maktstyrkelsen levde han fra 1799 som lekmann og reiste på kryss og tvers i Europa. Han fordypet seg igjen i studier. I 1798 satt han en kort stund i fransk fangenskap. Først i 1814 kunne han vende tilbake til den romerske kurie.

Den nye paven, Pius VII, utnevnte ham til pro-guvernør av Roma. I 1815 kunne han som apostolisk delegat gjenetablere det pavelige herredømme i Bologna, og knyttet der blant annet kontakt med den derværende erkebiskop Carlo Oppizzoni.

Prest og biskop[rediger | rediger kilde]

Den 21. desember 1816 mottok den da allerede 47 år gamle Giustiniani prestevielsens sakrament. Allerede året etter ble han titularerkebiskop av Tyrus; han ble bispeviet av kardinaldekan Alessandro Mattei i Peterskirken. Etter bispevielsen var Giustiniani apostolisk nuntius i Spania. På grunn av liberale oppstander måtte han i begynnelsen av 2823 flykte til Bordeaux. Først etter at kong Ferdinand VII kunne gjenvinne sitt herredømme med fransk hjelp, vendte Giacomo Giustiniani tilbake til Spania.[trenger referanse]

Kardinal[rediger | rediger kilde]

I 1826 utnevnte pave Leo XII ham til biskop av Imola (med personlig tittel som erkebiskop). I konstitoriet av 2. oktober 1826 tok paven ham inn i kardinalskollegiet. Kardinal Giustiniani fikk Santi Pietro e Marcellino som tittelkirke.

Etter Leo XIIs død deltok kardinal Giustiniani ved pavevalget i 1829. Det neste pavevalget fulgte allerede i 1830 og pågikk i femti dager til inn i 1831. Der ble kardinal Giustiniani ansett som en særlig sterk kandidat til å bli valgt til pave. Men kong Ferdinand VII av Spania gjorde ved sin representant kardinal Juan Francisco Marco y Catalán gjeldende sitt veto mot ham, på grunn av tidligere diplomatiske spenninger.[trenger referanse]

Paven som ble valgt, Gregor XVI, utnevnte ham til kommendatarabbed av Farfa, noe han forble til 1833. I 1834 ble kardinal Giustiniani prefekt for Indekskongregasjonen. I 1837 utnevnte Gregor XVI ham til camerlengo og i 1839 ble han kardinalbiskop.

I 1843 døde Giacomo Giustiniani. 73 år gammel. Han ble gravlagt i kirken Santa Maria sopra Minerva.

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. Sede Vacante 1829, 1830
  2. gius, lest 14. desember 2021

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata